Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå pent, hvilken "metode"?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Det 2ne skrev. Mulighet for godbit = mer lydig hund.

Vi brukte/bruker start-stopp-metoden. Trekking = vi står i ro. Slakt bånd = vi går. Belønner også med ujevne mellomrom at han tar kontakt med meg frivillig. Gjorde dette mye i starten. Det skal sies at min 9 mnd gamle hann kaster god oppførsel i bånd på båten når vi er med andre hunder, men han er stort sett behagelig å gå med. Jeg synes det er greit nok.

Det koster meg lite å ha godbiter i lommene, altså. Ikke plager det meg å vaske jakka innimellom heller. Det går også an å putte godbitene i en bæsjepose,så søler du ikke til lommene heller.

Men ingen metode funker for alle. Du får prøve deg fram, men det lønner seg å gi en metode noen uker før du gir opp!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må lere ho viss ho ikke går som du vil går dere ikke fremover når ho er flink blir det tur og glede sette på plas dra i bånde ikke hardt men så ho kommer til deg og ser på deg og si gå fot og beveg deg frem over gi god bit og masse ros når ho gjør riktig ta deg god tid ingen hast med og gå drar hun i bånde 0 gåing stop ro henne ned

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Sry nord norsk kan bli noen rare ord i blant;)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Og jeg fant ut blir litt lettere for hunden viss du tar første skritt med den foten du har hun på siden av

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Og ikke gå med så langt bånd sånn att ho ikke har muligheten til og gå noe serlig foran deg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Grunnen til at jeg ikke vil bruke godbit i treninga av å gå pent i bånd har ingen ting med å ikke ville ha med godbit på tur å gjøre. Det har jeg uansett med til andre ting (belønne innkalling, gå fot forbi andre hunder osv). Jeg vil ikke bruke godbit i innlæringa av å gå pent i bånd, fordi jeg ikke vil ha hunder som går å stirrer på meg for belønning hele turen. Nå er selvfølgelig ikke alle hunder som mine, men hvis de får noen klikk og godbiter for å gå ved siden av meg, så har vi plutselig en treningsøkt og de blir veldig på meg. Det er jo selvfølgelig positivt med hunder som er opptatt av eieren sin, men på tur vil jeg at hundene skal tusle ved siden av meg, uten å være på jobb. Tur er å tusle ved siden av meg, snuse litt og se på verden. Med en gang det kommer klikker og godbit inn i bildet er det trening og fult fokus på meg. Det vil jeg ikke ha annet enn når vi møter andre hunder, katter eller folk som er redd for hunder. Og da får de selvfølgelig ofte også belønninga si i form av godbit (som nesten alltid ligger i lomma). Så silky leash er ikke noe for meg og mine hunder, selv om det helt sikkert hadde fått dem til å gå pent ved siden av meg.

Begge mine nåværende hunder kan forresten gå pent i bånd, og det kunne forrige hunden min også (yngstemann kan glemme seg litt de første 200 meterene av hver tur i ren iver og trenger noen påminnelser). Så jeg tilhører ihvertfall ikke alle dem som vissnok skal komme med råd om å gå pent i båndtrening uten å få det til selv :P Yngstemann er ikke like flinke sammen med andre hunder, men det er bare fordi da har jeg ikke tatt meg tida til å trene det og heller putta på en sele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg var litt eplekjekk der :D Men for ikke lenge siden var det en tråd om å gå pent i båd, hvor alle ramset opp den ene metoden etter den andre, med og uten godbiter og flere med fysisk straff også. Felles for alle var at (nesten?) ingen hadde fått lært hunden å gå pent i bånd. Silky leash-metoden fungerer fordi den bruker trekkingen til å få hunden til å ikke trekke - så jeg har stor tro på at den funker for de aller, aller fleste.

Jeg kan se for meg noen potensielle problemhunder, altså hunder som ikke vil ha godbit og heller vil trekke fremover uansett hva som skjer. Da må man for det første tørrtrene mer uten forstyrrelser, og for det andre kanskje benytte seg av en kombinasjon av silky leash og å bruke "la hunden komme fremover/bort til lukteflekker" som belønning, alene eller i tillegg til godbiter.

