Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke-nybegynnerhund til nybegynner?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! :)

Etter flere år i tenkeboksen har jeg nå kommet til at tiden er inne for å skaffe meg hund. Jeg har aldri hatt hund før, og har ikke hatt hund i familien. Jeg har ingen store ambisjoner med hundeholdet, verken innen utstilling eller konkurranse. Jeg har alltid sett for med å ha en typisk "nybegynnerhund" (finnes egentlig dette??), og tenkt at uansett hvilken rase jeg velger er den bra nok til det jeg kunne tenke meg å drive med av trening på mitt (lave) nivå.

Jeg har passet venninnen min sin whippet en del, det er en kjempefin hund som jeg koser meg med, både på tur og i sofaen. Jeg hadde i grunn bestemt meg for whippet, og så smått begynt å se etter oppdretter. Nå er jeg imidlertid litt i tvil. Etter å ha lest en del, både her på forumet og i litt mer vitenskapelig kilder, og ikke mist sett litt for mange videoer av fantastiske hunder innen bruks og IPO, har jeg begynt å lure på om jeg skulle hatt noe litt mer spenstig. Altså, jeg skal IKKE ha en typisk brukshund, har ingen planer om å trene IPO, og skal IKKE ha en "skarp" hund. Men det er noe med motet, arbeidsvilligheten og det at de er så førerorienterte som fascinerer meg.

Jeg er singel og barnløs, så jeg har god tid ti å trene hund. Jeg er tålmodig, og har en viss interesse for adferd og læringspsykologi. Jeg kunne derfor tenke med en hund som synes det er gøy å gjøre litt hjernearbeid sammen med meg. Når det gjelder fysisk aktivitet, så jogger jeg stort sett 5 dager i uka, og tar gjerne med hunden på dette. De andre dagene må den nok nøye seg med å gå tur, evt. en liten sykkeltur for å strekke litt på seg. I tillegg kommer vanlige tisseturer og hjernearbeid

Jeg har mange års erfaring med hest, og jobber som veterinær i kombipraksis, jeg er altså ikke helt uvant med verken dyr generelt eller med hund, men har altså lite erfaring med hund "på privaten".

Noen som ha forslag til rase for meg? Kan jeg prøve meg på en rase som er litt "mer hund" selv om jeg ikke har hatt hund før?

Når det gjelder utseende og pels er jeg åpen for det meste, men ikke en veldig stor hund, og kanskje ikke voldsomme mengder pels type collie.

Setter stor pris på svar fra dere hundemennesker her inne! :D

Skrevet

Jeg har aldri skjønt greia med at man nødvendigvis må velge en "nybegynnerrase" (hva er det, forresten?) Selv om man ikke har hatt hund før. Med litt sundt vett, er det da aller greiest å velge hund etter interesser, behov og evne :)

Red: raseforslag: kelpie

  • Like 2
Skrevet

Førstegangseier og jeg tenkte litt som deg først, å skaffe meg en "nybegynner hund". Men jeg er stup forelsket i disse border colliene og jeg syns de passer mitt bruk fint. Så hvorfor ikke bare skaffe det jeg vil ha med en gang?

Det har så klart ikke vært lett, men nå er stirrekållisen 2 år gammel og jeg angrer ikke, dette er min rase :) Så lenge du vet at egenskapene til rasen passer deg og det du ser for deg i ditt hundehold så gå for den rasen du vil ha sier jeg :) Gruppe 1 er full av raser som har spenst og mot, veldig mye forskjellig der - og så er de jo veldig fine også :)

Skrevet

@Blondie At man velger en hund som er litt mer betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan velge en som er en grei nybegynner hund. Mange av dem som er som du beskriver er jo ganske enkle nettopp fordi de er opptatt av fører, lydhøre osv. Sånn utover det så kan du jo velge akkurat den hunden du vil, noen kan ha hvilken som helst hund fra første gang, andre kan ha hvilken som helst hund etter litt erfaring og noen kan aldri ha noe mer enn en "nybegynnerhund" fordi det ikke ligger for dem, så det er nok mer relevant å forsøke å se hva du kan håndtere og hva du ønsker å måtte leve med å håndtere i hverdagen :) Men det finnes nok mange enkle og greie hunder som fint kan passe til den hverdagen du beskriver og som du kan trives godt med ifht egenskaper og adferd på hunden.

