Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Innleggene i denne tråden er splittet fra et annet emne etter dette innlegget.

Helt på siden, vi prøvde å vende våre to til munnkurv uten hell. Så det kan være vanskelig, men klart greit om det går fint. Bare sånn at man ikke tror det bare er å sette på kurv. Vi prøvde mye og sakte tilvenning, men var ikke snakk om. Mulig vi gav opp for fort altså.

Uansett, lykke til. Håper det løser seg til det beste for alle.

Endret av Mirai
  • Like 2
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Skrevet

Helt på siden, vi prøvde å vende våre to til munnkurv uten hell. Så det kan være vanskelig, men klart greit om det går fint. Bare sånn at man ikke tror det bare er å sette på kurv. Vi prøvde mye og sakte tilvenning, men var ikke snakk om. Mulig vi gav opp for fort altså.

Uansett, lykke til. Håper det løser seg til det beste for alle.

Jeg hrukte 1,5 mnd på å trene inn munnkurv på labben min, så hun kunne være løs uten å spise livet av seg på skjell, stein, isopor, søppel og som den gangen da den siste dråpen kom: hun tygde på en brukt sprøyte. Hun var sykt sta, hatet munnkurven, stod der som ei bikkje første gang med potesokker osv. Men tålamod, tålamod og tålamod + godbittrening gav til slutt resultat. Jeg trente inn at hunden selv skulle putte anuten i munnkurven, godbit. Så skulle hun putte snuten i munnkuven og ha den der i noen sekunder. Godbit. Så begynte jeg å feste munnkurven, åpne, godbit. Økte tiden mellom feste og åpning.... og så kom "vårsleppet" - alt ble glemt når hun fikk løpe løs.

Skrevet

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Samme her.. Mine hunder er normal stødige, men jeg er skråsikker på at jeg kunne bare ha hatt på munnkurv på samtlige, bedt de ikke rørt hvis de hadde prøvd å gravd den vekk, og så gått tur..

Mine har jo brukt munnkurv ved feks LC, og det har jo heller aldri vært problem eller brukt noen tilvenning..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Nei,alle går med munnkurv når de trener og konkurrerer. Når en aza tar det som en selvfølge kan jeg ikke se problemet med å lære en labrador eller collie det

  • Like 3
Skrevet

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

  • Like 10
Skrevet

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Min metode også, enkleste er det beste :P

Masse lykke til, håper du får gode råd hos Line og at det løser seg for dere alle! Er ikke noe gøy å ha det slikt, spesielt ikke etterhvert soom man begynner å få barn hjem til seg osv.

  • Like 1
Skrevet

Nei,alle går med munnkurv når de trener og konkurrerer. Når en aza tar det som en selvfølge kan jeg ikke se problemet med å lære en labrador eller collie det

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Skrevet

 

 

 

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt. 

Mine har gjort det.. Et par som har tatt ene labben sin og prøvd å dra den med et par slag fra labben, men jeg sa ikke rør, og da var vi ferdig med det..

Ellers har jeg ikke opplevd noen hunder som har trengt lang tilvenning på dette på treningene.. Smokk på og ferdig med det..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Skrevet

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Men det er ingen vits å begynne å dulle med tilvenning før man faktisk ser at hunden får den reaksjonen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Ja, alle sammen. Aldri vært noe problem i det heletatt. Yngstedamen i huset kommer selv og stikker snuten inn i grima når jeg tar den fram, selv om vi aldri har trent et sekund på det en gang (hun må ha det på de første 200 m så jeg greier å holde henne fra å plage stakkars Willy :lol:).

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Da tenker jeg at man allerede er i "dillemodus" selv om man kanskje ikke mener man er det selv.

