Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund passer meg?


Milla og Aurora
 Share

Recommended Posts

  På 6/11/2015 at 9:30 AM, Wachita skrev:

Jeg har en terv som er slik. Han løper mot dem mens han bjeffer, stopper rett forran dem og bjeffer skikkelig til jeg sier det er ok, eller til han kjenner igjen personen. Ikke noe han får lov til, men vanskelig å kontrollere slikt.

Det er jo mange Terver som har mye vokt i seg også, men de fleste vil ikke gå på, men heller stå og bjeffe. Det er mange Maller som faktisk kan finne på å gå på. Hun jeg beskrev der oppe har heldigvis ikke den egenskapen at hun går på mennesker, hun er for feig til det, men de "ordentlige" Mallene (mange av dem), som er etter rene brukslinjer, de er mer skumle på det viset. Har jeg hørt. Rett på meg om det er feil-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/10/2015 at 5:50 PM, SandyEyeCandy skrev:

Altså, det trur jeg må være den mest feilaktige uttalelsen jeg noensinne har hørt når det gjelder hunderaser. :blink:

For å si det sånn: Hvis du vil ha en hund du kan gjøre nærmest akkurat hva du vil med, og du liker høyenergiske gjeterhunders intensitet, så kjøper du deg en kelpie etter foreldre med dokumenterte resultater. Selvsagt finnes det kelpier også som ikke egner seg som konkurransehunder, men sjøl en "dårlig" kelpie vil være ca titusen millioner ganger lettere å trene med enn en husky. :D

Jeg overlater til dem som lever med rasen å si noe mer, men jeg trur du bør stramme opp kildene dine litt.

Sånn omtrent det jeg tenkte også. Joda mine Siberians kan være både lærevillige og treningsvillige de, i sånn typ 5-10minutter :lol: Og vil de ikke, ja så vil de ikke. Da hjelper det ikke med verdens beste godbiter eller leke. Dessuten er de ikke så fokusert på lek med gjenstand. Det kan helt sikkert trenes opp fra de er valper, men du verden hvor mye lettere det ville være med en hund som har gjenstandsinteresse inne uten at man må gjøre noe for det!

Spor kan de funke godt til da riktignok, de har ofte en høy viltinteresse...

Nå har jeg ingen direkte erfaring med kelpie selv, men jeg har jo kjent til rasen sånn litt på avstand i mange år. Og jeg vil helt klart si de er MYE nærmere en BC enn en hvilkensomhelst husky som jeg har møtt på, og jeg har møtt mange huskier (flest Siberians da, ikke så mange AH)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at mallen, jevnt over, er skarp og mye hund, samtidig som den er kjapp og førerorientert. Det er jo en belger, men den heftigste av dem og avla heftigere også. I mine øyne, litt overdrevet heftig mtp at det strengt tatt ikke skal være noen forskjell på de 4 belgerne annet enn pelsen, men sånn er verden og det er en annen diskusjon.

Allikevel mener jeg at man ikke må være et overmenneske for å ha en, hvis man vet hva man kjøper, er forberedt på hvilke egenskaper den har og liker gemyttet. Jeg har inntrykk her fra forumet at folk flest mener belgere på generelt grunnlag er hunder for overmennesker og er for heftige alle sammen, også terver. Det er ikke mitt inntrykk av dem, og de anbefales oftere her inne nå enn for et år siden.

Jeg tenker at det handler om smak. Jeg liker ikke alle typer hunder, og det jeg synes er mye er ikke det samme som andre synes er mye. Oppførsel jeg synes er teit, ubehagelig eller utrivelig kan andre like eller ikke ha noe imot. Det noen synes er aktive hunder kan jeg synes er daffe hunder. Jeg har terv og ikke bc, selv om begge kunne passet til mitt bruk.

Jeg holder fast på at hun burde møte individer av de ulike rasene og avgjøre etter det, siden de hun ønsker på mange måter er ganske like, men på mange måter ulike også.

