Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk mastiff


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har kommet over denne rasen, og synes den virker veldig interessant. Men synes det er vanskelig å finne relevant informasjon om rasen.. Synes det hadde vært spennende å lære litt mer om denne rasen!

Bruksområder, og hvordan rasen er blant mennesker og andre dyr.

Så, er det noen her inne som har erfaring med rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, veldig stilig rase, men vet ikke om det er mange av den i Norge. Har sett de kun på utstilling.

Her er det som står om rasen på Canis: " Den Tibetanske Mastiffen beskyttet engang sau og kveg i Himalaya og Tibet. I våre dager er den en europeisk oppdrettet utstillingshund, fremdeles sjelden, men etablert over hele Europa. Hos denne massive hunden med sin grove benstamme finner man røttene til alle Europas, Amerikas og til og med Japans fjell-/kveg- og kamphunder. Tibetaneren er omgjengelig og fjern, men vennlig og er fornøyd med å være en av livets tilskuere. Den vil ikke nøle med å forsvare det den oppfatter som sitt hjem og revir".

Vet at den er veldig populær i Kina og at utseende og størrelsen kan da være forskjellig enn den i Europa. En rød TM er verdt over millionen i Asia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er ekstremt reservert. Ikke interessert i andre enn eier. Sterke vokterinstinkter. Viktig med tydelig dressur og klare grenser ift hva og hvordan den agerer på instinktene sine. Blir virkelig veldig stor : P

En hund for spesielt interesserte. Ikke en hund man tar med på besøk eller i hundeparker.

Her finnes EN i Trøndelag, innkjøpt fra Sverige. Vet ikke om andre i Norge.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra wikipedia:

"Tibetansk mastiff passer ikke for andre enn spesielt interesserte hundefolk med erfaring med vaktsomme hunder. Den er primitiv av natur og trenger en tydelig leder som vet å ta hensyn til dette.

Av type er den utholden og har et jevnt godt humør. Den blir gjerne tillitsfull og trofast, men den kan ofte være egenrådig og sta. Den vil normalt holde en viss avstand til fremmede, og den kan bli aggressiv mot folk og dyr som ikke respekterer dens primitive natur. Den er voktsom og vil tydelig tilkjennegi sin tilstedeværelse om det skjer noe uventet, spesielt om natten. Den har et meget karakteristisk bjeff som kan lamslå de mest hardføre blant oss. Den trenger tidlig og tålmodig dressur, men den må ikke domineres.

Rasen trenger moderat mengder med mosjon for å trives. Den bør ikke bli en innehund, men må få være mye ute og er spesielt glad i kaldt klima. Pelsen trenger normalt vedlikehold på ukebasis."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i kontakt med en oppdretter i Sverige for en del år siden.Han sa at det er en rase som vokter eiendommen sin og ikke egner seg særlig til å gå løs på tur.

Det er minst tre unghunder rundt på Østlandet nå,to av dem har jeg truffet. To hyggelige hunder,ikke særlig interesserte i fremmede,men helt ok og hilse på.

En møtte jeg på utstilling for noen år siden,ok med folk, men alt da 10 måneder gammel ikke hyggelig mot andre hanner.

Ikke en hund man skaffer seg for å trene veldig på noe annet enn god oppførsel tror jeg. Litt en miks mellom K:O. og Chow Chow vil jeg si :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fyr her i Arendal som hadde ett kull for noen år siden. Han har / hadde to finske hunder og kullet forble uregistrert så vidt jeg husker . Den ene valpen hette Arog og eier har en nettside som jeg ikke får linket til men Google så finner du. Går kanskje an å høre med dem om erfaring ,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke rasen, altså. Men en norsk dommer som dømte rasen i et østblokkland fortalte følgende; "etter at de seks første hundene alle hadde prøvd å bite, gav jeg opp å kontrollere bitt og tenner" :o

Oj... må si jeg ikke forstår helt hvorfor man frivillig velger seg slike raser, høres strevsomt og skummelt ut. Men de har vel et forlokkende utseende da...

