Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken personlighetstype er du?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Har tatt noe lignende i jobbsammenheng, da ble jeg INFP-A. Stemmer nok ganske greit. De to siste bokstavene (FP) varierer litt etter hvilken test jeg prøver meg på da, som regel er det bare noen få prosent i forskjell. Jeg er vel ikke så ekstrem av meg, kanskje? :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det var vanskelig å svare presist på spørsmålene. Jeg tror man må tenke seg grundig om på hvert spørsmål hvis det ikke skal bli veldig upresist, og dermed meningsløst.

Nå kan jeg ikke snakke for alle psykologer i Norge, men vi fikk ihvertfall ikke noe spesifikk opplæring i personlighetstesting og lignende, var jo igjennom det på studiet, men ikke i form av å skulle

Jeg tok den der i fjor og ble INFP. Passer igrunnen veldig bra "Left unchecked, INFPs may start to lose touch, withdrawing into "hermit mode", and it can take a great deal of energy from their fr

Posted Images

Your Results

PERSONALITY: ENTP-A ("THE DEBATER")

VARIANT: ASSERTIVE

ROLE: ANALYST

Extraverted 49%

Intuitive 38%

Thinking 21%

Prospecting 27%

Assertive 23%

Follow the path of the unsafe, independent thinker. Expose your ideas to the dangers of controversy. Speak your mind and fear less the label of 'crack-pot' than the stigma of conformity. And on issues that seem important to you, stand up and be counted at any cost.

Thomas J. Watson

The ENTP personality type is the ultimate devil's advocate, thriving on the process of shredding arguments and beliefs and letting the ribbons drift in the wind for all to see. Unlike their more determined Judging (J) counterparts, ENTPs don't do this because they are trying to achieve some deeper purpose or strategic goal, but for the simple reason that it's fun. No one loves the process of mental sparring more than ENTPs, as it gives them a chance to exercise their effortlessly quick wit, broad accumulated knowledge base, and capacity for connecting disparate ideas to prove their points.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk INTP, gøy at jeg faktisk får samme resultat som for så mange år siden. Kjenner meg veldig igjen i den personlighetstypen :)

Your personality type: The Logician (INTP-T)

Strength of individual traits: Introverted: 98%, Intuitive: 70%, Thinking: 37%, Prospecting: 53%, Turbulent: 43%.

Role: Analyst

Strategy: Constant Improvement

Eneste jeg ikke kjenner meg igjen i er det så høye utslaget på introvert. Jeg var veldig introvert før, og gjennom hele oppveksten, men jeg føler ikke at jeg er det lenger. Men det har jeg jobbet mye for da, så trekkene er der vel kanskje fremdeles. Jeg liker folk generelt godt og foretrekker egentlig ikke å være alene. Men blir sliten av å være sosial da, så det er vel her introverten slår ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Your personality type: “The Consul” (ESFJ-A)

Strength of individual traits: Extraverted: 43%, Observant: 62%, Feeling: 21%, Judging: 53%, Assertive: 44%.
Role: Sentinel
Strategy: People Mastery

Jeg kan egentlig ikke si at jeg kjenner meg helt igjen i beskrivelsen. Trodde ikke jeg var så ekstrovert. Tror heller ikke at jeg er SÅ følsom (selv om jeg vet at jeg er mer følsom enn jeg tror :P ), at jeg er så opptatt av å holde min sosiale rolle, ikke få kritikk, ikke såre andre også videre. Jeg er nok også litt mer impulsiv enn det beskrivelsen gir inntrykk av. Og jeg er nok mer egoistisk enn det beskrivelsen sier. Og et par ting passet bare ikke i det hele tatt:

"Discussing scientific theories or debating European politics isn't likely to capture ESFJs' interest for too long. ESFJs are more concerned with fashion and their appearance, their social status and the standings of other people."

"In high school, ESFJs are the cheerleaders and the quarterbacks, setting the tone, taking the spotlight and leading their teams forward to victory and fame. Later in life, ESFJs continue to enjoy supporting their friends and loved ones, organizing social gatherings and doing their best to make sure everyone is happy."

