Jump to content
Hundesonen.no

hund knurrer mye


JulieTherese22
 Share

Recommended Posts

I det siste så har hunden min blitt mye tøffere enn før, den har blant annet begynt å knurre mot meg. Det var en periode hun gjor dette når hun var rundt 5 måneder gammel, men nå er det verre, føler at det eskalerer, flere ulike situsjoner der hun knurrer hvor hun aldri har gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg stoler ikke på henne lenger i det hele tatt, når folk klapper på henne blir jeg bekymret. Er bare så redd for at hun biter noen, føler at det er uungåelig. Vi har trent på dette tidligere, men det funker ikke.jeg har nok gjort mange feil med henne, det er min første hund og eg mangler nok mye kunnskap. Har vurdert å omplassere, men ho er veldig avhengig av meg. Er egentlig ganske fortvilet, jeg vil så gjerne ha henne, men klarer jo ikke å stole på henne. Opplever mange hundeeiere at hunden deres knurrer, eller skal det egentlig ikke skje ?

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet er vel heller hvorfor knurrer hun? Nei, det er ikke vanlig at en hund går og knurrer til eieren sin.. Men det er vanskelig å kunne si noe fornuftig om det når man ikke har sett en situasjon. Kan du prøve å fortelle en hendelse der hun knurrer?

Link to comment
Share on other sites

Hva er situasjonen(e) hun knurrer i? Knurring er jo en form for komunikasjon hos hund, og er ikke ensbetydende med at hunden er farlig eller kommer til å bite. Som oftest er det bare en "advarsel" eller en beskjed om at hunden er redd/usikker/ikke liker det som skjer. Har hun knurret på andre? Hvor gammel er hun? Hvordan er hun sånn ellers? Er hun en litt engstelig type? stresset? har hun ressursforsvar? Har du vært til vet å sjekket om hun har vondt noen plass eller feiler noe annet som kan påvirke humør? Vært på kurs eller i kontakt med en adferdsterapeut/hundetrener/noen du kjenner som er skikkelig flink med hund, språk og signaler?

Link to comment
Share on other sites

Hund har aldri vert særlig glad i kos, skalhelst være på hennes premisser, om man for eksempel er oppe i ansiktet hennes kan hun knurre. Før var det helt greit å gi suss på nesen men ikke nå lenger. Hun er veldig fæl når det ringer på døren eller det er noe som får henne til å bjeffe, hun kan bli veldig hissig mot døra, hele kroppsspråket hennes viser sinne, hun stivner, bjeffer, knurrer og reiser bust jeg pleier da å fjerne henne fra døren og få henne til å legge seg på plassen,da retter hun av og til sinnet mot meg og kan bli liggende å knurre mot meg ganske lenge. Om vi tar i henne når hun er sånn så knurrer hun som oftest ( alstå prøver å flytte henne). Det er alltid skremmende når nye mennesker kommer inn i huset fordi hun kan være så hissig. Sånn har hun vært fra hun var gammel nok til at vokterinnstinktene tok av. Av og til når jeg klapper så kan hun knurre. Ganske sikker på at eg kan ha forverret situasjonen med å reagere med sinne til tider, jeg vet at det er feil, men jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det. Hun holdt på sånn når hun var rundt 5 måneder og nå er hun ca 17 måneder og er begynt på igjen. Har tolket knurringen mot døren som usikkerhet og at hun ønsker avstand hvis hun knurrer mot meg når jeg koser, hun er egentlig en god å snill hund på så mange andre ting.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Ta kontakt med en instruktør eller andre fagfolk som kan komme på hjemmebesøk og vurdere hva som faktisk skjer og som kan gi deg gode råd om trening og hvordan du skal takle situasjoner som oppstår. Hvis du sier noe om hvor i landet du bor, er det sikkert noen her inne som kan anbefale noen.

Link to comment
Share on other sites

Det kan høres ut som en veldig usikker hund. Har dere fått hjelp til dette? Signerer rådet til @Gråtass over her, få hjelp! Dette bør gjøre noe med så det ikke blir verre.

Er hunden sjekket av dyrlege om hun kan ha vondt noe sted?