Silky leash fungerer vell stort sett akkurat på samme måte som de andre "vanlige" gå pent i bånd metodene, nettopp å gi etter for press. Om hunden ikke gir etter for press så må man jo stå å vente akkurat like lenge samme om man kaller det silky leash eller stopp å vent. Den største forskjellen er vell at man begynner inne/uten forstyrrelser som en vanlig lydighetsøvelse før man tar det med på tur. Og det er selvsagt smart og det kan man gjøre med de andre også. Problemet er jo evt bare hva man gjør med hunden i mellomtiden der når man faktisk er ute på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silky leash fungerer vell stort sett akkurat på samme måte som de andre "vanlige" gå pent i bånd metodene, nettopp å gi etter for press. Om hunden ikke gir etter for press så må man jo stå å vente akkurat like lenge samme om man kaller det silky leash eller stopp å vent. Den største forskjellen er vell at man begynner inne/uten forstyrrelser som en vanlig lydighetsøvelse før man tar det med på tur. Og det er selvsagt smart og det kan man gjøre med de andre også. Problemet er jo evt bare hva man gjør med hunden i mellomtiden der når man faktisk er ute på tur.

For all del, om andre synes det er en fantastisk metode å stoppe og vente til hunden slakker, så er det vel og bra, men JEG synes det er en negativ og ukoselig metode.

For meg er det stor forskjell på å tenke:

"Nå står vi her uten å rikke oss inntil du slakker båndet" og en kommando "nesten stramt/forsiktig nøkk" som betyr kom tilbake og få belønning.

Og det er kanskje tankegangen som er mest forskjellig .. det blir forskjellen på å lete etter feil og å lete etter noe å belønne. Jeg foretrekker sistnevnte. Og om du ikke lykkes med silky leash så har dere i det minste hatt det morsomt i forsøket, men det har du ikke med "stopp og vent til hunden slakker".

Jeg kom på en annen fordel med Silky leash, og det er at hunder søker etter korteste vei til belønning. Det vil i praksis si at de blir dårligere og dårligere på å stramme båndet for å få belønning, forutsatt at belønningen kommer og de faktisk vil ha belønningen. Uteblir belønningen så kan man selvsagt risikere at hunden tester med å stramme mer, men det er jo et luksusproblem som er bare å la være å belønne.

Og for ordens skyld, hvis man må stå og vente med silky leash så gjør man det ikke riktig. Hele poenget er at hunden skal ha det muskelminnet: antydning til stramming = whiplash turn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns stopp og vent er frustrerende, stopp og bytt rettning er 100ganger mer effektivt for meg. Enda mer effektivt er det å faktisk huske å belønne det man ønsker, om det er gå pent i "fot" eller gå med slakt bånd, hvordan man belønner må tilpasses den enkelte hund, salukiene og basenjien gir f i gobiter i slike situasjoner, så der går belønningen på å få lov til å gå å snuse og lukte når det passer meg. Tatt ørten ganger lengre tid enn jeg brukte på riesendyret som syns gobiter var aldeles utmerket som belønning, men det har da gått inn på treskallene mine etterhvert.

Gobiter er undervurdert stort sett, men akkurat på mine tre så er de ikke så skrekkelig brukanes i gå pent i båndtreningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange veier til rom, og jeg fikk fvf helt frivillig mye pga det Therese skriver. Men for meg er det helt greit. Jeg kan godt ha en hund som kommer og stirrer på meg en periode, får godbiter og så frikommando. Nå går han ikke perfekt fvf heller, men jeg tror det har hjulpet på entusiasmen. Vil jeg at han skal gå og snuse og dalle igjen sier jeg bare fri. Bruker det også på områder hvor jeg vet han har tullet mye (drakamp med båndet på spesielle områder, som avreagering), og det har bare vært praktisk, så jeg synes det er kjekt at hunden gjør det.