Sent fra min SM-T525 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Hei,

Jeg har 4 Tibetanske Mastiffer, 2 hanner og 2 tisper - jeg må si at jeg ikke kjenner igjen alt som beskrives om rasen her, Det vil alltid finnes enkelte individuelle forskjeller i denne rasen, som det vil finnes i alle raser. Mine Tibetanske mastiffer er glade, lekne, løper som gale og ser ikke ut som noen av de "gigant hårklumpene" fra Kina. Ja, mine er store også og med mye pels på vinteren, men de er veldig lett på foten noe de skal være for å klare den jobben de opprinnelig er avlet for. Når jeg er tilstede så kommer de mot for å hilse på besøkende og er glade å interessert. Når de er klappet og hilst på så kan de trekke seg tilbake, men like gjerne ha en skikkelig runde med kos og 3 av dem kan man nesten kalle "klegg" fordi vil gjerne bli kost med litt lenge. Ja, det er en voktende hunderase som skal passe på budskap og eiendommen sin og varsler med å bjeffe hvis fremmende prøver å komme inn.

Jeg har mine med på utstilling og dommeren kan fint åpne deres munn og se selv. Noen dommere foretrekker at eier gjør, som på andre større raser. Jeg går turer med mine og annen sosialisering og det er ikke noe problem.
Ja, de kan vare stae og jeg ville nok ikke ha satset på en Tibetansk mastiff hvis jeg hadde NM i lydighet som mål. Men noen har jobbet med sine Tibetanske mastiffer og stilt i lydighetskonkurranser, noen bruker sine Tibetanske mastiffer som servicehund og besøker sykehjem osv (UK og USA)...så igjen det er individuelle forskjeller. Hvis det er noen som ønsker mer info om rasen så ta kontakt så ta kontakt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes rasen er flott, men kan ikke mye om den.
Ang hunder i østblokkland så er det ikke bare tibetanske mastiffer som kan være vanskelige med tenna der. Virker som temperament blir nedprioritert stort av enkelte kenler, uansett rase. Kjenner selv en dommer som måtte frem og tilbake på sykehus daglig etter et møte med en malamute i et østblokkland. Men her i Norge byr jo rasen sjelden på problemer under tannsjekk - heldigvis!

 

edit @Kristiin  kinesere er noe for segselv heter det fenomenet der :P
Det er da de som ligner black/tan hundene jeg normalt ser på utstillinger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når gjelder at de er ekstremt reserverte, så vil jeg heller si at de KAN være reserverte. Dvs de kommer og hilser på nye personer som kommer på besøk så er de ferdige med det å hilse og viser ikke mer interesse for denne personen. Det er den generelle reserversjonen. Men igjen så er det individuelle forskjeller og det ser jeg også på mine hvor en er nesten sky, men når man blir kjent med han så er han en diger kosebamse som legger seg med alle fire bena i været.

De 2-3 andre kan nesten være "partyløver" og synes nytt besøk er veldig stas og virkelig menger seg for å få kos og oppmerksomhet.

Hannvalpen vi har er superglad for besøk og er så blid mog alle to og firbente. De andres oppførsel når det gjelder besøk var ganske likt på de som valper og nå som voksne.

De er utrolig flotte og majestetiske å se på :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kristiin skrev:

Tydeligvis litt sprik innenfor rasen om dette skal være samme.. :lol:

Red-Tibetan-Mastiff.jpeg

tibetansk-mastiff-rami.jpg

732.jpg

 

De to siste på bildeneav de i Black and tan er rasetypiske. Igjen så er det individuelle forskjeller på utseende og fra linjer på hvordan de ser ut som også f.eks hvor mye pels de har. Jeg har en ung tispe hjemme som har like mye pels som en fullvoksen Hanne med løve.

Det er dessverre ikke rykter lengre, men kineserne har blandet flere andre hunderaser inn for å få de til å se ut som på det vedlagte bildet, men dessverre også med mange helsemessige konsekvenser også. Selvom eksemplaret på bildet er absolutt ikke det verste eller mest ekstreme jeg har sett...men den er også photoshoppet kraftig ;-)

Mange rundt i verden har i lang tid hatt lyst til å få separert de "kinesiske mastiffene" fra den mer tradisjonelle Tibetanske mastiffen til to forskjellige raser og nettopp derfor.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt/sett har vært fantastiske hunder. Jeg har jo tibetansk terrier og oppdretter av første valpen vår driver også oppdrett av mastiff. Hennes er iallefall supre, harmoniske hunder og alle jeg ser via henne på face er familiehunder som går bra overens med barn og fint kan leve et vanlig hundeliv. Så de kan jo ikke være så ustabile mentalt... 