Link to comment
Share on other sites

Har tatt henne til dyrlege ett par ganger for å få sjekket henne, men de fant ingenting. Fikk høre sist gang at hun var nok komt inn i en trass, ting som var ok før var ikke ok lenger. Det er mye vi har jobbet med, men føler at vi tar ett steg frem og fem tilbake, har ofte sittet med godbiter og belønnet når jeg får ta henne i ansiktet uten at hun demper seg og bruker en kontaktlyd på døren og mye annet som er godt innlært men hun ignorerer den når hun er på sitt værste .

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Hvorfor må du ta henne i ansiktet når hun ikke liker det?! Hunder har ikke trass. Hunder gir uttrykk for et behov for noe, hvis hunden din knurrer er det som oftest et signal om at hun blir trykket opp i et mentalt hjørne, ikke trass eller obsternasighet eller ulydighet eller andre morsomme uttrykk folk bruker når de ikke forstår en hunds behov. Det er fullt mulig å få hjelp, men da må du oppsøke den og du må betale for det. Hvis du er villig til det, har du kommet et godt stykke på vei. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med hin som har canis avd Sogn og fjordane. Til tross for at jeg ikke er noen canis fan, tror jeg at det er en vettug oppegående person som kan hjelpe deg videre om hun ikke har rett kompetanse.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ikke vanlig at en hund knurrer på eieren sin og andre folk hele tiden, men det er sannsynligvis en god grunn bak knurringa, og det er at hun ønsker avstand. Det har hun sikkert gitt beskjed om på mange måter, uten at hun har fått respons på det, og derfor har hun gått til det skritt at hun har begynt å knurre. Som @Gråtass og flere andre sier, søk kyndig hjelp, sånn at du kan finne en måte å komme framover på.

Å ta på tennene er ikke automatisk noe som er greit for enhver hund, ei heller er det spesielt mange hunder som liker å bli susset. De fleste hunder tolererer det, og that's it.

Lykke til! :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Klematis

Jeg har en del av de samme problemene med min hund, og hadde faktisk en atferdskonsulent hjemme hos meg i går. Kan anbefale henne, men du bor langt unna ser jeg nå. VIl uansett anbefale deg å oppsøke hjelp for dette, så det ikke blir verre.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ikke vanlig at en hund knurrer på eieren sin og andre folk hele tiden, men det er sannsynligvis en god grunn bak knurringa, og det er at hun ønsker avstand.

Nå ja. Det er sannsynligvis en grunn bak knurringa, men den er ikke nødvendigvis god. Normalt sett så tåler hunder at folk tar kontakt med de uten å føle at de må knurre, og når de ikke gjør det, så må det ikke være fordi at de er feil behandla, noen ganger er selv bikkjer bare kneppe (eller har mentale brister, som det også kalles).

Syns ikke vi skal gå ut fra at bikkja blir håndtert feil bare fordi det er ei bikkje, liksom.

Link to comment
Share on other sites

Nå ja. Det er sannsynligvis en grunn bak knurringa, men den er ikke nødvendigvis god. Normalt sett så tåler hunder at folk tar kontakt med de uten å føle at de må knurre, og når de ikke gjør det, så må det ikke være fordi at de er feil behandla, noen ganger er selv bikkjer bare kneppe (eller har mentale brister, som det også kalles).

Syns ikke vi skal gå ut fra at bikkja blir håndtert feil bare fordi det er ei bikkje, liksom.

Når man driver og susser på en hund som åpenbart ikke liker det, og responderer med å knurre, så er vel ikke det rett måte å behandle hunden?

Og ja, mange hunder har mentale brister, og det har helt sikkert denne her også, men i de fleste tilfeller så går det an å gjøre tilpasninger, noe som åpenbart ikke er gjort i denne situasjonen: TS susser bikkja selv om den misliker det så sterkt at den knurrer på henne, TS lar folk klappe hunden selv om hun er redd for at hunden skal bite dem osv.

Link to comment
Share on other sites

Når man driver og susser på en hund som åpenbart ikke liker det, og responderer med å knurre, så er vel ikke det rett måte å behandle hunden?

