Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes egentlig det er litt vanskelig dette med førerorienterte og lettmotivert osv. For jeg har bruksschäfer som kommer veldig høyt på skalaen, og så har du hatt "ubrukelig"mynde som ligger heeeeelt i andre enden. Det er jo mange raser som havner litt midt i mellom. Så hva er liksom nok førerorientert og lett å motivere liksom.

Mitt inntrykk er at korthårs collie ikke nødvendigvis er de mest aktive, spesielt ikke på treningsfronten. At de gjerne blir solgt som litt lettere enn det de faktisk er.

Det er jo mange raser i gruppe 1 som kan passe, det blir egentlig mest hva du liker. Kanskje kikke på aussie? Ellers så synes jeg også langhårsbelgerne kan passe, det eneste er dette med pelsen da. Det har du jo på aussie også forsåvidt. Kelpie? Toller?

Ja sant det, det er mange som havner i mellom.... og har snust litt på alle nevnte raser :ahappy:

Og liker i grunn både Belger,aussie og kelpie. Toller har jeg ikke helt sansen for da..

Min Mor har hatt mye hund opp gjennom, og dermed har jeg fått vært borti en del raser.

Jeg kan jo ta utgangspunkt i noen av dem, og de jeg selv har hatt , la oss ta rottisen, hun var veldig selvstendig på mange måter. Kunne fort bli litt "hard" og vanskelig og nå. Men samtidig var hun utrolig lett og motivere hvis du bare hadde mat.. Men hun var storfornøyd om hun fikk turene sin hun og litt lydighets trening i hagen, da kunne hun sitte i vinduet og glane på båtene der ute, eller slenge seg nedpå og bare sløve. Veldig enkel hund og ha med og gjøre egentlig. Hun bare var fornøyd med og heng rundt familien..

At hun var en skikkelig drittbikkje i unghund tiden ble raskt glemt :P

For meg nå, når jeg tenker tilbake, var hun en perfekt hund på mange måter, men hun var ikke mye motiverende og starte og trene noe videre med. For så raskt du gikk tomt for godbiter, eller hun ko på noe annet hun heller ville gjøre så gadd hun ikke mer. Det ble med de grunnlegende tingene hun lærte seg..

Denne rottisen fikk et valpekull med nærmeste nabohunden, som var rottis/schæfer mix ( ikke helt planlagt) Og en av disse tispe valpene fikk jeg, jeg var vel bare 18 og kan vel i grunn kalle det min første egentlige hund. Men hun var fantastisk herlig, hun hadde et mer driv, en iver og "jobbet" fordi hun syntes det var gøy også, ikke bare fordi hun ville ha maten :P Hun ble dessverre omplassert da jeg flyttet sammen med mannen min. Han delte ikke mye int. for mitt hundehold den gang :hmm:

Etterhvert ble det hund på meg igjen og vi fikk mynder i hus... flotte hunder! Og jeg digger dem! :wub:

Men hundeholdet blir litt annerledes, man må tilpasse seg litt mer etter hundene , som og ha noen forvokste katter i hus til tider :D

Oppi myndene fikk jeg en blandings tipse, staffe/belgisk fårhund mix med innslag av en del andre raser, noe dovermann og leonbeger osv. Igjen en hund som jeg fikk en god kjemi med. Hun sleit litt med noen issjus , men ikke helt uventet med hensyn til den mixen hun var. Hun hadde litt mye stress og sånn, men det kan også ha vært fordi hun fungerte dårlig sammen med min mann, de tålte hverandre dårlig, hun var veldig følsom og han ble for autoritær og "streng". Men ellers var hun så morro og trene lydighet med, hun var alltid på hugget og lære nye ting og taklet repetisjoner veldig godt! Hun ble etterhvert omplassert da situasjonen hjemme ble for stress og hun aldri ble helt renslig. Han som overtok henne sa i ettertid han aldri hadde hatt en bedre hund, og ikke minst lydig,lettlært hund. Han fikk henne jo når verste unghund tiden var over. Det er mange år siden nå, men stikker fortsatt litt når jeg tenker tilbake at jeg gav slipp på henne.

