Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til vanskelig atferd


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

For å ta det fra starten av så må vi tilbake til januar 2015.

Da hadde vi besøk av familien til mannen og da Tetris ofte blir noe stresset av mange mennesker som går rundt ble han bundet på plassen sin så han skulle slappe av, når søsteren til Pål gikk bort for å hilse/kose "angrep" Tetris og bet over hånden hennes. Det var en markering der tennene ble plassert over hånden, men uten på klemme til eller lage merke.

Så kom Christoffer til verden og min søster var på besøk, og siden Tetris var litt stresset de første dagene var han denne gangen også bundet på plassen sin og når søsteren min gikk for å hilse så skjedde akkurat det samme, han markerte med tenner på hånden/armen hennes (altså igjen uten å lage merker). Dette skjedde igjen ca en måned senere på bursdagsfeiringen min.

Etter dette tenkte jeg at det skjedde fordi han var bundet og følte seg presset, samt at han var bundet i retrieverbånd som kan strupe til og at han følte ubehag og derfor sa ifra med tenner, så jeg bestemte at han heller skulle bli plassert i bur eller annet rom når vi har gjester.

Det kan også nevnes at han har hatt tendens til gjeternapping, men da i knær på mennesker som beveger seg fra A til B, men denne andre markeringen virker noe mer "aggressiv".

Dessverre skjedde dette igjen forrige tirsdag på barseltreff, første gangen når jeg sto med han i strikkbånd og sele og ventet på at vi skulle begynne å gå tur, og ene i barselgruppen ville hilse på ham. Han virket helt fin frem til hun tok på ham, da kastet han seg mot med tenner og "bet" over hånda, også denne gangen uten merker eller at det gjorde vondt for mottaker.

Deretter gikk vi tur og tok en pause ved et vann, der bandt jeg Tetris til et tre litt lenger bort. Men det viste seg at det var en sti rett ved der jeg bandt ham, og der kom det noen mennesker og den situasjonen likte ikke Tetris og siden jeg ammet spurte jeg om en godt hundevandt i barselgruppa kunne flytte ham. Da kom hun helt bort til ham, men når hun tok etter båndet fikk hun samme behandling, en markering med tenner.

Det jeg nå søker er hjelp, råd, erfaringer, hva som helst da jeg føler meg ganske så rådløs.

Jeg er fullt klar over at jeg sikkert har gjort masse feil, da dette er totalt uvant atferd for meg, så det er litt uvesentlig for meg hva jeg har gjort feil, det jeg trenger nå er hjelp til hvordan jeg kan jobbe med ham videre for å få vekk atferden og ihvertfall fjerne muligheten for at den eskalerer.

Også ber jeg om at man tenker seg om før man svarer, denne situasjonen er utrolig sår.

Bakgrunnsinfo for de som ikke kjenner oss, Tetris er født 17.juli, 2013 (altså snart to år) og er en korthåret collie hannhund. Spørr om det er noe mer informasjon man ønsker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Hmmmm, det hørtes ikke greit ut. :( Jeg håper du finner en løsning som fungerer, for han kan jo ikke holde på sånn.

Jeg ville nok ha lekt med tanken på å ta en mentaltest for å se hvordan han ligger an mentalt og kanskje få et pekepinn hva dette bygger på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikker på at han ikke gjør det bare fordi han har funnet ut at det fungerer å oppføre seg slik? Altså at det bare er dusteadferd og ikke egentlig noe aggresjoner?

Spør fordi en valp fra meg gjorde noe lignende. Hun ville f.eks ikke det samme som noen i familien der kun bor og svarte med å markere med tennene, ingen merker, ingen bitt, ingen aggresjon, bare dusteoppførsel. Hun hadde lært av sin eier at dette var en slags lek, noe de andre i familien var mindre begeistret for. Hun bodde hos meg ca 3mnd, to ganger korrigerte jeg hunden. En gang når hun ikke ville ned fra sofaen og en gang når hun ikke ville jeg skulle ta på labbene. Det ble med de to gangene i løpet av de første dagene, resten av tiden gjorde hun ikke noe sånt. Hun ble såpass lenge av ulike årsaker som er urelatert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm, det hørtes ikke greit ut. :( Jeg håper du finner en løsning som fungerer, for han kan jo ikke holde på sånn.

