Gå til innhold
Hundesonen.no

Fungerer noe annet enn skinnsofa når man har hund?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Har aldri hatt skinnskofa før nå, og det har gått fint. Men ikke veldig praktisk. La på pledd på sofaen som måtte vaskes jevnlig, og putetrekkene på sofaen. Da er det mye enklere med skinnsofa. Jeg foretrekker personlig ikke skinn, da det ikke er det jeg liker aller best. Men siden jeg ikke elsker å bruke tid på vasking og skuring, oppsamling av hår osv, så prøver jeg å gjøre det enklere for meg selv der jeg kan.
Derfor har jeg akseptert skinnsofa, og en del av de er faktisk ganse gode å sitte i også :P

Skinnsofa er også veldig holdbart. Husker mamma sin var langt over 30 år og på moten igjen da hun kvittet seg med den. Ene og alene fordi hele huset ble pusset opp. Men sofaen var like fin! Selv etter 5 unger, diverse besøk, burstagspartyer og det som er. Noe hund har det også vært, ikke mye. Katt har det vært i 18 år. Og det eneste man har hatt behov for å gjøre er å tørke litt av den innimellom. Så jeg må innrømme at det er praktisk.

Endret av LXT
Skrevet

Har hatt begge deler og foretrekker skinn. De to siste årene har vi hatt stoffsofa fra Habitat og det går bra, men mannens allergi mot katt blir værre, så den blir ikke værende.

Det er forskjell på stoff og stoff (sånn som det er ulike typer skinn) og det vi har, er av solid kvalitet og det må man nesten ha når man har dyr. Det kommer ikke løs tråder enda katten kan stikke inn klørne sine og den tåler at labradoren krafser i den. Den må støvsuges og vaskes av ofte, da. Med skinn er det nesten bare å blåse hårene av, mens med stoff må det støvsuges og tørkes med fuktig klut.

Ingen av dyrene får gå oppi når de er sølete eller våte, men de røyter jo, så jeg foretrekker å støvsuge den ca tre ganger i uka, når jeg nå ellers støvsuger. Blir vel litt hva man vil ha av husarbeid.

Skrevet

Tusen takk for alle svarene!

 

Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist :D  Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede?

 

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P  I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid  :icon_redface:  Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa  :) 

Jeg har en ikke-røytende med masse pels (=teppe i sofaen) og en mini som knapt slipper hår. Begge samler drit som om de var født til det. Men jeg er ekstremt nøye på at møkkete bikkjer ikke har noe i sofaen å gjøre. Så derfor funker stoffsofa helt ypperlig. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...