  • Like 2
Skrevet

Ja, de aksepterer uten å mokke. Skal de ut to stk så må de ha hjelm på Alle putter den bare på. Har aldri hørt om noen som øver først. Men vi bruker ikke munnkurver som lukker munnen da. De løper jo med dem så hemmer ingenting. De bare er der. Det er ikke som snutebånd hos dyrlegen, det er bare for å forhindre skade ved evt slåsskamp eller om de skulle gå på trynet inn i utstyret

Skrevet

Men det er ingen vits å begynne å dulle med tilvenning før man faktisk ser at hunden får den reaksjonen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er litt todelt der. Om hunden er slik at den vil reagere på munnkurven så tror jeg mye av skaden allerede er gjort om man prøver uten tilvenning først.

Ja, de aksepterer uten å mokke. Skal de ut to stk så må de ha hjelm på Alle putter den bare på. Har aldri hørt om noen som øver først. Men vi bruker ikke munnkurver som lukker munnen da. De løper jo med dem så hemmer ingenting. De bare er der. Det er ikke som snutebånd hos dyrlegen, det er bare for å forhindre skade ved evt slåsskamp eller om de skulle gå på trynet inn i utstyret

Så første gang du har en hund med på løp/trening så hiver du på munnkurven og setter den til start? Og ja, vet det er forskjell på munnkurv og grime, jeg snakker om munnkurv her nå.

Jeg tror uansett at det, som med så mye, er forskjell på individer. Og at en usikker hund som føler behov for å kunne kontrollere situasjoner og forsvare seg ikke nødvendigvis vil ha fordel av munnkurv. Og ihvertfall ikke om hunden er ukomfortabel med munnkurven i tillegg. Men med en hund som faktisk biter mennesker så kan det helt klart være en nødvendig forhåndsregel til man får gjort noe med selve problemet.

Skrevet

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Selvfølgelig er det rart å skulle dille med noe som ikke er et problem.

Men så finnes det tilfeller hvor det er et problem.

Jeg synes det er rart at hundesonen anser det som et behov å kommentere slikt, med en slags forutsetning om at alle som skriver er fullstendige idiotas som aldri har prøvd den "enkle løsninga" (som å bare "put it on and get on with it"). Det finnes flere årsaker til at man må "dille" med noe, bl.a hvis du har en labrador som er STA SOM F****. Hun kunne reist ut i verdensrommet, hun går først inn i et mørkt rom, men pokker ta om det ikke skjer på hennes premisser. Man må jobbe MED henne, ikke mot henne -nellers demonstrerer hun verre enn en hippie fra 70-tallet. Og tenk, at det finnes hunder med litt personlighet a gitt.... Og at eieren tar de nødvendige stegene for å gjøre livet best mulig for både hund og eier.

Nå er vi skikkelig off topic, rapporterer diskusjonen for evt "klipping ut"...

Skrevet

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Min har også akseptert dette. Brukte aldri noen tilvenning, på med munnkurv, gå til banen, løpe. Virker ikke som at hun vet den er på en gang, hun dreper filla på slutten på akkurat samme måte som når hun løper uten.

Yngste har aldri løpt med munnkurv, men testet den hjemme for å se om den passet. Da tok hun seg til snuten et par ganger og så fortsatte hun med sitt. :P

Men jeg ser poenget ditt, absolutt. Jeg har sett hunder med større typer munnkurver freake ut over å bli påsatt munnkurv. Så kanskje det har noe med hvilken type munnkurv man bruker i tillegg til aktivitet. LC-munnkurvene er veldig åpne og lette.

EDIT: Det er også det faktum at mynder som bruker munnkurv på LC-banen er 100% tent på noe de syns er verdens morsomste aktivitet. Det er mynder som fullfører løpet med knekte bein liksom, så giret er de. Så at de ikke reagerer på munnkurver er ikke så veldig rart. Situasjonen er altså en helt annen enn en hund som må ha på munnkurv på grunn av en negativ situasjon den ikke takler.

