Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes egentlig det er litt vanskelig dette med førerorienterte og lettmotivert osv. For jeg har bruksschäfer som kommer veldig høyt på skalaen, og så har du hatt "ubrukelig"mynde som ligger heeeeelt i andre enden. Det er jo mange raser som havner litt midt i mellom. Så hva er liksom nok førerorientert og lett å motivere liksom.

Mitt inntrykk er at korthårs collie ikke nødvendigvis er de mest aktive, spesielt ikke på treningsfronten. At de gjerne blir solgt som litt lettere enn det de faktisk er.

Det er jo mange raser i gruppe 1 som kan passe, det blir egentlig mest hva du liker. Kanskje kikke på aussie? Ellers så synes jeg også langhårsbelgerne kan passe, det eneste er dette med pelsen da. Det har du jo på aussie også forsåvidt. Kelpie? Toller?

Ja sant det, det er mange som havner i mellom.... og har snust litt på alle nevnte raser :ahappy:

Og liker i grunn både Belger,aussie og kelpie. Toller har jeg ikke helt sansen for da..

Min Mor har hatt mye hund opp gjennom, og dermed har jeg fått vært borti en del raser.

Jeg kan jo ta utgangspunkt i noen av dem, og de jeg selv har hatt , la oss ta rottisen, hun var veldig selvstendig på mange måter. Kunne fort bli litt "hard" og vanskelig og nå. Men samtidig var hun utrolig lett og motivere hvis du bare hadde mat.. Men hun var storfornøyd om hun fikk turene sin hun og litt lydighets trening i hagen, da kunne hun sitte i vinduet og glane på båtene der ute, eller slenge seg nedpå og bare sløve. Veldig enkel hund og ha med og gjøre egentlig. Hun bare var fornøyd med og heng rundt familien..

At hun var en skikkelig drittbikkje i unghund tiden ble raskt glemt :P

For meg nå, når jeg tenker tilbake, var hun en perfekt hund på mange måter, men hun var ikke mye motiverende og starte og trene noe videre med. For så raskt du gikk tomt for godbiter, eller hun ko på noe annet hun heller ville gjøre så gadd hun ikke mer. Det ble med de grunnlegende tingene hun lærte seg..

Denne rottisen fikk et valpekull med nærmeste nabohunden, som var rottis/schæfer mix ( ikke helt planlagt) Og en av disse tispe valpene fikk jeg, jeg var vel bare 18 og kan vel i grunn kalle det min første egentlige hund. Men hun var fantastisk herlig, hun hadde et mer driv, en iver og "jobbet" fordi hun syntes det var gøy også, ikke bare fordi hun ville ha maten :P Hun ble dessverre omplassert da jeg flyttet sammen med mannen min. Han delte ikke mye int. for mitt hundehold den gang :hmm:

Etterhvert ble det hund på meg igjen og vi fikk mynder i hus... flotte hunder! Og jeg digger dem! :wub:

Men hundeholdet blir litt annerledes, man må tilpasse seg litt mer etter hundene , som og ha noen forvokste katter i hus til tider :D

Oppi myndene fikk jeg en blandings tipse, staffe/belgisk fårhund mix med innslag av en del andre raser, noe dovermann og leonbeger osv. Igjen en hund som jeg fikk en god kjemi med. Hun sleit litt med noen issjus , men ikke helt uventet med hensyn til den mixen hun var. Hun hadde litt mye stress og sånn, men det kan også ha vært fordi hun fungerte dårlig sammen med min mann, de tålte hverandre dårlig, hun var veldig følsom og han ble for autoritær og "streng". Men ellers var hun så morro og trene lydighet med, hun var alltid på hugget og lære nye ting og taklet repetisjoner veldig godt! Hun ble etterhvert omplassert da situasjonen hjemme ble for stress og hun aldri ble helt renslig. Han som overtok henne sa i ettertid han aldri hadde hatt en bedre hund, og ikke minst lydig,lettlært hund. Han fikk henne jo når verste unghund tiden var over. Det er mange år siden nå, men stikker fortsatt litt når jeg tenker tilbake at jeg gav slipp på henne.

