Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk mastiff


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har kommet over denne rasen, og synes den virker veldig interessant. Men synes det er vanskelig å finne relevant informasjon om rasen.. Synes det hadde vært spennende å lære litt mer om denne rasen!

Bruksområder, og hvordan rasen er blant mennesker og andre dyr.

Så, er det noen her inne som har erfaring med rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, veldig stilig rase, men vet ikke om det er mange av den i Norge. Har sett de kun på utstilling.

Her er det som står om rasen på Canis: " Den Tibetanske Mastiffen beskyttet engang sau og kveg i Himalaya og Tibet. I våre dager er den en europeisk oppdrettet utstillingshund, fremdeles sjelden, men etablert over hele Europa. Hos denne massive hunden med sin grove benstamme finner man røttene til alle Europas, Amerikas og til og med Japans fjell-/kveg- og kamphunder. Tibetaneren er omgjengelig og fjern, men vennlig og er fornøyd med å være en av livets tilskuere. Den vil ikke nøle med å forsvare det den oppfatter som sitt hjem og revir".

Vet at den er veldig populær i Kina og at utseende og størrelsen kan da være forskjellig enn den i Europa. En rød TM er verdt over millionen i Asia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er ekstremt reservert. Ikke interessert i andre enn eier. Sterke vokterinstinkter. Viktig med tydelig dressur og klare grenser ift hva og hvordan den agerer på instinktene sine. Blir virkelig veldig stor : P

En hund for spesielt interesserte. Ikke en hund man tar med på besøk eller i hundeparker.

Her finnes EN i Trøndelag, innkjøpt fra Sverige. Vet ikke om andre i Norge.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra wikipedia:

"Tibetansk mastiff passer ikke for andre enn spesielt interesserte hundefolk med erfaring med vaktsomme hunder. Den er primitiv av natur og trenger en tydelig leder som vet å ta hensyn til dette.

Av type er den utholden og har et jevnt godt humør. Den blir gjerne tillitsfull og trofast, men den kan ofte være egenrådig og sta. Den vil normalt holde en viss avstand til fremmede, og den kan bli aggressiv mot folk og dyr som ikke respekterer dens primitive natur. Den er voktsom og vil tydelig tilkjennegi sin tilstedeværelse om det skjer noe uventet, spesielt om natten. Den har et meget karakteristisk bjeff som kan lamslå de mest hardføre blant oss. Den trenger tidlig og tålmodig dressur, men den må ikke domineres.

Rasen trenger moderat mengder med mosjon for å trives. Den bør ikke bli en innehund, men må få være mye ute og er spesielt glad i kaldt klima. Pelsen trenger normalt vedlikehold på ukebasis."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i kontakt med en oppdretter i Sverige for en del år siden.Han sa at det er en rase som vokter eiendommen sin og ikke egner seg særlig til å gå løs på tur.

Det er minst tre unghunder rundt på Østlandet nå,to av dem har jeg truffet. To hyggelige hunder,ikke særlig interesserte i fremmede,men helt ok og hilse på.

En møtte jeg på utstilling for noen år siden,ok med folk, men alt da 10 måneder gammel ikke hyggelig mot andre hanner.

Ikke en hund man skaffer seg for å trene veldig på noe annet enn god oppførsel tror jeg. Litt en miks mellom K:O. og Chow Chow vil jeg si :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fyr her i Arendal som hadde ett kull for noen år siden. Han har / hadde to finske hunder og kullet forble uregistrert så vidt jeg husker . Den ene valpen hette Arog og eier har en nettside som jeg ikke får linket til men Google så finner du. Går kanskje an å høre med dem om erfaring ,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke rasen, altså. Men en norsk dommer som dømte rasen i et østblokkland fortalte følgende; "etter at de seks første hundene alle hadde prøvd å bite, gav jeg opp å kontrollere bitt og tenner" :o

Oj... må si jeg ikke forstår helt hvorfor man frivillig velger seg slike raser, høres strevsomt og skummelt ut. Men de har vel et forlokkende utseende da...

