Gå til innhold
Hundesonen.no

Rutta


LinL
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, Lunatic skrev:

Det er som er så greit med labbiser er at de er så utrolig lette å bestikke :) Jeg hadde motsatt problem som deg da Luna var liten. Hun skulle hilse på alt! Biler, busser, sykler, mennesker, hunder. Jeg tok med meg litt kjipt tørrfor, jeg, for å lure henne forbi alt hun ville hilse på. Funka gull :P

gjorde akkurat det samme i spøkelsesalderen hennes, og med litt mat foran nesa så var plutselig ikke ting så skummelt lenger. :)

 

Det er hyggelig å høre at det går fremover! Har troa på at det går seg til jeg :) hun høres jo veldig nysgjerrig ut, og da skal det nok ikke være noe problem når hun blir eldre og litt tøffere.

 

men hallo! Hvor er bildene?!:shocked:

Vi koser oss sånn på tur, glemmer å ta bilder :P blir bare av sort hun sovende i sofakroken, det blir sjeldent bra :P hihi

Hun er nysgjerrig, bruker nesen godt for å orientere seg, så hun er ikke såååå redd :) Hun trenger bare lott tid, og liker ikke intense hunder som er litt stram rett og slett. Så leser hun andre hunder veldig godt nå synes jeg, selv om hun er i hundreogfemti så får hun med seg små tegn og roer seg hvis noen synes hun blir litt for begeistret :p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rutta får seg egen tråd! Aner ikke hvor mye den vil bli oppdatert, vi får se Akkurat nå har Rutta vært hos meg i 6 dager. Hun er en ordentlig kul valp, ganske rolig av seg, men tror varmen spiller m

Liten bilde-oppdatering. Får se om jeg skriver noe seinere, orker ikke nå. Rutta ble 1 år nå nylig. Fortsatt dødssøt og sjarmerende Sniker seg inn et bilde av rotta også

Liten oppdatering fra oss ? Bedre sent enn aldri, men da har vi endelig tatt kvalifiseringsprøven ! Det var jo veldig ufarlig, så greit å få gjort det. Nå som den er i boks får vi trent mer med de erf

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Rutta er 7! måneder. Herregud tiden går så fort. Det er som om hun alltid har vært her :wub: Hun er fortsatt bare søøøøt altså. Hun er ikke redd hunder på samme måte som før, er det mørkt og de er skumle/ kommer brått på eller er stive og stirrer så er de skumle. Det er deilig, har bare gått seg til av seg selv det tror jeg. Har hjulpet å være rundt hunder som ikke har fått kommet borti henne, så hun har fått vært nysgjerrig på avstand. Nå er hele innstillingen hennes at de aller fleste hunder bare er kuuule. 

Hun og Aro leker hver dag nå. Det foregår stort sett veldig rolig da, Aro må ha kontrollen. De ligger stort sett og tygger på hverandre og klasker med labbene :P De nusser litt når de har vært fra hverandre og er bare søte altså. 

Med treningen går det sånn helt greit, er i en fase nå hvor alt annet (snusing........) er mest interessant. Har ikke lært henne så mye enda, men når hun er PÅ så er hun et arbeidsjern altså! Ellers er hun fantastisk i hverdagen, hun bare fungerer :)  Tror hun er godt skrudd sammen.

Hvis eieren tar seg sammen og prioriterer trening litt mer og er flinkere til å trene litt på tur også så har vi et godt utgangspunkt for å faktisk få til noe tror jeg :P

 

73709cf0-7b99-4ac3-87fe-677033066f1e_zps

Rutta gjør litt nytte av seg også :)

th_4C0DBBFB-5E8A-42CA-8A77-7DE5DDA7562B_

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Sporadisk oppdatering? Sa jeg det ikke i startinnlegget :P 

Rutta er fortsatt verdens søteste :wub: Jeg er stormforelska i hoppladoren min!

Hun blir tryggere og tryggere på andre hunder for hver dag som går. Hun er kjempe interessert i andre hunder, og det koker heller over av hilsestress enn av frykt. Hun er fortsatt pysete, kan bjeffe og knurre når det er mørkt og det kommer noen, når det plutselig er noe som står utenfor som ikke har stått der før og det kommer litt brått på, og på ting hun ikke helt ser hva er. Vi jobber oss fint gjennom det, hun er ikke vanskelig å få ut av det, hun trenger bare litt avstand og tid til å roe seg ned og skru på nesa :) Hun har en slik reaksjon ukentlig, men sjeldent mer enn et par ganger i uka. Hun har fått løpetid også, så har vært litt preget av det den siste tiden. 

