Gå til innhold
Hundesonen.no

Vakthund? Eller?


Aea
 Share

Recommended Posts

Vakt eller vokt egenskapene hos en rase må jo bevares gjennom selektering av avelsdyr. Det virker som om det er mange som har en vakthundrase som er avlet mer som selskapshund de siste åra, som tror at sin hun hadde stått imot en reell trussel. Jeg tror nok det er mange som hadde blitt skuffa her. En hund skal ha ganske mye mot for å stå imot en reell trussel (kommer selvfølgelig ann på hva slags trussel det er og da.) Men poenget er at jeg tror mange overvurderer motet og vokten til hundene sine, og at mange oppdrettere av vakthunder og voktere ikke er like flinke idag, som dem var før, til å bevisst føre denne egenskapen videre. Altså ikke bare avle på hunder som er snille og greie, og kanskje ikke har det motet som trengs, men å faktisk avle på de hundene som har det motet og den selvsikkerheten som trengs når det gjelder.

Jeg har jo en vokterhundrase, og om han ville ha stått imot en reell trussel, det tror jeg kommer helt ann på hvordan type trussel det er, og hvor skremt han blir der og da. Han beskyttet meg en gang jeg møtte ei "gal" jente da vi var ute å gikk tur (tydeligvis mentalt ustabil, klikka og slo meg i bakken når jeg ble sur fordi hun hadde null kontroll på de løse hundene sine.) Da hoppa han mot henne og bjeffa da jeg lå på bakken. Men om han hadde gjort det samme om tre-fire menn hadde kommet plutselig i mørket? Det håper jeg jo, men man har jo ikke noen garanti? Skal man vite sikkert må man faktisk teste det ut.

De merker nok lett forskjell på folk som har gode og vonde intensjoner. Han min er veldig følsom på kroppsspråk, og kan reagere litt utagerende på folk som er ordentlig sinna (typ skikkelig forbanna).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit om vokteregenskapene forsvinner litt i dagens samfunn. Dersom vokteren gjør "jobben sin" fullt ut i en situasjon den opplever som truende risikerer du jo at hunden blir avlivet. Et bitt er et bitt, og det er lav terskel for å dele ut dødsdom til hunden nå til dags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit om vokteregenskapene forsvinner litt i dagens samfunn. Dersom vokteren gjør "jobben sin" fullt ut i en situasjon den opplever som truende risikerer du jo at hunden blir avlivet. Et bitt er et bitt, og det er lav terskel for å dele ut dødsdom til hunden nå til dags.

Men det skal jo ganske mye til for at en vokterhund med god mentalitet biter da. Selv om det er en vokterhund så har den ikke en lav terskel for å bite. Ikke de jeg kjenner til iallfall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det skal jo ganske mye til for at en vokterhund med god mentalitet biter da. Selv om det er en vokterhund så har den ikke en lav terskel for å bite. Ikke de jeg kjenner til iallfall.

Det spørs jo hvor skarp hunden er da. En hund "som gjør jobben sin" bør jo forsvare eieren sin mot en trussel, og da er det ikke alltid det holder å ha det i kjeften. Problemet med sånne hunder er jo sjelden at det er noe galt med hunden, men at de havner i feil hjem der de får lov til å ta styringa, og eier ikke har kontroll, og da går det en gang galt. Siden 99% av dagens hundeeiere er i "familiehund"-kategorien der man kanskje går et valpekurs og ellers har med hunden på tur over alt, er det kanskje greit at det ikke er så fryktelig mange hunder med høy forsvarslyst, høyt mot og høy skarphet ute og går.

Man får jo en viss indikasjon på spøkelsene på MH/FA - om hunden stikker avgårde med halen mellom beina der, så må du nok låse døra om natta, men at de står opp for spøkelsene er jo ingen garanti for at de er like tøffe når trusselen kommer innenfor indre revirgrense (4 m).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig greit om vokteregenskapene forsvinner litt i dagens samfunn. Dersom vokteren gjør "jobben sin" fullt ut i en situasjon den opplever som truende risikerer du jo at hunden blir avlivet. Et bitt er et bitt, og det er lav terskel for å dele ut dødsdom til hunden nå til dags.

