Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemper for at Bamse skal få leve


MiO
 Share

Recommended Posts

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm.

Det er vel helst fordi det er deltakere i denne tråden som mener at størrelsen på bittet "beviser" at det "ikke er noe småtteri". Så det står "din side" fint for selv, men å stå samlet sammen er kanskje noget vanskelig :)

Det er mange ting som er sprøtt her i verden, man kommer langt om man tenker som så at vi alle har våre sprø saker og prøver og møtes i en gjensidig forståelse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel heller hvordan hundene behandles.

Paragrafen om avliving av hunder som har angrepet og skadet mennesker er relatert til en annen lov som omfattet angrep på sau og andre husdyr. Her var det nedfelt i lov at hunder som angrep sau og beitedyr kunne avlives. Tilsvarende reaksjon fanns ikke m h t hunder som angrep og skadet mennesker. Så reiste to Stortingsrepresentanter i sin tid spørsmålet om når "folk" skulle få samme rettsvern som bufe og vi fikk paragrafen i Hundeloven om at hunder som biter og skader mennesker kan avlives.

Hundeloven har ingen "fritaksparagraf" som sier at hunder som skader eksplisitt skal kunne omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paragrafen om avliving av hunder som har angrepet og skadet mennesker er relatert til en annen lov som omfattet angrep på sau og andre husdyr. Her var det nedfelt i lov at hunder som angrep sau og beitedyr kunne avlives. Tilsvarende reaksjon fanns ikke m h t hunder som angrep og skadet mennesker. Så reiste to Stortingsrepresentanter i sin tid spørsmålet om når "folk" skulle få samme rettsvern som bufe og vi fikk paragrafen i Hundeloven om at hunder som biter og skader mennesker kan avlives.

Hundeloven har ingen "fritaksparagraf" som sier at hunder som skader eksplisitt skal kunne omplasseres.

Men hva er et angrep, vivere? Det er jo helt subjektivt, spesielt når vi ser saker som denne. Jeg minner altså om at Bamse faktisk er begjært avlivet.

Dette handler ikke om å ha en fritaksparagraf, men man må evne å skille klinten og hveten. Hundeloven verner ikke om hund som art i det hele tatt, det er den eneste loven hvor bevisbyrden ikke ligger hos aktoratet. I tillegg så defineres hunder som farlige basert på raser og opphav. Egenverdien og rettsvernet for hunden er komplett fraværende, og det synes jeg er et problem.

Hvis jeg virkelig ikke liker en person og ens hund er det ikke spesielt vanskelig å få samlet opp 2-3 anmeldelser mot vedkommende. Skal det da være opp til tilfeldigheter om vedkommendes hund får leve eller ei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg virkelig ikke liker en person og ens hund er det ikke spesielt vanskelig å få samlet opp 2-3 anmeldelser mot vedkommende. Skal det da være opp til tilfeldigheter om vedkommendes hund får leve eller ei?

I diskusjonene rundt hundeloven ble ordlyden "perforering av huden" brukt, d v s et blødende sår. Nå er det selvsagt ulike årsaker til at et hundebitt kan blø, men det blir i så fall opp til retten å avgjøre om dette er et resultat av aggresjon, lek eller andre forhold. Såvidt jeg husker fra utenlandsk statistikk er ca 70 - 80 % av alle hundebitt relatert til lek i hjemmet med familiens eller naboens barn og kommer følgelig ikke inn under atferd slik som i tilfellet med Bamse eller "Pelle politihund".

At man ikke liker en person eller er redd for hunden kvalifiserer neppe til avliving. Forarbeidene til hundeloven nevner så vidt jeg husker "aggressiv atferd "og "perforering av hud"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I diskusjonene rundt hundeloven ble ordlyden "perforering av huden" brukt, d v s et blødende sår. Nå er det selvsagt ulike årsaker til at et hundebitt kan blø, men det blir i så fall opp til retten å avgjøre om dette er et resultat av aggresjon, lek eller andre forhold. Såvidt jeg husker fra utenlandsk statistikk er ca 70 - 80 % av alle hundebitt relatert til lek i hjemmet med familiens eller naboens barn og kommer følgelig ikke inn under atferd slik som i tilfellet med Bamse eller "Pelle politihund".