Svarte på undersøkelsen to ganger og fikk samme resultat, men med litt ulike prosentverdier. Syns noen av spørsmålene er vanskelige å svare på da, for jeg kan oppføre meg helt annerledes på jobb (hvor jeg har en tydelig sosial rolle) enn det jeg kan gjøre på fest. Og at jeg ikke er redd for å ta ordet på forelesning betyr ikke at jeg har kjempelett for å starte samtaler med vilt fremmede. For eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ENFP PERSONALITY (THE CAMPAIGNER)

It doesn't interest me what you do for a living. I want to know what you ache for and if you dare to dream of meeting your heart's longing. It doesn't interest me how old you are. I want to know if you will risk looking like a fool for love for your dreams for the adventure of being alive.

Oriah Mountain Dreamer

The ENFP personality is a true free spirit. They are often the life of the party, but unlike Explorers, they are less interested in the sheer excitement and pleasure of the moment than they are in enjoying the social and emotional connections they make with others. Charming, independent, energetic and compassionate, the 7% of the population that they comprise can certainly be felt in any crowd.

Ehm...jeg vet ikke jeg.

Jeg er jo lett å engasjere og sånn, men jeg føler ikke at jeg er særlig sosial, selv om jeg er sosial når jeg må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ESFP-A (The entertainer)

81% Extraverted
100% Observant
61% Feeling
87% Prospecting

Spot on til meg :lol: Har tatt den flere ganger i ulike sammenhenger, også varianter som er grundigere enn denne, og jeg blir alltid det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ENFP-A ganske mye jeg kjenner meg igjen i, men er ikke såå kreativ tror jeg :P Også står det at man ikke er flink til den praktiske gjennomføringen av ting, det er jeg jo :P

Det var en av de tingene jeg kjente meg igjen i :lol:

Jeg kommer opp med ideer og planer, og lar andre gjennomføre dem.

Jeg har en enorm gjennomføringsevne på kortsiktige ting , med en gang det trekker ut mister jeg interessen totalt og begynner neste prosjekt.

I'll never mount to nothing *ler*

Heldigvis fungerer det i arbeidssituasjonen jeg er i, det er mange som kan gjennomføre ideene mine, og ingen dager er like.

Jeg er alltid best på nye utfordringer, gjør jeg det samme for lenge presterer jeg dårlig.

Når jeg jobbet på bakeri og i vanlige salgsstillinger slet jeg til tider "litt" med fokuset kan man si :lol:

Jeg kjente meg litt igjen i type forelder også *kremt*

Mer engasjement og kjærlighet enn rutiner her i gården *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ENTJ - the commander.

Synes ikke det traff, for jeg er ikke i nærheten av så lite opptatt av andres følelser som den skal ha meg til å være. Ja, jeg setter meg mål og jeg er ikke den som gir meg, men det er ikke på bekostning av alle andre. Kan være med på at jeg likevel er typen til å ta ledelsen hvis ingen andre gjør det, da... Men jeg er ikke SÅ kynisk, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ENTJ - The Commander

ENTJ PERSONALITY (“THE COMMANDER”)

Your time is limited, so don't waste it living someone else's life. Don't be trapped by dogma — which is living with the results of other people's thinking. Don't let the noise of others' opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.
Steve Jobs

ENTJs are natural-born leaders. People with this personality type embody the gifts of charisma and confidence, and project authority in a way that draws crowds together behind a common goal. But unlike their Feeling (F) counterpart, ENTJs are characterized by an often ruthless level of rationality, using their drive, determination and sharp minds to achieve whatever end they've set for themselves. Perhaps it is best that they make up only three percent of the population, lest they overwhelm the more timid and sensitive personality types that make up much of the rest of the world – but we have ENTJs to thank for many of the businesses and institutions we take for granted every day.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Your personality type: “The Consul” (ESFJ-A)

Strength of individual traits: Extraverted: 43%, Observant: 62%, Feeling: 21%, Judging: 53%, Assertive: 44%.

Role: Sentinel

Strategy: People Mastery

Jeg kan egentlig ikke si at jeg kjenner meg helt igjen i beskrivelsen. Trodde ikke jeg var så ekstrovert. Tror heller ikke at jeg er SÅ følsom (selv om jeg vet at jeg er mer følsom enn jeg tror :P ), at jeg er så opptatt av å holde min sosiale rolle, ikke få kritikk, ikke såre andre også videre. Jeg er nok også litt mer impulsiv enn det beskrivelsen gir inntrykk av. Og jeg er nok mer egoistisk enn det beskrivelsen sier. Og et par ting passet bare ikke i det hele tatt:

"Discussing scientific theories or debating European politics isn't likely to capture ESFJs' interest for too long. ESFJs are more concerned with fashion and their appearance, their social status and the standings of other people."