Det er ikke slike hunder som utgjør noen trussel i samfunnet vårt.. Heller en slik hund, enn de som biter grunnet usikkerhet eller frykt..

En hund som er tøff nok til å stå løpet ut, er som regel tøff nok til å ta rasjonelle avgjørelser.. Det kan man ikke si om fryktbiterne..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får jeg neppe mye beskyttelse av :lol: Spøkelsene forsto han ikke at skulle være skumle, men logret og gikk og hilste på de når jeg slapp båndet :P

Lapphund skal dog ha noe vokteregenskaper, men aldri mot folk, kun rovdyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvor skarp hunden er da. En hund "som gjør jobben sin" bør jo forsvare eieren sin mot en trussel, og da er det ikke alltid det holder å ha det i kjeften. Problemet med sånne hunder er jo sjelden at det er noe galt med hunden, men at de havner i feil hjem der de får lov til å ta styringa, og eier ikke har kontroll, og da går det en gang galt. Siden 99% av dagens hundeeiere er i "familiehund"-kategorien der man kanskje går et valpekurs og ellers har med hunden på tur over alt, er det kanskje greit at det ikke er så fryktelig mange hunder med høy forsvarslyst, høyt mot og høy skarphet ute og går.

Så lenge hunden har høyt mot og god selvsikkerhet vil den jo ha en høy terskel for hva den anser som en så alvorlig trussel at den faktisk føler for å bite. Og hunden kan være sosial selv om den har mye forsvar.

Men ja, man bør selvfølgelig være veldig bevisst på hva slags hund man har og ta noen forhåndsregler. Det er ikke for alle nei, men jeg synes det er synd om vi skal avle vekk rasenes egenskaper så de passer til alle og enhver.

Her er man jo inne på oppdretternes ansvar igjen da, å selge rett hund til rett person.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får jeg neppe mye beskyttelse av :lol: Spøkelsene forsto han ikke at skulle være skumle, men logret og gikk og hilste på de når jeg slapp båndet :P

Lapphund skal dog ha noe vokteregenskaper, men aldri mot folk, kun rovdyr :)

Haha nei, det tror ikke jeg heller :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, han høres jo ut som en godt voksen kar innimellom :lol:

Det som kan være bergingen er vist tjuvene snubler i han.. Han ligger stødig han altså når han sover :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Annerledes-vokting det der :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her brukes begreper i hytt og pine ser jeg. Jeg begrenser meg nok en gang til å si at vakt er ikke en egenskap. Vokting er en "yrkesutøvelse" og det de aller fleste snakker om er mer eller mindre grad av revir eller ressurs forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har lest rasestandarden, men mener den er dum. Her blir folk bedt på kaffe og kaker av han :P Unntatt høye menn. De er ekle. Gjør ingenting med dem da.

Alice varsler om hun hører noe og og når folk kommer på besøk helt til jeg sier det holder. Etter det er de godtatt, men hun viser ingen interesse over dem. Med folk hun kjenner arrangerer hun en velkonstkomité med hyling, piping og lykke.

Angus synes jeg skal ordne opp i ekle ting, så ikke søren om han hadde hjulpet meg i en vanskelig situasjon. Heldigvis ser han skummel ut for mange og det holder som regel at folk ser han før de bestemmer seg for å ikke gå frem.