At man ikke liker en person eller er redd for hunden kvalifiserer neppe til avliving. Forarbeidene til hundeloven nevner så vidt jeg husker "aggressiv atferd "og "perforering av hud"

Men bevisbyrden ligger likevel hos hundeeier? Hvilket rettsvern gir dette hunder, når alt kommer til alt? Og så lenge det er slik så kan saker som dette dukke opp og avlivning kan begjæres.

Sakene om Bamse og politihunden kan ikke sammenlignes da skadeomfanget er svært forskjellig og den sistnevnte er en av svært få operative skarptrente politihunder i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bevisbyrden ligger likevel hos hundeeier? Hvilket rettsvern gir dette hunder, når alt kommer til alt? Og så lenge det er slik så kan saker som dette dukke opp og avlivning kan begjæres.

Hvilken bevisbyrde? Et eller flere fysisk(e) hundebitt burde være bevis nok, tror jeg. Om noen er redd for en halsende hund innenfor et gjerde kan det selvsagt være både ubehagelig eller skremmende for de som passerer men neppe nok til å kreve hunden avlivet. Trolig vil hundeeieren få pålegg om å sikre gjerdet eller bygge hundegård dersom det er hensiktmessig , men sålenge hunden ikke har skadet noen eller kan skade noen kan jeg ikke se at politiet kan kreve at hunden avlives fordi folk subjektivt har angst for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken bevisbyrde? Et eller flere fysisk(e) hundebitt burde være bevis nok, tror jeg. Om noen er redd for en halsende hund innenfor et gjerde kan det selvsagt være både ubehagelig eller skremmende for de som passerer men neppe nok til å kreve hunden avlivet. Trolig vil hundeeieren få pålegg om å sikre gjerdet eller bygge hundegård dersom det er hensiktmessig , men sålenge hunden ikke har skadet noen eller kan skade noen kan jeg ikke se at politiet kan kreve at hunden avlives fordi folk subjektivt har angst for den.

I en hver rettslig prosess har man en bevisbyrde som normalt sett ligges hos aktoratet. Derav uttrykket "uskyldig til det motsatte er bevist", hele fundamentet på en demokratisk rettstat.

Alene er ikke en slik sak nok, men om man har 2-3 forskjellige anmeldelser på en truende hund samt en liten sak hvor en rift er resultatet så er ikke saken like enkel. Og det er rimelig åpenbart at det såkalte angrepet i denne saken er diskuterbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er rimelig åpenbart at det såkalte angrepet i denne saken er diskuterbart.

Tja. For meg er det rimelig sansynlig at såret ikke er selvpåført. Jeg tror også at vi kan utelukke fornærmedes kone og hundeeieren.

Men dette blir å diskutere hvisomatte og dersomatte så jeg overlater til lagmannsretten å mene noe om skyld i denne saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. For meg er det rimelig sansynlig at såret ikke er selvpåført. Jeg tror også at vi kan utelukke fornærmedes kone og hundeeieren.

Men dette blir å diskutere hvisomatte og dersomatte så jeg overlater til lagmannsretten å mene noe om skyld i denne saken :)

Tja. Jeg har et arr på armen, som kan beskrives omtrent som fornærmedes. Det var en kanin som kloret meg da jeg var liten. En annen gang trynet jeg i grøfta. Det arret er mye større... Skulle kanskje skyldt på nabobikkja, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår ikke denne flisespikkingen om arret er 5 eller 15 cm.

Nå har det seg sånn da at vg.no har fremstilt dette feil. Det er forskjell på ett lite rift og en større skade inn til beinet med kjøtt som henger og slenger, regner med vi kan være enige om det? Videre har vg.no fremstilt dette som at Gry Løberg endret sin mening etter å ha sett skaden/arret. Noe hun ikke har gjort, svaret til Gry sånn hun er sitert på vg.no er basert på fornærmedes forklaring. Minner om at skaden er journalført av legevakta, da er det bemerkeselsverdig at du fortsatt sitter her og støtter en avvikende forklaring fra det som er fremsatt med journal og dokumentert i tingretten. Artikkelen er korrigert.

https://www.facebook.com/HjelpLilleBamse/posts/402280743230015

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke ubetinget enig i :) Hunden har angrepet og skadet et menneske og fyller dermed lovens krav for avliving. At størrelse og skadepotensiale inngår i rettens vurdering synes jeg ikke er urimelig.

