Når er en sykdom et problem for rasen?

[Petra]

Litt usikker på om denne tråden er lagt riktig, så moddene får bare flytte den om den heller burde vært i debattkjelleren eller noe.

Jeg lurer på hvor stor andel hunder som må være rammet av en sykdom/lidelse for at dere skal tenke på det som et problem for rasen? Er det et problem om 10% har lidelsen, for eksempel, eller må det være høyere? Når bør raseklubben komme på banen med tiltak?

[KristinR]

Jeg har ikke noe svar, men tenker at man kan ikke bare se på hvor mange % som har lidelsen i en rase. Man må også se på hvor mye denne lidelsen har å si for rasen. Jeg har en gammel utgave av boka "hund, avl og helse". Der har de fleste klubber uttalt seg om rasene og sykdommer. Der kan man lese at den eller den lidelsen har så og så mange % utbredelse, men at den ikke har stor betydning for rasen liksom.

[simira]

10% er ganske mye synes jeg. Men så vil jeg si at det kommer litt an på lidelsen også. Dersom en lidelse gir hunden vesentlig redusert livskvalitet eller gjør at hunden dør/avlives i relativt ung alder bør det gjøres noe lenge før tallet er oppe på 10%.

[KristinR]

Som et eksempel på boxer har vi nyresvikt. Det er rimelig få boxere som får denne lidelsen heldigvis. Men den er på full fart frem, hundene dør i ung alder av den og arvegangen er vanskelig. Denne sykdommen tar vi alvorlig og gjør alt vi kan for å finne ut av. Og så har vi kreft f.eks. En god del boxere får det, flere enn i en del andre raser. Men kartleging viser at hundene får det i såpass høy alder at de ofte har rukket å komme forbi gjennomsnittlig levealder for rasen. Da er det ikke det man legger mest vekt på mtp forskning og tiltak.

[ipadda]

Når det er normen, ikke unntaket.

[Zitka]

Jeg vil si når en sykdom dukker opp oftere enn gjennomsnittet på tvers av rasene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Sprettballen]

10% trenger jo ikke være så mye da, kommer an på hvor stor rasen er selvfølgelig. Men om 10% har lidelsen, så betyr jo det at 90% ikke har den.

Jeg tror ikke jeg ville kalt det et problem, men helt klart noe man bør ha i baktankene. Det burde være mulig å avle seg vekk fra denne lidelsen hvis 90% ikke har den. Det forutsetter jo så klart at man vet arvegangen sånn noenlunde.

[Malamuten]

Når det begynner å bli vanskelig å unngå syke linjer ved avl da er det blitt et stort problem. Når normen er at 2-3 hunder i så å si "alle" kull har en gitt sjukdom eller arvelig lidelse, da er det blitt et stort problem. Får å sette et tall på det da så synes jeg definitivt at tiltak bør begynne å komme rundt 10% og når en lidelse rammer 30-40% av rasen, da er det blitt et stort problem.

[Guest Jonna]

Når man MÅ avle sykdommen for å komme videre i avlen.

[Raksha]

Når man ikke har kontroll på arvegangen.

[Guest Jonna]

Når man ikke har kontroll på arvegangen.

Det er vel egentlig svært få sykdommer man har kontroll på arvegangen på.

[Raksha]

Det er vel egentlig svært få sykdommer man har kontroll på arvegangen på.

Er det? Er da en god del sykdommer med gentesting og kjente arvegang? eller bare kjent arvegang. Mye øyesykdommer? Men er kanskje mer komplisert enn enkel ressesiv arv?

Synes sm/cm på cavalier er mye skumlere enn faconi som man har kontroll på arvegangen på.

[Guest Jonna]

Er det? Er da en god del sykdommer med gentesting og kjente arvegang? eller bare kjent arvegang. Mye øyesykdommer? Men er kanskje mer komplisert enn enkel ressesiv arv?

Synes sm/cm på cavalier er mye skumlere enn faconi som man har kontroll på arvegangen på.

Iallefall sykdommer jeg "har med" å gjøre: HD, AD, Rygg problematikk, CA, Krabb, EP, Allergi og andre imunitetssykdommer, DCM, andre kardio sykdommer, blødersykdommer.

På noen raser har CA en gen test, andre raser ikke, det er enda ikke funnet noen gentest for EP, sykdommer kan skippe flere ledd osv osv

Noen sykdommer er sikkert "enkle" men det spørs jo også på rasen man har Alt det som er nevnt over kan potensielt kelpie få, uten at noen kan si sikkert arvegang. Selv om man følger den "sikre" anbefalingen: Ikke bruks hunder med sykdommen, tar søsken ut av avl eller bruker friske søsken, og gjør ikke kombinasjonen eller liknede kombinasjon på nytt (selv om noen gjør det, så klarer andre unngå det).

[Raksha]

Iallefall sykdommer jeg "har med" å gjøre: HD, AD, Rygg problematikk, CA, Krabb, EP, Allergi og andre imunitetssykdommer, DCM, andre kardio sykdommer, blødersykdommer.

På noen raser har CA en gen test, andre raser ikke, det er enda ikke funnet noen gentest for EP, sykdommer kan skippe flere ledd osv osv

Noen sykdommer er sikkert "enkle" men det spørs jo også på rasen man har Alt det som er nevnt over kan potensielt kelpie få, uten at noen kan si sikkert arvegang. Selv om man følger den "sikre" anbefalingen: Ikke bruks hunder med sykdommen, tar søsken ut av avl eller bruker friske søsken, og gjør ikke kombinasjonen eller liknede kombinasjon på nytt (selv om noen gjør det, så klarer andre unngå det).

