Gå til innhold
Hundesonen.no

Å eie en hest - for newbies


Recommended Posts

Skrevet

:o neeei! :lol:

Jeg synes ikke man trenger å være verdensmester for å kunne ha et par hester hjemme og gi dem et godt liv. Men det koster både tid og penger. Bor man i gokk så må man gjerne svelge noen kameler i forhold til hovslagere og sånt enn man må om man bor sentralt.

God plass ute som ikke alt blir ei blaut hengemyr når det regner, tilgang på bra grovfôr, mye utetid (eventuelt utegang med fri tilgang til skikkelig skjul), en god hovslager, en veterinær som kan hest, tid og penger. Og ikke minst interessen og viljen til å lære, være ydmyk og spørre om hjelp. Da kommer man langt. I disse internetttider så er det lett å knytte kontakter.

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

  • Like 1
  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er uansett ingen bra idè å ha hest hjemme om du er helt uerfaren. Jo ferskere dess mer avhengig er du av et godt nettverk. En begynnende kolikk legger du kanskje ikke merke til mens i et større mi

Jeg vil nok ikke anbefale å følge den drømmen med mindre du virkelig er motivert for å lære masse, jobbe mye og betale mye. Det er så utrolig mye man må lære, både om trening, stell, bosted, sykdom

Skrevet

Veldig enig. Man behøver absolutt ikke være noen verdensmester for å ha hest, akkurat som man ikke behøver å værecdet for å ha hund. Man kommer langt med litt sundt bodevett for begge arter :)

Men med hest har det langt mer å si hvor og hvordan man bor, vil jeg si. Bor du på gård og har tilgang på grovfôr og plass, kan det være nesten gratis å ha hest. Mens om du er avhengig av å leie stallplass i bynære områder, kan det være svindyrt (!)

For min del er det midt i mellom. Vi har egen, romslig uteplass og hall til hesta. Men har ikke eget fôr, og må kjøpe det. For to hester og en ponni koster det meg ca 600 kr i uka. Til sammenligning koster oppstalling på ridesenteret 400 meter unna 3700 i mnd - pr hest...

Ikke sant. Vi har eget for frem til nå, nå må jeg kjøpe til Lusa. 3 kr kg. 12 kr dagen. Ca 360 + moms i mnd. Pluss litt svinn da. Og kjøper flis gjennom samdrifta til under 60kr sekken inkludert frakt og moms. Så kommer et par vitaminbøtter og noen saltsteiner i året. høver tar jeg mye selv og får hjelp og veiledning av en dyktig barfottrimmer, så hestene er ikke det dyreste i daglig drift her. Gjerder og stolper koster da, og må byttes og fornyes endel. Så holder hestene seg friske og man har dem under slike forhold så er det ikke så dyrt å ha i hverdagen.

Regnet ca 3000 i mnd da jeg hadde Bestas (fullblods) og Bugen (stor ponni) i bare foring, siden jeg måtte ha små plastpakka baller med ensilage og måtte få det fraktet. Hadde ikke lagerplass til tørrhøy og Bugen kan ikke spise det pga copd. Hoster ig blir dårlig i pusten av tørrhøy.

Vi tar 1200 for de som leier her, kun kraftfor og hovtrim (og vet.) de betaler utenom. Da skal de møkke og sjekke vann 3 dager i uka.

Skrevet

Tusen takk for ærlige svar alle sammen! :)

Som skrevet i startinnlegget; det er ikke noe mer enn en fjern fremtidsdrøm altså, ikke noe jeg har planer om å gå og gjøre i morgen ;)

Skrevet

Min "plan" er å få meg et småbruk hvor jeg kan leie ut 2-3 stallplasser til folk. Så kan jeg være rundt og stelle hestene så mye jeg vil, men noen andre har ansvaret for dem. :P Ihvertfall så lenge jeg ikke har helse til å ha hest selv. :)

Skrevet

Jeg holdt på med hest fra jeg var 8 til jeg var 25, og tilbragte hver eneste dag i stallen fra jeg var 12 til jeg var 16. Jeg er enig i at en ikke trenger være noen ekspert, men sjøl jeg, med alle mine år med hest under huden, ville aldri funnet på å skaffe meg hest nå, med mindre jeg ikke hadde lyst til å drive med noe annet enn det. Det handler litt om fingerspissfølelsen, hvordan en rett og slett håndterer og kjenner dyra. Hvis du ikke har vært i stallen og levd og pusta forståelse og kunnskap, så er det så mye som går deg hus forbi, og da snakker jeg ikke bare om sjukdomstegn, men hvordan en berører dem, kjenner hvordan de har det, hvordan en fanger inn en rømt og skremt hest, håndterer mye muskler som kaster på hodet, klyper eller er urolig, eller hvordan en ser at utstyret passer eller ikke.