Hunden har angrepet, men hvis hunden etter å ha angrepet og skadet et menneske likevel klassifiseres som "ikke farlig," så vil det jo si at angrepet ikke regnes for å ha vært av en alvorlig art, og/eller at det er noe særlig sannsynlig at noe lignende kommer til å skje igjen.

I følge loven så angriper min hund meg daglig, da hun kommer løpende og hopper på meg. Skader har jeg også fått. Nå påstår jeg ikke at Bamse hoppet på naboen for å hilse, for det høres helt klart ut som at Bamse prøvde å skremme. Skaden er derimot ikke så omfattende som man kan forvente av en hund som ønsker å skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge loven så angriper min hund meg daglig, da hun kommer løpende og hopper på meg. Skader har jeg også fått. Nå påstår jeg ikke at Bamse hoppet på naboen for å hilse, for det høres helt klart ut som at Bamse prøvde å skremme. Skaden er derimot ikke så omfattende som man kan forvente av en hund som ønsker å skade.

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Det er vel ingen som sier noe annet enn at alvorlige episoder og klare adferdsavvik skal ha konsekvenser?

Det vesentlige her er avorlighetsgrad. Det kan umulig være slik at litt hopp og sprett og negative følelser skal gi dødsdom....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vesentlige her er avorlighetsgrad. Det kan umulig være slik at litt hopp og sprett og negative følelser skal gi dødsdom....?

Det har jeg da heller ikke skrevet. Det jeg har skrevet er at dette er en sak som rettsapparatet avgjør siden saken er bragt inn dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit : @Snøfrost. OT, men merker du noen forskjell på folks reaksjoner etter øyenfargen hos huskyene?

Jeg lurer litt på om det er Toddys ( and I quote ) " kalde morderiske blikk " som vekker så mange irrasjonelle reaksjoner.

For noen har det noe å si. Men som Tommy til @2ne var min første Siberian brunøyd og uinteressert, han var derfor også ganske skremmende. En av mine har lysebrune øyne hun veksler mellom å være vakker og "ekkel i blikket" i følge folk. Noen av mine har fått kommentar på at de har så fine mørke øyne og ikke de derre siblå grusomme :P

Så joda, tror nok flere reagerer på blått enn brunt, men det varierer også litt med hunden og dens språk/interesse for folk rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken hensikt hunden Bamse hadde har jeg ingen forutsetning til å mene noe om. Hvilken reaksjon hundeeieren kan forvente seg er det opp til Lagmannsretten å avgjøre.

For endel år tilbake hadde jeg en hyggelig arbeidskollega som noen år tidligere hadde fått sønnen på 5 år drept av en polarhund. I motsetning til fugler og vilt og husdyr på beite hadde man dengang ingen lovregulerte straffereaksjoner ovenfor eiere av hunder som hadde angrepet og/eller bitt mennesker og hundens eier ble ilagt en symbolsk bot på ti tusen kroner. Så mye var et barneliv verdt. Hunden som senere ble avlivet hadde tidligere vist aggressivitet mot mennesker men man hadde dengang ingen hundelov som fortalte at eiere til hunder som angriper og biter faktisk må forvente en reaksjon fra myndighetene. Hadde det skjedd idag ville kanskje man kunne avverge skade eller i verste fall et nytt drap.

Det er noe jeg ikke synes er greit i forhold til hundeloven, men at den setter konsekvenser ovenfor hundeeiere synes jeg faktisk er helt OK.

Det er jo en veldig annerledes sak, og jeg skal ikke kommentere den. At det skal være konsekvenser for hundeeier er jeg også enig i. Konsekvensen for hundeeier burde variere fra bøter til omplassering, og ved meget grov uaktsomhet som har katastrofale følger er jo også fengselsstraff et alternativ.

Avlivning bør ALDRI være en straff for hundeeier, det er noe som bør skje fordi hunden er farlig og ikke egner seg til å bli omplassert eller leve et normalt liv på grunn av trusselen den utgjør. Og her har vi en hund som retten har sagt at ikke er farlig, basert på vitneutsagn, hendelsesforløp, og ekspertuttalelser. Da er det helt sprøtt å i samme setning dømme han til døden.

