Gå til innhold
Hundesonen.no

Nok et saueangrep


simira
 Share

Recommended Posts

Grøss, som nabo til to sauebønder og eier av mynder og basenji, så er dette min store skrekk. All medfølelse til både sauebonde og eier ( om dette var et uhell og ikke bare idioti).

"det kunne vært en unge" er en merkelig automatikk veldig mange tenker når det skjer slike ting.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en av de situasjonene jeg er mest redd for å komme opp i. At en av mine hunder skal jage sau. Nå er det lite sannsynlig at de kommer seg ut hjemme og kan komme seg til sauer derfra(blokkleilighet i byen), men jeg ser veldig hvor interessert eldste er i sau når vi treffer noen på tur. Jeg går ikke tur i områder det er fare for å treffe sau i sommerhalvåret, jeg er så redd for at jeg skal glippe båndet eller at noe skal ryke og jeg mister hundene. Med schäferen så troooor jeg at jeg ville kunne kalt henne inn på fløyte. Whippeten regner jeg med jeg er sjanseløs mot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er inclined til å si; shit happens, et bevis på at sau bør ha mer tilsyn IMO. Samfunnet vil alltid være fylt med uhell, flinke hundeeiere som mister en hund skjer med den beste, og man kan ikke dekke hele området på en gang. Hunden(e) hadde ikke gjort noe skade hadde noen passet på sauene, så når uhellet først skjedde (hundene stakk av) ville det eneste som kunne gjort noe forskjell vært om noen passet på sauene. Det er ingen ting anmet som kunne vært gjort annerledes i denne saken, utover det er det bare å konstatere at jævlige ting skjer ved uhell og tilfeldigheter, dessverre. Man forsøker å lære av det (som når barn dør i barnehagen av henging f.eks) - men det er ikke alt man kan beskyttes mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg er inclined til å si; shit happens, et bevis på at sau bør ha mer tilsyn IMO.

Det er selvfølgelig alltid de andres feil når hunder skader eller dreper. Herregud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje flere sauebønder skulle hatt lama til å passe flokken. Ettersom jeg har skjønt har det hvert fall fungert veldig godt på rev som tar lam. Er en i bygda hjemme som har lama sammen med sauene, jeg går ikke for nær det gjerdet der, for å si det sånn.

Lama fungerer best på innmark. Sauen er ikke nok flokkorientert nok til å holde seg sammen på utmark, hvilket gjør jobben til lama'n litt innviklet. På innmark heier jeg veldig på lama eller vokterhunder!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er inclined til å si; shit happens, et bevis på at sau bør ha mer tilsyn IMO. Samfunnet vil alltid være fylt med uhell, flinke hundeeiere som mister en hund skjer med den beste, og man kan ikke dekke hele området på en gang. Hunden(e) hadde ikke gjort noe skade hadde noen passet på sauene, så når uhellet først skjedde (hundene stakk av) ville det eneste som kunne gjort noe forskjell vært om noen passet på sauene. Det er ingen ting anmet som kunne vært gjort annerledes i denne saken, utover det er det bare å konstatere at jævlige ting skjer ved uhell og tilfeldigheter, dessverre. Man forsøker å lære av det (som når barn dør i barnehagen av henging f.eks) - men det er ikke alt man kan beskyttes mot.

Sauene var på inngjerdet innmark, noe spesielt mer enn det kan man ikke gjøre. Om man mister en hund som har så stor lyst til å jage eller drepe så spiller det ingen rolle om det står noe å passer på, er man heldig så får man tak i den før den har gjort for mye skade, men det er vanskelig på et stort område uansett, siden de løper raskere enn oss og er i blokkeringsmodus, det eneste alternativet annet enn å stå å se på er å skyte, med mindre hunden har på seg strømhalsbånd e.l.. Er man heldig så kan det hjelpe med et varselskudd, men de fleste hunder er jo ikke skuddredde og ihvertfall ikke i en sånn tilstand med så mye drifter i gang.

Men ja, uhell skjer, det kan man ikke gardere seg mot på noe vis uansett, med mindre man skal holde buskap inne i fjøset hele livet, men da tror jeg nok det er vell så humant å ha dyrene ute på tross av mulighet for uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lama fungerer best på innmark. Sauen er ikke nok flokkorientert nok til å holde seg sammen på utmark, hvilket gjør jobben til lama'n litt innviklet. På innmark heier jeg veldig på lama eller vokterhunder!

Jeg er enig i at lama fungerer best på innmark, men i forrige uke fungerte ikke det engang dessverre. Ulven tok mange lam på et beite med vokterlama, den var for pågående til at lamaen greide å stoppe den og nå vil ikke lamaen inn i saueflokken lengre.

Dette var like ved Lillehammer. Stod om det i Nationen, men jeg sitter på mobil, så er for knotete å lete opp saken.

