Gå til innhold
Hundesonen.no

Fungerer noe annet enn skinnsofa når man har hund?


Petra
 Share

Recommended Posts

Har aldri hatt skinnskofa før nå, og det har gått fint. Men ikke veldig praktisk. La på pledd på sofaen som måtte vaskes jevnlig, og putetrekkene på sofaen. Da er det mye enklere med skinnsofa. Jeg foretrekker personlig ikke skinn, da det ikke er det jeg liker aller best. Men siden jeg ikke elsker å bruke tid på vasking og skuring, oppsamling av hår osv, så prøver jeg å gjøre det enklere for meg selv der jeg kan.
Derfor har jeg akseptert skinnsofa, og en del av de er faktisk ganse gode å sitte i også :P

Skinnsofa er også veldig holdbart. Husker mamma sin var langt over 30 år og på moten igjen da hun kvittet seg med den. Ene og alene fordi hele huset ble pusset opp. Men sofaen var like fin! Selv etter 5 unger, diverse besøk, burstagspartyer og det som er. Noe hund har det også vært, ikke mye. Katt har det vært i 18 år. Og det eneste man har hatt behov for å gjøre er å tørke litt av den innimellom. Så jeg må innrømme at det er praktisk.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt begge deler og foretrekker skinn. De to siste årene har vi hatt stoffsofa fra Habitat og det går bra, men mannens allergi mot katt blir værre, så den blir ikke værende.

Det er forskjell på stoff og stoff (sånn som det er ulike typer skinn) og det vi har, er av solid kvalitet og det må man nesten ha når man har dyr. Det kommer ikke løs tråder enda katten kan stikke inn klørne sine og den tåler at labradoren krafser i den. Den må støvsuges og vaskes av ofte, da. Med skinn er det nesten bare å blåse hårene av, mens med stoff må det støvsuges og tørkes med fuktig klut.

Ingen av dyrene får gå oppi når de er sølete eller våte, men de røyter jo, så jeg foretrekker å støvsuge den ca tre ganger i uka, når jeg nå ellers støvsuger. Blir vel litt hva man vil ha av husarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene!

 

Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist :D  Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede?

 

Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene :P  I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid  :icon_redface:  Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa  :) 

Jeg har en ikke-røytende med masse pels (=teppe i sofaen) og en mini som knapt slipper hår. Begge samler drit som om de var født til det. Men jeg er ekstremt nøye på at møkkete bikkjer ikke har noe i sofaen å gjøre. Så derfor funker stoffsofa helt ypperlig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...