Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi er et par seint i 30-åra som ønsker oss hund, og tar gjerne imot noen tips :-)

Vi ønsker oss en hund med middels aktivitetsbehov, middels størrelse og helst glatthåret/strihåret. Vi bor i leilighet i firemannsbolig men har greit med plass, fin veranda på bakkenivå og en liten hageflekk(ikke inngjerdet). Vi går gjerne tur selv uten hund, alt fra 3-11 km, sykler og trener styrke. Men det meste av tiden er vi hjemmekjære sofaslitere :-) Bor rolig og landlig til, fine grøntområder og supert turterreng i umiddelbar nærhet. Hunden må tåle å være alene i 3-6 timer jevnlig. Jeg er førstegangskjøper, har vokst opp med katt og islandshest. Han har vokst opp med hund men har ikke hatt eneansvar, passer fortsatt familiens Chow-Chow ved behov. Dette er en veldig rolig og fin hannhund vår hund må kunne omgåes med. Vi vil helst ikke ha valp siden jeg har mye å lære. Jeg kommer selvsagt til å melde meg på lydighetskurs og gjerne agility/søk osv etter hva hunden passer til, både for mental aktivisering og for å styrke bånd. Omplasseringshund er ok. Ingen barn eller andre dyr å ta hensyn til!

Vi kunne godt tenkt oss Chow-Chow men syns det blir mye pelsstell. Liker raser som boxer, rottweiler, rhodesian ridgeback, grand danois, engelsk bulldog med flere. Noen av dem blir for store for oss, jeg må kunne håndtere hunden med mine knappe 60 kg. Vi har falt litt for Staffordshire bull terrier, men har lest noen steder at det ikke anbefales som førstegangshund.

Er det noen som har erfaringer å dele eller tips til raser vi ikke har tenkt på? Noen staffe-eiere som tror vi kan passe fint for en staffe?

Blir glad for alle råd!

  • Like 1
Skrevet

Staff kan være en utmerket førstegangshund, men dere må være forberedt på at den ikke går overens med andre hunder av samme kjønn.

Av det du beskriver tror jeg en ridgeback kan passe bra.

Når det gjelder valp/voksen hund så kan det være en del utfordringer med omplasseringshund også, det kan være vel så bra å starte med en valp og valpekurs, og trene opp hunden fra grunnen av etter egne rutiner og behov. Men det krever såklart også at man har tid til å ha noen uker fri hjemme og lære valpen å være alene, og de krever generelt mye de første to årene.

Skrevet

Hvis du er innstilt på å bruke litt ekstra energi på trening, og er villig til å søke informasjon og å lære av andre, så hadde jeg ikke bekymra meg så mye for hva folk mener er førstegangshund eller ei. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg valgte staff som førstegangshund og syns det har gått supert. Men den er ikke en typisk "hundejordehund". Den er lettlært, jeg har trent/konkurrert både agility/LP/rally, og gått spor. Den er energisk og blir med på alt.

Skrevet

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Skrevet

Hvorfor ikke valp? Det at du har mye å lære er vel ingen hindring :) Gå på valpekurs, les bøker, spør på sonen, spør oppdretter, så går det nok helt fint. Alle har jo startet ett sted.

Men for all del, voksen hund kan være fint det, om dere finner en trivelig en uten issues. Men får dere en hund med litt bagasje så kan det plutselig bli mer arbeid enn med en valp dere former selv.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror ikke ridgebacken er noe mindre enn rottweiler? De er jo digre. Så om rottis blir for stor skjønner jeg ikke helt at en ridgeback vil passe :P De slår meg ikke som en typisk førstegangshund heller (da tenker jeg på en enkel rase med mye rom for feil fra eiers side). Jeg tenkte at whippet ville passet ypperlig, men rasen er jo veldig forskjellig fra de du har listet opp. Eller hva med labrador? :)

Selv har jeg dårlig erfaring med staff når det gjelder hvordan de er med andre hunder, men det er fordi vi som regel treffer dem nettopp på hundejorder der de i utgangspunktet ikke burde vært. Om vi er på et hundejorde så går vi som regel med en gang det kommer staffer eller andre bullehunder. Har også to i gaten som ikke virker så greie i møte med andre hunder, typ utaggering i bånd.