Jeg vil foreslå:

- Engelsk springer spaniel, herlig energi, milde og greie med det meste av folk og fe, relativt enkle og er med på det meste av det du vil at den skal være med på. Må påregne noe pelsstell(klipp).

- Collie korthår, legg litt tid på å finne rett oppdretter (det bør man jo gjøre uansett, men) for å unngå problemer som lydberørthet, usikkerhet, gulvredsel etc, som kan forekomme på rasen. Ellers topp hunder som er opptatt av fører, liten radius, lydhøre, kvikke og kan være med på det meste uten å kreve så forferdelig mye om man ikke vil.

- toller (nova scotia duck tolling retriever) etter min erfaring en av de litt mer kvikke og førerorienterte retrieverne. De øvrige vil også fint passe til ditt bruk, men ettersom du drar frem arbeidsvillighet og førbarhet så er det den jeg drar frem (du har jo også "jakt" versjonen av golden og labbe, men det er nok litt overkill for dit bruk, både for deg og hunden, og sannsynligheten for at du får en fra oppdretter er liten iom at du ikke har større ambisjoner innen noen sport).

-Tervueren/groendael (stryker på hårlag antagelig, men føler den er verdt å nevne) Litt annen type hund, her kommer det jo litt vakt/vokt inn i bildet i motsetning til de overnevnte, men de fleste langhårsbelgerne er ikke skarpe eller "for mye" for en vanlig hundeeier. Igjen, greit å være litt ekstra nøye på valg av oppdretter da det her også finnes noe forekomst av lydredsler, usikkerhet, gulvredsel osv, ting som kan være slitsomme i hverdagen og ikke noe man ønsker å få. En hund som kan være med på alt du vil. Tispene har gjerne ikke så voldsomt mye pels.

Det vil jo alltid være et definisjonsspm. Jeg mener at det finnes uten tvil hunder som er enklere og hunder som er vanskeligere, men når alt kommer til alt så er jo det viktigste at man velger den hunden man vil trives med og den hunden man kan ta godt vare på, uavhengig av hvilken rase det er. Hunden skal trives, men man skal også selv trives med det hundeholdet man har, derfor er det like viktig at man velger rett hund for seg :)

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor ikke en border collie? F.eks. @Gråtass kan kanskje si mer om rasen, men jeg kjenner flere som har den rasen som førstegangshund, og det går strålende. Ei venninne av meg ble brått interessert i mye innenfor hund etter at border collien kom i hus. Hun har blitt veldig aktiv med denne, og jeg tror hun er glad for at hun gikk for en rase med så god kapasitet. :) De trener masse!

Skrevet

Kjøp deg en hund du kan trene og konkurrere med. :) Blir du ikke bitt av treningsbasillen vil en slik rase likevel trives med det livet du skisserer. Heller enn at du kjøper deg "for lite" hund, og angrer eller tenker at du trenger en hund til om få år.

Skrevet

Jeg kjøpte en ikke typisk nybegynner rase første gangen. Det var mye jobb, og mye prøving og feiling. Men etter mye trening og læring så fikk vi det til å funke etter hvert :):)

Guest lijenta
Skrevet

Kjøp deg den som treffer dine behov best. Vit hva du kjøper og jobb deretter. Altså et finnes ikke noen nybegynner hund

Skrevet

Det kommer litt an på hva slags ambisjoner du evt. har for hunden når det kommer til trening og evt. konkurranse. De fleste raser er greie å trene egentlig, etter min erfaring. Sånn med mindre du ser etter noe veldig spesielt. Det finnes jo raser som er utelukkende, som en del jakthunder og til dels også myndene. Ift whippet, som er den eneste mynden jeg har særlig erfaring med, så er det litt sjansespill om du får en treningsmotivert en eller ikke. Min valp virker foreløbig ganske lovende med tanke på trening. Å få en lettlært en er jo egentlig ikke problemet, problemet er vel om den er "dum" nok til å gidde å jobbe for deg *ler*

