Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For 2 mnd siden omplasserte jeg min nydelige Arga. En Alaska Husky tispe på 6 år.

Jeg hadde før dette bare en katt.

Det jeg fikk beskjed om av tidligere hundeeier var å prøve å ha de sammen og være bestemt, og si ifra. Det første som da skjedde var det at katten var nysgjerrig og hunden ble irritert og omvendt. Jeg prøvde å få Arga til å slutte å ta han men hu hørte ikke etter før katta hadde funnet det høyeste stedet i leiligheten og satt seg der for å sutre og være redd.

Har aldri sett katta min sånn før.

Nå er han livredd bikkja så jeg må ha hu i bur når han er inne eller i bånd kontrollert.

Dette er en litt slitsom situasjon og kunne ønske de kunne gått overens i samme rom i hvertfall.

Har dere noen erfaringer med dette eller har dere noen råd? ?

Skrevet

Jeg måtte styre dem omhverandre inne. Altså ikke noe kjekt for katten :( Katten var ute på natten og ble lukket inn på rommet sitt mens hunden var i en del av huset der han ikke så at katta kom inn. Katten kunne aldri gå rundt i huset annet enn når hunden var ute og døra til hagen var forsvarlig stengt. Katten og eldstemann gikk så fint sammen og jeg regnet med at det ville gå bra med valpen også så lenge han vokste opp med katten i hus. Men det gjorde det altså ikke. De kunne aldri møtes hverken inne eller ute. Ikke noe kjekt for katten i det hele tatt. Og kanskje litt dumt rasevalg du har gjort og dum alder med katt i hus? Jeg hadde heller prøvd å legge opp til at katten kunne hatt det så bra som mulig uten å måtte støte på hunden ,enn å fortsette å prøve,for det kan jo ende med at katten flytter. Tror kanskje jeg hadde prøvd å levere tilbake hunden

Skrevet

Jeg måtte styre dem omhverandre inne. Altså ikke noe kjekt for katten :( Katten var ute på natten og ble lukket inn på rommet sitt mens hunden var i en del av huset der han ikke så at katta kom inn. Katten kunne aldri gå rundt i huset annet enn når hunden var ute og døra til hagen var forsvarlig stengt. Katten og eldstemann gikk så fint sammen og jeg regnet med at det ville gå bra med valpen også så lenge han vokste opp med katten i hus. Men det gjorde det altså ikke. De kunne aldri møtes hverken inne eller ute. Ikke noe kjekt for katten i det hele tatt. Og kanskje litt dumt rasevalg du har gjort og dum alder med katt i hus? Jeg hadde heller prøvd å legge opp til at katten kunne hatt det så bra som mulig uten å måtte støte på hunden ,enn å fortsette å prøve,for det kan jo ende med at katten flytter. Tror kanskje jeg hadde prøvd å levere tilbake hunden

Levere tilbake hunden? Haha. Altså en sånn type person er jeg ikke. Hun kommer til å bli her til hun dør. Har blitt så glad i henne.

Katten går i stua mens hunden ligger i buret og han for være på soverommet alene og det synes han er greit.

Jeg ville bare gjerne hatt de sammen.

Men må kanskje innse at det ikke går.

Har hørt om mange av rasen som har katt og hund sammen og det går kjempefint. Tror det har med kjemi å gjøre også. Katten min er ganske sær.

Skrevet

Tror nok du må regne med at de ikke nødvendigvis kan gå sammen, dessverre. Somregel går det greit å ha begge i hus likevel.

Her har jeg fått ny kattunge. Gira synes den er kjempekul og vil gjerne leke. Hun kan gå løs rundt den, men må passes på så hun ikke tråkker på den. Mio derimot er helt rabiat, og jeg tør ikke ha han løs sammen med den pusen (han går greit med mine foreldres to katter). Så når pusen er i stua er Mio i bur og Gira enten løs eller i bånd. Ellers er pusungen på vaskerommet og i ganga, og i senga.mi på natta. Funker greit foreløpig hvertfall.

De to kattene av foreldrene mine er nærmest flyttet ut. De er stort sett ute på sommeren. Om vinteren ligger de mye.på badet og i ganga. Virker.som de trives godt selv om de ikke er i stua så ofte. Så om man har en katt som kan trives slik, så vør det gå greit. Selv om det er kjipt at de ikke kan gå.sammen hele tiden.

Skrevet

Hunden er 6 år og du har nettopp fått den? Er det sånn? Og katten er godt voksen og ikke hundevant? Er du sikker på at det der blir noe greit for katten da?