Ved start-stopp er belønninga å få gå videre, å nå fram til den kjekke snuseflekken, osv. Så kan man jo variere med hvor langt bånd man har. På litt mer åpne områder kan hunden få gå i langline eller 5 meter langt bånd, det er mange som ikke trekker når de har litt mer å gå på enn 2 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommenterte strengt tatt ikke det å trene på å gå pent i bånd, det ville vært tåpelig av meg, ingen av mine hunder kan gå pent i bånd :P Jeg kommenterte dette med å belønne med godbiter, trene med godbiter, hverken mer eller mindre, egentlig :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Før trente jeg masse på å gå pent i bånd fordi jeg bodde i byen og hadde hunder som måtte gå i bånd veldig ofte. Med ett unntak var de ikke spesielt talentfulle i den øvelsen. De jeg har nå, trenger skjeldent og gå i bånd, ergo har vi aldri trent noe på det. Men de, de går uten å stramme båndet en eneste gang. Så konklusjonen min er å la være med treningen, så ordner det seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så deilig at folk på sonen, altså folk som er over gjennomsnittet interessert i hund, oppdragelse og trening, ikke nødvendigvis har hunder som går pent i bånd. Denne gang har jeg vært heldig med min, men det er hundens fortjeneste og ikke min fantastiske trening som er grunnen, så jeg kommer ikke med noen råd. Jeg kommer hit til tråden bare for å nyte at jeg ikke er den eneste som synes båndtrening er noe herk. :icon_redface:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min neste hund kommer ikke til å lære å gå pent i bånd. Frøkna her har blitt så godt trent at vi fikk et problem da vi begynte å gå spor, og hun for alt i verden ikke ville ha drag i lina (for stramt bånd er jo ikke lov må vite, og hun klarer tydeligvis ikke å skille mellom tur og "jobb").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så deilig at folk på sonen, altså folk som er over gjennomsnittet interessert i hund, oppdragelse og trening, ikke nødvendigvis har hunder som går pent i bånd. Denne gang har jeg vært heldig med min, men det er hundens fortjeneste og ikke min fantastiske trening som er grunnen, så jeg kommer ikke med noen råd. Jeg kommer hit til tråden bare for å nyte at jeg ikke er den eneste som synes båndtrening er noe herk. :icon_redface:

*ler* Min første egne hund var en alaska husky, og jeg brukte X antall kroner på kurs og X antall timer samt X antall metoder for å lære han å gå pent i bånd - ingenting fungerte. Så etter 6 år ga jeg opp, slang på han en sele og ble taua rundt på tur, og så meg aldri tilbake :P

Men nå som jeg har 3, så angrer jeg litt på at ingen av de kan gå pent i bånd. En og en er ikke så galt, men tre sammen er kaos. Mest fordi at Ali mener at den eneste grunnen til at Nora og Leah går i bånd, er for at hun skal ha noe å leke med. Det pleier å ende opp med at jeg blir irritert, hvilket Ali bryr seg fint lite om, mens Nora stakkars bryr seg veldig om det, så hun stresser seg opp og blir skikkelig nepeskrell. Og hver dag tenker jeg at dette burde jeg trene på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater egentlig gå tur med hunder som trekker i bånd, så at mine har fått "lov" til å dra så lenge som de har gjort er egentlig mot normalt. Har alltid hatt hunder som har gått relativt pent i bånd, altså gjerne stram line, men bare såvidt drag i det, men helst litt slakk i den, men ikke så slakk at de tråkker over hele tiden, da blir jeg bare irritert. :aww: Godt man ikke er kravstor heller. :lol:

Men bodde litt for lenge der de ikke trengte å gå særlig i bånd, og de får gangene de gjorde det så slang jeg på sele og hoftebelte, mine lærte nemlig ikke det av seg selv slik gråtass sine gjorde, kaaaaaaan hende hun har bedre generell lydighet på sine enn jeg har min mine. Bare bittelitt liksom *Fnis* Men utrolig godt å gå med mine tre nå. Og møte nabo med elghund så blir det jo litt styr da, men jeg har mindre problemer med å få med meg mine tre enn hun har med å holde igjen sin ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min neste hund kommer ikke til å lære å gå pent i bånd. Frøkna her har blitt så godt trent at vi fikk et problem da vi begynte å gå spor, og hun for alt i verden ikke ville ha drag i lina (for stramt bånd er jo ikke lov må vite, og hun klarer tydeligvis ikke å skille mellom tur og "jobb").

