Gå til innhold
Hundesonen.no

Water Kings Moon Walk- "Maja"- Golden retriever


*Marianne*
 Share

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er det vel på tide å presentere lille Maja, familiens nye tilskudd (beklager orddelingsfeil i navnet hennes, det er rett og slett sånn det ser ut og det kommer til å irritere meg ).Denne gangen ha

Maja var med på "kom deg ut- dagen" i Drammen i går. Den valpen tar alt på strak arm, altså. Hun skulle nok helst løpt løs hele turen, men med tanke på at ikke alle setter like mye pris på henne (selv

Da hadde vi plutselig en ettåring i huset. Og siden "mor" er litt over gjennomsnittet nysgjerrig/miljøpåvirket så ble HD/ADrøntgen gjort på ettårsdagen. Resultat A og 0?  Maja lever godt som stor

Posted Images

:wub: Det er noe med Goldens, altså, hun var søt!

Så kult at hun er så tøff i vannet da hun er så ung. Jeg tror ikke Pøbel turte å svømme før han var nærmere året. Da måtte samboeren ta noen svømmetak selv for å få han uti for å svømme. Siden da har han vært vært overlykkelig for å bade/svømme. :lol: Jeg husker ikke helt hvordan det var med goldenen jeg hadde med svømming ift. alder, men jeg tror han var ganske ung.

Begge flat'ene vi har hatt har lært å svømme sånn i ett års alder, mener jeg å huske, men begge har blitt helt badegale senere. Odin var litt uheldig som liten, og falt i vannet, så han ble nok litt skremt... Det blir spennende å se hvordan hun er neste gang hun får sjansen til å svømme, om hun syns det var nok svømming for en stund, eller om det gav mersmak :P Har sett det når vi har vært ved vann tidligere og, hun vasset lett utti allerede rett etter vi hentet henne, men syns bølger var litt skummelt. Forrige helg vasset hun, men med vann til over magen. Og i går svømte hun altså. Så jeg tror hun liker det. Vil gjerne dra rundt på pinner og kvister med blader på, og hente fjær i vannet:)

@Heidihj : De er liksom sånn en valp skal se ut (evt svart eller brun og litt "smalere" for min del, jeg kunne også hatt flat :ahappy: ) Det er veldig koselig å ha en hund som de aller fleste har et godt forhold til. Og ikke minst at hun elsker mennesker og andre hunder, det gir et litt lettere utgangspunkt når man også har små barn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig hun er :wub:

Jeg er vokst opp med lys golden, så det er den fargen jeg liker best. Blir moro å følge dere fremover. Håper hun blir alt dere ønsker og litt til :)

Takker:)

I morgen begynner vi på valpekurs, og det gleder jeg meg veldig til. Sist jeg fikk valp gjorde jeg "alt riktig", masse regler og do's and dont's, og han kunne masse før valpekurset. Denne gangen har vi bare kost oss, og hun kan bare sitt, og litt kontakt, litt bli, og nei. Koselig det altså, men det skal bli fint å lære henne ting, og få litt "inspirasjon" igjen... Regner med at det ikke er helt usunt heller, å la valp være valp, selv om jeg så hvor nyttig det var at lydigheten satt når forrige valp kom i puberteten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Maja var med på "kom deg ut- dagen" i Drammen i går. Den valpen tar alt på strak arm, altså. Hun skulle nok helst løpt løs hele turen, men med tanke på at ikke alle setter like mye pris på henne (selv om veldig mange gjør det) som hun setter pris på dem, så ble det bånd-tur. Masse unger, hunder, hester og aktivitet, og hun bare legger seg ned for å sove på gresset og synes verden er helt stas... Kommer liksom ikke helt over hvor lovende det der er... Og hvor behagelig det er!

post-11109-0-32205700-1441621435.jpg

Nå har vi også endelig litt kosetid hvor det ikke bare er biting, og de fleste av tennene er byttet ut, så da ser det litt lysere ut for klær og hender.

Vi startet også på valpekurs forrige uke. Det var så innmari spennende med alle de andre valpene, det måtte prates både hit og dit, men hun er kjempeenkel å nå igjennom til, og (som seg hør og bør for en golden) godbiter slår alt annet. Mellom øktene slappet hun av på teppet sitt...