Er det for å straffe hundeeier? Er det fordi de mener han er farlig likevel? Jeg leter fremdeles etter en god grunn til å avlive en hund som ikke er farlig ut i fra rettens ståsted.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at en hund som har havnet i en slik situasjon og skal omplasseres da.. Hvem skal ta over hunden?

Markedet for voksne hunder er overfylt, og de som har kompetanse til å ta over en slik hund; er nesten garantert ikke interessert eller har kapasitet..

Så hvis en potensiell farlig hund blir omplassert, så blir det til noen som kanskje ikke vet helt hva de har tatt på seg.. Hvordan kan det hjelpe samfunnet for et tryggere samhold mellom hund og mennesker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at en hund som har havnet i en slik situasjon og skal omplasseres da.. Hvem skal ta over hunden?

Markedet for voksne hunder er overfylt, og de som har kompetanse til å ta over en slik hund; er nesten garantert ikke interessert eller har kapasitet..

Så hvis en potensiell farlig hund blir omplassert, så blir det til noen som kanskje ikke vet helt hva de har tatt på seg.. Hvordan kan det hjelpe samfunnet for et tryggere samhold mellom hund og mennesker?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Akkurat den hunden? Tipper nye hjem står i kø, etter all medieomtale :P

Men dønn ærlig; hvorfor skal den omplasseres? Rekk opp hånda den som aldri har hatt en bikkje som har bjeffet på et fremmed menneske. Og rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll på bikkja et øyeblikk.... Nei, jeg mener ikke at bikkja di har vært agressiv eller farlig i samme slengen, det er trolig ikke tema her heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat den hunden? Tipper nye hjem står i kø, etter all medieomtale :P

Men dønn ærlig; hvorfor skal den omplasseres? Rekk opp hånda den som aldri har hatt en bikkje som har bjeffet på et fremmed menneske. Og rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll på bikkja et øyeblikk.... Nei, jeg mener ikke at bikkja di har vært agressiv eller farlig i samme slengen, det er trolig ikke tema her heller...

Nei, han her er vel ganske trygg, men jeg snakket om generelt..

Og da om en hund som ingen tvil hadde gjort skade, uten at det var veldig alvorlig.. Som et generelt svar på innlegget over :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivning bør ALDRI være en straff for hundeeier, det er noe som bør skje fordi hunden er farlig og ikke egner seg til å bli omplassert eller leve et normalt liv på grunn av trusselen den utgjør.

Det har jeg ingen kommentar til. Dersom "dere" mener at tingrettens avgjørelse er feil har hundens eier mulighet til å ta saken opp på nytt i Lagmannsretten, noe jeg forstår er gjort.

Forøvrig: "Bamse-saken" har én forulempet, "Pelle-saken" hadde en annen som begge opplevde å bli angrepet og bitt av en hund. Hvor reelle angrepene var har jeg ingen formening om men åpenbart føltes de som reelle og skremmende for ofrene som trolig må slite med minnene i mye lengre tid enn det tok sårene å bli leget. At ofrene i disse to sakene ble påført fysiske skader er vel hevet over tvil? At man på et hundeforum gjør sitt beste for å minimalisere og bortforklare forundrer meg ikke det grann. Bamse "bare" hoppet opp og Pelle var en skarpdressert politihund - sikkert en stor trøst for de som ble bitt.

Om noen av dere er bekymret over rettssikkerheten til hunder er det fritt fram for å jobbe for en endring av hundeloven - men det er kanskje enklere å bruke tastaturet på et forum?

20 000 (?) underskrifter (jeg vet ikke hvor jeg har det tallet fra) for Bamse er imponerende. Jeg undres på om motstanderne av hundeloven oppnådde 10% av det tallet da de protesterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

20 000 (?) underskrifter (jeg vet ikke hvor jeg har det tallet fra) for Bamse er imponerende. Jeg undres på om motstanderne av hundeloven oppnådde 10% av det tallet da de protesterte.

Ok, hold deg fast.

121.132 signaturer, men det har nok også noe å gjøre med at det er gått internasjonalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...