Det er egentlig et hav av raser som kunne passet deg. Jeg ville ikke lagt for mye i nybegynner, det handler mer om hva du vil ha. Det som kan være greit er jo å velge bort raser med mye vakt/vokt evt. jakt, sterke gjeterinstinkter osv. hvis du vil ha det litt enklere i hverdagen. Det er en fordel(men ikke et must så klart) å ha litt erfaring med å trene hund om du velger en med tildels sterke instinkter innenfor overnevnte områder, bare fordi det kan gi deg litt ekstra arbeid i tiden fra valp til voksen. Bare sånn at du får tatt uvaner relatert til instinktene med en gang før det blir et problem.

Hvis du vil ha rimelig greie hunder i hverdagen som også er treningsmotiverte kan du jo kikke på litt forskjellige spanieler og retrievere. De mindre selskapshundene er ofte også greie å trene. Papillon f.eks.

Hva slags hunder liker du? Har du truffet noen hunder du har falt for, enten utseendemessig eller væremåte?

Skrevet

Jeg har en rase som jevnt over ikke anbefales for ferske hundeeiere (og som ikke passer ditt bruk iogm at du vil ha det mer førerorientert), men duverden som vi koser oss, alle vi som valgte det vi ønska oss, ikke det som sto på internett at passa forutsetningene våre! :)

Kjøp deg en rase du kan strekke deg sammen med og som er med på alt du ønsker, en du heller må dempe enn å hale med deg, og pass på å gi den litt turer innimellom for å suse rundt og være bare ei bikkje også, ikke bare jogging og trening. :)

Svært mange ønsker seg bare en hund å ha med på tur (lange eller korte) og som er fornøyde med å bare få være med på det som skjer innad i familien. Dette er den typiske "nybegynnerhunden". Det som omtales som ikke for nybegynnere er som oftest høyaktive gjeterhunder eller jakthunder, eller svært selvstendige raser som ikke oppfører seg helt sånn en forventer at en vanlig hund gjør. Men så lenge en veit en kan tilfredsstille både det fysiske og mentale aktivitetsbehovet til førstnevnte eller ikke har så mye å sammenligne med på sistnevnte, sånn at atferden simpelthen oppleves som at den "bare er sånn", så er det jo bare å kjøpe det en har lyst på.

Mine forslag er australsk kelpie eller engelsk springer spaniel.

  • Like 1
Skrevet

Jeg safet og kjøpte en helt annen rase enn drømmen fordi de skulle være så greie førstegangshunder (pluss noen andre grunner). Drømmen var "en eller annen" gjeterhund, men jeg turte ikke fordi jeg tenkte at med en førerorientert hund, bør eieren vite hva h*n driver med. Skaffet meg spisshund i tro om at fallhøyden ikke var like stor, og følte det var et godt valg. Fikk et godt over middels krevende individ og mange type utfordringer jeg ikke var forberedt på og heller ikke "mentalt rustet" til å takle riktig, så det har vært noen beintøffe år. Han er 3 1/2 nå. Og jeg må vente enda flere år før jeg har kapasitet til drømmehunden siden denne "enkle førstegangshunden" på ingen måte er enkel og krever mye oppfølging.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Det er et ganske stort spenn mellom de to rasene da :P

Helt klart, men de er jo stort sett happy-go-lucky-hunder du kan gjøre hva du vil med. :) Tipper TS kommer til å være flink til å reise rundt og hilse på aktuelle raser, og kan dermed vurdere spennet mellom ulike individer og raser på en grei måte.

Skrevet

Hvorfor skal man være så forsiktig første gangen da? Hvis du er klar over hva du kjøper og hva slags utfordringer det er vanlig å møte på med den typen hund, så gå for det du ønsker deg. Men du må være villig til å jobbe med hunden og klar over at det kan komme store utfordringer. Snakk med folk som har rasen du ønsker deg, møt hundene deres og finn ut om du liker måten de er på. Spør om de har måttet jobbe med noe spesielt og tenk over om du er villig og har mulighet til å gjøre det samme.