Jeg har gått over til å lære mine at det er lov å trekke i sele først. Det første halvåret eller noe sånt får de lov til å trekke i sele (jeg snakker ikke om trekktrening av små valper, men at de får lov til å dra så mye de har lyst til når de er kobla i ett bånd) og bruker bare halsbånd på trening osv. Når de blir litt større og har lært at det er lov å trekke i sele, så begynner jeg å lære dem at det ikke er lov å dra i halsbånd. Det gjør selvfølgelig treninga på å gå pent i bånd mye vanskeligere og gir god mulighet for betennelse i armene før du begynner å lære dem å gå pent :lol: Men det gjør at de ikke har noen teit forestilling om at det ikke er lov å trekke. Jeg gjorde samme tabben som deg med mine to første hunder :P Ikke i forhold til spor da, men til snørekjøring osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit at du synes, men jeg digger Silky leash. Spesielt fordi det er så vanskelig å beholde det gode humøret når man bruker "stoppe og vent til hunden slakker båndet og evt. bytte retning"-metoden. Ingenting gjør meg mer aggressiv enn den, spesielt når man ikke skal bruke belønning i tillegg. Så om Silky leash og Stopp og stå til hunden slakker var like effektive metoder så ville jeg allikevel anbefalt Silky leash fordi den er lettere å utføre for føreren, man trenger ikke være konsekvent og ingen trenger å bli frustrerte i treningen.

Grunnen til at jeg ikke vil bruke godbit i treninga av å gå pent i bånd har ingen ting med å ikke ville ha med godbit på tur å gjøre. Det har jeg uansett med til andre ting (belønne innkalling, gå fot forbi andre hunder osv). Jeg vil ikke bruke godbit i innlæringa av å gå pent i bånd, fordi jeg ikke vil ha hunder som går å stirrer på meg for belønning hele turen. Nå er selvfølgelig ikke alle hunder som mine, men hvis de får noen klikk og godbiter for å gå ved siden av meg, så har vi plutselig en treningsøkt og de blir veldig på meg. Det er jo selvfølgelig positivt med hunder som er opptatt av eieren sin, men på tur vil jeg at hundene skal tusle ved siden av meg, uten å være på jobb. Tur er å tusle ved siden av meg, snuse litt og se på verden. Med en gang det kommer klikker og godbit inn i bildet er det trening og fult fokus på meg. Det vil jeg ikke ha annet enn når vi møter andre hunder, katter eller folk som er redd for hunder. Og da får de selvfølgelig ofte også belønninga si i form av godbit (som nesten alltid ligger i lomma). Så silky leash er ikke noe for meg og mine hunder, selv om det helt sikkert hadde fått dem til å gå pent ved siden av meg.

Begge mine nåværende hunder kan forresten gå pent i bånd, og det kunne forrige hunden min også (yngstemann kan glemme seg litt de første 200 meterene av hver tur i ren iver og trenger noen påminnelser). Så jeg tilhører ihvertfall ikke alle dem som vissnok skal komme med råd om å gå pent i båndtrening uten å få det til selv :P Yngstemann er ikke like flinke sammen med andre hunder, men det er bare fordi da har jeg ikke tatt meg tida til å trene det og heller putta på en sele :)

Dette lurer jeg på, for jeg syns Silky leash hørtes ut som en bra metode, men jeg ønsker ikke en hund som går å ser på meg hele turen. Egentlig ønsker jeg ikke at den går ved siden av meg nødvendigvis heller. Jeg bare ønsker at den ikke skal dra i båndet. Går det an å lære hunden det ved hjelp av Silky leash metoden? For jeg tror min hund er som Therese sine, hvis hun først får godbit så er hun på jobb og begynner gjerne kanskje å tilby fri ved fot osv, og det er jo ikke det jeg vil trene på. Jeg syns hunder skal få gå å lukte osv når de går på tur.

Jeg har en som kan gå i bånd og en som ikke kan det :P Husker ikke hvordan jeg lærte det inn med første man, men tror jeg brukte stopp når hunden drog og gå når den slakket båndet metoden. Hund nummer to har jeg foreløpig gitt opp :lol: Jeg blir irritert av å stoppe opp og bare bli dratt avgårde igjen etter 2 sekunder. Turene våres hadde tatt timer og vært på noen få meter som jeg skulle fortsatt slik. Snu metoden fungerer heller ikke. Hun er like giret uansett hvilken vei vi går. Så foreløpig lever hun som trekkhund med trekksele på tur, og jeg har kjøpt meg trekkbelte som hun er festet i når jeg går båndtur :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette lurer jeg på, for jeg syns Silky leash hørtes ut som en bra metode, men jeg ønsker ikke en hund som går å ser på meg hele turen. Egentlig ønsker jeg ikke at den går ved siden av meg nødvendigvis heller. Jeg bare ønsker at den ikke skal dra i båndet. Går det an å lære hunden det ved hjelp av Silky leash metoden? For jeg tror min hund er som Therese sine, hvis hun først får godbit så er hun på jobb og begynner gjerne kanskje å tilby fri ved fot osv, og det er jo ikke det jeg vil trene på. Jeg syns hunder skal få gå å lukte osv når de går på tur.

