Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har røntget kelpisene ved 12 og 13-14 mnd. De har voksenvekt på ca 17 kg. :)

Ok, er det så er så vanskelig ang min hund, her varierer voksen vekten på en fullvoksen hann på mellom 15 - 30 kg! Usikker om jeg skal røngte han nå når han blir 18 mnd, eller vente til han er 24 mnd......

Skrevet

Ikke setter, men Vims (hollender med voksenvekt på rundt 25 kg) kommer til å bli røntget ganske tett på at hun blir 1 år. Tar det samtidig med vaksine og helsesjekk. Pia (malamutetispe på 39 kg) ble røntget når hun var 16 mnd (a på både hofter og albuer), Kodak (malamute hannhund 42 kg) rønget da han var 18 mnd (b hofter, a albuer). Jeg tror det eneste som evt kunne fått meg til å føle et behov for å vente så lenge som mulig er om hunden hadde sett veldig uferdig og hengslete ut. Altså, de fleste ser jo ikke voksne ut ved den alderen uansett, men de fleste ser man jo at har satt seg i kroppen selv om de ikke er helt ferdig i bredde osv enda. Men noen er jo veldig slarkete og lite satt i kroppen (spesielt kanskje store/tunge raser som leonberger o.l.), der hadde jeg kanskje følt for å vente litt lengre.

Skrevet

Han ser jo ganske ferdig ut i utviklingen... Mange som har spurt meg om haner 3-4 år gammel.. Så kanskje jeg røngter han nå til høsten/vinteren

tiko8_1.jpg

Skrevet

Ok, er det så er så vanskelig ang min hund, her varierer voksen vekten på en fullvoksen hann på mellom 15 - 30 kg! Usikker om jeg skal røngte han nå når han blir 18 mnd, eller vente til han er 24 mnd...

Det er visst ikke uvanlig at bernere røntges ved 15 mnd alder :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har gjort det når de er 13-16 mnd gamle. Litt tilfeldig etter lommeboka akkurat når, men så lenge hunden ikke er ekstremt treig i utviklinga og greit muskulerte, så tror jeg ikke det har så mye å si. Mine har veid mellom 23 og 36 kg når vi har tatt røntgen. Alle har lagt på seg en 5 kg etter det (unntatt yngstemann, han har ikke gått så mye opp, men han har også blitt mer ferdig i kroppen og er fortsatt ung), men alle har fått A på hoftene. Ene har C-albuer, men det er ikke noe som blir bedre med alderen. Tvert i mot. Så lenge hunden er over ett år og normalt utvikla, så tror jeg ikke det har så mye å si og jeg gidder ikke vente lenger bare for å gjøre det :)

Skrevet

Jeg har alltid røntget mine hunder når de er mellom 12-14 mnd. Avhengig av kjønn så blir de mellom ca 30-45 kg og rasen er belastet med mye HD. Alle mine hunder har hatt HD A - og de som er albuerøntget har også vært frie der.

Skrevet

Jeg røntger mine så fort økonomien sier jeg kan det etter at de har fylt ett år, voksenvekt har vært fra 8 til 25 kg, alle har vært fri på både albuer og hofter.

Skrevet

 

 

Hvilken rase har d?

Rottweiler..

Der sies det noen linjer er treigere enn andre og noen røntger senere også.. Jeg vet ikke hvor sant dette er da.. Men det er jo en stor rase og gjerne ikke blir ordentlig utvokst før nærmere 3, så kan jo hende det er noe i det :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har hørt, og er overbevist om at det er riktig i de fleste tilfeller, at en hund med gode hofter også har gode hofter ved 12-14 mnd alder. Jeg røntget ved 13 mnd og fikk fri på min 20 kgs hund. Hun var overhode ikke ferdig utviklet i sin helhet, men utvokst i høyden var hun dog.

  • Like 1
Skrevet

På min rase (Breton) så viser tallene at det er mindre hd på hunder som røntgen ved 12 mnd alder enn eldre. Så myten om at en bør vente til 18 mnd er jeg blitt skeptisk til. Tror det er mer viktig at hunden er godt muskelsatt når den sjekkes.

Skrevet

Har røntget mine settere rett etter de har fylt 12 mnd. Det har vel stort sett blitt 14 mnd bare fordi det har passet seg slik, men jeg ser ikke noe poeng i å vente.

Skrevet

Det er visst ikke uvanlig at bernere røntges ved 15 mnd alder :)

Snort, jeg vet om mange bernereiere som røntger så snart hunden er 365 dager, fordi vi orker ikke å vente lenger :P

Det er vanligere å røntge ved ett år enn ved to år, i hvert fall.

Jeg vil gjerne vite, så jeg røntger så fort jeg kan, har i hvert fall gjort det hittil. Av de 13 bernerne som er røntget i vårt eie, har 11 vært fri og 2 hatt C. Den ene med C var for øvrig røntget da hun var 18 måneder gammel, for det var offisiell røntgenalder den gang da.

Jeg mener kondisjon, fôring, mosjonering, oppvekstvilkår og genetisk bakgrunn/helsesituasjon i familiebildet har mer å si enn alder. En venninne har røntget flere bernere midt i løpetida og likevel fått A-hofter, så jeg tror nok det er mange myter/bortforklaringer for å legitimere at en hund har HD.

  • Like 1
Skrevet

Jeg røntger så fort jeg kan, en hund med frie hofter har frie hofter uansett hvor gammel den er. Nå forutsetter jeg at hunden blir korrekt sedert og korrekt plassert på bordet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...