Det skal sies min mann er" blitt voksen" siden den gang! OG fått mye mer mellom ørene når det gjelder kunnskap om hund. Og ikke minst deler min kjærlighet for disse dyra i stor grad nå :wub:

Det kan sikkert nevnes flere hunder, men er disse som har satt sine spor og som ligger der som en "MAL" på min neste hund.

Om jeg bare kunne tatt det beste i dem og puttet det inn i neste hund. :P

Ingen av dem var en rase man kan peke ut, og ingen var overhode helt perfekt.. men de gjorde meg til den hundeeieren jeg ønsker og være rett og slett, kom meg gledelig ut i skog og mark. meldte meg på div kurs og hadde det gøy med bikkjene.

Med rottisen og myndene gikk jeg i en helt annen modus, ja jeg hygget meg, men de trigger ikke den iveren i meg på samme måte. Det ble fort bare en masse begrensinger..

Usj jeg er ikke mye flink og formulere meg :P:icon_redface: Håper det høres logisk ut og at jeg får frem poengene.. begynner og bli sent på kvelden og hjernene er litt grøtete :|

Jeg er enig med Sprettballen. Det er utrolig mange hunder som går innunder lettmotivert og førerorientert. Og hva er nok?

Jeg synes jo det høres ut som en typisk Labrador hadde passet dere helt ypperlig. De er lettmotiverte som fy, det er ikke rasen som løper lengst fra eier, de eeeeeelsker alt av mennesker, og de sier virkelig ikke nei til trening og moro.

Samtidig synes jeg langhårsbelger kunne passet dere fint. Der er det jo mye mer sprett og fart, for labben har beina plantet litt mer i bakken.

Synes det er utrolig mye som kunne passet, så dere må nesten bare dra rundt og se på masse forskjellige hunder :)

Ja Labrador er herlige :ahappy: Vet i grunn ikke helt hvorfor jeg "velger den bort" når jeg tenker gjennom rasene..

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Korthåret allsidig treningsvillig familieklovn - Dobermann! ?

Nå vet jeg ikke hvor lenge siden det er at du hadde dobermann..? Det er en vakthund, det er klart. Men det er ikke ensbetydende med at de er skarpe. ? Jeg har selv tre stk. Eldste tispen går besøkshun

Høres ut som en fin Bc du hadde Ja har inntrykk av det er mye rart, men syntes det er mye av på mange raser. Så må nok uansett bruke tiden til hjelp og finne riktig oppdretter /linjer osv uansett

Skrevet

Stress i dobermann er dårlig avl. Desverre en felle mange går i, og så velger de vekk en fantastisk rase. Samkjønnsagresjon er ikke såå mye mer enn andre raser at det hadde vært et tema for min del - så lenge man er klar over at dette er en rase som skal ha faste rammer - lær å les hunden og stopp mens leken et god. Har selv hatt to hanner sammen uten problem, og han jeg har nå må tolerere sine avkom en gang imellom, spnn er verden liksom Ja, det er kreft og hjerteproblemer i rasen. Om det er mer nå enn for 20 år siden? Jeg tør påstå nei. Verden har bare blitt mindre, og internett har åpnet mange dører på godt og vondt. Men skal man se etter en dobermann så ha i mente p se om foreldre/besteforeldre/tanter/onkler/osv, levde lenge og hva de døde av. Som man gjør i andre raser og regner jeg med. jeg har selv vært uheldig, og møtt sykdom og ****** dårlig mentalitet. Heldigvis ga jeg ikke opp etter hund nr 1, og nå sitter jeg med 3 herlige hunder som alle på hver sin måte representerer det gode i min ❤️ rase.

Vet ikke helt hva som skjedde, svaret ditt bare ble borte..

Dobermann er en nydelig rase! :wub: en slik wow rase i mine øyne. Så en gang... en gang..må jeg ha det! Når vi har kapasitet til og velge en hund mer pga utseende og bor litt mer landlig og ikke lengre har små barn...

Skrevet

Smart hund som er veldig førerorientert (som gjeterhundraser gjerne er) er korthåret collie :) Finnes i tre flotte farger; sobel /gyldenbrun med hvit krage og tegninger (f.eks. hvite poter), så har du tricolor, og til slutt den vakreste (etter min ringe mening) blue merle.

Den ville jeg stolt på rundt barna og barnas venner, omgjengelig og menneskekjær.