 

Jeg ville nok ha lekt med tanken på å ta en mentaltest for å se hvordan han ligger an mentalt og kanskje få et pekepinn hva dette bygger på.

Hva slags mental test tenker du på? Han har kjent mentalstatus, vanlig MH. Kan legge ut video om det kan være interessant for noen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Er ikke sikker på om det gjelder for din men det er hunder/raser som tar handen i munnen når dem blir glade eller det koker litt i hodet. Håper du finner ut av det og får det under kontroll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han normalt ved hilsing på fremmede?

Har han vært i bånd i alle tilfellene?

Gir han noen andre signaler før dette skjer, om du har hatt mulighet til å legge merke til det? Hvordan er hode, hale, ører? Knurring?

Min første tanke, uten å ha sett hunden, er at han er ukomfortabel med folk, og sier foreløpig relativt pent fra om dette. Jeg ville ihvertfall fått noen som er flinke på adferd til å se på ham i en lignende situasjon. Dere har jo ikke så veldig langt til Hokksund og Nina Haaland.

Det burde ihvertfall være rimelig greit å unngå dette fremover. Ikke noe binding rundt folk, håndtering av hund/bånd av fremmede, og generelt kontroll over hunden når det er andre mennesker rundt. Til han er sjekket hos dyrlegen og evaluert av noen, tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han normalt ved hilsing på fremmede? Har han vært i bånd i alle tilfellene? Gir han noen andre signaler før dette skjer, om du har hatt mulighet til å legge merke til det? Hvordan er hode, hale, ører? Knurring? Min første tanke, uten å ha sett hunden, er at han er ukomfortabel med folk, og sier foreløpig relativt pent fra om dette. Jeg ville ihvertfall fått noen som er flinke på adferd til å se på ham i en lignende situasjon. Dere har jo ikke så veldig langt til Hokksund og Nina Haaland. Det burde ihvertfall være rimelig greit å unngå dette fremover. Ikke noe binding rundt folk, håndtering av hund/bånd av fremmede, og generelt kontroll over hunden når det er andre mennesker rundt. Til han er sjekket hos dyrlegen og evaluert av noen, tenker jeg.
Normalt hilser han ikke på fremmede. Men etter disse hendelsene har jeg tenkt på alt, og han bjeffer om fremmede snakker med meg når vi går tur. Bånd i alle tilfellene ja. Han har jo vært grei i alle runderingstreningene. Han gir signal et mikrosekund i forkant, men ikke tidlig nok til at menneske rekker å reagere, da med knurring og ører bakover. Nina Haaland skal sjekkes ut. Vil gjerne ha hjelp av noen som kan lese hund så jeg kan forstå mer. Det kan ligge noe i det du sier. Han er veldig oversosial på en måte, men virker plutselig skeptisk i andre settinger. Eks reagerer han på noen naboer, men ikke andre, da særlig de med hund. PS tror forresten ikke det er drittoppførsel... og tørr ikke sette noen i den situasjonen for å teste.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina er god på språk. Kunne også anbefalt språkseminaret til Lundqvist (de brukte faktisk et tilfelle veldig likt ditt som eksempel på teoridelen) men det er jo et stykke unna, og du må gjennom grunnkurset deres først. Oversosial oppførsel kan faktisk også være "smisking" fra en usikker hund.

Ut fra det du forteller så tenker jeg jo usikkerhet. Han kan fint være usikker på folk selv om han fungerer fint i en treningssetting og ikke reagerer på absolutt alle. Jeg ville sett på BAT (Grisha Stewart), som også er en av metodene Nina bruker, for treningen. Det er det som har fungert best for fryktaggresjonen til Odin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han når dere trener rundering og det er nye figuranter da? Virker han usikker i slike situasjoner med fremmede? 