Jeg er også veldig for lama, men dessverre viser det seg at dette heller ikke fungerer alltid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sauene var på inngjerdet innmark og bonden leste på Facebook at huskyene var rømt så han tok med geværet og gikk ut å satte seg.... Hva mer skal han gjøre? Skal han ha alle sauene inne i lukket fjøs istedet? Skulle han kjøpt seg lama for å beskytte mot bikkjer hvis de ikke plages av andre rovdyr? Jeg er inclined til å si at enkelte hunder bør ha mer tilsyn istedet...

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sauene var på inngjerdet innmark, noe spesielt mer enn det kan man ikke gjøre. Om man mister en hund som har så stor lyst til å jage eller drepe så spiller det ingen rolle om det står noe å passer på,

Er det helt sikkert da? Hvordan kan man være så bombastisk på det, alle hunder er jo individuelle. Man har større odds for å kunne forhindre hunden i å komme seg inn å begynne noe jakt på sau om man ER der, enn om man ikke er der. Hvis sauene var på inngjerdet innmark, hvordan kom hunden seg inn da? Hoppet over gjerdet? Da må de kunne det, jeg har sett border collier som ikke klarer hoppe over et gjennomsnittlig sauegjerde. Tenker det har vært en liten glippe i noe gjerde her da, de er jo ikke top of the pops disse sauegjerdene, selv på innmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Er det helt sikkert da? Hvordan kan man være så bombastisk på det, alle hunder er jo individuelle. Man har større odds for å kunne forhindre hunden i å komme seg inn å begynne noe jakt på sau om man ER der, enn om man ikke er der. Hvis sauene var på inngjerdet innmark, hvordan kom hunden seg inn da? Hoppet over gjerdet? Da må de kunne det, jeg har sett border collier som ikke klarer hoppe over et gjennomsnittlig sauegjerde. Tenker det har vært en liten glippe i noe gjerde her da, de er jo ikke top of the pops disse sauegjerdene, selv på innmark.

Spørs jo hva slags gjerde de har. Er mange her som har tråder i stedet for netting, og det er jo ikke noe problem for en hund å smette under det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo hva slags gjerde de har. Er mange her som har tråder i stedet for netting, og det er jo ikke noe problem for en hund å smette under det.

Jøss, det har jeg aldri sett faktisk :) Enda en måte å spare penger på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det helt sikkert da? Hvordan kan man være så bombastisk på det, alle hunder er jo individuelle. Man har større odds for å kunne forhindre hunden i å komme seg inn å begynne noe jakt på sau om man ER der, enn om man ikke er der. Hvis sauene var på inngjerdet innmark, hvordan kom hunden seg inn da? Hoppet over gjerdet? Da må de kunne det, jeg har sett border collier som ikke klarer hoppe over et gjennomsnittlig sauegjerde. Tenker det har vært en liten glippe i noe gjerde her da, de er jo ikke top of the pops disse sauegjerdene, selv på innmark.

Sikkert at de ikke kan hindre noen i å jage, nei. Det finnes jo de som ikke skader eller er veldig ivrige i jakta si, de kan sikkert hindres, men det er sjeldent de det blir skrevet om i media, det er ikke de som etterlater blodige og opptygde sauer. Hunder som er så driftige som dette stopper ikke fordi at det står noen der, ja det er jeg helt sikker på. Et vanlig sauegjerde er stort sett mulig og hoppe for de som vil det nok. Høyde på 1.20 kanskje? Utrolig hva hunden "kan" når det er nok motivasjon på den andre siden. Det er mye som kan ha skjedd. Som du selv sier, man kan ikke gardere seg mot alt. De fleste går over gjerder ganske jevnt fordi de vil jo heller ikke at sine dyr skal komme seg ut. Hadde alle passet på hundene like godt som sauebønder iflg deg burde passet på sauene sine så hadde det ikke vært et problem heller. Hull i gjerdet eller en hund som løper ut døra, hva er forskjellen? Hvorfor får bonden skylda? Hund hopper gjerdet, bonden får skylden for at gjerdet ikke er høyt nok og/eller for at han ikke var til stedet å kunne forhindre angrepet selv, aller helst uten å gjøre noe for å påføre hunden ubehag der den jager sauene rundt på jordet, hva med hunden som har forsert både husdører, gjerder og andre hindringer på sin ferd? Og som da heller ikke var godt nok sikret. Men det er greit fordi tross alt så er det sauen som bør være 100% ufeilbarlig sikret, og bonden sin feil for alle andre sine feil? Skjønner ikke logikken.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Postet bilde

Selv pudlene kan hoppe over et gjerde som det der, om de virkelig er motivert for det - og sauer som løper ville nok vært motivasjon nok for selv pudlene, vil jeg tro. 