Det skal sies min mann er" blitt voksen" siden den gang! OG fått mye mer mellom ørene når det gjelder kunnskap om hund. Og ikke minst deler min kjærlighet for disse dyra i stor grad nå :wub:

Det kan sikkert nevnes flere hunder, men er disse som har satt sine spor og som ligger der som en "MAL" på min neste hund.

Om jeg bare kunne tatt det beste i dem og puttet det inn i neste hund. :P

Ingen av dem var en rase man kan peke ut, og ingen var overhode helt perfekt.. men de gjorde meg til den hundeeieren jeg ønsker og være rett og slett, kom meg gledelig ut i skog og mark. meldte meg på div kurs og hadde det gøy med bikkjene.

Med rottisen og myndene gikk jeg i en helt annen modus, ja jeg hygget meg, men de trigger ikke den iveren i meg på samme måte. Det ble fort bare en masse begrensinger..

Usj jeg er ikke mye flink og formulere meg :P:icon_redface: Håper det høres logisk ut og at jeg får frem poengene.. begynner og bli sent på kvelden og hjernene er litt grøtete :|

Jeg er enig med Sprettballen. Det er utrolig mange hunder som går innunder lettmotivert og førerorientert. Og hva er nok?

Jeg synes jo det høres ut som en typisk Labrador hadde passet dere helt ypperlig. De er lettmotiverte som fy, det er ikke rasen som løper lengst fra eier, de eeeeeelsker alt av mennesker, og de sier virkelig ikke nei til trening og moro.

Samtidig synes jeg langhårsbelger kunne passet dere fint. Der er det jo mye mer sprett og fart, for labben har beina plantet litt mer i bakken.

Synes det er utrolig mye som kunne passet, så dere må nesten bare dra rundt og se på masse forskjellige hunder :)

Ja Labrador er herlige :ahappy: Vet i grunn ikke helt hvorfor jeg "velger den bort" når jeg tenker gjennom rasene..

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Korthåret allsidig treningsvillig familieklovn - Dobermann! ?

Nå vet jeg ikke hvor lenge siden det er at du hadde dobermann..? Det er en vakthund, det er klart. Men det er ikke ensbetydende med at de er skarpe. ? Jeg har selv tre stk. Eldste tispen går besøkshun

Høres ut som en fin Bc du hadde Ja har inntrykk av det er mye rart, men syntes det er mye av på mange raser. Så må nok uansett bruke tiden til hjelp og finne riktig oppdretter /linjer osv uansett

Skrevet

Stress i dobermann er dårlig avl. Desverre en felle mange går i, og så velger de vekk en fantastisk rase. Samkjønnsagresjon er ikke såå mye mer enn andre raser at det hadde vært et tema for min del - så lenge man er klar over at dette er en rase som skal ha faste rammer - lær å les hunden og stopp mens leken et god. Har selv hatt to hanner sammen uten problem, og han jeg har nå må tolerere sine avkom en gang imellom, spnn er verden liksom Ja, det er kreft og hjerteproblemer i rasen. Om det er mer nå enn for 20 år siden? Jeg tør påstå nei. Verden har bare blitt mindre, og internett har åpnet mange dører på godt og vondt. Men skal man se etter en dobermann så ha i mente p se om foreldre/besteforeldre/tanter/onkler/osv, levde lenge og hva de døde av. Som man gjør i andre raser og regner jeg med. jeg har selv vært uheldig, og møtt sykdom og ****** dårlig mentalitet. Heldigvis ga jeg ikke opp etter hund nr 1, og nå sitter jeg med 3 herlige hunder som alle på hver sin måte representerer det gode i min ❤️ rase.

Vet ikke helt hva som skjedde, svaret ditt bare ble borte..

Dobermann er en nydelig rase! :wub: en slik wow rase i mine øyne. Så en gang... en gang..må jeg ha det! Når vi har kapasitet til og velge en hund mer pga utseende og bor litt mer landlig og ikke lengre har små barn...

Skrevet

Smart hund som er veldig førerorientert (som gjeterhundraser gjerne er) er korthåret collie :) Finnes i tre flotte farger; sobel /gyldenbrun med hvit krage og tegninger (f.eks. hvite poter), så har du tricolor, og til slutt den vakreste (etter min ringe mening) blue merle.

Den ville jeg stolt på rundt barna og barnas venner, omgjengelig og menneskekjær.