En gang har han vært usikker, da sto han på avstand og bjeffet, og kom så inn til meg for støtte. Når jeg ble med ut var alt greit. Alle andre gangene har det gått helt fint.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette ganske normal måte å si ifra om at noe er ubehagelig? Nå har jeg bare egen erfaring med belger, men både den voksne hunden vi tok over da jeg var lita og unghunden min nå pleide/pleier å legge munnen rundt hånda mi når jeg gjør noe som den ikke liker og helst vil ha meg til å slutte med. Den har full kontroll og det er aldri hardt, og den får ikke gehør for atferden heller. For meg er det et tegn på at den synes situasjonen er ubehagelig, men det kan også komme i situasjoner hvor det bare koker over. Men det betyr ofte "æsj, drit i å ta på meg de teite potesokkene", "ikke børst halen min, det lugger" ++ Det er ikke noe truende eller ekkelt med det.

Jeg innser jo at dette kan oppleves skremmende hvis det er noe nytt, og spesielt hvis det kommer som et utfall mot andre mennesker. Da ville jeg gjort som de andre skriver og ikke satt ham i de situasjonene hvis det kan unngås. Det er jo hakket mer alvorlig med knurring og ører bakover enn å bare legge munnen over arma.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette ganske normal måte å si ifra om at noe er ubehagelig? Nå har jeg bare egen erfaring med belger, men både den voksne hunden vi tok over da jeg var lita og unghunden min nå pleide/pleier å legge munnen rundt hånda mi når jeg gjør noe som den ikke liker og helst vil ha meg til å slutte med. Den har full kontroll og det er aldri hardt, og den får ikke gehør for atferden heller. For meg er det et tegn på at den synes situasjonen er ubehagelig, men det kan også komme i situasjoner hvor det bare koker over. Men det betyr ofte "æsj, drit i å ta på meg de teite potesokkene", "ikke børst halen min, det lugger" ++ Det er ikke noe truende eller ekkelt med det. Jeg innser jo at dette kan oppleves skremmende hvis det er noe nytt, og spesielt hvis det kommer som et utfall mot andre mennesker. Da ville jeg gjort som de andre skriver og ikke satt ham i de situasjonene hvis det kan unngås. Det er jo hakket mer alvorlig med knurring og ører bakover enn å bare legge munnen over arma.
Mulig noen syntes det er normalt, men jeg syntes det er normalt at hunden forsøker å trekker seg vekk først, deretter si ifra (eks knurring) før man smeller til, selvom det ikke er biting han gjør. Edit: det ser både truende ut og oppleves som ekkelt for mottaker. Søsteren min som er veldig hundevant syntes det var veldig ubehagelig og siden hun har opplevd det to ganger stoler hun ikke på ham. En annen ting som jeg glemte å skrive er at han gjør disse utfallene mot fremmede forbigående (og enkelte naboer). Før bjeffet han bare (noe vi jobbet med), men etter babyen kom har han fått styre mer selv og gjør nå utfall og vedkommende går nærmere gjerdet (type smeller i gjerdet). Da er han helt løs og kunne fint valgt å gå et annet sted. Skulle gjerne fått filmet dette, men da må jeg alliere meg med en nabo. Dette er forresten også en situasjon som vi nå unngår å sette ham i, vi er enten ute med ham og roper ham inn om det kommer noen, ellers så er han inne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig noen syntes det er normalt, men jeg syntes det er normalt at hunden forsøker å trekker seg vekk først, deretter si ifra (eks knurring) før man smeller til, selvom det ikke er biting han gjør.

En annen ting som jeg glemte å skrive er at han gjør disse utfallene mot fremmede forbigående (og enkelte naboer). Før bjeffet han bare (noe vi jobbet med), men etter babyen kom har han fått styre mer selv og gjør nå utfall og vedkommende går nærmere gjerdet (type smeller i gjerdet). Da er han helt løs og kunne fint valgt å gå et annet sted.

Skulle gjerne fått filmet dette, men da må jeg alliere meg med en nabo.

Dette er forresten også en situasjon som vi nå unngår å sette ham i, vi er enten ute med ham og roper ham inn om det kommer noen, ellers så er han inne.

Enig med deg, dette høres ikke ut som noen god atferd. Det er ikke samme som det mine har gjort ved nærmere beskrivelse.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis normalt at utrygge hunder trekker seg unna, og ihvertfall over en viss terskel. Tvert imot er det ganske normalt at de viser aggresjon, derav uttrykket fryktaggresjon.