Nora og Ida hadde lett hoppet over det gjerdet der..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert at de ikke kan hindre noen i å jage, nei. Det finnes jo de som ikke skader eller er veldig ivrige i jakta si, de kan sikkert hindres, men det er sjeldent de det blir skrevet om i media, det er ikke de som etterlater blodige og opptygde sauer. Hunder som er så driftige som dette stopper ikke fordi at det står noen der, ja det er jeg helt sikker på. Et vanlig sauegjerde er stort sett mulig og hoppe for de som vil det nok. Høyde på 1.20 kanskje? Utrolig hva hunden "kan" når det er nok motivasjon på den andre siden. Det er mye som kan ha skjedd. Som du selv sier, man kan ikke gardere seg mot alt. De fleste går over gjerder ganske jevnt fordi de vil jo heller ikke at sine dyr skal komme seg ut. Hadde alle passet på hundene like godt som sauebønder iflg deg burde passet på sauene sine så hadde det ikke vært et problem heller. Hull i gjerdet eller en hund som løper ut døra, hva er forskjellen? Hvorfor får bonden skylda? Hund hopper gjerdet, bonden får skylden for at gjerdet ikke er høyt nok og/eller for at han ikke var til stedet å kunne forhindre angrepet selv, aller helst uten å gjøre noe for å påføre hunden ubehag der den jager sauene rundt på jordet, hva med hunden som har forsert både husdører, gjerder og andre hindringer på sin ferd? Og som da heller ikke var godt nok sikret. Men det er greit fordi tross alt så er det sauen som bør være 100% ufeilbarlig sikret, og bonden sin feil for alle andre sine feil? Skjønner ikke logikken.

Nå hopper du til konklusjoner, ingen har gitt skylda til noen. Det er en generell betraktning, og det er for meg langt fra å gjøre en observasjon versus å gi skylda til noen.

Poenget er at uansett om man er tidenes #bestehundeeiernoensinne så vil uhell kunne skje. For å minimere skadeomfanget når en uhell skjer, som skjer selv den beste (barn kan jo også skade seg uansett hvor nøye man passer på), tenker jeg "hva kunne redusert skadene". For meg er det åpenbart at tilsyn på sauen ville vært et tiltak som gjorde skadene mer begrenset både hva gjelder uheldige tilfeller hvor en hund stikker av, overlagte tilfeller hvor folk bare slipper hunden sin løs og gir seg f***, overlagte tilfeller hvor sadisistiske mennesker ønsker å gjøre sauer vondt, uheldige tilfeller hvor sauen klarer å skade seg selv - et cetera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko kommer gjennom sauenetting, null problem, trenger ikke være spesielt motivert engang

Iria også. Nå er riktignok ikke hun til spesiell fare for sau (kanskje hun kunne løpt de i hjel om hun ikke var redd for de?)

Nettingen sitter ikke godt nok nært bakken, så mange hunder klarer fint å smyge seg under, selv om man ikke skulle tro det når man ser gjerdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om det å komme seg inn i gjerdet, jeg har to sauer som hopper nettingen vår( 1 m høy) pluss der vi har strøm over hopper de den også (ca 130 høyt). Stillestående.... Så det er intet problem for en hund å komme seg inn i et sauegjerde. I tillegg gjerder vi i utgangspunktet for å holde sauene inne - ikke for å holde hunder og alle andre ute.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det helt sikkert da? Hvordan kan man være så bombastisk på det, alle hunder er jo individuelle. Man har større odds for å kunne forhindre hunden i å komme seg inn å begynne noe jakt på sau om man ER der, enn om man ikke er der. Hvis sauene var på inngjerdet innmark, hvordan kom hunden seg inn da? Hoppet over gjerdet? Da må de kunne det, jeg har sett border collier som ikke klarer hoppe over et gjennomsnittlig sauegjerde. Tenker det har vært en liten glippe i noe gjerde her da, de er jo ikke top of the pops disse sauegjerdene, selv på innmark.

Min 40 cm store puli får seg lett over et gjerde på 120 cm ( minst, vi har ikke testet høyere , men med tanke på effetiviteten over den høyden er neppe 2 meter noe problem heller, kullsøsteren klatret ut av en så høy hundegård ), og blokkerer totalt når hun ser eller hører sau. Totalt.

Og med tanke på hvor store problemer vi har med å få tak i en hund av en rase med moderat til lite jaktinnstinkt når hun jager fugler så hadde jeg faktisk ikke giddi å prøve å få tak i huskyer en gang...

Hunder klatrer og hopper, spesielt huskier.

Hunder blokkerer under jakt, spesielt huskier.

Det kan virkelig ikke sauebønder lastes for...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"det kunne vært en unge" er en merkelig automatikk veldig mange tenker når det skjer slike ting.

Jeg tror vi må innse at de aller fleste ikkehundeiere og mange hundeeiere ikke skiller på det å drepe sau og det å angripe barn. De har rett og slett ikke nok kunnskap til å vite at det er stor forskjell.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...