Så jeg kan anbefale å ta kontakt med Kennel Kyi-M-Byang med spørsmål om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er virkelig en av mine drømmeraser :wub:  

Men er dette hunder man kan ha løse på tunet? Eller vil de ta på seg beskytterjobben mot mennesker? Hvordan håndterer de barn? Og barnas venner som løper inn og ut? Hva med bjeffing? 

Ønsker meg en stooor bamse som kan bo på tunet på dagen, inne om natta, som kan "passe" på kaniner og høns mot rovdyr, men som ikke er vakthund mot mennesker. Som takler at barnet har venner på besøk uten at den skal finne på å forsvare barnet osv. En som kan være med på det som skjer i et bedagelig tempo med godt humør. Tro om rasen passer til det? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fantastisk flotte, lekne og familiekjære hunder og fine hunder å ha med på tur rundt. Rolige og sindige på tur til lekne og "løpe og leke gjemsel" når man er hjemme.

Du bør ha god erfaring med hund før du anskaffer deg en Tibetansk mastiff og du MÅ ha hage så den kan være ute. - dette er ingen hund som vil trives i en leilighet.   
Og jeg anbefaler virkelig at man gjør skikkelig undersøkelser før man velger å kjøpe Tibetansk mastiff; hør med de som har god kjennskap til rasen som har høstet erfaringer på godt og vondt når det gjelder import, også hundehold. 

Det har ikke vært noe oppdrett av Tibetansk mastiff tidligere i Norge tidligere, dog er det født ett uregistrert valpekull for noen år tilbake. Det er ikke mange Tibetanske mastiffer heller i Norge. Det er kun to kenneler som jeg vet om og det er min og Kari. 
De siste årene så har det blitt importert noen flotte Tibetanske mastiffer både fra USA, Russland, Polen, Frankrike osv. Så da håper vi at de består alle helsetester og at det blir noen valper de kommende årene :-)

Her er noen bilder fra hvordan de koser seg på vinteren, hjemme og fra utstilling. Så ta kontakt og bare spør i vei hvis dere lurer på noe om rasen.

981080_1035051659890963_4189128683325933233_o.jpg

10688144_1050934934969302_3955920477808688540_o.jpg

12080081_988596491203147_7983039247721746232_o (2).jpg

12901437_1078129165583212_8908258928908836922_o.jpg

886930_1028571823872280_1857731777542576838_o.jpg

10848673_848583928537738_7854977616570431986_o.jpg

12489386_1025103480885781_4062876827925228237_o.jpg

13417683_1128374790558649_2302518055011461790_n.jpg

13522967_1139737592755702_1860809714808886247_o.jpg

13661970_1145323262197135_8854311967367901440_o.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Raksha skrev:

Dette er virkelig en av mine drømmeraser :wub:  

Men er dette hunder man kan ha løse på tunet? Eller vil de ta på seg beskytterjobben mot mennesker? Hvordan håndterer de barn? Og barnas venner som løper inn og ut? Hva med bjeffing? 

Ønsker meg en stooor bamse som kan bo på tunet på dagen, inne om natta, som kan "passe" på kaniner og høns mot rovdyr, men som ikke er vakthund mot mennesker. Som takler at barnet har venner på besøk uten at den skal finne på å forsvare barnet osv. En som kan være med på det som skjer i et bedagelig tempo med godt humør. Tro om rasen passer til det? 

 

 

Ja, de er virkelig flotte :) ! Jeg vet om noen som har de løse, gående på tunet, gården og hvor de passe på forskjellig buskap fra kyr, geiter, alpakkaer og det er km/milevis til naboer. Mine har aldri vært sammen med buskap fra de var valper og vokst opp på en gård, så jeg ville aldri ha gjort det med naboer noen hundre meter unna eller noen har buskap i nærheten. Jeg har gjerdet inn store områder til mine og gjerdet er 180 cm høyt da rasen er kjent for at de kan klatre nesten som en katt når de har bestemt seg for at de skal ut.