Jeg vet ikke om Alice er tøff nok til at hun hadde forsvart meg i en tøff situasjon, men jeg skal ikke se bort ifra at hun hadde det. Kjøpte meg ikke hund for beskyttelse, så for meg er det likegyldig om de beskytter meg eller ikke. Så lenge jeg har snille og greie hunder er jeg fornøyd.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lenge vært i tvil på når jeg skal få høre et ordentlig bjeff fra valpen, men da vi var på kveldstur for en tid tilbake kom det en mann som så litt mistenkelig ut. Jeg følte meg litt utilpass, og Leon må ha plukket det opp, for plutselig kom det et ordentlig "mannebjeff"! Jeg ble litt stolt og sjokkert på samme tid. Gutten kan gi beskjed! Han er jo veldig liten enda, men ifølge papiret ingen vakthund. Så langt har både kjente og ukjente fått varme velkomster

Og en liten rar ting til: vi har lenge snakket om at noe spøker i andre etasjen hos min far, og Leon kom med sitt første knurr på "spøkelsesrommet". Stirret rett ut i luften, og flyttet blikket etter noe usynlig, mens knurringen stod på.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lenge vært i tvil pÃ¥ nÃ¥r jeg skal fÃ¥ høre et ordentlig bjeff fra valpen, men da vi var pÃ¥ kveldstur for en tid tilbake kom det en mann som sÃ¥ litt mistenkelig ut. Jeg følte meg litt utilpass, og Leon mÃ¥ ha plukket det opp, for plutselig kom det et ordentlig "mannebjeff"! Jeg ble litt stolt og sjokkert pÃ¥ samme tid. Gutten kan gi beskjed! Han er jo veldig liten enda, men ifølge papiret ingen vakthund. SÃ¥ langt har bÃ¥de kjente og ukjente fÃ¥tt varme velkomster ø

Og en liten rar ting til: vi har lenge snakket om at noe spøker i andre etasjen hos min far, og Leon kom med sitt første knurr pÃ¥ "spøkelsesrommet". Stirret rett ut i luften, og flyttet blikket etter noe usynlig, mens knurringen stod pÃ¥. ø

Sent from my iPhone using Tapatalk

Der høres mer ut som spøkelsesalder begge disse situasjonene enn noe varsling ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der høres mer ut som spøkelsesalder begge disse situasjonene enn noe varsling ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hmm, tror du? Det er ca to uker siden, og han har ikke vært redd noe annet eller bjeffet flere ganger på folk/døde ting (bortsett fra noen uanmeldte arbeidere i oppkjørselen, og noen haner og høns som forvillet seg inn mot tomten vår fikk en del knurr). Det kan godt hende, men da hadde jeg forventet spøkelsesalderen ville være en smule mer intens hvertfall :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, tror du? Det er ca to uker siden, og han har ikke vært redd noe annet eller bjeffet flere ganger på folk/døde ting (bortsett fra noen uanmeldte arbeidere i oppkjørselen, og noen haner og høns som forvillet seg inn mot tomten vår fikk en del knurr). Det kan godt hende, men da hadde jeg forventet spøkelsesalderen ville være en smule mer intens hvertfall :P Sent from my iPhone using Tapatalk
Jeg har aldri hatt noen intens spøkelsesperiode på mine, enkelthendelser nå og da.. Siden du kaller den for valpen, antar jeg at den er under 1 år, og det er veldig få som begynner med noe særlig til vokting i den alderen.. Spesielt raser som ikke har det i seg sånn egentlig.. Edit: de kan jo selvfølgelig varsle ifra allikevel, men da pga andre grunner, som feks usikkerhet, og ikke nødvendigvis vokt.. Men det gjelder jo uansett rase og alder ;) Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt noen intens spøkelsesperiode på mine, enkelthendelser nå og da.. Siden du kaller den for valpen, antar jeg at den er under 1 år, og det er veldig få som begynner med noe særlig til vokting i den alderen.. Spesielt raser som ikke har det i seg sånn egentlig.. Sent from my iPhone using Tapatalk
Vokte nei, men varsle.. Jo det tror jeg absolutt man kan se tidligere. Jeg har alltid sett for meg at spøkelsesperiode vil være å reagere på ting som man egentlig ikke trenger å reagere på, urimelige ting. Vaskemaskinen, til tross for at den har stått på hver dag siden valpen kom i hus. For eksempel: mannen kom mot oss på et lite fortau, han var skummel og jeg tror hunden hadde grunn til å reagere. For å gjøre en lang historie kort: valpen har sett meg veldig, veldig redd en gang tidligere. Da spurtet den hjem, og turde ikke gå fra meg i et annet rom de to neste dagene (ble nok ganske redd selv). Det kan hende jeg ser for meg et sterkere bånd enn hva vi egentlig har, men er det umulig at den så tidlig kan merke når jeg er redd? At den da neste gang oppfatter mine redde signaler, så vil den varsle? Jeg bare spekulerer :) En valp er en valp, selvsagt, men jeg skal vite det ganske sikkert før jeg feier det helt vekk. Ut i luften: ja, sikkert typisk spøkelsesperiode (eller, kan jeg få tro det var min avdøde farmor som hater hunder?). ;) Edit to your edit: så da kan jeg feie det inn under usikkerhet, ikke et varsel? :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokte nei, men varsle.. Jo det tror jeg absolutt man kan se tidligere. Jeg har alltid sett for meg at spøkelsesperiode vil være å reagere på ting som man egentlig ikke trenger å reagere på, urimelige ting. Vaskemaskinen, til tross for at den har stått på hver dag siden valpen kom i hus. For eksempel: mannen kom mot oss på et lite fortau, han var skummel og jeg tror hunden hadde grunn til å reagere. For å gjøre en lang historie kort: valpen har sett meg veldig, veldig redd en gang tidligere. Da spurtet den hjem, og turde ikke gå fra meg i et annet rom de to neste dagene (ble nok ganske redd selv). Det kan hende jeg ser for meg et sterkere bånd enn hva vi egentlig har, men er det umulig at den så tidlig kan merke når jeg er redd? At den da neste gang oppfatter mine redde signaler, så vil den varsle? Jeg bare spekulerer :) En valp er en valp, selvsagt, men jeg skal vite det ganske sikkert før jeg feier det helt vekk.Ut i luften: ja, sikkert typisk spøkelsesperiode (eller, kan jeg få tro det var min avdøde farmor som hater hunder?). ;) Edit to your edit: så da kan jeg feie det inn under usikkerhet, ikke et varsel? :) Sent from my iPhone using Tapatalk

