Omplassere hund med issues?

[Guest Belgerpia]

Jeg er i en situasjon som jeg synes er veldig kjip, jeg er deleier på en hund som flyttet fra meg nesten to år gammel. Hun ble den gangen solgt fordi hun og jeg fullstendig manglet kjemi - familien hun flyttet til synes de hadde fått verdens mest fantastiske hund. Lydig, sosial, miljøsterk og i det hele tatt helt fantastisk. Det eneste var at hun kunne være bitchy til enkelte tisper.

Så gikk det en stund og så fikk jeg melding om at hun ikke helt syntes det var nødvendig at barna hadde lekekamerater, og at hun viste tidvis ufin oppførsel mot disse. Mot familiens egne barn er og var hun helt utrolig fin.

Barna har vokst til, og de har mye venner og det ble etter hvert litt slitsomt med hunden i heimen så hun fikk flytte til svigerforeldrene. Der har hun vært mer eller mindre de to siste årene og det har fungert fint bortsett fra at dette med andre hunder har eskalert litt og nå blitt ganske problematisk.
Svigerforeldrene er gamle, og det er ganske jobbig å ha en aktiv belger som tenker at hun skal rydde jordens overflate for andre hunder, og siden hun har denne greia med barnas venner så føler de at de ikke har kapasitet til å ta henne hjem heller.
De er lite lystne på å avlive henne, og det skjønner jeg, for sett bort ifra disse to tingene så er hunden helt herlig. Men klart, det er ikke så enkelt.

Så da har jeg forsøkt å legge ut følere om noen som kunne tenke seg en groenendaelfrøken. Hun er 7 år, men ser ikke sånn ut og er garantert i god fysisk form - garantert en herlig turkamerat for noen uten barn og som kan fortelle henne at hun kan drite i å være drital med andre hunder (jupp, der tror jeg det handler litt om styring). MEN - så fikk jeg en PM på face her hvor jeg fikk drittkjeft for å forsøke å pushe en gal hund på andre. Klart - jeg har jo tenkt tanken, men så tenker jeg samtidig at det må jo finnes noen der ute som ikke har barn og som klarer å holde orden på henne i forhold til andre hunder?

Mest av alt så ønsker jeg for Lilly det samme som jeg fikk til Tjukken, (dog hadde han ingen issues og har fortsatt ingen issues) - men jeg tror ikke det finnes så mange Ainaer der ute, men jeg føler at jeg må prøve.

Eller er dette en lost case? Burde jeg be dem avlive henne? Er det for mye å be om et hjem uten barn og andre hunder?

[Djervekvinnen]

Jeg ville helt klart prøvd å finne tak i noen uten hunder og barn. De finns helt klart, så man kan være heldig. Kanskje noen eldre som har hatt hunder tidligere og som har lyst på en voksen hund. Så jeg ville lagt ut en annonse for å se hvordan responsen blir.

Det er bedre å prøve dette først, før man vurderer avlivning.

Hun er kjempefin

[ipadda]

Jeg tenker at så lenge bikkja ikke viser aggresiv adferd mot folk - altså kan ansees som potensielt farlig, så er omplassering verdt ett forsøk. Hva andre måtte mene og synes er jo egentlig helt ubetydelig. Jeg har omplassert hund med issues selv - det har gått helt fint, men jeg var selektiv på hvem som fikk overta bikkja. Så er det jo noe med dette med marked - er det marked for å omplassere en belger med issues, eller er det allerede overflod av omplasserings hunder? Vil tippe det er litt annerledes når bikkja er stor (siden jeg har stor og liten hund sammen selv, så kan jeg se det for meg) - men verdt ett forsøk, absolutt.

[Meg]

Så lenge man er ærlig, så ser jeg ikke at det er et problem.

Verdt et forsøk!

[Guest Bølla]

Selvfølgelig fortjener hunden en sjanse, hva feiler det mennesker som er nødt til å sende slike beskjeder til andre?

[Tuvane]

Så lenge hunden er grei med folk, og kan kontrolleres med lydighet, så tenker jeg at det er helt kurant å finne et nytt hjem til henne.

[SandyEyeCandy]

Med tanke på hvor mange "gærne" bikkjer som blir omplassert og som lever gode liv hos nye eiere, så tenker jeg at det i alle fall ikke skader å forsøke å finne et annet hjem, så lenge hun er snill med mennesker og ikke har mentale brister som gjør at hverdagen for henne blir slitsom og vanskelig. Forutsetninga er selvsagt at dere er like ærlige i all kommunikasjon som dere har vært hittil, slik at ingen går inn i det og tenker at dette kommer til å gå knirkefritt, og så dukker det opp flere og flere ting etterhvert som de blir bedre kjent med hunden.