Og ja, mange hunder har mentale brister, og det har helt sikkert denne her også, men i de fleste tilfeller så går det an å gjøre tilpasninger, noe som åpenbart ikke er gjort i denne situasjonen: TS susser bikkja selv om den misliker det så sterkt at den knurrer på henne, TS lar folk klappe hunden selv om hun er redd for at hunden skal bite dem osv.

Normale hunder knurrer ikke bare fordi de blir sussa på, det er litt mer enn "liker det ikke" som ligger bak når bikkja går så langt som å knurre, selv om den blir tvanssussa. En mental brist på det sosiale, kaller man det.

Link to comment
Share on other sites

Normale hunder knurrer ikke bare fordi de blir sussa på, det er litt mer enn "liker det ikke" som ligger bak når bikkja går så langt som å knurre, selv om den blir tvanssussa. En mental brist på det sosiale, kaller man det.

Ja, selvfølgelig er det en mental brist, men da fortsetter man jo ikke å susse hunden når den reagerer med å knurre, og atferden bare forverres over tid! Det er jo det jeg prøver å få fram. Er bikkja livredd unger, slipper du den ikke løs i barnehagen; er hunden redd for fyrverkeri, tar du den ikke med ut ved midnatt på nyttårsaften.

Normale hunder tåler det aller meste, men det er ingenting som tyder på at dette er en "normal hund", er det vel? Jeg har jo skrevet at "det ikke er normalt" og at "normale hunder tolerer å bli susset" (men det er ikke så mange som nødvendigvis liker det), så jeg skjønner ikke hvor du mener at jeg har skrevet at det er normalt?

Og forøvrig, etter å ha sett endel tannvisning på utstilling, så er det rimelig mange hunder som har såkalte "sosiale brister"... Det er ganske mange hunder som ikke tolererer at dommeren får ta på hodet en gang, og likevel premieres de i hue og ræva.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ja, selvfølgelig er det en mental brist, men da fortsetter man jo ikke å susse hunden når den reagerer med å knurre, og atferden bare forverres over tid! Det er jo det jeg prøver å få fram. Er bikkja livredd unger, slipper du den ikke løs i barnehagen; er hunden redd for fyrverkeri, tar du den ikke med ut ved midnatt på nyttårsaften.

Normale hunder tåler det aller meste, men det er ingenting som tyder på at dette er en "normal hund", er det vel? Jeg har jo skrevet at "det ikke er normalt" og at "normale hunder tolerer å bli susset" (men det er ikke så mange som nødvendigvis liker det), så jeg skjønner ikke hvor du mener at jeg har skrevet at det er normalt?

Nei, men du skreiv at hun sannsynligvis hadde en god grunn til det, og det er der jeg er uenig. Det er ingen automatikk i at hun har en god grunn til det, samme hvor mye vi mener at eiers atferd har forverret det. Atferden oppsto pga en mental brist, ikke fordi at eier susser på bikkja si - det var poenget mitt.

Og forøvrig, etter å ha sett endel tannvisning på utstilling, så er det rimelig mange hunder som har såkalte "sosiale brister"... Det er ganske mange hunder som ikke tolererer at dommeren får ta på hodet en gang, og likevel premieres de i hue og ræva.

Det er ingen tvil om at det finnes mange hunder med sosiale brister, ikke bare i utstillingsringen, men også på LP-banen, og noen av de dukker opp på MH og FA.

Link to comment
Share on other sites

Siden hunden mest sannsynlig har en mental brist så er det for hunden en god grunn til at den knurrer. Man skal vel se det i fra hunden sitt ståsted? Eier har sett det fra sitt ståsted og ikke respektert dette, og derfor må hunden(i sine øyne) ty til tydelige signaler som knurring.
Kan ikke være så mye å flisespikke i, eller.......

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Kan ikke være så mye å flisespikke i, eller...

Kall det flisespikking om du ønsker det, men det er en kjensgjerning at mentale brister hos hundene våre unnskyldes med alt mulig rart og at skylda for utidig oppførsel skal legges hos eier, selv om det i 95 % av tilfellene skyldes at hunden har issues. Ironisk nok så har de som liksom er spesielt interesserte (oss hundegeekene og særlig oppdrettere) det ****** lett for å skylde på eier.

