Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

post-13641-0-86782400-1437471045_thumb.j

post-13641-0-01235300-1437471068_thumb.j

Skrevet

Hei!

Spør for en venn av meg som ikke er medlem her. Hun har en valp på snart ni måneder. I dag barberte hu av den lange pelsen og så at beina var veldig deformert. Det er derfor nærliggende å tro at det dreier seg om short ulna syndrom.

Hun lurer på om dere kan fortelle litt om hva dette er, hva en kan gjøre med det og om oppdretter har noe ansvar? Har hun krav på noe av kjøpesummen tilbake?

Det kommer kanskje litt an på hvilken rase det er? Noen raser ser jo deformert ut i beina, uten at det er snakk om sykdom. Har hunden hatt problemer med frambeina?

Skrevet

Noen raser ser deformerte ut, og noen raser er deformerte. For meg så blir det litt rart å forvente å få igjen penger når man kjøper en deformert rase, og de får den deformiteten som er vanlig på rasen. Short Ulna Syndrom er vel å forvente på kortbeienter, omtrent som snorking er på kortnesehunder. Det er vel en risiko man er klar over når man kjøper valpen, vil jeg tro.

Guest Jonna
Skrevet

Først og fremst kontakter man oppdretter og informerer om dette. Kan være dere faktisk slipper tenke på "hva slags ansvar har oppdretter". Det kan faktisk være det er klart alt.

Og før evt krav så må dere nesten har en sikker diagnos, ikke bare "det kan være". :)

Mange oppdrettere har også at man får hele valpeprisen tilbake, men da må valpen leveres tilbake til oppdretter.

Skrevet

Han er en bichon havanais. Som sagt så er det IKKE jeg som eier denne hunden :)

Hun har vært i kontakt med oppdretter som fraskriver seg alt ansvar. Oppdretter er heller ikke interessert i å få hunden tilbake. Dessverre er dette en svært useriøs oppdretter som avler uten å ofre sykdom en tanke. Dette visste ikke eier av hunden da hun kjøpte han..

Skrevet

En havanaise skal vel ikke ha slike bein, men spørsmålet er vel om dette er et problem for hunden? Familien min kjøpte en chihuahua en gang for mange herrens år siden, der oppdretter gjorde det klart at hunden hadde "rokoccobein" - og det lignet en del på dette. Hunden hadde aldri problemer med beina sine, han og levde herrens glade dager, uvitene om sin utypiske beinstilling :). Nå kjøpte jo vi hunden vel vitende om feilen da.

Skrevet

Short ulna er absolutt IKKE å forvente på kortbeinte! Men ved dårlig avl, kan beina godt se tilnærmet slik ut, uten at de har SU. Har inntrykk av at det nesten er normalt på de langpelsede småhundene, hvor man ikke ser beina...

Første bud er å komme seg til dyrlegen og røntge beina. Fort! Er det SU og hunden må oppereres, nærmer det seg å være for sent iht alder.

OM hunden faktisk har SU er det klart oppdretter har ansvar. Jeg har selv vært uheldig å oppdrettet en hund med SU. Denne ble avlivet (jakthund, og i grenseland for sent for opperasjon) Og kjøperen fikk ny valp gratis. Skulle bare mangle...

Gubben hadde også et kull hvor 3 av 6 valper hadde SU. (foreldre ble selvsagt tatt ut av avl) Der ble det oppdaget innen alder for opperasjon, og de har blitt helt fungerende hunder.

Guest Belgerpia
Skrevet

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

Skrevet

Synes mellomhender og poter ser værre ut enn beina rett og slett.... ser jo ut som den går på håndleddet. Er ikke sikkert beina hadde vært så gale om bikkja stod oppå potene sine.

SU kan godt føre til nettop det. Vi har et lam(!) nå som jeg er rimelig sikker på at har su. Ene frambeinet dens ser omtrent akkurat slik ut (nei, det blir hverken røntget eller opperert, tenker det smaker like bra, så lenge det har det greit fram til slakt :P )

Skrevet

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.
Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.
Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".
En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!
Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.
Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.
Det blir bare trist for alle parter! :(

(jeg fikk forresten igjen hele valpeprisen til Kiwi når hun fikk diagnosen sin, dette ble brukt til operasjonen hennes)

Edit:
Dette er forresten overknuckling.
IMAG0156_Kiwi.jpg

  • Like 9
Skrevet

Har så mye å si om SU, men jeg kommer bare til å tråkke folk på tærne da!

