Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå den mest krevende valpen i kullet


Daldorf
 Share

Recommended Posts

Tenkt situasjon:

Jeg vil kjøpe meg en hund, og tar kontakt med oppdretter. Og forteller hvor seriøs og god hundeeier jeg vil bli; Har hatt flere hunder før, går kurs, trener, konkurrerer etc.

Hvis jeg fremstår som den "beste" kjøperen, er det ikke da en stor sjanse for at jeg derfor får den vanskeligste, mest krevende valpen?

At oppdretter tenker "den eneste som greier å få denne valpen til, må vel være Daldorf" ? (En oppdretter vil jo at lille trollet også skal få en sjanse. Og selge den til en førstegangseier vil trolig ikke gå bra)

Jeg kjenner noen veldig dyktige hundefolk som har kjøpt hunder av typen brukshund, og de legger så utrolig mye arbeid i hunden. Men de kommer aldri til start, fordi de har mer enn nok arbeid med å få hunden roet seg ned, bli kvitt stress og fungere Ok i hverdagen o.l.

Kanskje likegreit å si "dette blir min første hund, men jeg er villig til å lære" etc Og dermed får man kjøpe en av valpene som er normal i kullet? (For det KAN være store forskjeller på valpene i ett kull)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mistenker at oppdretter vil gi deg "den gærne" i kullet fordi du har erfaring, så er du vel kanskje hos feil oppdretter? En god oppdretter skal tross alt plukke ut en valp som passer best mulig til valpekjøper og valpekjøpers ønsker/behov, ikke finne første og beste valpekjøper som kan håndtere den ene valpen som er bat shit crazy. ;)

Nå spørs det jo helt hva man skal med hunden, men det er nok mange som har opplevd at den gærne valpen kanskje er den som har mest potensiale. Den har masse drifter, energi og forhåpentligvis også litt samarbeidsevne. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser meg om etter valp så er faktisk oppdretter noe av det viktigste. Jeg ønsker oppdrettere som jeg får god kjemi med, og som driver oppdrett på en måte jeg er villig til å støtte. Det er kjempe viktig for meg å stole på oppdretter, og at det er et menneske jeg kan kontakte dersom det oppstår problemer i hundens liv. Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg følte at oppdretter ønsket å prakke på meg en valp som ikke var helt grei uten å snakke med meg om det først, så ville jeg ventet og funnet meg en annen oppdretter som jeg hadde tillit til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den mest energiske, tøffe, frempå og krevende valpen krever kanskje litt ekstra arbeid men har kanskje også ekstra stort potensial også :-) Det er hvertfall en valp jeg gjerne tar imot dersom jeg skal ha meg en arbeidshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt hva TS mener jeg.

Når jeg skulle ha valp sist gjentok jeg "familiehund" til det kjedsommelige fordi jeg ville presisere at til tross for erfaring ønsket jeg ikke en hund som hang med tenna i tapeten etter en rolig dag.

Tanken var at han skulle lede oss til riktig valp, men så møtte vi jo valpene..

Nå valgte vi jo den mest krevende valpen har jeg inntrykk av, men det var fordi vi valgte selv. Oppdretter mumlet noe om "I tøffeste laget" , men vi syntes hun var kulest.

Hun ER kul, hun er mye hund til vårt bruk , men heldigvis ikke verre enn at vi kan leve med det.

Fordi vi har erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg skjønner også hva TS mener, og jeg har også fått den "tøffeste" valpen, men kanskje ikke den som egna seg best til mitt bruk, fordi jeg var den eneste valpekjøperen med erfaring og planer om å bruke hunden til noe. Men hadde jeg vært mer erfaren, hadde jeg nok vært flinkere til å beskrive hvilke egenskaper jeg ønsket i valpen, ikke bare hva jeg skulle bruke hunden til. For den oppdretteren som gav meg den med mest meninger, som var tøffest, som var størt utfordring, hun var nok ikke mer erfaren på hvilke egenskaper jeg egentlig ville ha i hunden enn det jeg selv var på den tida :)

Siste terven og huskyen har jeg fått velge valp helt fritt selv, men om jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg vært veldig nøye med å beskrive hvilken valp jeg vil ha og hvilke egenskaper jeg vil ha i valpen. Nå er de selvfølgelig unge og i utvikling, men en del forskjeller kommer tydlig frem tidlig også :) Å juge å si at man er førstegangskjøper og vil ha en enkel hund syns jeg er sleipt. Ikke spesielt realistisk heller om man har konkurrert litt, for da kommer det opp en del resultater når man googler navnet ditt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beholdt den tøffeste valpen selv jeg :D

En god oppdretter vil høre på valpekjøperens ønsker, og ut i fra hva de forskjellige skal bruke valpen til prøve å legge puslespillet med hvem som passer til hvem. Er det en valp som er for krevende til noen av de aktuelle så "prakkes" den ikke på den mest erfarne av den grunn. Det handler også om oppdretters omdømme - om en som ønsker en konkurransehund ikke får det så er mange raske til å omtale oppdretter som inkompetent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Det kommer jo an på hva man tenker på med for mye da. Jeg tenkte ikke på for aktiv i det hele tatt. Jeg vil jo ha aktive hunder. Hadde jeg ikke villet det, så hadde jeg kjøpt meg andre raser :) Jeg tenkte mer på feil egenskaper. Mye meninger, lite kontakt og samarbeid osv. Selvfølgelig er dette ting som kan jobbes med, men jeg foretrekker å velge den valpen i kullet som har de egenskapene jeg er ute etter. En del variasjoner er det da i alle kull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

det mest naturlige er at oppdretter prøver å finne den hunden som passer best til kjøperen, også etter dennes ønsker.

Fortell oppdretter hva du er ute etter, si hva du ikke ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Da har vi litt forskjellig definisjon på hva "krevende" er. For meg blir det ofte de tingene som gjør den til den gode brukshunden (høy kamp, nysgjerrighet, evne til å utforske osv).

Det du beskriver vil være "avviks" valp. Den er ikke nødvendigvis mer "krevende" men kanskje trenger litt mer tid før den utvikler seg og blir like frimodig som resten av gjengen. Har hatt noen slike selv og da har valpekjøper fått beskjed om nettopp hva som er avviket. To av de tok sine søsken igjen etter 14 dager. En av de forble som han er *ler* (fysaken)

Så hva som er "avvik/krevende" o.l. har man jo litt forskjellig def. på. En valp som skiller ser ut fra sine søsken i alle retninger så bør jo valpekjøper informeres og være klar over det og forklares hva de går til (en av de het bare fysaken i lengre tid)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...