  • Like 1
Skrevet

Tror nok du må regne med at de ikke nødvendigvis kan gå sammen, dessverre. Somregel går det greit å ha begge i hus likevel.

Her har jeg fått ny kattunge. Gira synes den er kjempekul og vil gjerne leke. Hun kan gå løs rundt den, men må passes på så hun ikke tråkker på den. Mio derimot er helt rabiat, og jeg tør ikke ha han løs sammen med den pusen (han går greit med mine foreldres to katter). Så når pusen er i stua er Mio i bur og Gira enten løs eller i bånd. Ellers er pusungen på vaskerommet og i ganga, og i senga.mi på natta. Funker greit foreløpig hvertfall.

De to kattene av foreldrene mine er nærmest flyttet ut. De er stort sett ute på sommeren. Om vinteren ligger de mye.på badet og i ganga. Virker.som de trives godt selv om de ikke er i stua så ofte. Så om man har en katt som kan trives slik, så vør det gå greit. Selv om det er kjipt at de ikke kan gå.sammen hele tiden.

Det virker som han har det greit så lenge han får være for seg selv og får kos og mat. Han har jo venner i nabolaget han er med.

Skrevet

Hunden er 6 år og du har nettopp fått den? Er det sånn? Og katten er godt voksen og ikke hundevant? Er du sikker på at det der blir noe greit for katten da?

Jeg har tidligere passet en hund og det gikk bra.

Hunden er vant med katter fikk jeg beskjed om. Uansett er det ikke noe bytterett. Jeg er blitt glad i henne og hun er en herlig hund. Jeg er ikke en person som gir opp så lett. Tar på meg utfordringer og jobber med de.

Alt for mange som gir bort hunder for de ikke er villig til å forandre på ting.

Skrevet

Det er godt at du er sta og ikke vil gi opp, men det er jo katten dette går utover. Personlig synes jeg ikke det er noe særlig at det skal gå utover katten fordi du nekter å gi opp hunden. I forhold til rasevalg så har du heller ikke så gode odds for at dette kommer til å gå veldig bra, spesielt ikke når hunden prøver å "ta" katten.

  • Like 9
Skrevet

Hvorfor går du aktivt inn for å skaffe en type hund som er kjent for å ofte gå lite godt overens med katter, og da en godt voksen hund bare fordi folk sier det kan gå bra? Det kan gå bra ja, men da burde du jo fått deg en valp om du absolutt må ha en AH.

Min hund går kjempebra med min katt, men hadde han kommet på besøk til venninna mi som har katt så hadde det blitt leven i heimen. Så det er ikke rart at hunden din prøver å ta katten din selv om du fikk vite den gikk fint sammen med katt. Min hund liker bare min katt, alle andre skulle helst dø på flekken bare han ser på dem.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har også en rase som er kjent for å kille katter. JA det kan gå bra men det kan også ende i at hunden din dreper katten din. Skaffer jeg meg katt så ut fra det jeg kjenner rasen min så kan det gå godt inne men ikke sikkert det går godt ute. Og går det godt med min så er naboens katt i like stor fare. Av disse grunnene har jeg valgt å ikke ha katt.

Men over til ditt. Lag mange trygge plasser for katten din å være. Del huset i to og gi katta ene delen og hunden andre delen. Dette for å prøve å få litt ro over situasjonen. LA kanskje stua være felles treningsareal med mange trygge plasser for katta å være. Selv om du har hunden i bur er det ikke sikkert det er rett for hunden. Men selv om du legger ned verdens beste jobb er det ikke sikkert at du kommer til målet.

Skrevet (endret)

Levere tilbake hunden? Haha. Altså en sånn type person er jeg ikke.

"En sånn type person"? Synes det var ei ganske frekk setning. Folk omplasserer hundene sine av mange grunner, det er ikke bare de som gir seg ved første utfordring.

Det virker som han har det greit så lenge han får være for seg selv og får kos og mat. Han har jo venner i nabolaget han er med.

At katten din har venner i nabolaget er jo trivelig, men den har hjemmet sitt hos deg og i hjemmet sitt skal den være trygg. Om du heller har lyst å prioritere hunden, må du finne et godt hjem til katten. Å få en godt voksen husky til å gå overens med ei katt som heller ikke er hundevant, det er et prosjekt det skal mye til å lykkes med. Man kan gjøre det enklere for seg selv og dyrene ved å velge en rase som passer bedre.