Jeg har en som kan gå i bånd og en som ikke kan det :P Husker ikke hvordan jeg lærte det inn med første man, men tror jeg brukte stopp når hunden drog og gå når den slakket båndet metoden. Hund nummer to har jeg foreløpig gitt opp :lol: Jeg blir irritert av å stoppe opp og bare bli dratt avgårde igjen etter 2 sekunder. Turene våres hadde tatt timer og vært på noen få meter som jeg skulle fortsatt slik. Snu metoden fungerer heller ikke. Hun er like giret uansett hvilken vei vi går. Så foreløpig lever hun som trekkhund med trekksele på tur, og jeg har kjøpt meg trekkbelte som hun er festet i når jeg går båndtur :lol:

Jeg tror det kommer veldig an på hunden. De fleste hunder er jo ikke sånn at de er på jobb med en gang de får mulighet til å tilby kontakt/gå nært og få godbit for det. De fleste hunder vil vel forstå at gå nær gir mulighet for godbit og holder seg i området og titter på eier innimellom, men allikevel går som hunder på tur og snuser når de kommer over noe spennende. Ikke alle hunder er så enten eller. Men for oss med gjeterhunder som er trent mye lydighet blir det fort litt sånn. Begge mine har måttet lære seg å ikke tilby fri ved fot på tur etter å ha lært det på trening. Spesielt eldstemann irriterte meg grønn en lang periode der han dansa elegant ved siden av meg og nistirra på meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble litt nysgjerrig på Silky leash.

Jeg har ei som enten skraper seg bortover asfalten, eller går fot og maser.

Ingen mellomting.

Det har endt med at jeg bruker sele altfor mye mtp pelsen , bare for at vi skal være venner hele turen. Jeg har bare ikke tålmodighet jeg altså, jeg blir sur.

Men jeg er redd jeg får en hund som løper frem og tilbake i båndets lengde? Jeg ser henne liksom for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er redd jeg får en hund som løper frem og tilbake i båndets lengde? Jeg ser henne liksom for meg..

I starten belønnet jeg for at hunden kom tilbake om båndet ble stramt, samt når den gikk pent uten å dra. Gikk gradvis over til å bare belønne når hunden gikk pent og ikke selve vendinga, ganske raskt egentlig, så det ikke ble en greie at man kunne løpe frem og tilbake og høste belønninger. :ahappy: Funket fint. Men det var altså når vi begynte å gå på tur at jeg gikk bort fra å belønne vendingen ganske raskt, da hadde vi allerede trent en del sittende/i stua/i oppkjørselen (som på videoen) først så de var ganske hjernevaska på at press i båndet = følge presset så det gir etter.

Jeg hadde også to hunder som raskt går over i treningmodus (BC og terv), men jeg synes egentlig ikke at det var et problem heller. De prøvde seg på å gå trippende ved siden av en gang i blant, men da jeg ikke belønnet det eller ga dem oppmerksomhet slappet de raskt av og gikk over i turmodus igjen. I verste fall ga jeg kanskje frikommando en gang eller to, for å understreke at vi faktisk gikk på tur og ikke annet... :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir det helt umulig å komme med råd, når du ikke vil bruke godbiter i innlæringen. Du har en labrador. Verdens enkleste rase å trene med godbiter. Hvorfor i all verden vil du gjøre det så vanskelig for deg selv? Jeg ser ikke helt det store problemet med å putte godbiter i lomma på lik linje med bæsjeposer, nøkler og mobilen.

