Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå den mest krevende valpen i kullet


Recommended Posts

Skrevet

Tenkt situasjon:

Jeg vil kjøpe meg en hund, og tar kontakt med oppdretter. Og forteller hvor seriøs og god hundeeier jeg vil bli; Har hatt flere hunder før, går kurs, trener, konkurrerer etc.

Hvis jeg fremstår som den "beste" kjøperen, er det ikke da en stor sjanse for at jeg derfor får den vanskeligste, mest krevende valpen?

At oppdretter tenker "den eneste som greier å få denne valpen til, må vel være Daldorf" ? (En oppdretter vil jo at lille trollet også skal få en sjanse. Og selge den til en førstegangseier vil trolig ikke gå bra)

Jeg kjenner noen veldig dyktige hundefolk som har kjøpt hunder av typen brukshund, og de legger så utrolig mye arbeid i hunden. Men de kommer aldri til start, fordi de har mer enn nok arbeid med å få hunden roet seg ned, bli kvitt stress og fungere Ok i hverdagen o.l.

Kanskje likegreit å si "dette blir min første hund, men jeg er villig til å lære" etc Og dermed får man kjøpe en av valpene som er normal i kullet? (For det KAN være store forskjeller på valpene i ett kull)

Skrevet

jeg ville bare sagt fra at jeg ikke vil ha den tøffeste valpen i kullet jeg.

Når det er sagt, så er det jo ikke ALLTID at det bli som man tror

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Meg , hva med å bare si ifra?

Jeg er som regel de som bestandig plukker værstingene i kullet, og da sier jeg bare at jeg ønsker det.. Og kaoset hjemme tilsier at det har funket ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du mistenker at oppdretter vil gi deg "den gærne" i kullet fordi du har erfaring, så er du vel kanskje hos feil oppdretter? En god oppdretter skal tross alt plukke ut en valp som passer best mulig til valpekjøper og valpekjøpers ønsker/behov, ikke finne første og beste valpekjøper som kan håndtere den ene valpen som er bat shit crazy. ;)

Nå spørs det jo helt hva man skal med hunden, men det er nok mange som har opplevd at den gærne valpen kanskje er den som har mest potensiale. Den har masse drifter, energi og forhåpentligvis også litt samarbeidsevne. :)

  • Like 4
Skrevet

Når jeg ser meg om etter valp så er faktisk oppdretter noe av det viktigste. Jeg ønsker oppdrettere som jeg får god kjemi med, og som driver oppdrett på en måte jeg er villig til å støtte. Det er kjempe viktig for meg å stole på oppdretter, og at det er et menneske jeg kan kontakte dersom det oppstår problemer i hundens liv. Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg følte at oppdretter ønsket å prakke på meg en valp som ikke var helt grei uten å snakke med meg om det først, så ville jeg ventet og funnet meg en annen oppdretter som jeg hadde tillit til.

Skrevet

Den mest frampå, energiske, fjollete valpen i valpekassa, er vel ikke automatisk den som blir vanskeligst å trene? Merkelig sammenlikning.

  • Like 2
Skrevet

Den mest energiske, tøffe, frempå og krevende valpen krever kanskje litt ekstra arbeid men har kanskje også ekstra stort potensial også :-) Det er hvertfall en valp jeg gjerne tar imot dersom jeg skal ha meg en arbeidshund.

Skrevet

Jeg skjønner godt hva TS mener jeg.

Når jeg skulle ha valp sist gjentok jeg "familiehund" til det kjedsommelige fordi jeg ville presisere at til tross for erfaring ønsket jeg ikke en hund som hang med tenna i tapeten etter en rolig dag.

Tanken var at han skulle lede oss til riktig valp, men så møtte vi jo valpene..

Nå valgte vi jo den mest krevende valpen har jeg inntrykk av, men det var fordi vi valgte selv. Oppdretter mumlet noe om "I tøffeste laget" , men vi syntes hun var kulest.

Hun ER kul, hun er mye hund til vårt bruk , men heldigvis ikke verre enn at vi kan leve med det.

Fordi vi har erfaring.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner også hva TS mener, og jeg har også fått den "tøffeste" valpen, men kanskje ikke den som egna seg best til mitt bruk, fordi jeg var den eneste valpekjøperen med erfaring og planer om å bruke hunden til noe. Men hadde jeg vært mer erfaren, hadde jeg nok vært flinkere til å beskrive hvilke egenskaper jeg ønsket i valpen, ikke bare hva jeg skulle bruke hunden til. For den oppdretteren som gav meg den med mest meninger, som var tøffest, som var størt utfordring, hun var nok ikke mer erfaren på hvilke egenskaper jeg egentlig ville ha i hunden enn det jeg selv var på den tida :)

Siste terven og huskyen har jeg fått velge valp helt fritt selv, men om jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg vært veldig nøye med å beskrive hvilken valp jeg vil ha og hvilke egenskaper jeg vil ha i valpen. Nå er de selvfølgelig unge og i utvikling, men en del forskjeller kommer tydlig frem tidlig også :) Å juge å si at man er førstegangskjøper og vil ha en enkel hund syns jeg er sleipt. Ikke spesielt realistisk heller om man har konkurrert litt, for da kommer det opp en del resultater når man googler navnet ditt :lol:

Skrevet

Beholdt den tøffeste valpen selv jeg :D

En god oppdretter vil høre på valpekjøperens ønsker, og ut i fra hva de forskjellige skal bruke valpen til prøve å legge puslespillet med hvem som passer til hvem. Er det en valp som er for krevende til noen av de aktuelle så "prakkes" den ikke på den mest erfarne av den grunn. Det handler også om oppdretters omdømme - om en som ønsker en konkurransehund ikke får det så er mange raske til å omtale oppdretter som inkompetent.

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Det kommer jo an på hva man tenker på med for mye da. Jeg tenkte ikke på for aktiv i det hele tatt. Jeg vil jo ha aktive hunder. Hadde jeg ikke villet det, så hadde jeg kjøpt meg andre raser :) Jeg tenkte mer på feil egenskaper. Mye meninger, lite kontakt og samarbeid osv. Selvfølgelig er dette ting som kan jobbes med, men jeg foretrekker å velge den valpen i kullet som har de egenskapene jeg er ute etter. En del variasjoner er det da i alle kull :)

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Skrevet

Jeg tenker at hvis det er en valp som trenger ekstra oppfølging av div årsaker, så vil en seriøs oppdretter være åpen om dette, evt holde tilbake valpen hos seg selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

det mest naturlige er at oppdretter prøver å finne den hunden som passer best til kjøperen, også etter dennes ønsker.

Fortell oppdretter hva du er ute etter, si hva du ikke ønsker.

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Da har vi litt forskjellig definisjon på hva "krevende" er. For meg blir det ofte de tingene som gjør den til den gode brukshunden (høy kamp, nysgjerrighet, evne til å utforske osv).

Det du beskriver vil være "avviks" valp. Den er ikke nødvendigvis mer "krevende" men kanskje trenger litt mer tid før den utvikler seg og blir like frimodig som resten av gjengen. Har hatt noen slike selv og da har valpekjøper fått beskjed om nettopp hva som er avviket. To av de tok sine søsken igjen etter 14 dager. En av de forble som han er *ler* (fysaken)

Så hva som er "avvik/krevende" o.l. har man jo litt forskjellig def. på. En valp som skiller ser ut fra sine søsken i alle retninger så bør jo valpekjøper informeres og være klar over det og forklares hva de går til (en av de het bare fysaken i lengre tid)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...