Valpen din merker nok fint at du blir usikker og redd, og derfor varsler. Med som oftest da er det pga usikkerhet hos valpen selv.. Nå kan man aldri si noe 100% sikkert når man selv ikke har sett hunden eller situasjonen, men det er antagelsen min i alle fall..

Det er få unghunder som er sterk nok psykisk og moden nok til å gå inn og viser deler av forsvarslyst når eieren blir redd.. Det er faktisk ikke alle voksne som gjør det heller..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur både varsler og vokter. Bullmastiffen er jo en vakthund fra gammelt av og vokten ligger gjerne latent hos mange individer. De skal strengt tatt ikke varsle, men Arthur er godt opplært av shæferdamen ? Han varsler når det ringer på, men ønsker alt av folk og fe velkommen med stor iver og glede. Unntaket er om det plutselig står fremmedfolk midt i hagen (dvs. at de har gått forbi inngangspartiet). Da ser jeg en helt annen hund, med mye tyngde og alvor i språket. Om han ville beskyttet meg? Jeg velger å tro det, litt avhengig av situasjonen og tyngden på trusselen. Han er jo en veldig trygg og stabil hund som har vært med på mye rart - og aldri vært redd. Eller, en gang da han traff på en engelsk mastiff hanne på 100 kg, da var han litt spak ? Uansett tror jeg han virker avskrekkende kun basert på utseende, og jeg sover veldig godt om natten ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svoger var så dum at han valgte å gjemme seg for så å fyke frem mot valpen da han var 8 uker, og nettopp hadde kommet hjem fra oppdretter..... Valpen reagerte med å buse frem og komme med et par bjeff mot svoger - veldig grove bjeff, skulle ikke tro en valp kunne lage sånn lyd..... Han sto der støtt, men roet seg fort ned. Har aldri vært helt sikker på hvordan jeg skulle tolke det, men frykt så jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...