Skrevet

Pyreneisk gjeterhund, face rase :D

Den har jeg ikke tenkt på, de er jo kjempe søte da.. men vet ikke så mye om dem. Tror aldri jeg har sett noen, samme som med Mudi. Ikke møtt noen av dem.

Kanskje mudi?

Har allerede sittet og undersøkt litt om Mudi :ahappy: finner dem spennde...

Skrevet

Mudi har vel en del mer vokt enn det TS er interessert i?

Noe vokt er greit :ahappy: Har hatt boerboel og det ble alt for mye vokt i et nabolag. Så når jeg sier vokt,er det i grunn med henne som referanse på vokt...det vil si som nevnt tidligere I tråden, stress med barn i hus som løper i dører og hund som Apsolutt ikke måtte komme seg ut på alene . Nå var hun ekstrem da,en del bagasje og pga hun hadde vært kennelhund i mange år før hun kom til oss da.

Skrevet

Noe vokt er helt ok altså. Har hatt boerboel og det ble alt for mye vokt i et nabolag. Så når jeg sier vokt,er det i grunn med henne som referanse på vokt...det vil si som nevnt tidligere I tråden, stress med barn i hus som løper i dører og hund som Apsolutt ikke måtte komme seg ut på alene . Nå var hun ekstrem da,en del bagasje og pga hun hadde vært kennelhund i mange år før hun kom til oss da.

Ah, men da så :) @Pingo kan vel utdype litt mer om Mudien hvis den vekker interesse :)

  • Like 1
Skrevet

Den har jeg ikke tenkt på, de er jo kjempe søte da.. men vet ikke så mye om dem. Tror aldri jeg har sett noen, samme som med Mudi. Ikke møtt noen av dem.

Har allerede sittet og undersøkt litt om Mudi :ahappy: finner dem spennde...

Kan ikke så supert mye om rasen. Men de er artige, sprettende, førerorienterte hunder :) Ja, vokt har de, men det kan jo håndteres. De knytter seg ofte sterkt til eier også, og kan være reserverte til fremmede. De kan vell kanskje minne om briarden, om du har noe kjennskap til den rasen? :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Etter 2 ukers pass av en Bichon Havanais så har ting snudd litt. Til det positive da, mannen min som hele tiden har pratet om 1 års hundepause må jo innrømme at det er så hyggelig med hund i hus igjen! At nå handler det i grunn om og finne den rette hunden bare  :)     

Jeg har i grunn vært mye frem og tilbake , og prøvd og sortere ut virkelighet fra drømmer.  Jeg har falt mer og mer for korthåret collie, ønsket om BC er fortsatt der..men muligens en kortis ville passet bedre inn. Er fortsatt litt redd en Bc vil bli for mye hund.

Ellers har jeg etter disse to ukene med pelsballen i hus, at det er jo utrolig praktisk med en mindre hund også, han kan jo være med overalt, og sover i fotenden om natten uten og ta all plassen :P  Så DSG har jo streifet... men redd det blir for liten hund igjen? hva om jeg da hele tiden vil føle det er noe som mangler?

Så var det plutselig dette med at mannen min viser en del mer interesse for valg av rase, han bryr seg jo ikke på samme måte som meg om hvem,hva og hvordan.. han har vokst opp i bygd der den ene BC som streifet rundt i bygden er far til mye av Elghund mixene liksom..  Hund er hund.  Så han har jo til og med ymtet ønske om en fin mix..  for alle de hundene han har vokst opp med var jo det... så prøver og styre han i riktig retning.

 

Så jo.. en liten oppdatering herfra... Men det var jo muligens ikke noe nytt! :P 

  • Like 1
Skrevet

Har ikke noe å tilføye, annet enn at jeg håper du får hund igjen:)

Kortis hørtes ut som et bra forslag.

Takk for det! :) Jeg  må bare få ordnet det slik jeg får treffe noen kortiser også, tror det er noen i Arendal som trener en del på hove som har?  Kanskje du vet? 

Skrevet

Takk for det! :) Jeg  må bare få ordnet det slik jeg får treffe noen kortiser også, tror det er noen i Arendal som trener en del på hove som har?  Kanskje du vet? 

Jepp jeg kjenner hvertfall ei som trener rally, veldig sjarmerende hund. Er noen flere i Aoh også:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...