Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Går det Ann å se sånn ca. Hvor stor en valp blir som voksen? Har en rasehund der moren er på min. Størrelse, altså liten og faren på maks. Størrelse, altså stor for rasen. Kan man finne ut hva valpen blir ut i fra foreldrene eller ikke? Er så spent. Men det spiller ikke så mye rolle men er bare gøy å vite sånn ca.

Skrevet

Den vil ble et eller annet sted mellom mindre enn moren og større enn faren. Ingen ting har man garantier på når man kjøper valp, og store valper ved levering kan ende opp som små hunder og omvendt. Eneste du kan gjøre er å vente og se med tiden.

Skrevet

Foreldrene til min er ganske gjennomsnittlige i størrelsen. Men Koda var likevel svær som valp, og svær nå som 9 mnd. Han begynte vel å vokse fra de fleste andre bc'er da han ble rundt 6-7 måneder gammel.

Så er altså helt umulig å vite. :P

Skrevet

Min var størst i kullet ved levering og var en stor valp helt til han ble 6 måneder. Da stoppet han, og nå ligger han an til å bli i nedre del av rasestandarden. :) Så det er ingen garantier!

Skrevet

Jeg hadde et kull i fjor på fire valper.Foreldrene er rimelig store, men ikke for store i forhold til standard. Alle valpene er endt opp med å bli større enn begge foreldrene :o

Skrevet

:lol: Hvis det er helt umulig å forutsi hvor stor en valp blir som voksen, så faller vel argumentet om å kjøpe rasehund fordi det er forutsigbart bort, eller? :P

Joda, valper kan bli både større og mindre enn foreldrene sine, men på linjer der hundene ofte er små eller store, så blir gjerne avkommene like små eller like store som det som er vanlig på de linjene. Om man blander store og små linjer, kan man få hele skalaen fra små til store. Det man må huske på, er at det er ikke bare foreldrenes størrelse man drar med seg videre i avlen, det er søsken og foreldre og foreldres søsken osv også. Da hjelper det lite å bruke den ene lille hannen i et ellers stort kull, på den gjennomsnittelig store tispa fra et ellers stort kull, da får du sannsynligvis store avkom. Bare for å ta et eksempel :P

Skrevet

:lol: Hvis det er helt umulig å forutsi hvor stor en valp blir som voksen, så faller vel argumentet om å kjøpe rasehund fordi det er forutsigbart bort, eller? :P

Artig at du formulerer det slik, jeg møtte nettopp ei dame med en nydelig bisk som jeg ikke greide å se hva var fornoe. Jeg spør selvfølgelig, og hun svarer "Dansk-svensk gårdshund, han er renrasa altså! Bare veldig stor.." Den kom på autopilot gitt, tipper hun har fått spørsmålet om han er blandet med noe maaange ganger. Veldig høy og langlemma DG, kjempefin, men så ikke helt ut som en DG nei :P

Skrevet

Artig at du formulerer det slik, jeg møtte nettopp ei dame med en nydelig bisk som jeg ikke greide å se hva var fornoe. Jeg spør selvfølgelig, og hun svarer "Dansk-svensk gårdshund, han er renrasa altså! Bare veldig stor.." Den kom på autopilot gitt, tipper hun har fått spørsmålet om han er blandet med noe maaange ganger. Veldig høy og langlemma DG, kjempefin, men så ikke helt ut som en DG nei :P

Jeg har hatt terv som var høyere enn gjennomsnittet jeg også, så jeg veit selvsagt at det skjer :P Men det var overraskende at han ble over 70 cm høy, hverken foreldrene eller brødrene hans var spesielt store, de var vel innenfor standarden alle sammen. Det ville vært like overraskende om han ikke ble mer enn 50 cm høy :P

Men totalt uforutsigbart er det ikke. "Mine" valper er litt lavere enn jeg hadde forventa, men Leah er ikke spesielt stor, og selv om hun har foreldre og brødre som er i den øvre delen av skalaen, så har hun tanter, onkler og besteforeldre (med søsken) som ikke er spesielt store. Faren har ikke slekt jeg har sett, men han er en normalt stor hannhund sjøl, så at de ligger på 40 cm (pluss/minus) er ikke overraskende. At noen av de er bygget som Leah (som er ei kraftig frøken) og noen av de er bygget som Morris (som er en mer elegant type) er heller ikke overraskende, jeg forventa ikke å få en mellomting - det er jo det som er poenget mitt, du får ikke en mellomting, og du avler ikke bare på foreldredyrene, du får med gener som syns på søsken, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og deres søsken osv, også.

@Belgerpia sin Malin er ei lav tispe, moren hennes er lav, mormoren er lav. Om vi bruker en stor hannhund på henne, så får vi ikke litt større enn Malin og litt mindre enn faren-valper, vi får noen som er små og noen som er store. Eller, fordi at dette er statistikk og gjennomsnitt, så vil vi få bare store eller bare små, men vi får neppe så mange som er "akkurat midt i mellom". Men det blir neppe toy eller storpudler (vel, en mellom på over 45 cm er fortsatt en mellom, så storpuddel blir det ikke uansett), vi kan få dvergpuddel og mellompuddel - såpass forutsigbart er det faktisk :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...