Treningsmessig går det veldig fint, vi driver ikke å terper og trener hver dag (desverre...) men det blir mer og mer. Vi er ukentlig på jakttrening, og er begynt på et newbie jaktkurs nå. Veldig gøy. Jobber mest med det grunnleggende, gå pent, jaktfot, sitt, fløyte, ro osv. Hun har superanelgg for retrieverarbeid, så vi bremser litt treningen på det. Må ha litt kontroll først :P 

4A9E75F4-4DD0-453E-A734-AD2D92B30A9C_zps

2F5D0921-A708-4321-B6B0-002C7AA90402_zps

6F17462C-4767-4F37-B102-8F39D11D334C_zps

CA555E8E-99DB-4B98-A99F-D4C6F0367885_zps

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Virker så herlig. Men er det virkelig ingenting negativt/dumt med rasen.? Hørtes litt slemt ut. Har bare hørt ganske mye om det på jaktvarianten- så er brått usikker på om det blir neste rase. 

Herlig at alt er som det skal med dere. JIPPI. Utrolig vakker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Debbie skrev:

Virker så herlig. Men er det virkelig ingenting negativt/dumt med rasen.? Hørtes litt slemt ut. Har bare hørt ganske mye om det på jaktvarianten- så er brått usikker på om det blir neste rase. 

Herlig at alt er som det skal med dere. JIPPI. Utrolig vakker.

Eneste negative jeg har hørt om på jaktvarianten er at noen kan være litt skarpe og sky (usikre rett og slett). Det er mest på "ferrarri" linjene. Mest å finne hos de som kun avler for å vinne jaktprøver på en måte. Nå er jeg ikke såå inne i miljøet, men kjenner endel trønderhunder nå da, og de er mye ute på prøver, så de har oversikt. Jeg vet om bare en som er litt skarp, og det er KUN mot hunder. Men hunden fungerer knallgodt på jakt likevel og er supersøt med folk. Tror ikke det er så veldig utbredt, men er sånn at det er verdt å undersøke før man kjøper bikkje da. Har oppdretter fokus på gemytt, så er det ikke noe problem tror jeg :) 

Det som er negativt/dumt er at de gir så sykt bånn gass, uten noe som helst ensing for egen sikkerhet :P Jeg tenkte ikke forsikre henne, men skal ordne med ulykkesforsikring. Jeg må passe på underlag når vi trener apport, bruker mye en øvelse med to like gjenstander hvor hun må ut å hente den ene, levere så får hun en andre. Det kan ikke gjøres på grus, eller hvor det er steiner/ulent terreng fordi hun stuper fremover, får sår på OVERSIDEN av poten?!?!?!, plumper i dvask og halvskummel myr, kræsjer i trær. I vinter fikk hun potekutt fordi hun stupte etter ballen og det uheldigvis var noe hardt froset fast på jordet akkurat der. Hun faller ned fra sofaen, tror hun kan hoppe over alt, uten å ane hva som er på andre siden.. Ja. Tror og håper det har litt med alder å gjøre. Men det tror jeg kanskje du er kjent med som har happii golden?

Jo- altså Rutta er litt pingle, ikke noe tull eller sånt med hverken hunder eller folk, men kan brøle litt i mørket om hun hører og ser noe hun ikke skjønner hva er. Tror det er litt alder, også er hun veeldig myk da :wub:

Hva har du hørt? ;) Ellers er det andre her inne som møter mange flere labber enn jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, LinL skrev:

Eneste negative jeg har hørt om på jaktvarianten er at noen kan være litt skarpe og sky (usikre rett og slett). Det er mest på "ferrarri" linjene. Mest å finne hos de som kun avler for å vinne jaktprøver på en måte. Nå er jeg ikke såå inne i miljøet, men kjenner endel trønderhunder nå da, og de er mye ute på prøver, så de har oversikt. Jeg vet om bare en som er litt skarp, og det er KUN mot hunder. Men hunden fungerer knallgodt på jakt likevel og er supersøt med folk. Tror ikke det er så veldig utbredt, men er sånn at det er verdt å undersøke før man kjøper bikkje da. Har oppdretter fokus på gemytt, så er det ikke noe problem tror jeg :) 

Det som er negativt/dumt er at de gir så sykt bånn gass, uten noe som helst ensing for egen sikkerhet :P Jeg tenkte ikke forsikre henne, men skal ordne med ulykkesforsikring. Jeg må passe på underlag når vi trener apport, bruker mye en øvelse med to like gjenstander hvor hun må ut å hente den ene, levere så får hun en andre. Det kan ikke gjøres på grus, eller hvor det er steiner/ulent terreng fordi hun stuper fremover, får sår på OVERSIDEN av poten?!?!?!, plumper i dvask og halvskummel myr, kræsjer i trær. I vinter fikk hun potekutt fordi hun stupte etter ballen og det uheldigvis var noe hardt froset fast på jordet akkurat der. Hun faller ned fra sofaen, tror hun kan hoppe over alt, uten å ane hva som er på andre siden.. Ja. Tror og håper det har litt med alder å gjøre. Men det tror jeg kanskje du er kjent med som har happii golden?