Så det jeg kan si er at SU er ikke å forvente på raser med dvergben, men det forekommer. Både dvergben OG raser med veldig lange ben er både utsatt for SU.

Men jeg vil si at oppdrettere av raser av dvergben har gravd litt sin egen grav der, mtp at deformerte ben har blitt den aksepterte standarden og derfor blir SU avlet videre på uten å mukke.

Det blir ikke fanget opp på utstilling, folk klarer ikke å se at egen hund har SU, og oppdrettere brånekter for at SU omtrent eksisterer på egen rase. "Det er bare sånn rasen skal se ut".

En hund med dvergben skal IKKE ha sånne ben!

SU leder til subluksasjon eller full luksasjon av albuer, og det gir overknuckling (carpus valgus) av mellomhender. Det blir et stort spenn i radius, noe som er smertefullt, da den ikke har plass til å vokse (derav luksasjon av albuer).

En 9 mnd gammel rase av liten vekst er allerede operasjonsvinduet lukket, man må oppdage dette tidlig. Jo tidligere, jo bedre prognose!

Opererer man hunden på bildet, så krever dette en så omfattende operasjon hvor man må rotere radius og prognosene er dårlige. Bena er jo allerede skjeve og deformerte, en standard ulna operasjon vil ikke fikse på det.

Derfor opererer man en ulna mens hunden fortsatt er i vekst, og før bena er for deformerte, for da kan radius rette seg ut under veksten. Opp til 28 grader akserotasjon, hvis hunden har nok vekst igjen.

Havanais er vel omtrent den eneste raseklubben som har skrevet om SU på egen raseklubbside. Så de er ihvertfall ikke helt blinde for problemet.

Så jeg føler jeg ikke får sagt det nok, man MÅ oppdage dette tidlig! Har man en rase med dvergben (man trenger jo ikke være like obs på dette hvis man har en rase med lange ben, for alle klarer jo å se når bena til en mynde begynner å vokse i feil retning), så MÅ man følge med på bena! Det er bedre å ta med valpen til veterinæren en gang for mye, og røntge, enn å sitter der med en 7-9 mnd gammel valp hvor man ikke kan operere lenger.

Det blir bare trist for alle parter! :(

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

  • Like 2
Skrevet

Veldig enig med deg. Dog vet jeg om vellykket opperasjon opp i 8 mnd alder. Men ca 7 mnd er vel normalt da toget går...

Tror det er store mørketall på enkelte dvergraser. Som sagt særlig de med lang pels (shi tzu, havanaise osv) Der synes jo ikke beina på utstilling. På dachshundrasene blir det derimot fanget opp på utstilling, og krokete bein er et observandum for dommerene.

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Skrevet

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet.

Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig.

At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting.

***

Til trådstarter:

I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer.

Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Nei da, vet at gode dommere kjenner etter under pelsen :) Men har sett litt for mange nedbarberte individer (også ok premierte) til at jeg har heeelt trua :P

Og når du først nevner berner, så får jeg nevne at det er langt fra uvanlig hos dogo canario...

Ellers; veldig greit om eiere av rammede hunder rapporterer til raseklubben. Akkurat på havanaise virker det jo som de er obs på problemet :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

Skrevet

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

:shocked:

Dette forklarer jo en del av problemet dessverre! Det er umulig å lage en handlingsplan for å redusere forekomsten av SU, når dommere og oppdrettere ikke bryr seg overhodet.

  • Like 3
Skrevet

Mange dommere bryr seg vel ikke uansett. Dill har SU og når han fikk storcertet bare hvisket dommeren til meg at "egentlig har han for skjeve ben".

Det er helt klart forskjeller på dvergrasene der, ja...

Skrevet

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Skrevet

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Skrevet

Nei ikke vet jeg. Eieren har vel ikke kjent så mye på beina da..

Hunden er avlivet nå, så han lider iallefall ikke lenger.. Veldig trist for eier.

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

  • Like 1
Skrevet

Kan man få lov til å spørre hvorfor hunden ble avlivet?

Jeg spør bare fordi ut ifra startinnlegget så virker det ikke som om eier merket noe til SU'en før hunden ble barbert ned. Altså at hunden ikke viste noen tegn til smerter enda.

Veterinæren mente det var det beste. Med de beina ville han fått store smerter etterhvert, eier ville ikke utsette han for det. Og hvem vet, det kan hende han hadde smerter allerede. Dyr er jo flinke til å skjule sånt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...