Men de virker utrolig trivlige mot folk da, så om man syns det er ok med hund som ikke går overens med alt av andre hunder så tror jeg det kan være et fint valg :)

  • Like 1
Skrevet

Ridgeback er større enn rottisene..

Men jeg ville heller ikke ha anbefalt rottis hvis du ikke tenker å trene jevnlig mentalt med de.. Jeg ser du skriver du mental aktivisering og slikt, men mange har problemer med rottisene nettopp fordi de ikke får brukt seg nok. De er en krevende rase..

Hvis du vil ha en familiehund, og ikke en brukshund, ville jeg ha sett på en annen rase..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Av det jeg har lest om rasene så er vel ridgeback like høy som men en del lettere enn rottweiler? 

Aner ikke jeg.. Men de ridgebackene jeg har møtt har vært en god del høyere enn rottiser..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ta dere en tur på en utstilling,da kan dere se de forskjellige rasene og vurdere dem .

Både størrelse,utseende og oppførsel :) .

  • Like 1
Skrevet

Ridgeback og staff er blant de vi ser mest på ja. Egentlig vil samboeren min ha rottweiler, men jeg syns de blir for store. Tror han kan bli overrasket over hvor mye jobb det egentlig er, Chow-Chow´ene han er vant til er jo ekstremt laid-back :-)

Hvis du synes rottisen er for stor så vil nok ridgebacken bli like mye "for stor". Det varierer innen begge rasene, men en ridgeback hannhund er fra 40-60 kg. Jeg ser standarden for rottweileren er på 50 kg, så da er det ganske likt. Men rottweileren er en mye mer krevende hund, ridgebacken er nok mer lik chow chowen sånn sett, ikke så lett å trene, men ikke så vanskelig å ha med å gjøre heller. De krever en del fysisk aktivitet, mens rottweileren må nok brukes mer mentalt og krever en litt annen trening.

  • Like 1
Skrevet

Det er kjempeflott at dere er villige til å ta over en voksen hund, dere finner nok mange passende kandidater på Finn. :) Samtidig synes jeg ikke du skal være redd for å kjøpe valp sjøl om du er førstegangskjøper, om det er det dere egentlig vil ha. Vi er veldig mange som har kjøpt oss valp første gang vi skulle ha hund, attpåtil av såkalte "vanskelige" raser, og det går helt utmerket.

Jeg håper dere vil styre unna såkalte "kule" raser som har et ikke-funksjonelt ytre, som feks bulldog. Alle de andre rasene dere lister opp er raser som kan være veldig aktive, så det kan kanskje være en idé å vurdere raser dere heller kan dra opp iht hva slags aktivitetsnivå dere legger dere på, ikke noe dere blir hengende etter som et slips? Ser for meg gøyal boxerunghund. :teehe:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde Staff som min andre hund, og jeg må ærlig talt si at det var mye mer arbeid enn jeg trodde på forhånd til tross for at jeg hadde AH som førstegangshund. Han var en mildt sagt veldig krevende og aktiv valp/unghund og som voksen - Mye mer enn jeg var helt komfortabel med. Men hører jo mange som har Staff og hadde en drømmevalp og at det meste gikk på skinner uten at de sleit ræva av seg av den grunn. Så dette varierer nok veldig, og han kan absolutt ha vært unntaket :)

En god begynnelse (som allerede er nevnt) er å dra på utstilling å både se og hilse på ulike raser, prat med hundeeiere og oppdrettere for å få en indikasjon på hva dere kan få.

Som Sandy skriver over syns ikke jeg heller du skal være redd for å kjøpe valp selv om du er førstegangs. På en annen side har jeg selv fått omplasseringshund jeg syns har vært helt fantastisk hvor kjemien stemte på alle plan. Men det er ingenting som slår valpeperioden og selv syns jeg det er nesten hele sjarmen :)

Før jeg fant "min" rase hadde vi allerede vært endel på utstillinger å møtt på rasen, vi gjorde også masse research og dro hjem til oppdretter(e) for å hilse på dem også hjemme. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og det var verd ventingen og all tiden vi brukte på å være 100% sikre på at dette var rasen vi skulle ha.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...