Sent fra min SM-T525 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Hei,

Jeg har 4 Tibetanske Mastiffer, 2 hanner og 2 tisper - jeg må si at jeg ikke kjenner igjen alt som beskrives om rasen her, Det vil alltid finnes enkelte individuelle forskjeller i denne rasen, som det vil finnes i alle raser. Mine Tibetanske mastiffer er glade, lekne, løper som gale og ser ikke ut som noen av de "gigant hårklumpene" fra Kina. Ja, mine er store også og med mye pels på vinteren, men de er veldig lett på foten noe de skal være for å klare den jobben de opprinnelig er avlet for. Når jeg er tilstede så kommer de mot for å hilse på besøkende og er glade å interessert. Når de er klappet og hilst på så kan de trekke seg tilbake, men like gjerne ha en skikkelig runde med kos og 3 av dem kan man nesten kalle "klegg" fordi vil gjerne bli kost med litt lenge. Ja, det er en voktende hunderase som skal passe på budskap og eiendommen sin og varsler med å bjeffe hvis fremmende prøver å komme inn.

Jeg har mine med på utstilling og dommeren kan fint åpne deres munn og se selv. Noen dommere foretrekker at eier gjør, som på andre større raser. Jeg går turer med mine og annen sosialisering og det er ikke noe problem.
Ja, de kan vare stae og jeg ville nok ikke ha satset på en Tibetansk mastiff hvis jeg hadde NM i lydighet som mål. Men noen har jobbet med sine Tibetanske mastiffer og stilt i lydighetskonkurranser, noen bruker sine Tibetanske mastiffer som servicehund og besøker sykehjem osv (UK og USA)...så igjen det er individuelle forskjeller. Hvis det er noen som ønsker mer info om rasen så ta kontakt så ta kontakt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes rasen er flott, men kan ikke mye om den.
Ang hunder i østblokkland så er det ikke bare tibetanske mastiffer som kan være vanskelige med tenna der. Virker som temperament blir nedprioritert stort av enkelte kenler, uansett rase. Kjenner selv en dommer som måtte frem og tilbake på sykehus daglig etter et møte med en malamute i et østblokkland. Men her i Norge byr jo rasen sjelden på problemer under tannsjekk - heldigvis!

 

edit @Kristiin  kinesere er noe for segselv heter det fenomenet der :P
Det er da de som ligner black/tan hundene jeg normalt ser på utstillinger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når gjelder at de er ekstremt reserverte, så vil jeg heller si at de KAN være reserverte. Dvs de kommer og hilser på nye personer som kommer på besøk så er de ferdige med det å hilse og viser ikke mer interesse for denne personen. Det er den generelle reserversjonen. Men igjen så er det individuelle forskjeller og det ser jeg også på mine hvor en er nesten sky, men når man blir kjent med han så er han en diger kosebamse som legger seg med alle fire bena i været.

De 2-3 andre kan nesten være "partyløver" og synes nytt besøk er veldig stas og virkelig menger seg for å få kos og oppmerksomhet.

Hannvalpen vi har er superglad for besøk og er så blid mog alle to og firbente. De andres oppførsel når det gjelder besøk var ganske likt på de som valper og nå som voksne.

De er utrolig flotte og majestetiske å se på :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kristiin skrev:

Tydeligvis litt sprik innenfor rasen om dette skal være samme.. :lol:

Red-Tibetan-Mastiff.jpeg

tibetansk-mastiff-rami.jpg

732.jpg

 

De to siste på bildeneav de i Black and tan er rasetypiske. Igjen så er det individuelle forskjeller på utseende og fra linjer på hvordan de ser ut som også f.eks hvor mye pels de har. Jeg har en ung tispe hjemme som har like mye pels som en fullvoksen Hanne med løve.

Det er dessverre ikke rykter lengre, men kineserne har blandet flere andre hunderaser inn for å få de til å se ut som på det vedlagte bildet, men dessverre også med mange helsemessige konsekvenser også. Selvom eksemplaret på bildet er absolutt ikke det verste eller mest ekstreme jeg har sett...men den er også photoshoppet kraftig ;-)

Mange rundt i verden har i lang tid hatt lyst til å få separert de "kinesiske mastiffene" fra den mer tradisjonelle Tibetanske mastiffen til to forskjellige raser og nettopp derfor.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt/sett har vært fantastiske hunder. Jeg har jo tibetansk terrier og oppdretter av første valpen vår driver også oppdrett av mastiff. Hennes er iallefall supre, harmoniske hunder og alle jeg ser via henne på face er familiehunder som går bra overens med barn og fint kan leve et vanlig hundeliv. Så de kan jo ikke være så ustabile mentalt... 

