Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nu gör jag något jag inte tänkt göra men jag gör det iallafall i hopp om att det vill vara nyttigt för både mig själv och andra. En tråd där jag kan få stöd, tips och råd. Berätta om ev. framgångar, ventilera och skriva av mig.

Detta är en tråd om en hund jag väljer att kalla Romeo. Jag vill inte gå in på detaljer pga. säkerhetsmässiga orsaker. Men kan berätta kort att han blev fråntagen sin ägare och är nu hos mig. Om han får stanna eller hur länge han ev. ska vara här vet jag inte nu. Vi tar en dag i taget.

Romeo är en hund som som för dagen kan kallas "gatans skräck". Han kan inte kan ingenting vettigt, det enda han kan måste dessvärre plockas bort.

Måste understryka att han inte är en ilsken hund men han vet inte hur man ska uppföra sig.

Han har bara vart här i ett par dagar men det jag sett fram till nu som han har av issues/problem är:

* Drar som ett H****** i koppel

* Utagerar mot andra hundar

* Cyklar ska tas

* Bilar ska också tas

* Likaså joggare...

* Hatar/Kan inte vara ensam hemma, blir hysterisk

Som sagt så tar jag en dag i taget och jag vet inte om det kommer gå att "fixa" honom, men jag väljer att tro att det ska gå.

Väljer att ge honom en chans.

post-6282-0-17815300-1437401665_thumb.jp

  • Like 7
Skrevet

Det blir spennende å følge med!

Min første tanke var at her må man starte på scratch, rolig tilvenning hjemme, og grunntrening helt fra starten av, på det meste. Ro, kontakt, turer i trygge miljøer med minst mulig av det han reagerer på. Når man har fått litt bedre kontakt så kan kanskje BAT-trening være noe?

  • Like 1
Skrevet

Jeg håper det blir en glede å følge ham videre. :)

Jeg har ikke så alt for mange tanker angående rehabiliteringen, men vil gjerne høre om løsningene dine!

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal ikke komme med noen lure treningsråd, for den biten fikser du sikkert fint :)

Men forøvrig tenker jeg; ha det gøy sammen med hunden. La den få bruke seg skikkelig! Som i trekk, kløv, spor osv. Lange fine turer med og uten sykkel. Ikke bare trene på å oppføre seg, men først og fremst la den få være hund :D

  • Like 3
Skrevet

Det blir spennende å følge med!

Min første tanke var at her må man starte på scratch, rolig tilvenning hjemme, og grunntrening helt fra starten av, på det meste. Ro, kontakt, turer i trygge miljøer med minst mulig av det han reagerer på. Når man har fått litt bedre kontakt så kan kanskje BAT-trening være noe?

Hva er BAT-trening? Så det var nevnt i en annen tråd også!

Skrevet

Kjære Vimsan! Lykke til, men pass nå på at denne møkkaatfrden ikke smitter på gulleguttene du allerede har :)

  • Like 3
Skrevet

Hva er BAT-trening? Så det var nevnt i en annen tråd også!

Behaviour Adjustment Training (strengt tatt et relativt intetsigende navn), Grisha Stewart har vært i Norge og hatt seminar og foredrag på det. Prinsippet går ut på å belønne hunden med det den vil oppnå (fryktaggressiv hund - økt avstand til det den er redd for når den tar kontakt med eier, f.eks.), og belager seg på motbetinging. Litt mer komplekst enn bare det, men det er så enkelt jeg greier å forklare det. Boken er veldig grei å forstå.

  • Like 1
Skrevet

Tack ska ni ha ? och ja Ida, han får inte gå tur tillsammans med Hugo och Elliot annat än på nattetid då ingen annan är ute hehe...

Får försöka uppdatera lite här nu medan det är lugnt i huset.

Jag har insett att det är och blir mycket jobb men än sålänge är det överkomligt, måste bara passa på att jag inte bränner ut mig.

Hittills har vi egentligen inte gjort något speciellt annat än att bli känt, gå massa tur och generellt gå ut för att se på livet.

Jag måste jobba konstant under varje promenad med honom men efter att jag fick tag på en Easy walk sele så har det blivit lättare för mig att hantera honom och inte minst hålla honom när han drar eller gör utfall.