Jo- altså Rutta er litt pingle, ikke noe tull eller sånt med hverken hunder eller folk, men kan brøle litt i mørket om hun hører og ser noe hun ikke skjønner hva er. Tror det er litt alder, også er hun veeldig myk da :wub:

Hva har du hørt? ;) Ellers er det andre her inne som møter mange flere labber enn jeg gjør.

Takk for svar. Jeg har hørt det med at de er skarpere, at de er sky og nervøse. Veldig mye stress.

Ja takk kjenner til skadeomfanget av slike happydyr:) Her er det knekte tenner og potesslitasje. At hun ikke har knekt noe er et under.  Min roet seg litt sånn etter 2 års alderen. Frem til det var det bare å be til høyere makter og legge til side litt penger hvis uhellet skulle være  ute..

Rutta høres herlig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Debbie skrev:

Takk for svar. Jeg har hørt det med at de er skarpere, at de er sky og nervøse. Veldig mye stress.

Ja takk kjenner til skadeomfanget av slike happydyr:) Her er det knekte tenner og potesslitasje. At hun ikke har knekt noe er et under.  Min roet seg litt sånn etter 2 års alderen. Frem til det var det bare å be til høyere makter og legge til side litt penger hvis uhellet skulle være  ute..

Rutta høres herlig ut.

Men er det mye stress så fungerer de ikke på jakt, og heller ikke på prøver. Lyd forstyrrer og en oppnår ikke særlig premiering da. Ellers har jeg inntrykk av at det er mer stress på golden enn på labben. Labben er kjent for å være litt mer groundet og "sanset", litt mer seriøs ift arbeid. Tror man er uheldig om man får en hund med mye stress, er sky og nervøs. Men man trenger ikke jasse de så veldig opp fra ung alder av da, man må jo spille videre på den av-knappen man gjerne får med tenker jeg. Hvis du hører mye om det, er i et miljø hvor det snakkes om det ville jeg spurt jeg, om dem kan være mer konkrete. Hvilke hunder har de opplevd er slik? Hvem har de hørt det av, noen som har vært borti en slik. Da tror jeg utsagnene koker litt bort i kålen for mange, mange har hørt, men vet ikke mer enn det. Samt får du en liten oversikt over hvilke typer man evt skal styre unna av foreldredyr :) Det er ikke vanlig iallefall, det er mitt inntrykk. Det betyr ikke at an ikke må hjelpe de nedpå bakken. Det er jo mer gass i de enn i den gjengse retrieveren. Så trenger man heller ikke velge de "drøyeste" linjene heller da :) 

Huff, gærne unghunder :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Liten oppdatering fra oss ? Bedre sent enn aldri, men da har vi endelig tatt kvalifiseringsprøven ! Det var jo veldig ufarlig, så greit å få gjort det. Nå som den er i boks får vi trent mer med de erfarne ekvipasjene i klubben og er et ministeg nærmere BK :)

 

IMG_8196.thumb.JPG.3c8c6941065d9f75caf84cca8acc654b.JPGIMG_8133.thumb.JPG.98599dcdb9ad204621f1fcfaa9858ee4.JPGIMG_8344.thumb.JPG.0f6b9ec047f1f2db1becd33f55e41d70.JPGIMG_8369.thumb.JPG.c311bb09ef0f1b291ada51e966397f62.JPGIMG_8395.thumb.JPG.b58d0f1e81bb3f278787f8d9f1dd9acc.JPGIMG_8522.thumb.JPG.00deaccf95aeba7c656ac11fd1748d42.JPG

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.9.2017 at 1:45 PM, Dromedar skrev:

For en nydelig labrador :) Hvilke linjer/oppdretter kommer hun fra? Kjenner du til noen fra lignende linjer i Norge/Sverige? Jeg vurderer labrador, og er på utkikk etter dual purpose linjer. 

Hun er fra Brown Hunts i Danmark :) veldig fornøyd med!! Hvis jeg mot formodning skal ha to labber (trives veldig godt med en!) så ville jeg kjøpt fra de igjen, uten tvil! 

Ift lignende linjer, så er det jo noen i Sverige som har brukt BH hunder. På stående fot husker jeg ikke hvem ? Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden til? Du kan godt sende meg en PM, så kan jeg svare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...