  • Like 2
Skrevet

Munnkurv ble nevnt som en løsning og flere kommenterte vanskeligheten . Flere steder i utlandet må hunder ha munnkurv på i det offentlige rom, noen steder må de ha munnkurv i hundeparker og her i Norge må alle som løper lc ha på munnkurv. Mitt poeng var bare at der munnkurv er helt naturlig å putte på så er det lite problemer med det. Unntak finnes overalt såklart .

  • Like 5
Skrevet

Jeg går med grime i tide og utide på mine, og har rett og slett ikke tålmodighet med slik tilvenning. Så lag nå dramaet ditt i noen minutter da, helt i orden, men så går vi videre og er ferdig med slikt vas. For smekker jeg på den grimen, så er det faktisk en svært god grunn og jeg kan ikke holde bikkja inne i dagevis, bare fordi den skal øke tiden fra å se på den til å tolerere at jeg har på bånd.

  • Like 1
Skrevet

Ser det er nevnt litt lengre opp her, noe som kanskje burde tas med i vurdering hvor lett det har vært for noen kontra andre.

Mynder som er tente på filla har et helt annet fokus enn en hund som skal ut på tur med munnkurv. De kanskje ikke engang får med seg at noe sitter på snuta deres fordi de er heite på noe helt snnet og rekker ikke konsentrere seg om 'ubehageligheten'.

Jeg har ikke hatt noe problemer med munnkurv til mine, de fikk én godbit første gang jeg satt den på for å få snuta frivillig nedi, klips ferdig. De har aldri trengt det, men jeg syntes det er kjekt å vite at hunden ikke har noe ubehag med å ha slikt på om vi skulle trenge det en dag. Grime derimot har jeg bare prøvd på Keo, det var et uendelig vesen første forsøk, så den gav vi vekk ganske tidlig.

Skrevet

Jeg selger munnkurv og det er aldri noe problem. 95% blåser i den. Mens flertallet synes potesokker er drit teit og munnbind misliker de fleste hunder. Men munnkurv i lær som lar hunden puste og pese går stort sett bra og jeg hadde aldri giddi å brukt tid på å venne en hund til det.

Skrevet

Har ikke prøvd munnkurv på de tre jeg har nå, kun grime og snutebind (H har vel løpt med munnkurv sikkert). Litt drama med grime, men ikke verre enn at vi fint kan gå tur. Snutebind er null stress i en veterinærsetting hvertfall. Snusern smekka jeg på både grime og munnkurv (ikke samtidig :lol: ) og ba henne la den være - så gjorde hun det.

Samojeden her freaket fullstendig av munnkurv, han ble helt krakilsk. Men han er generelt ikke vant til håndtering og er vant til å klype seg ut av kjipe situasjoner, så for han ble det jo veldig hemmende.

Guest Jonna
Skrevet

Samojeden her freaket fullstendig av munnkurv, han ble helt krakilsk. Men han er generelt ikke vant til håndtering og er vant til å klype seg ut av kjipe situasjoner, så for han ble det jo veldig hemmende.

Jeg tror mye faktisk ligger i akkurat det når det kommer til slike situasjoner til dette. Enten at de faktisk har ett lite eller snev av håndteringsproblematikk ovenfor eieren sin.

Jeg har heller aldri hatt problem med å putte på grima, munnkurv, ta sting og sy med kun lokalbedøvelse og 2 veterinærer hengende over inkludert meg på de fleste hundene mine. Det har mye med at hundene mine fra valpestadie (og ett par voksene sch) har lært at når jeg sier du skal, da skal du. Den ene jeg/vi hadde problematikk med der var en hund som generellt hadde en gedigen intimsone, både mot eiere og alt. Munnkurv var en av hans store skrekker. Men på bakgrunn av hans intimsone så måtte den på hos veterinær e.l. Men fortsatt hørte man bare sagbruke inni kurven, ikke noen forsøk på å ta den av (for igjen hadde han lært at når vi sa "du skal" så viste han at det var ingen diskusjon. Men han var av type sitte i ett hjørne om han fikk skjerm/munnkurv på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...