Veldig bra at dere nå unngår situasjoner der han kan bli utrygg eller gjøre utfall. Jeg tenker det er viktig at dere blir god på å lese ham (Hund i Fokus har en veldig bra teoridel om hundespråk på passeringskurset sitt, antar man får det ifbm privatkonsultasjon om man ønsker/trenger det også) og ikke sette ham i disse situasjonene, og så få hjelp til å gradvis gjøre ham tryggere på folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis normalt at utrygge hunder trekker seg unna, og ihvertfall over en viss terskel. Tvert imot er det ganske normalt at de viser aggresjon, derav uttrykket fryktaggresjon.

Veldig bra at dere nå unngår situasjoner der han kan bli utrygg eller gjøre utfall. Jeg tenker det er viktig at dere blir god på å lese ham (Hund i Fokus har en veldig bra teoridel om hundespråk på passeringskurset sitt, antar man får det ifbm privatkonsultasjon om man ønsker/trenger det også) og ikke sette ham i disse situasjonene, og så få hjelp til å gradvis gjøre ham tryggere på folk.

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Tren han til å gå med grime. De fleste tror da at bikkja er farlig, og hilse ikke på den. Evnt kjøp et tjeneste dekken der det står tydelig 'ikke forstyrr', eller test om 'den gule hund' fremdeles har en hensikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

En normalt skrudd sammen hund vil kanskje ikke ha samme behovet for å trekke seg unna, men ja. Akkurat på språk og signaler på det synes jeg språkkurset til Lundqvist var helt genialt på, der satte vi opp og filmet møter mellom hunder, alt fra usikre til tøffe hunder og helt normale hunder, og så på språket deres i sakte film etterpå.

For møter har vi ganske mange varianter som vi har lært på Hund i Fokus. De enkleste som ikke krever så mye trening er rett å slett å snu og gå i en annen retning, evt en stor bue rundt. Er man tydelig nok tar de fleste hintet. Og så må man lære å ha øyne i nakken, dessverre.

Om du gidder å lese litt selv er BAT-boken til Grisha Stewart veldig fin, og ganske grei å lese og forstå.

Ser forøvrig at Hund i Fokus har passeringskurs som starter 24. august. Det funker både for passeringsproblemer både på folk og dyr, og enten det er usikkerhet eller hilsestress (vi var der med Kovu). Isåfall er nå et bra tidspunkt å melde seg på, siden man får en privatkonsultasjon i forkant, og et treningsopplegg frem mot kurset.

http://hundifokus.no/index.php?id=2139&pageid=1500

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren han til å gå med grime. De fleste tror da at bikkja er farlig, og hilse ikke på den. Evnt kjøp et tjeneste dekken der det står tydelig 'ikke forstyrr', eller test om 'den gule hund' fremdeles har en hensikt. 

Grime har vi faktisk begynt tilvenning på, dette slik at jeg har 100% kontroll om vi kommer opp i en situasjon der vi må passere tett på mennesker feks.

Og tenkte tanken med tjenestedekken, dog med "danger" på :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Munnkurv, var tipset fra Nina på min fryktaggressive. Type baskerville, hvor hunden kan pese, og få godbiter gjennom. Nettopp fordi mange mennesker ikke tar signaler hverken fra hund eller eier.

De fleste vil skjønne at det er en grunn til at munnkurven er på, og det kan være lettere å stoppe folk fra å ta på hunden. Det er jo da også fordi man da også vil ha mer kontroll på hva hunden gjør, slik at den ikke skader noen.

Da har man mulighet til å komme seg bort fra situasjonen, uten at det kan ende opp i bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grime har vi faktisk begynt tilvenning på, dette slik at jeg har 100% kontroll om vi kommer opp i en situasjon der vi må passere tett på mennesker feks.

Og tenkte tanken med tjenestedekken, dog med "danger" på :P

Hehe, jeg bruker grime på Yoshi til tider, ikke fordi han er noe farlig, men fordi han er sterk og kan trekke endel. Hannhund og pubertet, kreket! Jeg mer stoooor forskjell på det at folk nesten aldri hilser/tar kontakt med han når han har grima på. Går han uten er han en pensjonist magnet haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...