Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes den rette rasen for oss? *kresen*


Terrierpia
 Share

Recommended Posts

Vi er på utkikk etter hund.

vi er en aktiv familie på fire, med to barn som nærmer seg tenårene.

Vi er på jakt etter en mellomstor rase, og har så mange kriterier at jeg lurer på om den rette rasen finnes for oss i det hele tatt...

Vi har mye erfaring med hunder- vokst opp i oppdretterfamilie (Labrador), og har deretter hatt Collie. Vår forrige hund var en terrierblanding vi tok til oss fordi noen i familien ble akutt allergiske. Vi var bare et overgangshjem men hadde han i nesten tre år før han nå endelig har funnet sitt drømmehjem hos noen Andre enn oss.

Tror det er lurt å skrive om hva vi ikke ønsker, slik at dere ser kriteriene: 

Ønsker ikke Labrador, litt for matglad, for glad i alt og alle rundt seg og røyter litt for mye. Ønsker ikke Collie pga føler ikke at de er helt nervesterke nok i alle situasjoner som kreves (trives ikke med masse strålende barn rundt seg eller på aktiviteter med mye lyd og smell), og de langhårede har som regel for mye pels i tillegg. Ikke jakthund. Ikke polare raser. Ikke sikling. Ikke andre retrievere. Ønsker helst ikke en pelsstellsrase, men det kan muligens diskuteres. Ikke rase med mye samkjønnsaggresjon (staff, boxer, terrierhanne). Ikke Schäfer, BC eller Kelpie- ikke bruks med andre ord.

Ønsker en hund som kan drive med lydighet på hobbybasis, den får ca 2 timer med tur om dagen, ellers normalt hundehold.

Raser vi har sett på som virker interessante:

Buhund, Airedale Terrier (tispe) - hvor ille er pelsstellet egentlig? Svensk Lapphund. Mellomschnauzer.

vær ærlig- finnes det noe slikt? Takk for hjelpa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher er absolutt aktuelt, faktisk, hadde glemt å føre den opp. Har hørt at det kan være veldig mye piping, det er jeg redd for. Stemmer det? 

Belgere er vakre og flotte, men så å si alle jeg har møtt har vært bittelitt på den nervøse/forsiktige siden. Det er mye leven i vår familie, mye lyd, mange som går inn og ut og jeg tror kanskje ikke det passer helt. Litt av samme grunn som Collie, egentlig. Tror muligens at en slik hund ikke trives hos oss.

Cocker vil jeg ikke ha, det er en rase som ikke tiltaler meg overhodet. ESS egentlig mer, men nææææh, foretrekker en annen type hund uten at jeg kan sette fingeren på hva det er. Nevnte jeg at jeg er sykt kresen?

når det gjelder Lapphund kjenner jeg en god del finske, og de er veldig høylytte, liker å høre stemmen sin. Noen fortalte meg at de svenske var mye roligere sånn, men vet ikke om det stemmer? 

Tror pinscher og mellomschnauzer står øverst på lista akkurat nå, muligens en eller annen stor terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til de svenske, men de finske lapphundene jeg kjenne er iallefall ikke spesielt gneldrete. Det er mer lyd i dem enn min dalmatiner, men det skal ikke så mye til heller. Hva lyd anngår så tror jeg iallefall ikke lapphundene er noe bedre/verre enn div. terriere og schnauzere/pinchere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere kan kikke på whippet? Det er en rimelig enkel og bedagelig hunderase, om enn litt krevende i valpetiden. Jeg vil dog ikke påstå den er noe veldig mer krevende enn andre valper, men det er ganske stor forskjell på valper og voksne ift. aktivitetsnivå osv. Valpene er ganske turbo. 

Det eneste whippeten ikke scorer så bra på ift. dine kriterier er i forhold til LPen. Det kommer litt an på hvor mye den delen vektlegges og hvor langt du har ambisjoner om å nå, altså hva du legger i hobbynivå. Jeg er derimot overrasket over hvor lettlært og treningsvillig min whippet er, men det er nok veldig individuelt. Whippeten egner seg nok bedre i sporter som spor og evt. agility, hvor det ikke er så mye pirk.

Ellers så er det en forholdsvis sosial rase, jeg har truffet litt forskjellige type individer, alt i fra lett reserverte som ignorerer verden, til lykkepiller som overøser alt og alle i ekte whippetkjærlighet. Og så en del midt i mellom. Alt etter hva du foretrekker, så er det jo bare å spørre diverse oppdrettere hva slags type de liker og fokuserer på. Min egen er særdeles sosial, tøff og uredd. Det er generelt lite bjeffing, min bjeffer kun av og til når hun blir veldig oppspilt eller gira, aldri i varsling eller lignende. Jeg har truffet en skikkelig gneldrewhips, men denne var rimelig usikker av seg så det hang mest sannsynlig sammen. 

Utseendemessig er det jo en litt spesiell rase en kanskje trenger litt tid til å bli vant med. Jeg ble selv "omvendt" etter å ha tilbrakt en del tid med en whippet. De er veldig kosete, har kort og myk pels og røyter ikke så mye. Lukter lite hund. Praktisk selvrensende pels. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange fine svar! 

Jeg elsker utseendet til Whippet, og alle mynder for den saks skyld! Kan godt tenke meg en mynde som hund nr 2 en gang i tiden, men bare Whippet blir ikke det riktige for meg akkurat nå. 

Korthårs Collie kjenner jeg en del av fra tidligere kursbesøk o.l., og selv om de virket tøffere enn langhåret er det fortsatt gjetere og dermed litt mer nervøs enn hva jeg tror passer inn i familien.

jeg skal undersøke både Riesen og Pinscher videre!

Endret av Terrierpia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere skal få dere Airedale jeg, vi trenger flere av dem på sonen :P 

De krever pelsstell ja, men jeg vil ikke si at det er avskrekkende. Dessuten er det lite som slår en velstelt og nytrimmet Airedale :wub: Når vi hadde Airedale, brukte vi ca 4 timer hvis vi tok hele hunden :) Vi tok det stort sett over flere dager, da vi ikke gikk på utstilling med vår. Trimmingen er tidvis tung og litt tidkrevende, men jeg ser på det som en fin måte å skape god kontakt med hunden. Dessuten er det jo noe hunden må vende seg til. Man kan selvfølgelig sette bort trimmingen til andre, men man sparer tid og penger på å gjøre det selv. 

Ellers er Airedale en av de mildere terrierne synes jeg. Jeg tror mange henger seg opp i at de er terrier og at de bare vil gå rundt å angripe alle hunder. Det er langt fra sannheten :) Ja, de har temprament og lar seg ikke pille på nesa, men de fleste Airedale's er sosiale med andre hunder. Har heller ikke inntrykk av at rasen er spesielt samkjønnsagressiv, men det er lenge siden jeg har vært i rasemiljøet, så ting kan jo ha forandret seg. 

Jeg savner å ha Airedale og skal definitivt ha rasen igjen :wub: Det er rett og slett rasen i mitt :heart: 

dsc00018_001.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...