For øvrig er det verdt å titte på terv også hvis du liker malle. :) Mye bra der, og flere oppdrettere og hunder å velge mellom i Norge enn malle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 9:47 AM, rosinbolle skrev:

Jeg har inntrykk av at mallen, jevnt over, er skarp og mye hund, samtidig som den er kjapp og førerorientert. Det er jo en belger, men den heftigste av dem og avla heftigere også. I mine øyne, litt overdrevet heftig mtp at det strengt tatt ikke skal være noen forskjell på de 4 belgerne annet enn pelsen, men sånn er verden og det er en annen diskusjon.

At forskjellen sitter i pelsen og ikke i mentaliteten, er en teoretisk forskjell. I praksis så er det forskjeller, blant annet hva for slags fokus og bruk de avles etter.

  På 6/11/2015 at 9:47 AM, rosinbolle skrev:

Allikevel mener jeg at man ikke må være et overmenneske for å ha en, hvis man vet hva man kjøper, er forberedt på hvilke egenskaper den har og liker gemyttet. Jeg har inntrykk her fra forumet at folk flest mener belgere på generelt grunnlag er hunder for overmennesker og er for heftige alle sammen, også terver. Det er ikke mitt inntrykk av dem, og de anbefales oftere her inne nå enn for et år siden.

En belger er ikke en belger, det er knapt nok sånn at en terv er en terv. Man må ikke være overmenneske for å kunne ha belger, enten de er sånn eller slik, men det er ikke en rase for alle. De tenker fort, de reagerer fort, og mange tar det og det at de er aktive som stress, og det er det ikke alle som trives med.

Men det som forundrer meg, er at folk som bare skal ha hund til hobby, støtt og stadig skal se på bruks- og arbeidslinjer. En god terv er en mer enn bra nok belger til hobbybruk, og de er både forholdsvis enkle å finne, og forholdsvis greie å leve med i hverdagen. Hvorfor skulle man da anbefale bruksavla malle, som strengt tatt er for spesielt interesserte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 10:13 AM, 2ne skrev:

At forskjellen sitter i pelsen og ikke i mentaliteten, er en teoretisk forskjell. I praksis så er det forskjeller, blant annet hva for slags fokus og bruk de avles etter. 

 

En belger er ikke en belger, det er knapt nok sånn at en terv er en terv. Man må ikke være overmenneske for å kunne ha belger, enten de er sånn eller slik, men det er ikke en rase for alle. De tenker fort, de reagerer fort, og mange tar det og det at de er aktive som stress, og det er det ikke alle som trives med. 

 

Men det som forundrer meg, er at folk som bare skal ha hund til hobby, støtt og stadig skal se på bruks- og arbeidslinjer. En god terv er en mer enn bra nok belger til hobbybruk, og de er både forholdsvis enkle å finne, og forholdsvis greie å leve med i hverdagen. Hvorfor skulle man da anbefale bruksavla malle, som strengt tatt er for spesielt interesserte? 

Vi er helt enige.

I teorien, og opprinnelig, skal malle, laek og langhår være like på innsida, men sånn er det ikke i praksis.

Ville ikke anbefalt bruksavlet belger til hobbybruk (ag, LP, rally osv), men en god familiebelger er et godt alternativ.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har god kunnskap om kelpie, men jeg vil tro at de er mye av det samme som en terv eller gronne, men ganske mye mindre. Den ene jeg har møtt er superkjapp på ag-banen og en morsom sak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 9:36 AM, Lunatic skrev:

Det er jo mange Terver som har mye vokt i seg også, men de fleste vil ikke gå på, men heller stå og bjeffe. Det er mange Maller som faktisk kan finne på å gå på. Hun jeg beskrev der oppe har heldigvis ikke den egenskapen at hun går på mennesker, hun er for feig til det, men de "ordentlige" Mallene (mange av dem), som er etter rene brukslinjer, de er mer skumle på det viset. Har jeg hørt. Rett på meg om det er feil-

Har det samme inntrykket jeg og (:

Hos min går det mye på selvtillit, han har litt for mye av det, og jeg tviler ikke et sekund på at han hadde gått på om det var nødvendig.

Da vi fikk en ruset person i leiligheten måtte jeg holde han godt igjen, hvis ikke hadde han gått på fyren. Da bare 6 mnd gammel.

Og han er fra "show"-linjer xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 8:56 AM, Simira skrev:

Er de virkelig så heftige? Uansett linjer?