EDIT: Når det er sagt; det jeg har gjort når jeg har passet andre hunder og da vi overtok en omplasseringshund, er å sørge for at hunden aldri får sjansen til å jage katten. Enten ved å ha den bak grind eller å ha den i bånd. I starten kan du ha hunden i bånd ved siden av deg og etter hvert ha båndet hengende etter henne sånn at du kan stoppe henne om hun viser mine til negativ atferd i forhold til katten (bare hun tenker på å ta den). Katten er også nødt å ha steder hvor den kan komme seg unna og hvor den er trygg. De må heller aldri være alene sammen. I starten kan det hende du er nødt til å skifte på å ha dem sammen med deg, at de har hver sin tid. Så kan du rose hunden rolig eller belønne henne rolig når hun viser fin atferd i forhold til katten. Ikke sikkert det fungerer med ros, at hun da blir enda mer oppmerksom på katten eller at hun girer seg opp, du får se det litt an. Du kan også gi katten skikkelige gode godbiter når den er i nærheten av hunden (kanskje bare at de ser hverandre gjennom ei grind) sånn at den kan lære seg å forbinde hunden med noe bra. Men det aller viktigste blir vel at det aldri skal oppstå noen konfrontasjoner sånn at katten hele tiden er helt trygg og at hunden ikke får fortsette med sin negative atferd.

Endret av Poter
  • Like 1
Skrevet

Vi har "sikre" plasser til kattene og gir dem egentid uten hundene. Nå er ikke kattene våre livredde hundene, hvertfall ikke jentene - men vi passer på å skille mye. Hvis hunden fysisk tar katten, så må du bare ha dem adskilt, ha full kontroll på hunden eller steng den unna når katten er inne.

Ps. du omplasserte ikke hunden, tidligere eier omplasserte hunden. Du overtok en omplasseringshund. :)

Skrevet

Hvordan kan jeg vite at en Ah ikke går sammen med katt. Har hørt om mange som gjør det. Synes dere virkelig går til angrep imot meg.

Virker som dere tror ikke katten min har det noe bra. Angrer på at jeg skrev dette innlegget for nå føler jeg meg som en dårlig person.

Guest lijenta
Skrevet

Hvordan kan jeg vite at en Ah ikke går sammen med katt. Har hørt om mange som gjør det. Synes dere virkelig går til angrep imot meg.

Virker som dere tror ikke katten min har det noe bra. Angrer på at jeg skrev dette innlegget for nå føler jeg meg som en dårlig person.

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg også følt meg dårlig. I min rase er det også mange som går med husets katt hjemme men ikke ute. Den sjansen er jeg keike villig til å ta. Og at det er noen huskyer som går med katt betyr ikke at alle gjør det eler at huskyen vil gå med din katt. huskyer har et jakt instinkt som kan bli trigget av katt og mange som selger blandingshunder som husky men på de "rase" huskyene så er det ofte blandet inn vorsteh eller pointer eller lignende jakt hunder. Altså du vil da med stor sansynerligvis påta deg en kjempe oppgave. Det er andre som har familiehunder som har måtte omplassere katten elelr hunden fordi de ikke fant det ut av med hverandre og måtte gi opp

Skrevet

Husk at de er individer :) Min ene katt liker kun min hund, freaker helt ut om det kommer en annen hund på besøk. Og hunden har litt lyst til å smake på kattene som ikke er "hennes".

Skrevet

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg også følt meg dårlig. I min rase er det også mange som går med husets katt hjemme men ikke ute. Den sjansen er jeg keike villig til å ta. Og at det er noen huskyer som går med katt betyr ikke at alle gjør det eler at huskyen vil gå med din katt. huskyer har et jakt instinkt som kan bli trigget av katt og mange som selger blandingshunder som husky men på de "rase" huskyene så er det ofte blandet inn vorsteh eller pointer eller lignende jakt hunder. Altså du vil da med stor sansynerligvis påta deg en kjempe oppgave. Det er andre som har familiehunder som har måtte omplassere katten elelr hunden fordi de ikke fant det ut av med hverandre og måtte gi opp

Så du mener at det ikke er levbart å ha hunden i bur mens katten er i samme rom? Ser ikke helt problemet jeg.

Guest lijenta
Skrevet

Så du mener at det ikke er levbart å ha hunden i bur mens katten er i samme rom? Ser ikke helt problemet jeg.

Det kan være at hunden allikevel stresser og tenker på å jage katten. Selv om dem er skilt så er dem ikke skilt i hodet på hunden. Og det er der du må omprogramere hvis du får det til. Hvordan skal du få det til når dem er stengt fra hverandre? Jeg har valgt å ikke ta den problemstillingen fordi at det er stor fare for å sette en eller begge dyrene i stort stress over lang tid. Men skal hjelpe så godt jeg kan.

