Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På lørdag oppdaget vi at dvergpinscheren hadde et "hull" i tannkjøttet over fortennene. Dette hullet er under en uke gammelt 100% sikker. Uken før stelte jeg tennene hennes og skrapte tannstein fra jekslene bak. Gikk over tennene nøye.

Hun var hos veterinær mandag, og har fått time til tannrens hos en som er flink på tenner nå førstkommende mandag. Mest sannsynlig må fortennene trekkes fikk vi beskjed om. Veterinæren jeg var hos kunne ikke si noe om hva som var grunnen, hun sa rett og slett at hun ikke hadde peiling. Tennene er ikke løse. Det eneste veterinæren kommenterte var fargen på tannkjøttet hennes, men den fargen har hun hatt siden hun var valp.

Hunden har lenge hatt en grusom ånde som ikke har kunnet forklares. Denne ånden er nå borte, og den forsvant på dagen sånn helt plutselig for ikke lenge siden (under 2 uker i alle fall). Jeg lurer på om det kanskje kan ha sammenheng med "hullet"? Kan det ha vært en byll som har stinket og plutselig gått hull på?

Det andre som er rart er at hunden ikke viser noen tegn til smerte. Hun bruker fortennene når hun leker (napper pels av bamser), tygger mat normalt og river av kjøtt med fortennene, og reagerer ikke om jeg drar i tennene (fikk beskjed om å sjekke om de var løse). Hun reagerer heller ikke om man tar på tannkjøttet. Dette er en hund som er ganske pysete når det gjelder vondter.

Er det noen som har peiling på hva dette kan være? Hva bør gjøres? Hva bør spørres om? Kan tennene reddes på noen måte? Jeg syns det egentlig ser bedre ut nå enn hva det gjorde da vi oppdaget det, men det ligger noe lo inni der og jeg vil ikke pille tilfelle hun har vondt uten å vise det.

Legger bildene i spoiler, da de er ganske ekle...

Bilde tatt på lørdag da vi oppdaget det:

post-10941-0-71488600-1437689939_thumb.j

Bilde tatt nå, det grønne er borte, og det ser generelt bedre ut?

post-10941-0-77160800-1437689938_thumb.j

Dette er også tatt nå, fargen er mer riktig på bildet over, men litt mer detaljert dette.

post-10941-0-22795900-1437690148_thumb.j

Noen som har vært borti lignende? Vi har lurt litt på om det kan ha vært slag også? Rett og slett et sår? Ville det ikke vært verre om det var tannkjøttssykdom, det blir vel ikke bedre av seg selv?

Skrevet

Aldri vært borti noe sånt men jeg synes det ser bedre ut på de nederste bildene jeg? Så jeg ville ha spurt grundig om tennene virkelig trenges å trekkes hvis det faktisk er blitt bedre? Teorien din om byll høres egentlig ganske sansynlig ut i mine ører men jeg har null kompetanse på dette så egentlig burde jeg vel bare holdt kjeft :P Men synes definitivt det ser bedre ut på de nederste bildene.

Skrevet

Ja, jeg syns også det ser mye bedre ut nå. Men det er jo ikke så rart når det var helt grønt da vi oppdaget det. Så jeg vet ikke om det bare ser bedre ut eller om det faktisk ER bedre, om det gir mening :P

Ånden fikk hun forresten for et år siden omtrent og den gikk ikke bort ved tannrens. Men nå er den altså helt borte. Hun har normal ånde nå, tidligere var den så ille at vi luktet det om hun vasket seg 1.5 meter unna...

Jeg har veldig lyst til at hun skal beholde de tennene om det er mulig. Pene, store, hvite tenner. Fin plass i munnen har hun også. Så ønsker ikke å trekke dem dersom det er en annen utvei altså. :hmm:

Skrevet

Blotting av tannhalser kan gjøre potensielt vondt.. Men hva med å høre med Dyrlegen om ikke man kan drøye det litt å se hvordan det forløper seg videre?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det grønnaktige har jo antagelig vært en betennelse som har blitt bedre, og hvis den plutselig er borte, så er det jo en logisk forklaring på at hun har hatt forferdelig ånde og plutselig har normal ånde. Betennelse gir fæl ånde.

Vet du hvordan røttene på de tennene er da?

Skrevet

Det har ikke blitt tatt røntgen. Ble ikke gjort noe som helst annet enn å kikke kjapt på dem. Jeg antar at de kommer til å ta røntgen på mandag, hvis ikke skal jeg etterspørre dette. Fikk veldig lite informasjon om hva som kom til å skje. Hadde vært veldig greit å fått snakket med veterinæren som skal behandle henne på mandag. Men jeg har aldri snakket med veterinær først når jeg leverer til tannrens. Men det er kanskje bare å vente sammen med hunden, og gi beskjed om at man ønsker å prate med veterinæren?

Aner ikke hvordan røttene på tennene er, annet enn at det kjennes ut som de sitter bom fast. Så helt morkne er de i hvertfall ikke.

Tennene hennes ble røntgnet for litt under et år siden i forbindelse med tannrensen, fordi en av de helt bakerste små jekslene var løs og måtte trekkes. Resten av tennene var da i perfekt stand.

Guest lijenta
Skrevet

Med dette så kom jeg på den gangen for hundre år eller noe deromkring hadde jeg tannregulering og eller var det da jeg slo ut tennene. Samma kan det være men det kom noe kitt ned mellom tanna og tannkjøttet. Dette kittet fikk jeg ingen betennelse av men kroppen fant ut at den skulle kvitte seg med hele skiten og det kom ut som et hull under tanna i nedremunnen i omtrent samme høyde som det du viser fra tanna.

