Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jatzy er 7 år. Hun har alltid vært en stabil hund, ikke redd for skudd, raketter, tog, unger som bråker eller støy generellt. Hun har aldri brydd seg så mye.

I fjor vinter hadde vi endel snekkere her, da vi pusset opp. Det gikk helt fint, hun brydde seg ikke som vi kunne se. Høsten i fjor hadde vi snekkere her på ny, da nok et rom skulle pusses opp. Det gikk greit, men jeg lot merke til at Jatzy ikke helt likte lysen som kommer av spiker pistolen. Hun var ikke redd, men jeg lot merke til at hun holdt større avstand til lyden enn tidligere.

Nå pusser vi opp et rom i kjelleren...

Å guri å hu er redd den spiker pistol lyden. Ikke slik at hun får panikk, men om hun blir forlatt alene i uten meg, mens gubben holder på i kjelleren, så går hun å gjemmer seg. Ligger å peser og skjelver, men så fort jeg gir meg til kjenne, roer hun seg ned, men er noe stressa. Hun blir veldig klegg, og verden er små skummel helt til lyden opphører. Da oppfører hun seg som at ingen ting har skjedd.

Yoshi bryr seg ikke i det hele tatt.

Så, frem til dyret ble ca 7 år, har hun alltid vært stødig mtp lyd. Men nå har det endret seg, kan det være at hu begynner å bli gammal? Hu har jo fått noen bortskjemt gammel hund nykker, sånn type; jeg hører hva du sier, jeg skal bare sniffe først, så kommer jeg å gjør det du sier.
Noen som har opplevd liknende?

Vi var hos veterinær forrige lørdag, hun er helt frisk foruten om at allergien plager henne noe i år (rennende og irriterte øyne), hun får medisin og blir fulgt opp på det.

Skrevet

Endring i hørselen :)

Type at hun kan høre dårligere ? eller bedre?

Hun har jo blitt litt sånn, gidder ikke komme med en gang man roper, kanskje hu begynner å bli tunghørt! Hvordan sjekker man hørselen?

Guest Jonna
Skrevet

Type at hun kan høre dårligere ? eller bedre?

Hun har jo blitt litt sånn, gidder ikke komme med en gang man roper, kanskje hu begynner å bli tunghørt! Hvordan sjekker man hørselen?

Blaze hadde en overgansperiode der hun helt klart reagerte anderledes på enkelte lyder. Og kunne skvette. Nå er hun ganske stødig, så det var liksom bare den to sekunders atferdsgreien med henne.

Men ja det er ikke uvanlig når hørselen blir dårlig at også andre toneleier forsterkes en periode eller lyden oppfattes "anderledes". Feks også øresus som gjør at lyder kan bli mer plagsom.

Blaze har jo veldig dårlig hørsel, men det startet også med at hun ikke kom på innkalling. Altså INGEN reaksjon verken på ører eller kropp når jeg ropte. Og skvatt når jeg da kom etter og viste med kroppen av jeg var misfornøyd. Altså hun forsto ikke hvorfor hun fikk korreks (tok en tid før jeg skjønte at det ikke var ulydighet, men hørselen. Skjems litt over det enda :hmm: )

Men ja, min opplevelse ved slikt er at hørselen hadde overganger til å bli dårligere når hun fikk slike "skvette" perioder.

Skrevet

Blaze hadde en overgansperiode der hun helt klart reagerte anderledes på enkelte lyder. Og kunne skvette. Nå er hun ganske stødig, så det var liksom bare den to sekunders atferdsgreien med henne.

Men ja det er ikke uvanlig når hørselen blir dårlig at også andre toneleier forsterkes en periode eller lyden oppfattes "anderledes". Feks også øresus som gjør at lyder kan bli mer plagsom.

Blaze har jo veldig dårlig hørsel, men det startet også med at hun ikke kom på innkalling. Altså INGEN reaksjon verken på ører eller kropp når jeg ropte. Og skvatt når jeg da kom etter og viste med kroppen av jeg var misfornøyd. Altså hun forsto ikke hvorfor hun fikk korreks (tok en tid før jeg skjønte at det ikke var ulydighet, men hørselen. Skjems litt over det enda :hmm: )

Men ja, min opplevelse ved slikt er at hørselen hadde overganger til å bli dårligere når hun fikk slike "skvette" perioder.

Det høres ut som slik det er her i huset. Jeg har forsåvidt tenkt at hun ikke har giddi å hørt etter fordi det stort sett har vært Yoshi som har blitt trent mest med full fest og belønning når han hører etter ( han er jo en ung dust) . Men da kan det faktisk være at hun hører dårlig.. Hun har reagert på samme måte som du forteller om Blaze, akkurat som at hun ikke har skjønt helt hvorfor jeg har vært missfornøyd med henne.

