Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes den rette rasen for oss? *kresen*


Terrierpia
 Share

Recommended Posts

Vi er på utkikk etter hund.

vi er en aktiv familie på fire, med to barn som nærmer seg tenårene.

Vi er på jakt etter en mellomstor rase, og har så mange kriterier at jeg lurer på om den rette rasen finnes for oss i det hele tatt...

Vi har mye erfaring med hunder- vokst opp i oppdretterfamilie (Labrador), og har deretter hatt Collie. Vår forrige hund var en terrierblanding vi tok til oss fordi noen i familien ble akutt allergiske. Vi var bare et overgangshjem men hadde han i nesten tre år før han nå endelig har funnet sitt drømmehjem hos noen Andre enn oss.

Tror det er lurt å skrive om hva vi ikke ønsker, slik at dere ser kriteriene: 

Ønsker ikke Labrador, litt for matglad, for glad i alt og alle rundt seg og røyter litt for mye. Ønsker ikke Collie pga føler ikke at de er helt nervesterke nok i alle situasjoner som kreves (trives ikke med masse strålende barn rundt seg eller på aktiviteter med mye lyd og smell), og de langhårede har som regel for mye pels i tillegg. Ikke jakthund. Ikke polare raser. Ikke sikling. Ikke andre retrievere. Ønsker helst ikke en pelsstellsrase, men det kan muligens diskuteres. Ikke rase med mye samkjønnsaggresjon (staff, boxer, terrierhanne). Ikke Schäfer, BC eller Kelpie- ikke bruks med andre ord.

Ønsker en hund som kan drive med lydighet på hobbybasis, den får ca 2 timer med tur om dagen, ellers normalt hundehold.

Raser vi har sett på som virker interessante:

Buhund, Airedale Terrier (tispe) - hvor ille er pelsstellet egentlig? Svensk Lapphund. Mellomschnauzer.

vær ærlig- finnes det noe slikt? Takk for hjelpa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher er absolutt aktuelt, faktisk, hadde glemt å føre den opp. Har hørt at det kan være veldig mye piping, det er jeg redd for. Stemmer det? 

Belgere er vakre og flotte, men så å si alle jeg har møtt har vært bittelitt på den nervøse/forsiktige siden. Det er mye leven i vår familie, mye lyd, mange som går inn og ut og jeg tror kanskje ikke det passer helt. Litt av samme grunn som Collie, egentlig. Tror muligens at en slik hund ikke trives hos oss.

Cocker vil jeg ikke ha, det er en rase som ikke tiltaler meg overhodet. ESS egentlig mer, men nææææh, foretrekker en annen type hund uten at jeg kan sette fingeren på hva det er. Nevnte jeg at jeg er sykt kresen?

når det gjelder Lapphund kjenner jeg en god del finske, og de er veldig høylytte, liker å høre stemmen sin. Noen fortalte meg at de svenske var mye roligere sånn, men vet ikke om det stemmer? 

Tror pinscher og mellomschnauzer står øverst på lista akkurat nå, muligens en eller annen stor terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til de svenske, men de finske lapphundene jeg kjenne er iallefall ikke spesielt gneldrete. Det er mer lyd i dem enn min dalmatiner, men det skal ikke så mye til heller. Hva lyd anngår så tror jeg iallefall ikke lapphundene er noe bedre/verre enn div. terriere og schnauzere/pinchere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere kan kikke på whippet? Det er en rimelig enkel og bedagelig hunderase, om enn litt krevende i valpetiden. Jeg vil dog ikke påstå den er noe veldig mer krevende enn andre valper, men det er ganske stor forskjell på valper og voksne ift. aktivitetsnivå osv. Valpene er ganske turbo. 

Det eneste whippeten ikke scorer så bra på ift. dine kriterier er i forhold til LPen. Det kommer litt an på hvor mye den delen vektlegges og hvor langt du har ambisjoner om å nå, altså hva du legger i hobbynivå. Jeg er derimot overrasket over hvor lettlært og treningsvillig min whippet er, men det er nok veldig individuelt. Whippeten egner seg nok bedre i sporter som spor og evt. agility, hvor det ikke er så mye pirk.

Ellers så er det en forholdsvis sosial rase, jeg har truffet litt forskjellige type individer, alt i fra lett reserverte som ignorerer verden, til lykkepiller som overøser alt og alle i ekte whippetkjærlighet. Og så en del midt i mellom. Alt etter hva du foretrekker, så er det jo bare å spørre diverse oppdrettere hva slags type de liker og fokuserer på. Min egen er særdeles sosial, tøff og uredd. Det er generelt lite bjeffing, min bjeffer kun av og til når hun blir veldig oppspilt eller gira, aldri i varsling eller lignende. Jeg har truffet en skikkelig gneldrewhips, men denne var rimelig usikker av seg så det hang mest sannsynlig sammen. 

Utseendemessig er det jo en litt spesiell rase en kanskje trenger litt tid til å bli vant med. Jeg ble selv "omvendt" etter å ha tilbrakt en del tid med en whippet. De er veldig kosete, har kort og myk pels og røyter ikke så mye. Lukter lite hund. Praktisk selvrensende pels. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange fine svar! 

Jeg elsker utseendet til Whippet, og alle mynder for den saks skyld! Kan godt tenke meg en mynde som hund nr 2 en gang i tiden, men bare Whippet blir ikke det riktige for meg akkurat nå. 

Korthårs Collie kjenner jeg en del av fra tidligere kursbesøk o.l., og selv om de virket tøffere enn langhåret er det fortsatt gjetere og dermed litt mer nervøs enn hva jeg tror passer inn i familien.

jeg skal undersøke både Riesen og Pinscher videre!

Endret av Terrierpia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere skal få dere Airedale jeg, vi trenger flere av dem på sonen :P 

De krever pelsstell ja, men jeg vil ikke si at det er avskrekkende. Dessuten er det lite som slår en velstelt og nytrimmet Airedale :wub: Når vi hadde Airedale, brukte vi ca 4 timer hvis vi tok hele hunden :) Vi tok det stort sett over flere dager, da vi ikke gikk på utstilling med vår. Trimmingen er tidvis tung og litt tidkrevende, men jeg ser på det som en fin måte å skape god kontakt med hunden. Dessuten er det jo noe hunden må vende seg til. Man kan selvfølgelig sette bort trimmingen til andre, men man sparer tid og penger på å gjøre det selv. 

Ellers er Airedale en av de mildere terrierne synes jeg. Jeg tror mange henger seg opp i at de er terrier og at de bare vil gå rundt å angripe alle hunder. Det er langt fra sannheten :) Ja, de har temprament og lar seg ikke pille på nesa, men de fleste Airedale's er sosiale med andre hunder. Har heller ikke inntrykk av at rasen er spesielt samkjønnsagressiv, men det er lenge siden jeg har vært i rasemiljøet, så ting kan jo ha forandret seg. 

Jeg savner å ha Airedale og skal definitivt ha rasen igjen :wub: Det er rett og slett rasen i mitt :heart: 

dsc00018_001.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...