Jeg spør, fordi jeg har tittet på rasen selv, liker det jeg ser veldig godt, men tenker at jeg aldri i verden kunne hatt en slik hund med mine begrensninger. Men i det siste har jeg møtt/hørt om flere som har malle til hobbyhund, og som ikke gjør veldig mye mer med dem enn jeg gjør i gode perioder, og ikke noe mer enn folk flest jeg kjenner som driver aktivt med hund på hobbybasis, dvs ukentlige treninger i lp, ag, osv, samt "normal lengde" turer for folk som er i full jobb.

Alle maller er ikke så heftige, men en rasetypisk malle vil ha mange egenskaper som man rett og slett ikke har behov for, og som potensielt kan skap store problemer i hundeholdet. Skarphet, vokt, ekstremt raske reaksjoner, jakt, høy byttedrift, osv. Med mindre man har bruk for slike egenskaper til sport eller tjeneste, så vil jeg på alle måter anbefale å skaffe en langhårsbelger, en schäfer eller en annen rase.

Jeg kjenner flere med malle jeg, og alle er generelt sett greie hunder, men de krever endel tilpasninger som man ikke trenger å tenke på med de fleste andre hunder, som kan ende opp med å bli ganske hemmende i forhold til hundeholdet med f. eks en BC eller en retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 11:06 AM, Tuvane skrev:

Jeg kjenner flere med malle jeg, og alle er generelt sett greie hunder, men de krever endel tilpasninger som man ikke trenger å tenke på med de fleste andre hunder, som kan ende opp med å bli ganske hemmende i forhold til hundeholdet med f. eks en BC eller en retriever.

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 11:52 AM, SandyEyeCandy skrev:

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig. :)

Tilrettelegging når barna har besøk, når man selv har besøk, munnkurv i situasjoner hvor man ikke har kontroll på omgivelsene, 100% båndtvang når hunden ikke er under kommando, passe på at det ikke er ting som kan forsvares liggende framme osv. Ting som man med en "vanlig" hund ikke tenker på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 6/11/2015 at 10:20 AM, rosinbolle skrev:

Vi er helt enige.

I teorien, og opprinnelig, skal malle, laek og langhår være like på innsida, men sånn er det ikke i praksis.

Ville ikke anbefalt bruksavlet belger til hobbybruk (ag, LP, rally osv), men en god familiebelger er et godt alternativ.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har god kunnskap om kelpie, men jeg vil tro at de er mye av det samme som en terv eller gronne, men ganske mye mindre. Den ene jeg har møtt er superkjapp på ag-banen og en morsom sak :)

Strengt tatt har det vært store forskjeller, også innad variantene, helt fra starten. Utgangspunktet er en mellomstor flerbruks-gjeterhund med ståører. Ikke mer spesifisert enn det. At vi har akkurat de fire variantene vi har i dag går på at det var de som ønsket akkurat de farge- og pelsvariantene som vant frem i raseklubbene. Det var ikke bare utseendemessig det var forskjeller i starten heller, selv om nok hverken terv, groen eller malle var sånn som vi kjenner dem i dag og de ble blanda uten hensyn til farge lenge før de ble rase ;)

  På 6/11/2015 at 12:13 PM, Tuvane skrev:

Tilrettelegging når barna har besøk, når man selv har besøk, munnkurv i situasjoner hvor man ikke har kontroll på omgivelsene, 100% båndtvang når hunden ikke er under kommando, passe på at det ikke er ting som kan forsvares liggende framme osv. Ting som man med en "vanlig" hund ikke tenker på.

Da tror jeg enten du kjenner folk med dårlige maller, eller folk med gode maller som ikke klarer å kontrollere egenskapene deres. Maller krever at du klarer å styre egenskapene deres og la dem vite at du tar kontroll og ikke bikkja. Men gode maller fungerer helt fint i hverdagen hos rett eier uten munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 4:52 PM, Snusmumrikk skrev:

Da tror jeg enten du kjenner folk med dårlige maller, eller folk med gode maller som ikke klarer å kontrollere egenskapene deres. Maller krever at du klarer å styre egenskapene deres og la dem vite at du tar kontroll og ikke bikkja. Men gode maller fungerer helt fint i hverdagen hos rett eier uten munnkurv.