Guest Jonna
Skrevet

Det høres ut som slik det er her i huset. Jeg har forsåvidt tenkt at hun ikke har giddi å hørt etter fordi det stort sett har vært Yoshi som har blitt trent mest med full fest og belønning når han hører etter ( han er jo en ung dust) . Men da kan det faktisk være at hun hører dårlig.. Hun har reagert på samme måte som du forteller om Blaze, akkurat som at hun ikke har skjønt helt hvorfor jeg har vært missfornøyd med henne.

jeg kjørte innlæring på gjeterhundfløyte som hun hørte tonen på. Nå ble Blaze sin hørsel veldig dårlig, så siste året har hun ikke hørt den heller. og har blitt flexiline hund eller bare løs der jeg har veldig god oversikt. Hun har også lært tegnspråk og kommer på vifting med armene.

Men ikke dumt å prøve deg fram med fløyte og kjøre innlæring på den. Er ikke sikkert hun ender med å høre så dårlig som Blaze :)

Skrevet

Smart, har jo en fløyte. Nå har jeg en grunn til å lære den inn på henne ;)!

Nei det kan jo være, at hun ikke blitt tilnærmet døv, men hørselen blir nok neppe bedre med årene.. Så vi får bare vente å se :) Takk for svar, det lettet hundemammahjertet :flowers:

Skrevet

Jonas ble redd for raketter etc når han rundet 12.

Før det var brøy han seg overhodet ikke.

Det varte i noen år, men så ble han enda mer tunghørt så nå bryr han seg sjelden lengre.

Men til gjengjeld reagerer han kraftigere hvis han først hører noe..

Skrevet

Forrige hunden min reagerte heller ikke på lyder da han var ung, men sånn ca i 7 - 8 års alderen ble han redd endel lyder. Høye lyder på tv, fyrverkeri osv. Han begynte også å få dårligere hørsel da, så det henger nok sammen :)

Skrevet

Tipper hun også kan ha bygget opp en del stress og uro sist det ble jobbet med spikerpistol, uten at det kanskje var så synlig?Odin

var dønn skuddsikker fram til for et par år siden (også tilfeldigvis 7 år), da naboen sprengte i fjell i forbindelse med utbygging. Odin var alene hjemme første gangen, tror jeg eller mannen var hjemme andre gangen, og han reagerte masse på vibrasjonen i huset (tomannsbolig) da det ble sprengt, og har siden reagert på høy pipelyd (sprengevarsel, lastebiler som rygger osv) og noe sprengelyder.

Skrevet

Vi har en hund i klubben her som var bunnsolid mtp. lyd, helt til familien skulle pusse opp. Den ble også veldig berørt av spikerpistolen, og begynte å generalisere lyder etter det.

Skrevet

Kan jo hende at hun selv har finni ut at dette var veldig farlig og nifst, men det er ikke helt likt henne. Holder en knapp på at det er hørselen som begynner å bli svekket. Hun er jo merle, er jo kjent at de kan ha noe dårlig hørsel osv. Jeg har bare ikke merket noe til det tidligere, og hun er jo snart 7 og et halvt år.

Noen som vet hvordan man kan sjekke hørselen på hunder?

Guest Yellow
Skrevet

Synes min eldre hund (12,5) gradvis har blitt mer lydberørt og, men nyttårsaften og torden har heldigvis gått like bra som alltid, ikke brydd seg når vi er inne. Han har nok alltid vært skvetten for enkelte lyder, da, spikerpistol og generelt oppussing, søppelbøtte som smeller igjen når han er i nærheten osv, men tror som sagt at det nok har blitt litt verre med alderen det der.

Har tenkt det bare kunne vært en fordel om han begynte å høre litt dårligere grunnet akkurat det egentlig, men virker her som det heller har motsatt effekt.

Skrevet

Når de begynner å få dårligere hørsel så endres også måten de oppfatter lyder på - en lyd de har hørt tusenvis av ganger før HØRES plutselig annerledes ut enn før, fordi de hører et annet spektrum av lydbølger, og da er det ikke så usannsynlig at de kan reagere på det.

Roer hun seg om hun får noe å tygge på, eller stikker redselen så dypt at hun ikke klarer å spise?

Skrevet

Når de begynner å få dårligere hørsel så endres også måten de oppfatter lyder på - en lyd de har hørt tusenvis av ganger før HØRES plutselig annerledes ut enn før, fordi de hører et annet spektrum av lydbølger, og da er det ikke så usannsynlig at de kan reagere på det.

Roer hun seg om hun får noe å tygge på, eller stikker redselen så dypt at hun ikke klarer å spise?

Har faktisk ikke prøvd å gi henne noe når gubben har holdt på med spiker pistolen i kjellere, så jeg vet ikke. Men sånn generellt er det ikke noe problem å fòre henne, hun spiser maten sin som hun skal og snacks med livet som innsats hehe. Men jeg kan jo prøve å gi henne noe neste gang han skal ned i kjelleren å snekkre. Det blir vel når taket skal listes til helga.

Skrevet

De jeg har hatt som har fått bli gamle har reagert helt likt din,så jeg tror også det må være aldersbetinget ja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...