Jeg ville i alle fall starta med å gå på ridekurs og feks en ukes rideleir innimellom, og på sikt være fôrrytter noen ganger i uka. Hester er de deiligste vesener, men de krever innsikt og forståelse. :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

Samme tenker jeg. Det ble det hos meg. Har kun jobbet med hester før, aldri eid eller hatt på for, kun lånt og jobbet to sommere. Har nok ikke et perfekt hestehold og finner stadig ting jeg kan forbedre, men sånn er det jo med det aller aller meste.

  • Like 1
Skrevet

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Skrevet

Som en tommelfingerregel kan man si at du må ha råd til å bruke 60.000 i året (pr hest du har).

Du kan ikke forestille deg hvor raskt tusenlapper flagrer på hestehold.

Jeg kaller nå én tusenlapp for én hestekrone, for ikke å bli deprimert :P

Har de siste 4 mnd brukt 12.000 i veterinærutgifter som ikke var planlagt, slikt må man ha rom i økonomien for ;)

Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forsikring er alfa og omega for hest, minst like viktig som på hund. Nautet meg har ikke fulgt med, så viste seg at forfangenhet ikke dekkes på forsikringen til lusa. Heldigvis ikke den dyreste sykdommen å ikke ha dekning på.

Skrevet

60.000 i året er ingenting. Tror jeg regna 100.000 da min var aktiv, jeg..

Men da har ikke dere en hest for tur og kos gående hjemme hos dere selv?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ikke brukt over 100 000 på hest totalt engang på de 6 åra jeg har eid hest. :o Begynner vel å nærme meg det nå.

Skrevet
Det var litt overdrevent! Da må det være med stalleie og mat.. Hesteforsikring bør man ha, og det er overraskende billig i forhold til dyrlegeregningene på hest.. Sent from my iPhone using Tapatalk
Overdrevent? Ja seff må du beregne inn stall-leie og mat, det er jo langt fra gratis :P 60.000 er for å holde en hest i året. Utover det så kommer uforutsette veterinærregner (og de slår veterinærregninger på hund så langt nedi støvlene), så skal det nytt utstyr til. Og man drar gjerne på treninger som koster etc etc
Skrevet

Er man newbie så kjøper man ikke hest. Enkelt og greit. Det er langt vanskeligere å holde hest enn å holde hund.

Ta kontakt med en rideskole, hør i staller om de trenger hjelp med stallarbeidet, og når du har lært litt kan du bli fôrrytter. Det er en veldig grei måte å starte på :) Les teori (og jeg anbefaler forumet Equiforum, der kan du lære mye).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker at veien blir til mens man går. Folk klarer å håndtere unger og bikkjer uten spesielle forkunnskaper, det går nok bra med en hest eller to også. Finnes så mye tilgjengelig informasjon nå, så det bør gå helt greit. Lykke til!

*signerer*

Jeg har eid hest. Tok over en problemhest og fikset han ganske bra faktisk..

Unger er et par hakk mer kompliserte og krevende , jeg ser ingen formaninger om at man må jobbe årevis i barnehage etc før man får barn.

Og jeg har hatt hunder som har krevd mer enn hesten.

Tilgang på godt fór , gode uteplasser og en god hovslager er viktig, og viljen til å lære + evnen til å sile ut pisspreik.

Hadde jeg hatt tid , mulighet og lyst hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å skaffe meg hest nå til tross for at jeg ikke har drevet med hest på årevis.

De har neppe blitt så mye mer komplserte på de årene.

Godt stell og mye kjærlighet bringer deg langt..