Det er kjipt nok å ha ei bikkje du er redd for reaksjonene på, om du ikke i tillegg skal få skylda for de reaksjonene bikkja har - om det er flisespikkeri å påpeke at bikkja sannsynligvis ikke har en god grunn til å knurre, og at feilen sannsynligvis er medfødt, så kan jeg godt flisespikke jeg altså. Det er helt greit for meg.

Link to comment
Share on other sites

Få hjelp, ja. Og viktigheten av god hjelp er stor. Adferdsterapeut, hundetrener, hundehvisker eller hva nå folk ønsker å kalle seg er ikke beskyttet tittel og hvem som helst kan kalle seg for det. Mange er også gode selgere å gode på å snakke for seg, uten at de har særlig god peiling på å faktisk hjelpe folk, å i verste fall ødelegger de.

Ikke ta på deg skylda for at du har en hund som er sånn. Hunder blir ikke sånn bare fordi. De blir ikke sånn fordi man susser litt på dem, blir sint en gang i blant, har noen uhell e.l. De er sånn fordi det er sånn de er, i utgangspunktet. Det kan være at din hund har vært uheldig i den genetiske pakken den fikk utlevert(gode linjer på foreldrene, men alikevell et uheldig utfall), eller det kan være at det som er avlet på er dårlig og at flere i kullet er sånn. Det kan man ikke gjøre noe med. Du bør også ha i bakhodet at det ikke er sikkert at hunden blir bedre samme hva du gjør, men det er verdt forsøket, og det kan også hjelpe mye, nok til at man fint takler hverdagen, selv om hunden kanskje aldri blir 100%

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Mitt innspill var ikke å legge skyld på noen, det blir på en måte helt irrelevant. For eier endrer ikke status seg om hun er "skyldfri" i problematikken. Årsak er dårlig mentalitet og en eier som ikke har tolket signalene til hunden tidlig nok. Og hun trenger å få hjelp til å vite hva hun skal gjøre for å unngå at hunden blir enda værre.

Link to comment
Share on other sites

Mitt innspill var ikke å legge skyld på noen, det blir på en måte helt irrelevant. For eier endrer ikke status seg om hun er "skyldfri" i problematikken. Årsak er dårlig mentalitet og en eier som ikke har tolket signalene til hunden tidlig nok. Og hun trenger å få hjelp til å vite hva hun skal gjøre for å unngå at hunden blir enda værre.

Du legger jo skyld på eier her, og det er ikke irrelevant. Det gjør ingenting fra eller til for hunden eller situasjonen som sådan, men det kan gjøre mye fra eller til for hvordan TS føler seg, som menneske og som hundeeier.

"Årsak er dårlig mentalitet og en eier som ikke har tolket signalene til hunden tidlig nok." Det vet du ingenting om. og derfor er det helt urimelig å legge det på eier uansett i hvilken grad du legger ansvaret over på henne. For alt vi vet så hadde hunden vært nøyaktig den samme, hadde situasjonen blitt håndtert perfekt,om vi går utifra at eier nå ikke har gjort alt perfekt. Men for alt vi vet så har eier gjort mye/alt riktig, h*n bare føler seg som at hun har gjort mye feil siden hunden er som den er, og dermed fremstår også startinnlegget som at det er hennes feil, fordi det er det hund føler. Og det er jo ikke rart siden størsteparten av alle som har eller interesserer seg for hund mener at hunden blir som eieren/hva man gjør det til.

Og til det siste, det er nødvendigvis så enkelt som å få hjelp så hunden ikke blir verre. Det kan godt hende at hunden blir verre uansett, fordi det er på ingen måte sikkert at dette har noe som helst med kompetanse på eier å gjøre. Noen bare er sånn å de har en nedadgående kurve som følger alder og når de blir voksne så er det stopp fordi de da får litt andre meninger og tyngde i meningene sine enn det de har hatt før det.

Det er absolutt verdt forsøket med hjelp, jeg mener ikke å si at det ikke er det, jeg bare synes det er verdt å påpeke da det virker som du legger veldig mye skyld på eier(det er ihvertfall sånn det kommer frem i innlegget), først ved å insinuere at hun hun har oversett signaler og ikke har vært/er flink nok, også ved å fremstille det som at det bare er å få hjelp så blir det ikke verre (siden h*n da slutter å gjøre feil).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...