Jeg bruker godbiter ved innkalling og de få andre tingene vi har begynt å trene på, så neida, jeg er ikke ute etter å gjøre ting sååå vanskelig.. Godbiter fungerer flott til den type ting, for oss. Men når det gjelder det å gå pent, som jo er noe vi ender opp med å jobbe med hver gang vi går tur, så er det kjekt å ha en alternativ metode når ikke godbitene er med. For det hender jo vi tar noen spontanturer og glemmer godbitveska (det er lite lommer på mesteparten av klærne mine ;) ), og da er det fint å ha en backup-metode! Eventuelt en mer effektiv metode, for godbiter har hittil ikke fungert så veldig bra

Hun veldig gira av godbiter og jeg synes hun fikserer så mye på godbitene at hun ikke helt skjønner hva hun faktisk gjør riktig, om det gir noen mening? Eventuelt ignorerer hun både godbitene og meg, dersom noe mer interessant dukker opp, og da er de jo ubrukelige. Også "glemmer" hun å gå pent de gangene hun skjønner at det ikke kommer noe klikk+godis, men med én gang hun hører det rasle i godbitene kommer jaggu hukommelsen tilbake. :P

Nei di må skape ett samarbeids forhold stop og sett ho på plass/fot og gå en meter el til ho ikke går fot lengre stop sett ho på plass med en gang ho går foran deg jegvvar selv veldig heldig min gikk fot på auto ikke hele tiden men for det meste

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Mener du fysisk/verbal straff, når du snakker om å sette på plass? (Ikke aktuelt for frøkna her i såfall, det blir for hardt for henne)

Jeg ble litt nysgjerrig på Silky leash.

Jeg har ei som enten skraper seg bortover asfalten, eller går fot og maser.

Ingen mellomting.

Det har endt med at jeg bruker sele altfor mye mtp pelsen , bare for at vi skal være venner hele turen. Jeg har bare ikke tålmodighet jeg altså, jeg blir sur.

Men jeg er redd jeg får en hund som løper frem og tilbake i båndets lengde? Jeg ser henne liksom for meg..

Dette er problemet her også (og litt av grunnen til at godbit ikke har fungert sånn supert hittill). Det er liksom ingen mellomting med min, hun er enten superfiksert på meg fordi hun vet at godbiten kommer (dette skjer så fort hun skjønner at det er godbiter med på tur, dvs etter at jeg har klikket for å gå pent første gang), eller så er det null fokus, jeg er usynlig, båndet eksisterer ikke og alt er bare fremfremfrem hei og hå!

Til du/de som kommenterte noe ang. alder: Jeg forstår selvsagt at en 13 uker gammel valp ikke har forutsetninger til å gå pent en hel tur. Det er vel åpenbart. Men å gå pent en hel tur er målet vårt, og for å nå et mål trenger man en metode :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt metoden med å stoppe hver gang båndet strammes. Av og til belønnet jeg også når hunden tok kontakt, da med godbit. Men ellers var belønningen å få gå videre. Nå går hun stort sett fint. Ikke slik som før, men det er fordi jeg ikke gidder trene så mye på det... drar hun for mye så stopper jeg opp (får henne gjerne i sitt for å roe seg, for når hun drar er hun somregel oppspilt på noe), og da går hun fint igjen. Jeg liker at hundene går fremme med "stramt" bånd. Ikke at hun drar, men sånn at båndet ikke henger og slenger i bakken. Jeg hadde ikke taklet en hund som gikk bak/ved siden av meg hele turen, jeg liker å se hunden, og å slippe å snuble i båndet. Men slikt er jo veldig individuelt hva man foretrekker.

Vi har ikke trent på å gå pent sammen med andre hunder, så da drar hun veldig... Somregel tar jeg på henne trekkselen da, så får hun dra så mye hun vil. Av og til bruker jeg også halti antidrasele når vi skal på en litt rolig tur med andre. Men anbefaler å trene sammen med andre også, om du vil ha en hund som går pent sammen med andre.

Men med metoden med å stoppe så slipper du hvertfall godbiter. Ville dog hatt med godbiter av og til, som litt ekstra forsterkning. Selv har jeg også av og til belønnet med drakamp med båndet. Det er nok ikke for alle hunder da, men min hund leker kun med båndet om hun blir oppfordret til det, så da funker det bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nei ingen fysisk straff du stopper og snur ryggen til da blir han el ho og kjede seg så tar du den foten som er nermest og tør først med sa den skjønner den foten skal jeg vertfall prøve og følge og ikke bruk komando før du har fått han til og skjønner att det er det du vil el blir det som om jeg sier hei du skal vi gå en tur til deg på kinesisk og du skjønner ikke så straffer jeg deg det blir feil sant

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...