Selvfølgelig krever de styring og kontroll, men å styre og kontrollere en malle er noe annet enn å styre og kontrollere en retriever, en BC eller en schäfer. Og jeg skrev ikke at munnkurv var en normalsituasjon, men at det i enkelte situasjoner kan være en nødvendighet. Forøvrig er det vel dessverre endel mindre gode maller ute og går, og en mindre god malle er igjen en mye farligere hund enn en mindre god retriever.

Jeg sier ikke at alle maller er sånn, men det er ikke hunden du kjøper dersom du skal drive med agility eller lydighet på hobbynivå uten å ha ambisjoner om noe mer. Det er litt som å kjøpe en sportsbil som går veldig fort men har dårlige kjøreegenskaper, når man egentlig trenger en traust stasjonsvogn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
  På 6/11/2015 at 11:52 AM, SandyEyeCandy skrev:

Kan du si noe om hva slags type tilrettelegging du tenker på? Det har jeg nemlig lurt litt på tidligere, nemlig. :)

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie kan nok passe fint til det du beskriver, men kan være greit å styre unna de største/groveste utstillingsvariantene med tanke på agilityen. Det eneste med aussien er at den har vokt og skarphet i seg, så greit å være obs på det og finne fra gode linjer med god mentalitet. Det har vært (er?) en del dårlig avl på aussien, så man får lete litt for å finne en god en.

Labradorer er jo trivelige, men de hevder seg ikke akkurat i agility :) Kanskje ei lita og nett tispe vil kunne gjøre det bra, så kan jo være verdt å sjekke ut. Har du vurdert jaktgolden? Der selges det til de som vil ha en sportshund og flere brukes i ag og lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 7:02 PM, *mokken* skrev:

Jaktlab tispen jeg hadde var 22.5 kg når hun var i optimal konkurransekondisjon. Ingen bc men hun kom seg greit opp i h3 /ag2. :)

(Omplasseringshund, begynte med ag ved 4 1/2 års alder.)

Ja, men har inntrykk av at det er får jaktlabradoroppdrettere som vil selge til noen som ikke skal bruke hunden til jakt, derfor jeg ikke nevnte jaktvarianten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 6:05 PM, Gråtass skrev:

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
  På 6/11/2015 at 7:08 PM, Simira skrev:

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

 

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Dette kan ikke jeg svare på. Jeg har kun kontakt med en malle oppdretter nå og de selger hunder primært til bruks og sport.

Min erfaring med maller er selvfølgelig farget av å ha individer som var svært krevende. De fikk mye mosjon og mental stimuli. De var avslappede rolige hunder inne hjemme. Men det var hunder som var på jobb hvert minutt de var utenfor døra. Hvis man trenger hunder med mye alvor, god dose skarphet, en avsindig jaktlyst og et mot som matcher fysikken, så er malle en perfekt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 6:05 PM, Gråtass skrev:

Jeg kan beskrive hvordan det er å leve med maller jeg. Vi har hatt tre stk i hus og det kommer ikke flere. Noensinne. Når du aldri kan ha bikkja i noe annet enn førerline på 2 meter fordi alt over det medfører risiko for jakt. Når du går på ski med hunden, men må ha på munnkurv fordi den ikke skal jakte på andre skiløpere eller spise hunder du passerer. Når du ikke kan ha hunden løs i hagen på sommeren fordi det finnes andre dyr i terrenget. Selv om hagen er inngjerdet forsvarlig. Når du har en hundegård som er 2.20m høy og mallen hopper med hodet over kanten. Når du vet at om du anskaffer katt, så er det med flere liv som innsats. Når du fjerner ringeklokken fordi ingen kommer innenfor døren uten at du er klar over det likevel. Når valpen på 6 mnd blir borte i et døgn på elgjakt og du bare hører losen i det fjerne. Siste gangen mallen var løs, var da han jaktet på ruteflyet til København. Eller som hunden som var så hundeaggresiv at koblingen etterhvert gikk på de som var i andre enden av båndet. Det er en grunn til å skaffe seg malle og det er et behov for en heftig hund. Det er 365 andre grunner til å ikke gjøre det.

