Gå til innhold
Hundesonen.no

Fungerer noe annet enn skinnsofa når man har hund?


Petra
 Share

Recommended Posts

Har aldri hatt skinnskofa før nå, og det har gått fint. Men ikke veldig praktisk. La på pledd på sofaen som måtte vaskes jevnlig, og putetrekkene på sofaen. Da er det mye enklere med skinnsofa. Jeg foretrekker personlig ikke skinn, da det ikke er det jeg liker aller best. Men siden jeg ikke elsker å bruke tid på vasking og skuring, oppsamling av hår osv, så prøver jeg å gjøre det enklere for meg selv der jeg kan.
Derfor har jeg akseptert skinnsofa, og en del av de er faktisk ganse gode å sitte i også :P

Skinnsofa er også veldig holdbart. Husker mamma sin var langt over 30 år og på moten igjen da hun kvittet seg med den. Ene og alene fordi hele huset ble pusset opp. Men sofaen var like fin! Selv etter 5 unger, diverse besøk, burstagspartyer og det som er. Noe hund har det også vært, ikke mye. Katt har det vært i 18 år. Og det eneste man har hatt behov for å gjøre er å tørke litt av den innimellom. Så jeg må innrømme at det er praktisk.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt begge deler og foretrekker skinn. De to siste årene har vi hatt stoffsofa fra Habitat og det går bra, men mannens allergi mot katt blir værre, så den blir ikke værende.

Det er forskjell på stoff og stoff (sånn som det er ulike typer skinn) og det vi har, er av solid kvalitet og det må man nesten ha når man har dyr. Det kommer ikke løs tråder enda katten kan stikke inn klørne sine og den tåler at labradoren krafser i den. Den må støvsuges og vaskes av ofte, da. Med skinn er det nesten bare å blåse hårene av, mens med stoff må det støvsuges og tørkes med fuktig klut.

Ingen av dyrene får gå oppi når de er sølete eller våte, men de røyter jo, så jeg foretrekker å støvsuge den ca tre ganger i uka, når jeg nå ellers støvsuger. Blir vel litt hva man vil ha av husarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene!

 

Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist :D  Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede?

 

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P  I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid  :icon_redface:  Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa  :) 

Jeg har en ikke-røytende med masse pels (=teppe i sofaen) og en mini som knapt slipper hår. Begge samler drit som om de var født til det. Men jeg er ekstremt nøye på at møkkete bikkjer ikke har noe i sofaen å gjøre. Så derfor funker stoffsofa helt ypperlig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...