Gå til innhold
Hundesonen.no

Fungerer noe annet enn skinnsofa når man har hund?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har aldri hatt skinnskofa før nå, og det har gått fint. Men ikke veldig praktisk. La på pledd på sofaen som måtte vaskes jevnlig, og putetrekkene på sofaen. Da er det mye enklere med skinnsofa. Jeg foretrekker personlig ikke skinn, da det ikke er det jeg liker aller best. Men siden jeg ikke elsker å bruke tid på vasking og skuring, oppsamling av hår osv, så prøver jeg å gjøre det enklere for meg selv der jeg kan.
Derfor har jeg akseptert skinnsofa, og en del av de er faktisk ganse gode å sitte i også :P

Skinnsofa er også veldig holdbart. Husker mamma sin var langt over 30 år og på moten igjen da hun kvittet seg med den. Ene og alene fordi hele huset ble pusset opp. Men sofaen var like fin! Selv etter 5 unger, diverse besøk, burstagspartyer og det som er. Noe hund har det også vært, ikke mye. Katt har det vært i 18 år. Og det eneste man har hatt behov for å gjøre er å tørke litt av den innimellom. Så jeg må innrømme at det er praktisk.

Endret av LXT
Skrevet

Har hatt begge deler og foretrekker skinn. De to siste årene har vi hatt stoffsofa fra Habitat og det går bra, men mannens allergi mot katt blir værre, så den blir ikke værende.

Det er forskjell på stoff og stoff (sånn som det er ulike typer skinn) og det vi har, er av solid kvalitet og det må man nesten ha når man har dyr. Det kommer ikke løs tråder enda katten kan stikke inn klørne sine og den tåler at labradoren krafser i den. Den må støvsuges og vaskes av ofte, da. Med skinn er det nesten bare å blåse hårene av, mens med stoff må det støvsuges og tørkes med fuktig klut.

Ingen av dyrene får gå oppi når de er sølete eller våte, men de røyter jo, så jeg foretrekker å støvsuge den ca tre ganger i uka, når jeg nå ellers støvsuger. Blir vel litt hva man vil ha av husarbeid.

Skrevet

Tusen takk for alle svarene!

 

Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist :D  Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede?

 

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P  I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid  :icon_redface:  Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa  :) 

Jeg har en ikke-røytende med masse pels (=teppe i sofaen) og en mini som knapt slipper hår. Begge samler drit som om de var født til det. Men jeg er ekstremt nøye på at møkkete bikkjer ikke har noe i sofaen å gjøre. Så derfor funker stoffsofa helt ypperlig. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...