Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til foreldrene mine?


buddy13
 Share

Recommended Posts

Hei!

Noen tips til rase til mine foreldre? De har nå min ene hund boende hos seg, en elghund grå på 13 år. De har begynt å tenke på ny hund siden hun drar litt på åra.

De er i 50-åra og er aktive. Går mye turer og er mye ute, både i skog og snaufjell. Bor på gård med god tumleplass og få naboer.

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Størrelsemessig har de lyst på noe mindre enn elghund grå. De er veldig glad i min puddelmix på 6 kg, så noe rundt 5-15 kg kanskje?

De vil nok ikke bruke den til noe spesielt (sport, avl, utstilling). Den skal være turkompis og "gårdsbikkje".

Noen tips til rase? Synes det er en jungel der ute...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon-rasene? Havanaise, frisé eller löwchen?

Ellers kan en papillon faktisk matche kriteriene godt. De røyter lite og krever lite pelsstell - i alle fall sammenliknet med klipperaser (synes jeg). En som ikke er av den aller minste typen da i så fall. :)

- Maria

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gira og ivrig kan sikkert stemme, men jeg oppfatter ikke de fleste puddler som nervøse iallefall :)

Det er endel med puddel her på forumet, kanskje de stikker innom og kan skrive litt mer :) @2ne f.eks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke så stor referanse på denne rasen, har bare møtt noen få stk. men støtter forslaget om Bichon Havanaise.

Passer en slik en nå, og du verden for en herlig hund. Ikke bjeffer han noe særlig, enkel og ukomplisert. Fornøyd om han bare får henge med der vi er, og verken maser eller krever noe ekstra. Jeg har aldri selv vurdert en slik rase før, men skulle jeg bare hatt en "maskot" hund nå kunne jeg lett vurdert denne rasen med samme kriterier som dine foreldre :)

Pelsen kan man jo selv avgjøre om man vil ha lang eller kort, han vi passer er kortklippet, så lettstelt røytefri pels.

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke* :P:D

Endret av Sissi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg en puddel, så blir jeg litt lattermild når puddel foreslås i tråder der et kriterium er dette:

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Det er mye pelsstell med puddel. Så sant man ikke har tenkt å barbere de helt ned all over, så vil det være pels å stelle, fordi de har pels som krever 1 - jevnlig barbering, 2 - jevnlig bading, 3 - jevnlig børsting. De har pels som drar med seg møkk, kvist, frø, borrer, barnåler, sand osv inn. De har pels som når den er full av møkk, kvist, frø, barnåler, sand osv, må først plukkes og børstes rein for sånt, så bades for å få ut siste rest av sand og møkk. Om man velger å barbere de helt ned, så er det fortsatt noe som må gjøres med jevne mellomrom, hvor ofte kommer an på hvor fort pelsen gror. Hvor mye drit de drar med seg inn, kommer an på hvor korrekt pelsen er. Så nei. Man anbefaler ikke puddel til folk som vil ha hund som "ikke krever så altfor mye pelsstell".

Beklager, jeg mener ikke å være grinebiter, men disse ikke-røytende rasene har pels som krever stell. Da er det bedre å foreslå noe korthåra noe, enn en rase som har pels som alltid vokser, som alltid trenger å bli børsta, og som må bades minst 1 gang i måneden, eller helst annenhver uke. Det finnes flust av raser som ikke røyter like ****** som en elghund. Om man styrer unna polarhunder og lignende, så kan man velge nesten hva som helst, vil jeg tro.

Men om jeg skal svare på hvordan puddelen er, så er det aktive, våkne hunder som liker å være med på det meste. Mine er sosiale, sterke mentalt, lekne og syns det er morsomt å lære ting. De kan være vanskelige å lære å være hjemme alene, fordi de syns ikke de burde være hjemme alene, de syns de burde være sammen med oss hele tiden. Jeg er litt usikker på om det kan sammenlignes med seperasjonsangst, for det er ikke nødvendigvis angst, stress eller redsel som gjør at de er vanskelig å lære å være hjemme alene, det er mer det at de er engasjerte og vil være med, og det hjelper ikke nødvendigvis at de ikke er alene, så jeg har liksom ikke helt troa på at det er sepreasjonsangst. Særlig yngstefrøkna her kan stå og pipe foran dodøra om jeg er på badet, selv om hun har både de to andre hundene og f.eks datterbarnet i stua sammen med seg, hun bare mener at hun burde ha vært på badet sammen med meg. Det kan oppleves som litt slitsomt :P

De kan ha litt jaktlyst. Eldstefrøkna her har jakta både hare og ekorn, og hun er svært opptatt av fugl - i den grad at jeg ikke slapp henne på tur i stad, da en eller annen fugl hadde funnet ut at den skulle slå seg til på brygga ved vannet vi var ved. Jeg veit hun hadde dratt etter fuglen om hun hadde fått mulighet, så det fikk hun ikke :P Datteren hennes er ikke like hypp på å jage fugl, så grad av jaktlyst er varierende.

Jeg syns pudlene er helt fantastiske, og ville ikke bytta de bort mot alt i verden, så sant det ikke plutselig dukker opp en rase som er identisk på innsiden, men uten den krøllete pelsen - jeg er nemlig ikke spesielt glad i pelsstell selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...