Så jeg kan anbefale å ta kontakt med Kennel Kyi-M-Byang med spørsmål om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er virkelig en av mine drømmeraser :wub:  

Men er dette hunder man kan ha løse på tunet? Eller vil de ta på seg beskytterjobben mot mennesker? Hvordan håndterer de barn? Og barnas venner som løper inn og ut? Hva med bjeffing? 

Ønsker meg en stooor bamse som kan bo på tunet på dagen, inne om natta, som kan "passe" på kaniner og høns mot rovdyr, men som ikke er vakthund mot mennesker. Som takler at barnet har venner på besøk uten at den skal finne på å forsvare barnet osv. En som kan være med på det som skjer i et bedagelig tempo med godt humør. Tro om rasen passer til det? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fantastisk flotte, lekne og familiekjære hunder og fine hunder å ha med på tur rundt. Rolige og sindige på tur til lekne og "løpe og leke gjemsel" når man er hjemme.

Du bør ha god erfaring med hund før du anskaffer deg en Tibetansk mastiff og du MÅ ha hage så den kan være ute. - dette er ingen hund som vil trives i en leilighet.   
Og jeg anbefaler virkelig at man gjør skikkelig undersøkelser før man velger å kjøpe Tibetansk mastiff; hør med de som har god kjennskap til rasen som har høstet erfaringer på godt og vondt når det gjelder import, også hundehold. 

Det har ikke vært noe oppdrett av Tibetansk mastiff tidligere i Norge tidligere, dog er det født ett uregistrert valpekull for noen år tilbake. Det er ikke mange Tibetanske mastiffer heller i Norge. Det er kun to kenneler som jeg vet om og det er min og Kari. 
De siste årene så har det blitt importert noen flotte Tibetanske mastiffer både fra USA, Russland, Polen, Frankrike osv. Så da håper vi at de består alle helsetester og at det blir noen valper de kommende årene :-)

Her er noen bilder fra hvordan de koser seg på vinteren, hjemme og fra utstilling. Så ta kontakt og bare spør i vei hvis dere lurer på noe om rasen.

981080_1035051659890963_4189128683325933233_o.jpg

10688144_1050934934969302_3955920477808688540_o.jpg

12080081_988596491203147_7983039247721746232_o (2).jpg

12901437_1078129165583212_8908258928908836922_o.jpg

886930_1028571823872280_1857731777542576838_o.jpg

10848673_848583928537738_7854977616570431986_o.jpg

12489386_1025103480885781_4062876827925228237_o.jpg

13417683_1128374790558649_2302518055011461790_n.jpg

13522967_1139737592755702_1860809714808886247_o.jpg

13661970_1145323262197135_8854311967367901440_o.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Raksha skrev:

Dette er virkelig en av mine drømmeraser :wub:  

Men er dette hunder man kan ha løse på tunet? Eller vil de ta på seg beskytterjobben mot mennesker? Hvordan håndterer de barn? Og barnas venner som løper inn og ut? Hva med bjeffing? 

Ønsker meg en stooor bamse som kan bo på tunet på dagen, inne om natta, som kan "passe" på kaniner og høns mot rovdyr, men som ikke er vakthund mot mennesker. Som takler at barnet har venner på besøk uten at den skal finne på å forsvare barnet osv. En som kan være med på det som skjer i et bedagelig tempo med godt humør. Tro om rasen passer til det? 

 

 

Ja, de er virkelig flotte :) ! Jeg vet om noen som har de løse, gående på tunet, gården og hvor de passe på forskjellig buskap fra kyr, geiter, alpakkaer og det er km/milevis til naboer. Mine har aldri vært sammen med buskap fra de var valper og vokst opp på en gård, så jeg ville aldri ha gjort det med naboer noen hundre meter unna eller noen har buskap i nærheten. Jeg har gjerdet inn store områder til mine og gjerdet er 180 cm høyt da rasen er kjent for at de kan klatre nesten som en katt når de har bestemt seg for at de skal ut.