Det er på samme måte med pelsstell og lyd. Liker du ikke pelsstell, er vel ikke puddel noe for deg. Tåler du ikke lyd på hunden, er kanskje ikke feks sheltie noe for deg. Hvis du ikke har litt naturlig autoritet er kanskje ikke de mest krevende rasene som trenger tydelige grenser noe for deg. Men hvis du egentlig ønsker deg noe å jobbe med som er med på alt, tror du takler høyere intensitet osv, så går du for drømmen din. :)

Skrevet

Det er et ganske stort spenn mellom de to rasene da :P

Gjør det noe da? Det er begge veldig hyggelige raser som kan trives veldig godt med det som skisseres av TS. Det kommer jo an på hvor mye sprett og intensitet man vil ha, men de er jo begge raser man kan trene aktivt og komme langt med :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg startet med beagle, det gikk ok det altså. Har lært enormt mye på disse 8årene og jeg føler jeg har fått mye mer erfaring av ham enn jeg ville fått av en enklere hund. Jeg har lært hvor viktig det er å være nøye på hvilke egenskaper man ønsker og kan leve med. Og tålmodigheten har fått testet seg enormt mange ganger. Og jeg har lært en del læringsteori.

Skriv ned hvordan du ser for deg hundeholdet, hva du kan tolerere og hva som er totalt no goes. Og gå utifra det i din søken :)

Skrevet

Min første hund var en border collie. Det gikk veldig bra,sett bort i fra at hunden var veldig mentalt ustabil (ikke noe jeg kunne gjøre noe med).

Hvis du har lyst på en litt mer krevende hund så gå for det. Men les deg opp på rasen og ha en formening om hva som kommer til å bli krevd av deg.

Det er ikke rocket science å ha en krevende hund, det krever somregel bare litt mer av deg.

Velg den rasen du føler passer deg, din livsstil og dine ønsker. Ikke rasen som du føler du må velge fordi du må ha en "nybegynnerhund".

Skrevet

Enig med de andre her, velg den rasen som passer best, om det så ikke er en såkalt nybegynnerhund. Jeg tittet på mye forskjellige raser da jeg skulle gå til anskaffelse av min første hund, men alle rundt meg advarte mot de mer "ukjente" og krevende rasene. Jeg endte opp med golden retriever til slutt. Et safe valg ja, men ikke helt min type hund likevel. Jeg elsker hunden min assa, men jeg skulle gjerne hatt en med mer futt i merker jeg. :)

Som Marie sier, så kan man fort trenge en til hund om man skaffer seg en som er "for lite hund".

Skrevet

Jeg har hatt hunder jeg trives med, men den følelsen av noe som manglet stakk ofte innom. Etterhvert kom det en hund nr 3 til i hus, og hun utfylte godt den manglende biten i hundeholdet. Dessverre gikk ting ikke helt som det skulle av andre grunner, og jeg ble sittende igjen med de to først nevnte. Men lærdommen gjennom mange år med en rase som ikke er "nok hund" er at det er viktig og satse på en rase man er sikker på man vil trives med og har de riktige forutsetningene på og kunne bli den hunden man ønsker, enn og velger en erstatning /enklere rase fordi andre mener noe annet..

Skrevet

Selv om jeg har vokst opp med engelsk settere, er schæferen min første egne hund, og det har ikke vært noe problem. Jeg kjøpte den hunden jeg ville ha, og nå er hun allerede B-godkjent redningshund! Om du har planer om å være aktiv, vil du mest sannsynlig ha et nettverk rundt deg også, med mulighet til råd og oppfølgning, og da er det ikke noe problem å velge en rase med litt mer kapasitet.

Skrevet

Jeg fikk mye motgang som førstegangskjøper som ønsket meg border collie... Kjøpte meg border collie, jeg, og det har gått veldig bra. Vi har hatt våre utfordringer oppigjennom, men vi har klart oss bra likevel. Jeg har fått meg en ganske trivelig og fin hund. Neste hund kommer nok sikkert til å få en bedre utdannelse og få til ting tidligere, men det er ikke verdens undergang å ha en hund som ikke kan gå fot når han er 1 år, altså. Vi har forhåpentligvis mange år foran oss.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...