Uansett hunderase så lar jeg aldri (mindre) barn og hund være alene. Jeg har hatt vennene til mine barn, som da var ungdom, som har gått ut og inn hos oss, men de har omtrent "bodd" her i perioder. Noen Tibetanske mastiffer vokter mer enn andre og det er forskjell på hvordan en valp er til den går gjennom tenårings-faser og mange av de får mer vokterinstinkt ved ca 2 års alderen. Det har alltid vært noen familien som har vært hjemme et eller annet sted i huset når det kom andre.

Mine er veldig glad i barn og det er alle de jeg kjenner godt rundt i verden også. Generelt så er de glad i barn og spesielt familiens barn, men igjen her er det individuelle forskjeller som det er på alle raser. Også det med å vokte/passe på familiens mindre barn.

Også individuelle forskjeller mtp bjeffing, men de skal bjeffe for å varsle at noe skjer og rasen er kjent for å ha en spesiell klang i stemmen sin. Jeg har to som har varslet fra de var valp, ene med ordentlig bjeff, den andre med boff, boff og leppen vibrerer litt - til en som aldri sa et pip jeg trodde ikke kom til å varsle noe særlig, men som ved drøye to årsalder bjeffer og sier fra når det kommer noe/noen og den fjerde som kommer med noen veldig dype bjeff nå og da, men er kun 19 måneder.
Når mørket/kvelden kommer så passer de mer på og det hører man på bjeffingen. Jeg tar alltid mine inn for kvelden. Ikke bare pga bjeffingen, men fordi det er kveld og kos å ha de inne. 

Rasens hovedoppgave var/er passe på familien sin og buskapen og varsle for rovdyr og annet som kom. På dagtid så var de bundet, derav navnet Do Kyi som betyr bundet hund på Tibetansk, til de gikk fritt og flere sammen på kvelden og natten og passet på. 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Alucky skrev:

De er fantastisk flotte, lekne og familiekjære hunder og fine hunder å ha med på tur rundt. Rolige og sindige på tur til lekne og "løpe og leke gjemsel" når man er hjemme.

Du bør ha god erfaring med hund før du anskaffer deg en Tibetansk mastiff og du MÅ ha hage så den kan være ute. - dette er ingen hund som vil trives i en leilighet.   
Og jeg anbefaler virkelig at man gjør skikkelig undersøkelser før man velger å kjøpe Tibetansk mastiff; hør med de som har god kjennskap til rasen som har høstet erfaringer på godt og vondt når det gjelder import, også hundehold. 

Det har ikke vært noe oppdrett av Tibetansk mastiff tidligere i Norge tidligere, dog er det født ett uregistrert valpekull for noen år tilbake. Det er ikke mange Tibetanske mastiffer heller i Norge. Det er kun to kenneler som jeg vet om og det er min og Kari. 
De siste årene så har det blitt importert noen flotte Tibetanske mastiffer både fra USA, Russland, Polen, Frankrike osv. Så da håper vi at de består alle helsetester og at det blir noen valper de kommende årene :-)

Her er noen bilder fra hvordan de koser seg på vinteren, hjemme og fra utstilling. Så ta kontakt og bare spør i vei hvis dere lurer på noe om rasen.

981080_1035051659890963_4189128683325933233_o.jpg

10688144_1050934934969302_3955920477808688540_o.jpg

12080081_988596491203147_7983039247721746232_o (2).jpg

12901437_1078129165583212_8908258928908836922_o.jpg

886930_1028571823872280_1857731777542576838_o.jpg

10848673_848583928537738_7854977616570431986_o.jpg

12489386_1025103480885781_4062876827925228237_o.jpg

13417683_1128374790558649_2302518055011461790_n.jpg

13522967_1139737592755702_1860809714808886247_o.jpg

13661970_1145323262197135_8854311967367901440_o.jpg

:wub:  en dag når jeg har stort hus, med stor hage skal jeg ha en slik .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...