  • Like 4
Skrevet

For å ikke snakke om at det ikke er slik at det selvsagt går bra bare du har sunn fornuft, praktisk erfaring burde ikke undervurderes når man skal håndtere svære, sterke dyr med sterke instinkter. På en stall der jeg hadde hesten ble jeg kjent med en dame som fikk seg hest da hun endelig fikk allergimedisin som fungerte (hun hadde alltid hatt lyst på, men hadde lite erfaring)... Og til slutt fikk hun ikke hesten med seg inn i stallen selv engang. Det forverret seg gradvis, da hesten i utgangspunktet var greit oppdratt, men den fant raskt ut at den like gjerne kunne buse i vei og spise gress/gå til de andre hestene. Ikke fikk hun den med seg på tur alene. På banen fikk de ikke til ''noen ting''. Hun var snill og fornuftig, damen altså, men ikke selvsikker og trygg nok til å vite hvordan hun skulle ta tak i situasjonen før det eskalerte. Heldigvis var ikke hesten nervøs eller stresset av seg, da kunne det fort vært enda verre...

I tillegg vil jeg nevne at min egen hest sannsynligvis hadde vært totalt ødelagt eller avlivet dersom jeg ikke hadde hatt litt kunnskap om hovtrim, behandling og saltilpassing. Jeg har alltid brukt faglærte folk, men hvis jeg utelukkende hadde stolt på dem uten å selv kunne vurdere hva de sa og gjorde kunne det gått veldig dårlig om jeg hadde fortsatt å bruke mange av de jeg har vært borti. Det var faktisk det som skjedde i mitt tilfelle - jeg satte han bort på helfôr i et halvt år-ett år da jeg flyttet til utlandet, og selv om han var fulgt opp av faglærte mennesker var høvene og kroppen helt ødelagt (han hadde til og med endret bevegelsesmønster) da jeg fikk han tilbake. Null trening og full rehabilitering i nesten et år, så begynte opptrening igjen, men hadde det fortsatt i samme spor hadde avliving vært eneste alternativ.

  • Like 2
Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Gråtass
Skrevet

Det går ikke an å sammenligne en hest med en unge. Det er enda mer fjernt enn å si "hva om det var et barn" dersom en hund biter en annen hund

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det ikke litt fjernt å tro at folk ikke evner å tilegne seg kunnskap etterhvert som behovet melder seg, uansett hva temaet er. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.
Skrevet

Poenget er at man trenger ikke være fiks ferdig utlært for å takle en hest. Litt erfaring og kunnskap er bra, men skaffer man seg en riktig nagla hest (her er det forøvrig greit å få hjelp), knytter kontakter med hestefolk og ikke er redd for å spørre om hjelp, men er kritisk til rådene man får, så er det ikke hokkus pokkus å gi en hest et godt liv om de andre forholdene ligger til rette.

  • Like 3
Skrevet

. Men her på sonen er det oftest viktigere å fremme sin egen fortreffelighet, fremfor å erkjenne at man ikke trenger å være rakettforsker for å ha ansvar for individer med puls eller pels.

Nå svarer jeg bare for meg selv og mine innlegg, men det handler ikke om å fremme egen fortreffelighet men sikkerhet både for hest og eier frem til den kunnskapen du nevner er så nogenlunde på plass. Det er mye forskjellige folk innom og leser disse trådene og å si til folk at det bare er å kjøpe seg en hest - man lærer seg det viktigste underveis kan ikke jeg gjøre ihvertfall

  • Like 2
Skrevet

Uansett, er det noen som er uenig i at det er en del arbeid og går med en del penger? I det aller, aller minste kan det kanskje være en idé å finne ut av om man faktisk liker det og synes at det er verdt det før man kjøper hest(er), bygger stall/utegang, og så videre? Så kan man selv vurdere hvor lenge man faktisk må prøve noe før man vet det, men jeg hadde aldri turt å anbefale noen å gjøre noe sånt uten at de har holdt på med hobbyen i noen år i alle fall, for deres egen skyld... Det er liksom ingen hemmelighet at mange har et romantisert syn på hvordan det er å ha hest - så og si alle jeg begynte på rideskole med/var fôrrytter på samme stall som/o.l. har sluttet med hest, selv om de også på et tidspunkt svært gjerne ville ha egen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...