Gå til innhold
Hundesonen.no

Katla, Dita og Oopsie - grosser schweizer sennenhund og blandinger


Recommended Posts

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får vel lage en egen bildetråd til den lenge etterlengtede.              

@Banshee tok noen veldig fine og morsomme bilder her, legger ut "noen" av dem, jeg! *drukne sonen i bilder*     

Hvor stor er han? Nei, var et falleferdig vrak på tomta til min mor. Hun er foreløpig mer varsler enn vokter. Hun knurrer og moffer på ting på avstand, biler eller folk hos naboen eller folk på avstan

Posted Images

Skrevet

Fine hunden!
Bare altfor stor. Virker som en veldig trivelig rase.

Hvordan er sykdomsbilde på Grosseren? vet egentlig lite om de, bortsett fra det inntrykket jeg har av noen tilfeldige møter med et fåtall individer.

  • Like 1
Skrevet

Nydelig! Jeg elsker rasen, men er/var ikke tøff nok til å skaffe en såppas ukjent rase her i Norge. Håper vi får anledning til å hilse på!

  • Like 1
Skrevet

Fine hunden!

Bare altfor stor. Virker som en veldig trivelig rase.

Hvordan er sykdomsbilde på Grosseren? vet egentlig lite om de, bortsett fra det inntrykket jeg har av noen tilfeldige møter med et fåtall individer.

Nå skal jeg som ny eier på rasen være forsiktig med å si noe for bastant (dessuten er det lite oversiktlig hvordan det står til i Sveits), men mitt inntrykk er at de er ganske friske for å være en stor rase, dog har de ikke lang levealder, etter 8-9 år kan man vel regne seg heldig (igjen, mitt inntrykk, har ingen kilde på det).

Det sjekkes for HD, AD og OCD i skulder, er lite HD/AD i Norge/Sverige, sjelden med alvorlig diagnose, litt mer OCD?

I tillegg finnes epilepsi (som det jobbes godt med, virker det som, tror ikke det er så utbredt), mageomdreining og miltomdreining, sistnevnte har de visstnok mye større risiko for enn andre raser, men det er fortsatt ikke vanlig. Har også hørt at enkelte kan reagere med kløe ved for mye protein i maten (?). En del øyelyser også, der er det vel først og fremst øyenvippehår som vokser innover som dukker opp og katarakt en sjelden gang.

Det høres jo egentlig mye ut, men jeg tror de bare har god oversikt og er veldig åpne om hva som finnes på rasen selv om forekomsten er lav.

Grossere er så veldig fine hunder :) Et under at de ikke er mer populære!

Ja, det har jeg også tenkt over. Kanskje de faller litt mellom to stoler? Gode, allsidige hunder er de ihvertfall! :)

  • Like 4
Skrevet

Det advares vel mot potensiell vokt i dem? Jeg husker ikke hvor, men mener å ha lest at de er på linje med rottweileren, om ikke mer, når det gjelder vokt. Og ikke riktig så førerorientert, kanskje. Men mye finere da. :D

Skrevet

Det advares vel mot potensiell vokt i dem? Jeg husker ikke hvor, men mener å ha lest at de er på linje med rottweileren, om ikke mer, når det gjelder vokt. Og ikke riktig så førerorientert, kanskje. Men mye finere da. :D

Det er der jeg tenker at det kanskje blir litt mellom to stoler.

Jeg skal ikke uttale meg om rottweileren, men av de grosserne jeg til nå har truffet så er det moderat og lite alvorlig vokt (men om det virkelig gjelder, så er de nok på pletten). Et sted mellom en berner og en KO, kanskje? Kan vel kanskje sammenliknes med pyreneerhund og de andre fluffy vokterhundene? Er jo ikke så veldig utbredt de heller, så kanskje er det litt størrelsen også?

Samme advarselen får man vel hos boerboel, cane corso, dogo canario osv, men der er kanskje ikke grosseren tøff nok i utseende til å passe inn?

De er mer "trenbare" enn KO, mer interessert i lek og samarbeid, holder seg mer ved fører, men fortsatt tunge og trege og lite glad i repetisjon og pirk, så vil man vil VM, så velger man jo noe annet.

Nei, jeg vet ikke. Jeg ønsker ikke noen grosser-boom, for det ville vært uheldig, men anbefaler dem gjerne som hobbyhund, kosegris og varsler til noen som ønsker seg stor hund med stabil psyke og stødig kropp.

Men hva vet vel jeg, klumpen min er knapt 3 mnd. *kremt* :nesevis:

Skrevet

OT: Jeg opplever ikke rottweileren som problematisk i det hele tatt, så lenge man har lydighet og kontroll på den.. De færreste gjør noe annet enn å varsle og evt blokkere.. Men de fleste bråker, for å så søke avstand..