Bruker bur selv og dem lærer ingen ting av buret. Dem som har testet vorsteh og katt som jeg har hørt har gått bra har hatt slips på hunden og mange sikre rømningsplaner til katten når dem har vært i samme rom. Altså hunden har måtte fot følge eieren i på plass posisjon hele tiden. Hvor lang tid for dagen vet jeg ikke men huset var delt opp når dem var på jobb så det må ha vært på kvelden med intensiv trening. Dette har tatt fra fjorten dager til en måned. Men jeg kjenner også andre som har hatt selskaps hund som har måtte gitt opp for hverken hunden eller katten fikk ro hjemme. Så ja du er ute i et sjansespill og om det vil gå bra. Dessverre så tviler jeg at det blir bra å ha begge i huset. Da tenker jeg på dyrene og det du har fortalt her.

Skrevet

Det kan være at hunden allikevel stresser og tenker på å jage katten. Selv om dem er skilt så er dem ikke skilt i hodet på hunden. Og det er der du må omprogramere hvis du får det til. Hvordan skal du få det til når dem er stengt fra hverandre? Jeg har valgt å ikke ta den problemstillingen fordi at det er stor fare for å sette en eller begge dyrene i stort stress over lang tid. Men skal hjelpe så godt jeg kan.

Bruker bur selv og dem lærer ingen ting av buret. Dem som har testet vorsteh og katt som jeg har hørt har gått bra har hatt slips på hunden og mange sikre rømningsplaner til katten når dem har vært i samme rom. Altså hunden har måtte fot følge eieren i på plass posisjon hele tiden. Hvor lang tid for dagen vet jeg ikke men huset var delt opp når dem var på jobb så det må ha vært på kvelden med intensiv trening. Dette har tatt fra fjorten dager til en måned. Men jeg kjenner også andre som har hatt selskaps hund som har måtte gitt opp for hverken hunden eller katten fikk ro hjemme. Så ja du er ute i et sjansespill og om det vil gå bra. Dessverre så tviler jeg at det blir bra å ha begge i huset. Da tenker jeg på dyrene og det du har fortalt her.

Arga virker helt avslappet når hun ligger i buret mens katta er inne. Det er når katten kommer for nærme og viser redselen sin at hun blir anspent. Men katten går aldri nær buret.

Katten pleier å ligge på soverommet i sengen å slappe av sånn som han gjorde før jeg fikk Arga.

Vi pleier å bytte på hvem som får sove på rommet sammen med oss om natten slik at begge skal få kjærlighet fra oss.

Guest lijenta
Skrevet

Arga virker helt avslappet når hun ligger i buret mens katta er inne. Det er når katten kommer for nærme og viser redselen sin at hun blir anspent. Men katten går aldri nær buret.

Katten pleier å ligge på soverommet i sengen å slappe av sånn som han gjorde før jeg fikk Arga.

Vi pleier å bytte på hvem som får sove på rommet sammen med oss om natten slik at begge skal få kjærlighet fra oss.

Men så lenge katten ikke går nærme buret så vil jo jagingen vedvare så fort hunden får mulighet. Sier ikke ting for å være sem men for jeg håper dere vil få det til etter hvert som tiden går.

Skrevet

Men så lenge katten ikke går nærme buret så vil jo jagingen vedvare så fort hunden får mulighet. Sier ikke ting for å være sem men for jeg håper dere vil få det til etter hvert som tiden går.

Ja. Takk. Blir bare så lei meg for vil ha hunden og katten. Og det virker jo som dem har det bra hver for seg.
Guest lijenta
Skrevet

Ja. Takk. Blir bare så lei meg for vil ha hunden og katten. Og det virker jo som dem har det bra hver for seg.

Er enig med deg at dem har det bra hver for seg. Om du får det til som du vill eller om du ikke får det til vil jo bare tiden vise- Men du har en katt som er sær og en hund med stor jaktlyst. Så frustrasjonen blir stor og kanskje du bor san til at du kan få til en god løsning men kan også hende du aldri vil få noen god løsning for dyren. Og ja da blir en gjeme nærtagende og frustrert for en er jo gjerne fortvilet. Men tenk over i ro og mak det vi har skrevet samen med det du vet selv. Så kanskje en løsning dukker opp. Løsningen ligger et sted mellom omplassering av det ene dyret og død katt og et triks så du får ting til å fungere.

Skrevet

Vi har husky og katt!

Huskuen her hadde aldri hilst på katt før han var nærmere 2år gammel.

Selvfølgelig var han ivrig, spent og litt sånn "woho,hva er det der", i starten..

Nå? Nå sover de sammen på stuegulvet :)

Ikke gi deg! :)

Mange har meninger om husky, få har lang erfaring ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...