post-11109-0-29644200-1441621641_thumb.j

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig med en golden-Maja til på sonen (selv om vi skriver med en y istedet). :) Uansett hvilke andre raser jeg vurderer er jeg 99% sikker på at vi ender opp med enda en golden i fremtiden. De er virkelig herlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Maja har nå blitt 18,2 kg!! Og hun er en ordentlig retriever, sånn som de skal være; Alltid sølete når hun kommer inn, finner alltid noe ekkelt å spise, lar seg ikke affisere av noen ting (heller ikke våre forsøk på å få henne ned av sofaen eller avvise overstrømmende kjærlighet på kanten av senga), er hoppende glad i alle andre hunder og mennesker (det var det jeg ville ha, altså, men jeg hadde glemt den der overstrømmende hilsegleden... *jobber med å passere mennesker og hunder*), sta (jeg vil ikke ut å tisse, da blir jeg heeeelt slapp, så kan dere jo prøve å bære meg) og er veldig bompete (kroppen brukes til å forsere (velte) alle hindringer fra treåringer på to bein til voksne hunder på fire bein). Fra å ha en hund som stort sett fokuserte på meg, fordi det var det tryggste, og var dermed veldig enkel å jobbe med på kurs selv som 8uker gammel valp, til å ha en hund som ikke er usikker på noen ting og som kun har fokus tre sek av gangen, er det litt overgang. Men en god overgang, for hun er jo utelukkende positiv. Til alt bortsett fra sitt eget speilbilde. Den der hvite hunden skal tas! I forrige uke var vi på bytur i Drammen med valpekurset, og vi var nok de desidert dårligste i klassen på temaet "gå upåvirket gjennom byen i slakt bånd"...

Driver å vurderer å melde oss på valpeshow på Lillestrøm i November, men tror det skal holde hardt å få henne til å holde seg på fire bein før det... Hva syns dere? (dessuten ser hun ekstremt rar ut, høy bak og lav foran) Da tror jeg i så fall jeg skal prøve å finne et bedre utstillingsbånd før det... Et for sterke og hoppete hunder (ikke sånne sytråder som jeg har fra før...)

(skal prøve å ta et bilde i dag)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er i overkant skeptisk til det valpeshowet, men om det er noe som helt i nærheten av hva jeg har stilt på med Aiko tilbake i hine hårde dager, så var det bare kaos og bråk og ikke som et vanlig valpeshow i det hele tatt, hvor jeg føler fokus er på å gi valpen en god opplevelse. De jeg har på ringtrening en gang i uka vurderer også, men jeg er så skeptisk at de nok høyst sannsynlig venter litt. :P

Maja høres herlig (og grisete) ut! :heart: Gleder meg til bilder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er i overkant skeptisk til det valpeshowet, men om det er noe som helt i nærheten av hva jeg har stilt på med Aiko tilbake i hine hårde dager, så var det bare kaos og bråk og ikke som et vanlig valpeshow i det hele tatt, hvor jeg føler fokus er på å gi valpen en god opplevelse. De jeg har på ringtrening en gang i uka vurderer også, men jeg er så skeptisk at de nok høyst sannsynlig venter litt. :P

Maja høres herlig (og grisete) ut! :heart: Gleder meg til bilder. :)

Æsj, kaos og bråk gidder vi ikke. Selv om hun er en tøffing, har vi nok av utfordringer med meget varierende oppmerksomhet så det er ikke sikkert det er så vellykket... Får tenke litt på det. Vurderer å ta en tur på ringtrening for å "sjekke status" på hvor mye vi har å jobbe med :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker valpeshow blir litt til hva man gjør det til jeg. Og om hun ikke er redd av seg er det vel super miljøtrening med mye bråk og mange mennesker og hunder uansett. Go for it, og ta det som en "day out" og hyggelig miljøtrening :)

Janei, jeg tror ikke hun blir skremt akkurat. Det er jeg som får jobben:P Og hun er antagelig ikke den eneste valpen der som hopper og spretter... (er liksom vant til en hund som, selv med alle hans "sider", var ganske rutinert på sånt. Ikke noe stress liksom. Da er det en overgang å se seg selv i ringen med en sånn "lykkeklump". Men egentlig bare positivt selvsagt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja på søndagstur i helgen. Først ganske fin og ren, så veldig sølete, og så et "retrieversk" forsøk på å vaske seg (i en relativt sølete liten bekk)... Rett etter dette traff vi en annen golden, med påfølgende felles bading i en fin liten søledam...

Skjermbilde.JPG

 

IMG_4575.JPG

IMG_4573.JPG

Endret av *Marianne*
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker valpeshow blir litt til hva man gjør det til jeg. Og om hun ikke er redd av seg er det vel super miljøtrening med mye bråk og mange mennesker og hunder uansett. Go for it, og ta det som en "day out" og hyggelig miljøtrening :) 

Greia med akkurat det valpeshowet er at det arrangeres som en del av Oslo Pet Show, hvor folk er der for å glo på dyr, ikke for å være på utstilling. Da jeg stilte Aiko på det jeg mistenker er tilsvarende opplegg, var det ingen ringsekretær eller skriver, og "dommer" var en tenåring som ikke tok på hundene eller formidla noen verdens ting. Det var tjokt med tilskuere rundt ringen, sånn at en regelrett måtte slåss seg fram, og det var i det hele tatt bare tull. Ikke hyggelig miljøtrening overhodet (og Aiko er som en førerhund i miljøstyrke og har alltid vært det).