Kan dette ha oppstått etter sist tannbehandling? Mener den da dere trekte bakerste tanna? Eller etter å tatt tannstein? så er du ritig heldig så har dette vært som hos meg og tanna mi funker etter over 40 år

Skrevet

Det kan sikkert være lurt å få tatt røntgen for å sjekke om det kan være noe betennelsestilstand i røttene. Det kan hende hun har en betennelse som det nå gikk hull på, og som dermed tømte seg, men som kanskje vil bygges opp igjen dersom det ikke blir gjort noe med det.

Skrevet

Det har ikke blitt tatt røntgen. Ble ikke gjort noe som helst annet enn å kikke kjapt på dem. Jeg antar at de kommer til å ta røntgen på mandag, hvis ikke skal jeg etterspørre dette. Fikk veldig lite informasjon om hva som kom til å skje. Hadde vært veldig greit å fått snakket med veterinæren som skal behandle henne på mandag. Men jeg har aldri snakket med veterinær først når jeg leverer til tannrens. Men det er kanskje bare å vente sammen med hunden, og gi beskjed om at man ønsker å prate med veterinæren?

 

Aner ikke hvordan røttene på tennene er, annet enn at det kjennes ut som de sitter bom fast. Så helt morkne er de i hvertfall ikke.

 

 

Tennene hennes ble røntgnet for litt under et år siden i forbindelse med tannrensen, fordi en av de helt bakerste små jekslene var løs og måtte trekkes. Resten av tennene var da i perfekt stand.

Da ville jeg bedt om å ta røntgen, før de trekker (det synes jeg vel egentlig bør være selvsagt at man gjør). :) Det er eneste måten å avgjøre status på røtter og det er ofte de som gjør at man må trekke. :)
Skrevet

Takk for innspill, jeg skal definitivt kreve at de røntger tennene hennes. Både for å sjekke tilstanden på disse, men også også for å sjekke at det ikke er lignende tilstander på de andre tennene hennes. Håper virkelig det er et engangstilfelle...

Så for jeg forberede meg på at det er stor sannsynlighet for at tennene må vekk.. Så lenge det bare er disse tennene det er noe med går det jo greit da, fortennene er tross alt ikke de verste å mangle. Men kommer nok til å se komisk ut når hun smiler :P

Fysj, det første bildet var skikkelig ekkelt :lol: . Har ikke noe annet fornuftig å komme med, men håper det ordner seg!

:lol: Men ja, jeg er helt enig. Fikk regelrett sjokk da vi oppdaget det i helgen :|:x

Skrevet

Da er vi tilbake fra veterinær, to tenner (og 1900 kr) fattigere. :P Alt står bra til med pasienten. :)

Tennene var løse og det var et stort hulrom bak med pels, lo, bakterier og matrester. Altså ingenting å redde.

Røntgenbilder viste at alle andre tenner var i perfekt stand, heldigvis.

Veterinæren trodde at det mest sannsynlig var snakk om en slagskade som det hadde gått infeksjon i, som igjen har ført til dannelse av en byll. Byllen kan hun ha hatt ganske lenge, så det kan også ha vært den som har avgitt lukt. Men det blir jo bare en kvalifisert gjetning. :)

Ooooooog, det ser veldig morsomt ut når hun flekker tenner :sleep: (hun gav pent beskjed til yngste whippeten, som syns det hele var særdeles merkelig, om at hun ville ligge i fred).

  • Like 6
Skrevet

Ok, det er stygt å le.. Men det ser sååå komisk ut... :whistle:

post-10941-0-08628300-1438004550_thumb.j

(Hun får ligge i fred altså, yngste whippet har vært bortpå 2-3 ganger og da løfter hun kjapt på leppa, som fører til at whippeten snur tvert. Så ingen langvarig plaging om noen blir bekymret. Jeg var bare heldig som rakk å ta bilde).

  • Like 8
Skrevet

Nei, helt klart ikke de verste tennene å mangle. Hun kan få problemer når hun skal nappe ut fyll fra bamser da, men jeg tror hun klarer seg :P Hun spiste i dag uten problemer også. :)

Eneste er at hun har en tråd i munnen, altså sydd et sting. Regner med det er selvoppløsende tråd siden vi ikke fikk beskjed om at hun var sydd?

All I want for Christmas is my two front teeth?

:teehe:

Haha, samboer sang på den hele veien hjem fra veterinæren i dag :lol:

Og så får jeg nesten dårlig samvittighet av å poste det stygge bildet av henne, hun er en ganske pen hund altså :wub:

IMG_2204_zps8aab34aa.jpg

Og brukandes :D

1475050-12-1378493288475.jpg

  • Like 10
Skrevet

Jeg er glad jeg kom innom tråden og fikk med meg avslutningen. Jeg hadde mareritt om hull i tannkjøttet og råtne fortenner (hos meg selv, vel og merke) etter første gang jeg tittet innom.

Mye penere bilder denne gang, inkludert det tannløse smilet!

  • Like 1
Skrevet

Godt at dere har fått ordnet opp med tennene. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært vondt å gå rundt med betennelse i tannkjøttet, selv om hun ikke vist smerte. De er noen tøffinger disse dyrene!

Jeg passet en hund en gang, og hun hadde verdens verste ånde. Virkelig grusom. Jeg hadde merket det når vi var på besøk hos eieren, så var rask til å pusse tennene hennes da jeg skulle passe henne. Da oppdaget jeg at tannkjøttet var trukket helt opp/ned til røttene både oppe og nede, og det var fullt av hår og matrester og annet mellom tannhalsene. Det var virkelig grusomt :( Hun måtte trekke flere (løse) tenner og ta vekk mye tannsten. Hun også luktet mye bedre etterpå :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...