[ida]

Nei, jeg syns faktisk ikke det er helt greit, jeg. En hund som angriper andre hunder, angriper (snapper etter?) barn, er ikke en god hund. Ingen fortjener å overta en sånn hund, heller. Om det er uvaner, nerver, eller hva som helst som har utløst dette, splle ikke så tor rolle. Hunden har sju års erfaring med at denne atferden lønner seg og det er slett ikke sikkert at "en hård hånd" er nok til å bryte dette. Vi som har hatt drittbikkjer i årevis (jadda, verdens beste mot sin flokk, verdens flotteste trenings- og turkamerat) vet at det ikke alltid er så enkelt som kinderegg eller GI FAAEN, å snu utfall og tull. Jeg ber deg bare tenke deg om en gang til. Hvilket råd ville du selv gitt en annen i samme situasjon?

[Guest Belgerpia]

Nei, jeg syns faktisk ikke det er helt greit, jeg. En hund som angriper andre hunder, angriper (snapper etter?) barn, er ikke en god hund. Ingen fortjener å overta en sånn hund, heller. Om det er uvaner, nerver, eller hva som helst som har utløst dette, splle ikke så tor rolle. Hunden har sju års erfaring med at denne atferden lønner seg og det er slett ikke sikkert at "en hård hånd" er nok til å bryte dette. Vi som har hatt drittbikkjer i årevis (jadda, verdens beste mot sin flokk, verdens flotteste trenings- og turkamerat) vet at det ikke alltid er så enkelt som kinderegg eller GI FAAEN, å snu utfall og tull. Jeg ber deg bare tenke deg om en gang til. Hvilket råd ville du selv gitt en annen i samme situasjon?

Jeg ser den Ida - men hun er ikke en hund som OPPSØKER unger for å bite de, det er om de oppsøker henne at hun kan bli ekkel, og hun sier også godt i fra før hun går til mer drastiske tiltak, så hun er ikke klin sprø. Så vidt jeg har forstått så er hun ikke noe problem med unger ute på tur heller, det er i hjemmesettingen det er ugreit, der passer hun på. Det er en hund som i utgangspunktet er veldig glad i barn i alle aldre, hun er ikke engstelig eller nevrotisk på noen måte - så det er altså ikke redsel som gjør henne atal mot unger som ikke bor i huset. Hun passer på barna "sine" - og siden hun ikke er spesielt skvetten og har en god dose selvtillit så mener hun bestemt at det er hennes oppgave å sørge for at hennes barn er trygge. At besøkende barn ikke utgjør en trussel driter hun i. Men Lilly er altså ingen engstelig redd hund, det har hun aldri vært - tvert i mot.

I forhold til andre hunder så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hva det dreier seg om, som ung ville hun gjerne bestemme og var slettes ikke enig i at dobørsten skulle bestemme mer enn henne så den greia har vært der hele tiden - men klin gal er hun ikke der heller, så vidt jeg har forstått så oppsøker hun ikke andre hunder for å drepe dem, men hun vil ikke ha dem innenfor sin revirgrense.

Og jeg tenker da at hun ikke nødvendigvis trenger å bestemme så mye selv, for det var litt sånn med Lilly - hun vil bestemme selv, og hun har nok fått lov til det i mange tilfeller. Og javisst - det kan godt å ha blitt en vane - men jeg tror at med litt styring så burde det være greit å få det til å fungere i hverdagen. Bikkja er jo i utgangspunktet ikke klin hakke gal, det har hun aldri vært - tvert imot hun var en sterk, trygg og selvsikker tispe.

Jeg tror jo at hun vil kunne fungere i et hjem uten små barn og andre hunder, og det tror jo tydeligvis de som har henne også. Men det må være hos noen som VET hva de får og som da ikke tror de kan fikse tingene, for det tror ikke jeg går - men jeg tror at med styring så vil hun kunne fungere helt supert - hun trenger bare ikke å få bestemme fullt så mye på egenhånd.

Og for øvrig - så sier jeg ingenting om "hård hånd" - det finnes andre måter å fortelle hunder at de kan drite i det på - uten å være voldelig.

Jeg har lagt ut annonse, så får vi se om noen melder seg og om jeg finner dem egna.

[Toril]

Jeg håper du finner en Aina til henne,det var min første tanke!

Trist nok så bor det tre små tisper der og da faller Paradis bort for Lilly . Som du beskriver henne så fortjener hun helt klart en mulighet!

[Guest Belgerpia]

Jeg håper du finner en Aina til henne,det var min første tanke!

Trist nok så bor det tre små tisper der og da faller Paradis bort for Lilly . Som du beskriver henne så fortjener hun helt klart en mulighet!