Det er altså ikke bråket, at valpen min blei traumatiset eller det generelle presset på en vanlig utstilling som gjør at jeg er særdeles skeptisk til akkurat det arrangementet. :P Men jeg er åpen for at jeg er veeeeldig negativ og ovedramatiserende, altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia med akkurat det valpeshowet er at det arrangeres som en del av Oslo Pet Show, hvor folk er der for å glo på dyr, ikke for å være på utstilling. Da jeg stilte Aiko på det jeg mistenker er tilsvarende opplegg, var det ingen ringsekretær eller skriver, og "dommer" var en tenåring som ikke tok på hundene eller formidla noen verdens ting. Det var tjokt med tilskuere rundt ringen, sånn at en regelrett måtte slåss seg fram, og det var i det hele tatt bare tull. Ikke hyggelig miljøtrening overhodet (og Aiko er som en førerhund i miljøstyrke og har alltid vært det).

Det er altså ikke bråket, at valpen min blei traumatiset eller det generelle presset på en vanlig utstilling som gjør at jeg er særdeles skeptisk til akkurat det arrangementet. :P Men jeg er åpen for at jeg er veeeeldig negativ og ovedramatiserende, altså. :D

Tenkte i min naivitet at siden det er NKK som har ansvar for selve valpeshowet, så er det ok organisert og litt som en vanlig utstilling... Men jeg kan jo se for meg at tilskuermengden er en litt annen enn når det er bare hundefolk der. Hvem vil vel ikke se på en haug med valper som løper i en ring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte i min naivitet at siden det er NKK som har ansvar for selve valpeshowet, så er det ok organisert og litt som en vanlig utstilling... Men jeg kan jo se for meg at tilskuermengden er en litt annen enn når det er bare hundefolk der. Hvem vil vel ikke se på en haug med valper som løper i en ring...

Mens du kanskje er naiv, så er jeg veldig cheptisk, som min mormor ville sagt. :D Du kan jo uansett stille henne på Romjulsutstillinga, om du drar til Lillestrøm eller ei. Da har hun kanskje blitt litt rettere i ryggen også. De er morsomme i vekstperioden. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens du kanskje er naiv, så er jeg veldig cheptisk, som min mormor ville sagt. :D Du kan jo uansett stille henne på Romjulsutstillinga, om du drar til Lillestrøm eller ei. Da har hun kanskje blitt litt rettere i ryggen også. De er morsomme i vekstperioden. :teehe:

Sant. Når jeg ser på terminlista nå tror jeg det er flere muligheter der enn når jeg kikket sist. Ser det er noe i Drammen hundepark og, men det er terrierklubben, og det er tydeligvis vanskelig å finne ut om det er bare terriere...

Ja hun er skikkelig morsomt bygget nå, og henger ikke sammen på en flekk. Og hun er så klumsete at hun burde sittet i rullestol. Kan snuble nesten stillestående...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tager hva man haver som belønning og får et slags oppstillingsbilde. Enda skjevere enn vanlig pga skjev kameravinkel... Må antagelig ha bedre godbiter enn både pinne og tørrfor for å få denne jenta til å stå fint...

IMG_4584.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Det ble visst lenge mellom oppdateringene her en stund. Maja har blitt stor, 9 mnd og hele 29 kg, mankehøyden har jeg ikke sjekket på en stund, men tror hun er en stor goldentispe. Burde nok veie en kg eller to mindre, men er i ok hold for en unghund... Vi begynner å merke at løpetiden nok ikke er så langt unna, og hun er plutselig blitt nesten døv, men bortsett fra det er hun en meget behagelig tispe. De eneste utfordringene vi har er litt vel energisk hilsing på mennesker og hunder (overtenning er vel et bra ord), og noen dårlig skjulte forsøk på å velte "store/lillesøster"... 

Siden jeg av naturlige årsaker har blitt en del større de siste månedene hoppet vi over både utstilling og bronsemerkekurs i første omgang, det får bli etter at mor har gått tilbake til sin naturlige og grasiøse form? 

Vi har selvsagt gått i den typiske "enkel hund etter hund som krevde MYE- fella", så hun er selvsagt ganske bortskjemt, kan lite presisjonslydighet, og har lært seg hvordan hun kan strekke grensene, men hun er såpass grei å ha med å gjøre og funker bra i "jobben sin" at det går helt fint?

Også var det å prøve å legge til noen bilder da...

image.jpg

Tilbringer timesvis i hagen hver dag, og bjeffer (bare) en gang når hun vil inn. Temperatur eller nedbør ingen hindring tydeligvis...

image.jpg

image.jpg

Foreløpig kan hun fint gå løs og holder seg rundt oss. Regner med det vil variere litt den radiusen de neste mnd (derav langlinen), men det er fint med en hund som ikke har alt for mye egen agenda. 

image.jpg

(Siste bildet viser Maja etter at vi hadde kjøpt ny, stor Biabed til henne. Den skulle ikke brukes. Vi skulle egentlig selge den gamle, men det hadde vi ikke samvittighet til, så nå sover hun i den lille om natta, enten sånn som dette eller krøllet sammen)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...