Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

Guest Jonna
Skrevet

Snakker vi hvit hund med lyse/ingen pigment, eller hvit hund med mørke pigment. En hvit hund er jo ikke "bare" en hvit hund.

Skrevet

Jeg snakker om hvite hunder med sort nese og mørke øyne tror jeg. De fleste hvite bullterriere, boxere og west highland white terriere har iallefall godt med pigment.

Skrevet

Jeg har ihvertfall hørt fra Cairn-miljøet at westiene er mer plaget med allergi og hudplager.

(westiene er jo hvite cairn, men ble skilt ut for lenge siden og hadde derfor svært mye mindre genpool i utgangspunktet noe jeg lurer på om kan være bakgrunnen for plagene de opplever...)

Skrevet

Mitt inntrykk er at hvite Staffer ikke er mer plaget med allergi enn de fargede. Når det går på raser så behøver det jo ikke være pga fargen, men mye dårlig avl?

Skrevet

Hvordan er det på helhvite hunder som dogo argentino? Og am.bull?

På haldenstøver er hudproblemer ikke-eksisterende, men de er heller ikke helhvite, bare nesten.

Umiddelbart tenker jeg som Stine, at det er et rase/linjeproblem, og ikke fargeproblem.

Guest Jonna
Skrevet

På WK har vi jo cream fargen som kan være fra gul-Orange til hvit, med og uten svart pigment. Teorien har vært at de fortere ble solbrendt, men de som virkelig bruker hundene til d.d. mener det ikke er noen problem. Heller ikke hørt om hud eller pels problemer, det har vært dilute hunder som har en økt forekomst av hud/pels probelmer.

Skrevet

Det er kjent at dyr med upigmentert hud/områder med upigmentert hud er mer utsatt for enkelte symptomer, men om de er mer utsatt for en sykdom har jeg ikke hørt veldig mye om. Jeg vil tro at de med hvite pigmenter lettere viser symptomer på en del sykdommer, men at også de med pigmentert hud kan ha sykdommen (for eksempel bakterielle infeksjoner i huden) uten at det slår like sterkt ut eller at det slår ut i helt andre symptomer.

For eksempel viser ofte hester som er forgiftet symptomer som fotosensiblitet. Det danner seg da ofte store åpne væskende sår på de upigmenterte områdene, mens de pigmenterte områdene er like fine.

Skrevet

Har i alle fall hørt det fra myndefolk, men min rase er jo mørk, så har ingen personlig erfaring.

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Skrevet

På boxer tror jeg myten om at de hvite er mer syke og har mer hudproblemer brukes som et argument av de som fortsatt ynder å ikke la de hvite leve og som kjemper hardt for at hvit skal fortsette å være en feil på rasen.
Er jo en kynolog som åpent sier på sine kurs at det er en kjent sak at hvite dyr er mer syk enn andre og at det er derfor det er så få hvite dyr generelt sett.

Skrevet

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg tror ikke salukien min har tynnere hud enn boxeren. Men f.eks oppå poten der knoklene er har hun ikke et gram fett slik at huden blir liggende helt inntil bein. Jeg ser hun har lett for å få sår der, særlig om vinteren.

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Skrevet

Stor forskjell på huden til basenjien og huden til salukiene her, og ingen av dem har overvekt av hvitt. Basenjien har så seigt skinn at det vet. må ta fart for å sette chip mens det går mye lettere på salukiene.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg har hørt dette angående helblå whippet. Men har ingen grunn til å mene noe om det selv. Syns det høres rart ut da. Samtidig er det jo ikke uvanlig at dilute varianter av enkelte raser er mer disponerte for hudproblemer og sykdommer (dobermann, dvergpinscher for å ta noen eksempler).

Jeg har selv en dilute whippet, blue fawn, hun har flott pels og normal hud. Blue fawn og blåbrindlet er jo veldig vanlig på whippet, og jeg har ikke inntrykk av at disse er noe utsatt for hudproblemer/sykdommer eller svak hud.

Racinglinjene av whippet vet jeg kan ha dårlig pels, men det gjelder alle fargene. Forøvrig en oppdretter av racingwhippets som fortalte og avlshuden hennes har selv dårlig pels (naken på hals, bryst, mage og lår).

Skrevet

På myndene er det nok mer som @KristinR sier at det er mangelen på underhudsfett som gjør at en del oppleves å få lettere sår, ikke fargen. Men dette sier jeg fullstendig ukvalifisert, altså. :P For meg som er vant med hunder med struttepels ser det feks helt grotesk ut med myndehaser i motlys, for en kan jo se tvers gjennom skinnet! :blink:

Skrevet

Evt så kan det komme fra borzoi folk for vår standard krever sort piment øyne / nese/ lepper. Vi vil gjerne ha sorte klør på de lyse hundene også.

Skrevet

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Nei, ikke sant, det kan jo ha like mye å gjøre med hvordan hundene faktisk beveger seg.

Min mest aktive whippet får mest sår, men det er jo ikke så rart. Hun durer gjennom busker og kratt i 40-50 km/h, ingen hemninger i det hele tatt. :P

Nå er det ikke ofte de får sår uansett, men jeg kan ikke huske å noen gang ha fått slike sår på andre raser jeg har hatt. Klart, det er jo ingen av dem som har løpt på samme måten heller.

Skrevet

Har hørt det samme, og har også hørt at de hvite partiene på f.eks. en brindle boxer også er mer utsatt.

Ut i fra egen erfaring så synes jeg det er helt umulig å si. Ja, de hvite områdene har fått mer sår, og vært mer plaget med sopp og insektbitt, men det er på bryst og labber, og disse områdene er mer utsatt uansett farge på hunden. Det hadde vært veldig interessant å få noen fakta på bordet med forskning bak.

Skrevet

Takkåtakk for alle mynde-svarene :)

Tenker litt som Sandy jeg også, - underhusdfett = lettere for å få sår/revner. Husker da Hottie kom til Norge, hun hadde så tynn hud/pels at hun faktisk blødde gjennom den ved ørene sine den første vinteren (ikke lett å komme fra + 35 til - 20 nei). Tilsatte mer fett i maten hennes og neste vinter var hun "normal", dvs seff mer utsatt enn de med pels, men mye bedre :)

Skrevet

Westien som rase er proppfull av hudproblemer, men jeg tenker at det er et raseproblem, ikke et fargeproblem.

Én ting kan jeg i alle fall si, og det er at det var først da jeg fikk hund med hvite partier at jeg opplevde solbrent hund. Det har dog kun skjedd én gang, og det var en uforglemmelig fin påske da vi var ti dager på fjellet uten å se én eneste sky på himmelen, og hunden var ute fra morgen til kveld. Da ble han solbrent på neseryggen og fikk som følger av dette en skikkelig hudinfeksjon kun i området hvor huden har lite pigment. Bortsett fra det, så har jeg ikke merket noe negativt med den hvite fargen. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

De Hvite gjeterne har ikke mer problemer med huden enn andre raser. har de problemer med huden skyldes det ikke pelsfargen, men allergier eller andre arvelige hudsykdommer.

Skrevet

På hest vet jeg at dårlig pigment/rosa hud rundt øyne/munnen i lysken/rompa og steder de har lite pels øker faren for èn type hudkreft. Vet ikke hvordan det er på hund, de lever jo bare halve tiden en hest lever også ..... Derfor har jeg tenkt at ønsket om sort pigment på borzoiene er helt naturlig. Pigment kan vel påvirke hørsel og syn også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...