Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

Guest Jonna
Skrevet

Snakker vi hvit hund med lyse/ingen pigment, eller hvit hund med mørke pigment. En hvit hund er jo ikke "bare" en hvit hund.

Skrevet

Jeg snakker om hvite hunder med sort nese og mørke øyne tror jeg. De fleste hvite bullterriere, boxere og west highland white terriere har iallefall godt med pigment.

Skrevet

Jeg har ihvertfall hørt fra Cairn-miljøet at westiene er mer plaget med allergi og hudplager.

(westiene er jo hvite cairn, men ble skilt ut for lenge siden og hadde derfor svært mye mindre genpool i utgangspunktet noe jeg lurer på om kan være bakgrunnen for plagene de opplever...)

Skrevet

Mitt inntrykk er at hvite Staffer ikke er mer plaget med allergi enn de fargede. Når det går på raser så behøver det jo ikke være pga fargen, men mye dårlig avl?

Skrevet

Hvordan er det på helhvite hunder som dogo argentino? Og am.bull?

På haldenstøver er hudproblemer ikke-eksisterende, men de er heller ikke helhvite, bare nesten.

Umiddelbart tenker jeg som Stine, at det er et rase/linjeproblem, og ikke fargeproblem.

Guest Jonna
Skrevet

På WK har vi jo cream fargen som kan være fra gul-Orange til hvit, med og uten svart pigment. Teorien har vært at de fortere ble solbrendt, men de som virkelig bruker hundene til d.d. mener det ikke er noen problem. Heller ikke hørt om hud eller pels problemer, det har vært dilute hunder som har en økt forekomst av hud/pels probelmer.

Skrevet

Det er kjent at dyr med upigmentert hud/områder med upigmentert hud er mer utsatt for enkelte symptomer, men om de er mer utsatt for en sykdom har jeg ikke hørt veldig mye om. Jeg vil tro at de med hvite pigmenter lettere viser symptomer på en del sykdommer, men at også de med pigmentert hud kan ha sykdommen (for eksempel bakterielle infeksjoner i huden) uten at det slår like sterkt ut eller at det slår ut i helt andre symptomer.

For eksempel viser ofte hester som er forgiftet symptomer som fotosensiblitet. Det danner seg da ofte store åpne væskende sår på de upigmenterte områdene, mens de pigmenterte områdene er like fine.

Skrevet

Har i alle fall hørt det fra myndefolk, men min rase er jo mørk, så har ingen personlig erfaring.

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Skrevet

På boxer tror jeg myten om at de hvite er mer syke og har mer hudproblemer brukes som et argument av de som fortsatt ynder å ikke la de hvite leve og som kjemper hardt for at hvit skal fortsette å være en feil på rasen.
Er jo en kynolog som åpent sier på sine kurs at det er en kjent sak at hvite dyr er mer syk enn andre og at det er derfor det er så få hvite dyr generelt sett.

Skrevet

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg tror ikke salukien min har tynnere hud enn boxeren. Men f.eks oppå poten der knoklene er har hun ikke et gram fett slik at huden blir liggende helt inntil bein. Jeg ser hun har lett for å få sår der, særlig om vinteren.

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Skrevet

Stor forskjell på huden til basenjien og huden til salukiene her, og ingen av dem har overvekt av hvitt. Basenjien har så seigt skinn at det vet. må ta fart for å sette chip mens det går mye lettere på salukiene.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg har hørt dette angående helblå whippet. Men har ingen grunn til å mene noe om det selv. Syns det høres rart ut da. Samtidig er det jo ikke uvanlig at dilute varianter av enkelte raser er mer disponerte for hudproblemer og sykdommer (dobermann, dvergpinscher for å ta noen eksempler).

Jeg har selv en dilute whippet, blue fawn, hun har flott pels og normal hud. Blue fawn og blåbrindlet er jo veldig vanlig på whippet, og jeg har ikke inntrykk av at disse er noe utsatt for hudproblemer/sykdommer eller svak hud.

Racinglinjene av whippet vet jeg kan ha dårlig pels, men det gjelder alle fargene. Forøvrig en oppdretter av racingwhippets som fortalte og avlshuden hennes har selv dårlig pels (naken på hals, bryst, mage og lår).

Skrevet

På myndene er det nok mer som @KristinR sier at det er mangelen på underhudsfett som gjør at en del oppleves å få lettere sår, ikke fargen. Men dette sier jeg fullstendig ukvalifisert, altså. :P For meg som er vant med hunder med struttepels ser det feks helt grotesk ut med myndehaser i motlys, for en kan jo se tvers gjennom skinnet! :blink:

Skrevet

Evt så kan det komme fra borzoi folk for vår standard krever sort piment øyne / nese/ lepper. Vi vil gjerne ha sorte klør på de lyse hundene også.

Skrevet

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Nei, ikke sant, det kan jo ha like mye å gjøre med hvordan hundene faktisk beveger seg.

Min mest aktive whippet får mest sår, men det er jo ikke så rart. Hun durer gjennom busker og kratt i 40-50 km/h, ingen hemninger i det hele tatt. :P

Nå er det ikke ofte de får sår uansett, men jeg kan ikke huske å noen gang ha fått slike sår på andre raser jeg har hatt. Klart, det er jo ingen av dem som har løpt på samme måten heller.

Skrevet

Har hørt det samme, og har også hørt at de hvite partiene på f.eks. en brindle boxer også er mer utsatt.

Ut i fra egen erfaring så synes jeg det er helt umulig å si. Ja, de hvite områdene har fått mer sår, og vært mer plaget med sopp og insektbitt, men det er på bryst og labber, og disse områdene er mer utsatt uansett farge på hunden. Det hadde vært veldig interessant å få noen fakta på bordet med forskning bak.

Skrevet

Takkåtakk for alle mynde-svarene :)

Tenker litt som Sandy jeg også, - underhusdfett = lettere for å få sår/revner. Husker da Hottie kom til Norge, hun hadde så tynn hud/pels at hun faktisk blødde gjennom den ved ørene sine den første vinteren (ikke lett å komme fra + 35 til - 20 nei). Tilsatte mer fett i maten hennes og neste vinter var hun "normal", dvs seff mer utsatt enn de med pels, men mye bedre :)

Skrevet

Westien som rase er proppfull av hudproblemer, men jeg tenker at det er et raseproblem, ikke et fargeproblem.

Én ting kan jeg i alle fall si, og det er at det var først da jeg fikk hund med hvite partier at jeg opplevde solbrent hund. Det har dog kun skjedd én gang, og det var en uforglemmelig fin påske da vi var ti dager på fjellet uten å se én eneste sky på himmelen, og hunden var ute fra morgen til kveld. Da ble han solbrent på neseryggen og fikk som følger av dette en skikkelig hudinfeksjon kun i området hvor huden har lite pigment. Bortsett fra det, så har jeg ikke merket noe negativt med den hvite fargen. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

De Hvite gjeterne har ikke mer problemer med huden enn andre raser. har de problemer med huden skyldes det ikke pelsfargen, men allergier eller andre arvelige hudsykdommer.

Skrevet

På hest vet jeg at dårlig pigment/rosa hud rundt øyne/munnen i lysken/rompa og steder de har lite pels øker faren for èn type hudkreft. Vet ikke hvordan det er på hund, de lever jo bare halve tiden en hest lever også ..... Derfor har jeg tenkt at ønsket om sort pigment på borzoiene er helt naturlig. Pigment kan vel påvirke hørsel og syn også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...