Har varit tvungen att börja jobba direkt med hans problem vad gäller bilar (gäller för övrigt det mesta på hjul men en sak i taget) då vi måste möta förbipasserande bilar varje dag. Efter flera utfall och ont i mina armar kände jag att jag inte orkade gå mer så jag bestämde mig för att vi skulle sätta oss ner på gräset bredvid vägen, där skulle vi stanna helt tills han gav sig såpass att han var mottaglig för att kunna ta emot godis. När han lugnade ner sig och klarade ta emot godis så blev vi sittandes där och ha det trevligt, varje gång vi bara hörde ljudet av kommande bil var det godisutdelning. Godis vid varje bil som kom och tillslut kunde han lägga sig bredvid mig och få klapp, beröm och godis. Vi har gjort det nu varje dag och det problemet har blivit mycket mindre, inte helt borta men betydligt mindre.

Cyklar är ett kapitel för sig, han verkligen hatar dem i alla storlekar och typer. Ingen framgång där än.

Ensam hemma problemet har bidragit till endel oväntade händelser. Jag hade vart på tur med honom i 3 timmar så han var gott sliten när vi kom hem och gick och la sig direkt. Jag tänkte att det var fint tillfälle att få gått tur med Hugo och Elliot då. Så han fick mat och tuggben och så gick vi på tur. När vi hade kommit 15minuter bort hör jag någon som kommer springandes bakom oss, då är det självaste brumlebass som kom i full språng och var såååå glad för att se mig. Jag förstod ingenting för jag hade ju inte glömt låsa dörren den här gången efter att ha upplevt att han klarar öppna dörren själv för att springa ut till mig. Jag fick koppla lös Hugo för att använda hans koppel till å ha runt rymlingen. När jag kom in och fick se hans lösning så var jag tvungen att ta bild. Han hade då gått in på köket, dragit bort rullgardinen som var helt nere, puttat ut fönstret som var lite öppet och hoppat ut. Fönstret är såpass högt upp att han måste ha hoppat upp på bordet först för så å kunna hoppa ut genom fönstret.

Just den här problematiken vet jag faktiskt inte helt hur jag ska lösa, har prövat ha honom i stålburen vi har men den pressar han sig ut genom.

Sånn för att avsluta detta inlägget med något positivt så har han nu öppnat upp sig och kommer gärna och pussar på mig. Han är mycket gladare och har fått tänt en liten gnist, han har lärt sig att det är kul att leka med boll och har fått springa lös på en gräsbana med långlina på sig. Han blev helt satt ut när jag släppte honom, visste inte helt vad han skulle göra. När jag då fick visat och lekt med bollen och han fick springa efter den så lyste det i ögonen på honom. Livsgnist och lekfullhet. Och ja... Jag har redan blitt väldigt glad i honom. ❤️

  • Like 13
Skrevet

En liten glad-uppdatering... Från att ha varit väldigt avtrubbad och sluten, inte visat någon form för känslor eller stämning har han verkligen börjat öppna upp och visa mer av sig själv. Han har svårt för/tycker inte om/tar helst inte ögonkontakt men han har börjat mer och mer. Viftar på svansen, pussar på mig, kommer och trycker sitt stora huvud helt intill mig och har fått en helt annan gnist. Det glädjer mig att se och jag längtar efter att få se mer av honom. ❤️

post-6282-0-17265400-1437739502_thumb.jp

  • Like 15
  • 2 weeks later...
Skrevet

Detta är tufft... Jag är helt upplöst i tårar nu. Idag hände det som inte får hända, han gick till angrepp mot en flicka på tur. Det var helt oprovocerat och han gav ingen förvarning då han plötsligt vände sig om och gick till attack mot flickan och fick bitit henne i låret.

Den smärta jag sitter med nu kan inte beskrivas. Nu är det bara en utväg och det är att låta honom lämna denna värld. Det gör mig så ont och jag vet inte hur jag ska komma mig igenom det här.

Skrevet

Huff og huff, dette var ikke det jeg ville lese da jeg startet å lese tråden. :( Nydelig gutt som tydeligvis har hatt et litt for hardt liv. :'(

:hug: :hug: :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...