"In high school, ESFJs are the cheerleaders and the quarterbacks, setting the tone, taking the spotlight and leading their teams forward to victory and fame. Later in life, ESFJs continue to enjoy supporting their friends and loved ones, organizing social gatherings and doing their best to make sure everyone is happy."

Svarte på undersøkelsen to ganger og fikk samme resultat, men med litt ulike prosentverdier. Syns noen av spørsmålene er vanskelige å svare på da, for jeg kan oppføre meg helt annerledes på jobb (hvor jeg har en tydelig sosial rolle) enn det jeg kan gjøre på fest. Og at jeg ikke er redd for å ta ordet på forelesning betyr ikke at jeg har kjempelett for å starte samtaler med vilt fremmede. For eksempel.

Jeg fikk også ESFJ (fikk noe helt annet sist gang :P), og føler meg mye mer introvert enn den sier, ei heller så opptatt av sosial status og sladder. Jeg er ikke så sosial som den vil ha meg til å være :P Men den traff midt i blinken på yrke. Jeg går vernepleie, og dette passer veldig godt:

"Careers as administrators are a natural fit, allowing ESFJs to organize not just an environment, but the people in it. Their practical skills combine well with their dependability, making ESFJ personalities surprisingly good accountants – though they often prefer to be personal accountants, helping people and interacting with them directly, instead of corporate accountants crunching numbers in some back room.

Purely analytical careers are often too dull for ESFJs though – they need human interaction and emotional feedback to be truly satisfied in their line of work. Good listeners and enthusiastic team members, people with the ESFJ personality type are excellent providers of medical care and social work. Teaching is another great option, as ESFJs are comfortable with authority, but are supportive and friendly enough to keep that authority from feeling overbearing."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ENFJ PERSONALITY (“THE PROTAGONIST”)

ENFJS ARE NATURAL-BORN LEADERS, FULL OF PASSION AND CHARISMA. FORMING AROUND TWO PERCENT OF THE POPULATION, THEY ARE OFTENTIMES OUR POLITICIANS, OUR COACHES AND OUR TEACHERS, REACHING OUT AND INSPIRING OTHERS TO ACHIEVE AND TO DO GOOD IN THE WORLD. WITH A NATURAL CONFIDENCE THAT BEGETS INFLUENCE, ENFJS TAKE A GREAT DEAL OF PRIDE AND JOY IN GUIDING OTHERS TO WORK TOGETHER TO IMPROVE THEMSELVES AND THEIR COMMUNITY.

VARIANT: ASSERTIVE

ROLE: DIPLOMAT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en av de tingene jeg kjente meg igjen i :lol:

Jeg kommer opp med ideer og planer, og lar andre gjennomføre dem.

Jeg har en enorm gjennomføringsevne på kortsiktige ting , med en gang det trekker ut mister jeg interessen totalt og begynner neste prosjekt.

I'll never mount to nothing *ler*

Heldigvis fungerer det i arbeidssituasjonen jeg er i, det er mange som kan gjennomføre ideene mine, og ingen dager er like.

Jeg er alltid best på nye utfordringer, gjør jeg det samme for lenge presterer jeg dårlig.

Når jeg jobbet på bakeri og i vanlige salgsstillinger slet jeg til tider "litt" med fokuset kan man si :lol:

Jeg kjente meg litt igjen i type forelder også *kremt*

Mer engasjement og kjærlighet enn rutiner her i gården *host*

Hehe. Jeg er ganske god på gjennomføring også jeg altså. Men er litt der som du nevner da, hvis det drar veeeldig langt ut, så er jeg ofte den som begynner på neste prosjekt/oppgave :P

Kjente meg veldig igjen i det med drømmer og planlegging av ting som ikke er heeelt gjennomførbart :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ISFJ (variabel: turbulent og role: sentinel).

Styrker: støttende, tålmodig, pålitelig, observant, entusiastisk, lojal og hardtarbeidende, gode praktiske ferdigheter.
Svakheter: tar ting for personlig, ydmyk og sjenert, undertrykker følelsene sine, tar på seg for mye/prøve for hardt å møte forventninger, liker ikke forandringer, for altroistisk.

Stemmer ganske bra, men jeg har lært meg å ikke undertrykke følelser hvertfall :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...