Uansett hunderase så lar jeg aldri (mindre) barn og hund være alene. Jeg har hatt vennene til mine barn, som da var ungdom, som har gått ut og inn hos oss, men de har omtrent "bodd" her i perioder. Noen Tibetanske mastiffer vokter mer enn andre og det er forskjell på hvordan en valp er til den går gjennom tenårings-faser og mange av de får mer vokterinstinkt ved ca 2 års alderen. Det har alltid vært noen familien som har vært hjemme et eller annet sted i huset når det kom andre.

Mine er veldig glad i barn og det er alle de jeg kjenner godt rundt i verden også. Generelt så er de glad i barn og spesielt familiens barn, men igjen her er det individuelle forskjeller som det er på alle raser. Også det med å vokte/passe på familiens mindre barn.

Også individuelle forskjeller mtp bjeffing, men de skal bjeffe for å varsle at noe skjer og rasen er kjent for å ha en spesiell klang i stemmen sin. Jeg har to som har varslet fra de var valp, ene med ordentlig bjeff, den andre med boff, boff og leppen vibrerer litt - til en som aldri sa et pip jeg trodde ikke kom til å varsle noe særlig, men som ved drøye to årsalder bjeffer og sier fra når det kommer noe/noen og den fjerde som kommer med noen veldig dype bjeff nå og da, men er kun 19 måneder.
Når mørket/kvelden kommer så passer de mer på og det hører man på bjeffingen. Jeg tar alltid mine inn for kvelden. Ikke bare pga bjeffingen, men fordi det er kveld og kos å ha de inne. 

Rasens hovedoppgave var/er passe på familien sin og buskapen og varsle for rovdyr og annet som kom. På dagtid så var de bundet, derav navnet Do Kyi som betyr bundet hund på Tibetansk, til de gikk fritt og flere sammen på kvelden og natten og passet på. 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Alucky skrev:

De er fantastisk flotte, lekne og familiekjære hunder og fine hunder å ha med på tur rundt. Rolige og sindige på tur til lekne og "løpe og leke gjemsel" når man er hjemme.

Du bør ha god erfaring med hund før du anskaffer deg en Tibetansk mastiff og du MÅ ha hage så den kan være ute. - dette er ingen hund som vil trives i en leilighet.   
Og jeg anbefaler virkelig at man gjør skikkelig undersøkelser før man velger å kjøpe Tibetansk mastiff; hør med de som har god kjennskap til rasen som har høstet erfaringer på godt og vondt når det gjelder import, også hundehold. 

Det har ikke vært noe oppdrett av Tibetansk mastiff tidligere i Norge tidligere, dog er det født ett uregistrert valpekull for noen år tilbake. Det er ikke mange Tibetanske mastiffer heller i Norge. Det er kun to kenneler som jeg vet om og det er min og Kari. 
De siste årene så har det blitt importert noen flotte Tibetanske mastiffer både fra USA, Russland, Polen, Frankrike osv. Så da håper vi at de består alle helsetester og at det blir noen valper de kommende årene :-)

Her er noen bilder fra hvordan de koser seg på vinteren, hjemme og fra utstilling. Så ta kontakt og bare spør i vei hvis dere lurer på noe om rasen.

981080_1035051659890963_4189128683325933233_o.jpg

10688144_1050934934969302_3955920477808688540_o.jpg

12080081_988596491203147_7983039247721746232_o (2).jpg

12901437_1078129165583212_8908258928908836922_o.jpg

886930_1028571823872280_1857731777542576838_o.jpg

10848673_848583928537738_7854977616570431986_o.jpg

12489386_1025103480885781_4062876827925228237_o.jpg

13417683_1128374790558649_2302518055011461790_n.jpg

13522967_1139737592755702_1860809714808886247_o.jpg

13661970_1145323262197135_8854311967367901440_o.jpg

:wub:  en dag når jeg har stort hus, med stor hage skal jeg ha en slik .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...