Bortsett fra å være dust med folk og andre bikkjer, er dette en beskrivelse av helt normal hund i min bok :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 7:28 PM, Pringlen skrev:

Bortsett fra å være dust med folk og andre bikkjer, er dette en beskrivelse av helt normal hund i min bok :D

Og hva betyr vel litt dust med folk og andre bikkjer, sånn egentlig? Det gir jo litt spenning i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 8:55 PM, 2ne skrev:

Og hva betyr vel litt dust med folk og andre bikkjer, sånn egentlig? Det gir jo litt spenning i hverdagen.

Ehh, ja, sånn kan man helt klart også se det :D Kjenner dem som er helt inne i DET livet, og de har ikke maller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle rådene, dette hjelper veldig på rasevalg, blir jo ikke før om en god del år, men jeg liker å ha ting klart;)

Malle hadde egentlig vært drømmehunden, men vi får se om den passer like godt inn om 5-8 år. Kelpie er en veldig sterk nummer to, med border Collien hengende etter;)

Men nå lurer jeg på noe, jeg kan vel med en gang si at jeg ønsker en arbeidshest av en hund, noe jeg ikke har i dag. Kjenner også flere BC, som ikke synes at det er noe gøy å jobbe, selvsagt er jo alle ulike, men når man ser på et kull og er med dem, er det noen "tester" man kan gjøre for å finne ut hvem som er mest arbeidsvillig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/11/2015 at 7:08 PM, Simira skrev:

Dette er mye av det jeg har tenkt og grunnen til at jeg har utelukket rasen for min del. Men ingen av mallene jeg har møtt de siste par årene har vært slik. Det har vært (relativt) sosiale, kontrollerbare hunder som slapper av når de ikke er på jobb, og ikke sitter i beinet på deg om de har en dag eller to uten aktivitet. Er det rasen, folkene eller forventningene som er annerledes? Er det så mye av hverdagen deres jeg ikke ser, selv om de fungerer fint på treff og kurs? Er avlen endret med tanke på en mer tilpasset familiehund?

Jeg har nok fortsatt ikke behov for den heftigheten man får med en malle, men man kan jo drømme.

Nei, maller flest er ikke sånn. En normal (bruks)malle er en ganske normal hund. De vil mye, har en del meninger, vokt og kan ha mye jakt, men i bunn å grunn fortsatt en ganske normal hund. Dessverre er det jo ganske mange dårlige maller, så faren for å få en dårlig en (i en eller annen grad) er nesten større enn sannsynligheten for å få en sånn en som man helst vil ha. Det er jo mange nivå av dårlige da, alt fra store mentale brister til mindre utfordringer i hverdagen.

  På 6/12/2015 at 5:27 AM, Milla og Aurora skrev:

Tusen takk for alle rådene, dette hjelper veldig på rasevalg, blir jo ikke før om en god del år, men jeg liker å ha ting klart;)

Malle hadde egentlig vært drømmehunden, men vi får se om den passer like godt inn om 5-8 år. Kelpie er en veldig sterk nummer to, med border Collien hengende etter;)

Men nå lurer jeg på noe, jeg kan vel med en gang si at jeg ønsker en arbeidshest av en hund, noe jeg ikke har i dag. Kjenner også flere BC, som ikke synes at det er noe gøy å jobbe, selvsagt er jo alle ulike, men når man ser på et kull og er med dem, er det noen "tester" man kan gjøre for å finne ut hvem som er mest arbeidsvillig?

Sånn er det med alle, jeg har en malle som helst ligger på ryggen i sola og koser seg, som jeg knapt nok får til å løpe etter en ball. Første steg uansett rase er jo å finne rett kull. Kull fra linjer med dokumenterte bruksegenskaper og ikke et tilfeldig bakgårdsoppdrett. Deretter så gjelder det jo å se på valpenene. Hvem som er mest aktiv, hvem som er mest frempå, nysgjerrig, lekelyst osv :) Selve arbeidslysten er vell vanskelig og teste, men du kan jo ihvertfall sjekke hvem som er lettest å motivere, gjennom lek, mat osv. :)

Edit: En bc er ikke noe mindre arbeidsvillig enn en malle, men rasen bc er også delt så man er her også avhengig av å kjøpe hund fra rett plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...