Men alle er jo et potensielt problem på rasen om det ikke tas på alvor. Så får utvide første posten min til alle sykdommer man ikke vet arvegangen på, og tar "lett " på.

[rosinbolle]

Jeg synes 10% er et veldig høyt tall. Er det så mange hunder innen en rase som får en sykdom så er den allerede ute av kontroll. Da er det et raseproblem som burde vært tatt tak i for lenge siden.

[ipadda]

Kan ta gårdshunden som eksempel her.

Det er registrert 1586 individer, 616 av disse er HD røntget, det utgjør 38,8 % av rasen i helhet.
Av de 616 røngtede hundene, har vi følgende tall:
Fri: 494= 80,2 % av de røntgede hundene
Svak: 85 = 13,8% av de røntgede hundene
Middels: 31 = 5% av de røntgede hundene
Svak: 6 = 1% av de røntgede hundene

I tall så kan jeg være enig i at dette virker skremmende - og det er absolutt noe vi tar hensyn til i avlen. Men i teorien vil det grovt sett si at 1 av 5 hunder har HD - graden, plagene osv kommer ikke frem i tall. Vi har per dags dato ingen innraporterte tilfeller av hunder som har blitt avlivet grunnet plager med HD, hverken i svak, middels eller sterk grad. Så hvor stort problem er det EGENTLIG?
For all del - jeg skulle ønske vi hadde 100% HD fri rase - men tall er tall - de kan dras i alle rettninger, man må se helhet når man holder på.

Jeg syns folk har alt for lett for å henge seg opp i tall, i stedet for å se den reelle skaden sykdommen faktisk gjør på rasen. På min rase er det ikke sånn at man MÅ bruke hund med HD i avl, man klarer fint å styre unna om man ønsker. Matadoravl fra gammelt av er ett mye større problem - men det ser man ikke i tall med mindre man gjør research.

[Tuvane]

En sykdom er et problem for rasen når den:
a) affiserer et stort antall individer

b) er en alvorlig sykdom (mild HD trenger f. eks ikke å være noe stort problem på en liten rase, mens hjertesvikt eller kreft er alvorlige sykdommer)

c) er vanskelig å avle bort (manglende tester, polygen nedarving, dyrt å teste for)

d) sykdom som dukker opp sent i hundens liv (når den allerede er brukt i avl), og som ikke er mulig å forutse før den inntreffer

Hos schäfer anser jeg f. eks at allergi og hudproblemer er et større problem enn HD. HD kan man i stor grad sikre seg mot ved å kjøpe fra frie linjer, mens allergi og hudproblemer blir "snakket ned" og det er det ingen som nevner annet enn når de panisk skriker ut at man ikke må gi bikkja en godbit for da får den diaré i en uke etterpå.

[Petra]

Oi, jeg har visst glemt at jeg startet denne tråden

Tusen takk for svarene! Skjønner at det er håpløst å sette noe eksakt tall, og at det er mange hensyn som må tas. Selv tenker jeg f.ek.s at en skikkelig fæl sykdom hvor de affiserte hundene blir skikkelig dårlige og garantert må avlives, må tas mer hensyn til enn mer diffuse greier hvor det ikke nødvendigvis er noen klar sammenheng mellom diagnose og hvor påvirket hunden blir. Og selvfølgelig er det som dere skriver mange andre hensyn å ta også.

Ser flere av dere nevner HD. Det var egentlig det jeg hadde i tankene da jeg startet tråden, selv om jeg ikke ønsket å begrense diskusjonen til bare det. Jeg hadde akkurat lest enda en HD-diskusjon på en av facebook-gruppene for en av rasene jeg har (samme hvilken rase det gjelder).

Disse diskusjonene er alltid nokså like. De store, kjente oppdretterne sier at de har holdt på med rasen i en mannsalder og aaaaldri hørt om noen hunder av den rasen som har vært plaget av det. Så kommer det mange innlegg fra hundeeiere som forteller om at de har eid eller kjent hunder som har vært plaget og endatil avlivet pga HD, men dette avfeies da som tilfeldigheter og udugelige eiere. HD er jo nesten ikke arvelig i det hele tatt, så alle problemer må skyldes at eierne gjør noe feil.

Dette er da en rase hvor et par av de mest erfarne oppdretterne har uttalt at rasen ikke har arvelige sykdommer i det hele tatt - til tross for at det er obligatorisk sjekk av alle avlshunder for en annen lidelse... Så jeg vet ikke helt hvor mye vekt en skal legge på uttalelser fra den kanten, akkurat..

Rasen har omtrent 20-25% tilfeller av HD (altså grad C, D eller E). Det er få som røntges, og det er mulig at en del av de som røntges blir røntget nettopp fordi de har problemer, og at antall diagnoser i rasen som helhet er lavere. På den annen side er det en rase som appellerer til en del aktive hundefolk som røntger uansett. Rasen er relativt liten og lett, men det er altså påvist at flere hunder ER plaget av HD, i motsetning til hva disse oppdretterne hevder.

Rasen sies ellers å være frisk og med godt gemytt (hvor riktig det er kan sikkert diskuteres), så det burde ikke være mange andre hensyn som må balanseres opp mot HD-problematikken.

Hva tenker dere - er 20 - 25 % greit under disse omstendighetene?