Men de er jo i utgangspunktet nok ettersom flere har problemer med de :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

OT: Jeg opplever ikke rottweileren som problematisk i det hele tatt, så lenge man har lydighet og kontroll på den.. De færreste gjør noe annet enn å varsle og evt blokkere.. Men de fleste bråker, for å så søke avstand..

Men de er jo i utgangspunktet nok ettersom flere har problemer med de :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det kan jo hende at jeg ser på dette med vokting med litt andre øyne og glemmer at det er forskjell på folk. :icon_redface:

Skrevet

 

Det kan jo hende at jeg ser på dette med vokting med litt andre øyne og glemmer at det er forskjell på folk.  :icon_redface:

Det er det jeg tror om meg selv også når jeg skal fortelle om rottisen..

Jeg hadde en god bruksavlet rottis med mye motor.. I mitt hode var det en perfekt familiehund og passende hobbyhund.. Jeg innså jo det at det var det jo strengt tatt ikke når andre dødelige skulle håndtere min familiehund :lol:

Jeg hadde i grunn ikke mange til å passe henne :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Det er det jeg tror om meg selv også når jeg skal fortelle om rottisen..

Jeg hadde en god bruksavlet rottis med mye motor.. I mitt hode var det en perfekt familiehund og passende hobbyhund.. Jeg innså jo det at det var det jo strengt tatt ikke når andre dødelige skulle håndtere min familiehund :lol:

Jeg hadde i grunn ikke mange til å passe henne :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

:lol:

Jeg omtalte en schäferhund som liten og søt en gang, han veide rundt 40 kg. Jeg synes jo han var det, ved siden av KO-hannen min. Så møtte vi turfølget for første gang, som hadde med seg en lommeterv. Da ble det litt sånne miner: :huh::blink:

Jeg synes det er nok fart i en grosser, og rottweiler blir nok litt mye brukshund for meg. Og så finnes det folk som kjøper seg malle, liksom. Med vilje! :rofl:

Skrevet

 

:lol:

 

Jeg omtalte en schäferhund som liten og søt en gang, han veide rundt 40 kg. Jeg synes jo han var det, ved siden av KO-hannen min. Så møtte vi turfølget for første gang, som hadde med seg en lommeterv. Da ble det litt sånne miner:  :huh:  :blink:

 

Jeg synes det er nok fart i en grosser, og rottweiler blir nok litt mye brukshund for meg. Og så finnes det folk som kjøper seg malle, liksom. Med vilje!  :rofl:

Jeg husker da jeg så australsk kelpie første gangen; jeg måtte gå for å ikke begynne å le.. De var jo BITTE SMÅ :lol::P

Rottweiler er perfekt familiehund hos meg.. Malle hadde det blitt hvis jeg skulle hatt med en hund for å trene målrettet med, og uten små barn :P men igjen; jeg har også sagt at når vi flytter ut på bygda, skal ejg ha meg en hund til LP-kos.. Og da blir det BC.. Det er hunder jeg er vant med, så de er liksom bare "kos".. :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker da jeg så australsk kelpie første gangen; jeg måtte gå for å ikke begynne å le.. De var jo BITTE SMÅ :lol::P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja? Men det er de jo... Små, hypersosiale, enkle sjeler. Kunne hatt mange sånne :P

Skrevet

Ja? Men det er de jo... Små, hypersosiale, enkle sjeler. Kunne hatt mange sånne :P

Ja, jeg synes de er enda bitte små.. Men jeg har funnet ut at "vanlig" folk kategoriserer det der som "vanlig" størrelse, og at rottweileren er stor.. Jeg kaller rottisen medium jeg.. Store er jo liksom nuffer, grander osv :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Ja, jeg synes de er enda bitte små.. Men jeg har funnet ut at "vanlig" folk kategoriserer det der som "vanlig" størrelse, og at rottweileren er stor.. Jeg kaller rottisen medium jeg.. Store er jo liksom nuffer, grander osv :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, er ikke det sånn ca størrelsegreiene er da?

Haldenen her som en stor (overkant) kelpie. Hun er knøttliten. Feilvare, faktisk.... Ikke mye mer enn en dachs...

Skrevet
Ja, er ikke det sånn ca størrelsegreiene er da? Haldenen her som en stor (overkant) kelpie. Hun er knøttliten. Feilvare, faktisk.... Ikke mye mer enn en dachs...
:lol: jeg er helt enig med deg jeg, men Ikke de Ola Nordmenn jeg har møtt :lol: Dachs er liksom som snublestokker i huset.. Han min lå ut rett ut i en kontorstol liksom :lol: Edit: bestemoren til din Halden var en nusket tispe da.. Det var sånn passelig, putte i sekken og dra på jakt hund ;):lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...