Skrevet

Pyreneisk gjeterhund, face rase :D

Den har jeg ikke tenkt på, de er jo kjempe søte da.. men vet ikke så mye om dem. Tror aldri jeg har sett noen, samme som med Mudi. Ikke møtt noen av dem.

Kanskje mudi?

Har allerede sittet og undersøkt litt om Mudi :ahappy: finner dem spennde...

Skrevet

Mudi har vel en del mer vokt enn det TS er interessert i?

Noe vokt er greit :ahappy: Har hatt boerboel og det ble alt for mye vokt i et nabolag. Så når jeg sier vokt,er det i grunn med henne som referanse på vokt...det vil si som nevnt tidligere I tråden, stress med barn i hus som løper i dører og hund som Apsolutt ikke måtte komme seg ut på alene . Nå var hun ekstrem da,en del bagasje og pga hun hadde vært kennelhund i mange år før hun kom til oss da.

Skrevet

Noe vokt er helt ok altså. Har hatt boerboel og det ble alt for mye vokt i et nabolag. Så når jeg sier vokt,er det i grunn med henne som referanse på vokt...det vil si som nevnt tidligere I tråden, stress med barn i hus som løper i dører og hund som Apsolutt ikke måtte komme seg ut på alene . Nå var hun ekstrem da,en del bagasje og pga hun hadde vært kennelhund i mange år før hun kom til oss da.

Ah, men da så :) @Pingo kan vel utdype litt mer om Mudien hvis den vekker interesse :)

  • Like 1
Skrevet

Den har jeg ikke tenkt på, de er jo kjempe søte da.. men vet ikke så mye om dem. Tror aldri jeg har sett noen, samme som med Mudi. Ikke møtt noen av dem.

Har allerede sittet og undersøkt litt om Mudi :ahappy: finner dem spennde...

Kan ikke så supert mye om rasen. Men de er artige, sprettende, førerorienterte hunder :) Ja, vokt har de, men det kan jo håndteres. De knytter seg ofte sterkt til eier også, og kan være reserverte til fremmede. De kan vell kanskje minne om briarden, om du har noe kjennskap til den rasen? :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Etter 2 ukers pass av en Bichon Havanais så har ting snudd litt. Til det positive da, mannen min som hele tiden har pratet om 1 års hundepause må jo innrømme at det er så hyggelig med hund i hus igjen! At nå handler det i grunn om og finne den rette hunden bare  :)     

Jeg har i grunn vært mye frem og tilbake , og prøvd og sortere ut virkelighet fra drømmer.  Jeg har falt mer og mer for korthåret collie, ønsket om BC er fortsatt der..men muligens en kortis ville passet bedre inn. Er fortsatt litt redd en Bc vil bli for mye hund.

Ellers har jeg etter disse to ukene med pelsballen i hus, at det er jo utrolig praktisk med en mindre hund også, han kan jo være med overalt, og sover i fotenden om natten uten og ta all plassen :P  Så DSG har jo streifet... men redd det blir for liten hund igjen? hva om jeg da hele tiden vil føle det er noe som mangler?

Så var det plutselig dette med at mannen min viser en del mer interesse for valg av rase, han bryr seg jo ikke på samme måte som meg om hvem,hva og hvordan.. han har vokst opp i bygd der den ene BC som streifet rundt i bygden er far til mye av Elghund mixene liksom..  Hund er hund.  Så han har jo til og med ymtet ønske om en fin mix..  for alle de hundene han har vokst opp med var jo det... så prøver og styre han i riktig retning.

 

Så jo.. en liten oppdatering herfra... Men det var jo muligens ikke noe nytt! :P 

  • Like 1
Skrevet

Har ikke noe å tilføye, annet enn at jeg håper du får hund igjen:)

Kortis hørtes ut som et bra forslag.

Takk for det! :) Jeg  må bare få ordnet det slik jeg får treffe noen kortiser også, tror det er noen i Arendal som trener en del på hove som har?  Kanskje du vet? 

Skrevet

Takk for det! :) Jeg  må bare få ordnet det slik jeg får treffe noen kortiser også, tror det er noen i Arendal som trener en del på hove som har?  Kanskje du vet? 

Jepp jeg kjenner hvertfall ei som trener rally, veldig sjarmerende hund. Er noen flere i Aoh også:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...