Jeg vet, det er årsaken til at Aina ikke allerede har fått en melding - jeg ser for meg at Pincherdyra og kineseren ville levd farlig i så fall

[Raksha]

Issues med andre hunder ser jeg strengt tatt ikke på et problem forutsatt at ny eier tar det seriøst og har kontroll. Barn er verre, nå vil jeg jo si det kommer an på hvor mye hun ikke liker barn, reaksjoner, sansynlighet for at hun biter, hvor grenser og sånt antakeligvis går (slikt vet man jo aldri 100% ) men generelt sett er jeg for å gi hunder en ny sjanse om de ikke har skader av noe karakter på samvittigheten.

[Guest Belgerpia]

Siden bestevenninnen til Lilly er en dachs-tispe så tenker jeg at hun ikke er helt klin gal i forhold til andre hunder heller, kanskje mer som mora si - og da er det fult mulig å leve med det og det kan fint kontrolleres med lydighet.

Hun er ikke klin gal i forhold til unger heller, men pga. en insident for 4 årish siden så er det uaktuelt at hun skal bo sammen med små barn. Men hun jakter hverken barn eller hunder for å drepe de liksom. Da hadde veien vært kort til avlivning for å si det sånn og det hadde de som har henne faktisk da gjort.

[Raksha]

Hadde jeg vært barnløs og ingen planer om barn, så hadde det vært helt kurrant å ha en slik hund, om alt annet stemmer. Men jeg tåler hunder som ikke fungerer sammen med andre, og har et liv der det faktisk funker. Så hundeissus er ikke et stort problem (da hadde jeg måttet kvittet meg to av mine som har lagt nærmeste nabohund fullstendig for hat). Det er jo et valg hver enkelt må ta, og så lenge du/eier er ærlige om hva som faktisk er greiene hennes, så synes jeg hun fortjener en sjanse om riktig hjem dukker opp.

[Malamuten]

Synes ikke det er et problem over hodet så lenge man er ærlig om problemet og ikke gir henne til noen hvor man ikke er helt sikker på at det kommer til å bli fint både for hund og eier. Om man finner det rette hjemmet derimot er jo noe annet, men forsøke er det jo absolutt verdt.

[Teserere]

Så lenge du er helt ærlig om hvilke problemer som er tilstede så ny eier ikke får seg noen sjokk syns jeg det er greit. Jeg har selv overtatt en hund uten å få hvite om problemene, og det er ikke greit i det hele tatt - hverken for hund eller eier.

[ida]

Takk for oppklaring. Med "hård hånd", mente jeg egentlig grensesetting i enhver forstand, i motsetning til kindereggmetoden (som ser ut til å være sonens vidunderkur mot det meste) Lykke til med hva det nå blir til. Hun minner meg svært om min først tispe, ser det ut til. En fantastisk hund for meg og de hun innlemmet i sin flokk Hun adlød imidlertid kommandoen: "Ikke bry deg" og det var gull!

[Eloise]

Hadde det vært min rase og jeg var hundeløs, så hadde ikke det med barn vært et problem. Det med andre hunder kommer litt an på hvor ille det er. Hvis hun slet seg og så naboen gå tur med chihuahuaen, ville hun angripe? Ligger hun flat i båndet og bjeffer og knurrer dersom man passerer andre på tur, eller er det mulig å få kontakt med henne? Jeg synes skillet på disse to områdene handler om hunden er en trussel for andre utenfor husets fire vegger.

[Guest Belgerpia]

Hadde det vært min rase og jeg var hundeløs, så hadde ikke det med barn vært et problem. Det med andre hunder kommer litt an på hvor ille det er. Hvis hun slet seg og så naboen gå tur med chihuahuaen, ville hun angripe? Ligger hun flat i båndet og bjeffer og knurrer dersom man passerer andre på tur, eller er det mulig å få kontakt med henne? Jeg synes skillet på disse to områdene handler om hunden er en trussel for andre utenfor husets fire vegger.

Tror mest det er det om andre hunder oppsøker henne. Som sagt så er hun ikke klin gal. Hvorvidt naboens chihuahua er trygg dersom DEN vandrer inn i Lillys intimsone kommer, ifølge nåværende eier, helt an på bikkja. Er den eplekjekk så kan det være at den kommer litt dårlig ut.

Jeg tror ikke hun er møteagressiv hun vil bare ikke ha nærkontakt, men jeg skal finne ut mer.

[simira]

Problemet med å omplassere en slik hund er at man må være sikker på å få det rette hjemmet. Gjerne noen med erfaring med "issues", et hjem der hunden ikke utsettes for disse issuene mer enn nødvendig, og som har tid, kapasitet og lyst til å ta inn en slik hund. De vokser dessverre ikke på trær. Og kommer hunden i feil hjem kan det gå riktig så galt.

Jeg synes ikke det er dumt å prøve, men kanskje være innstilt på at det Riktige Hjemmet for denne hunden ikke er tilgjengelig akkurat nå?

[Guest Gråtass]

Jeg er enig med @Ida jeg. Hvis du kan ha henne selv og ta ansvaret så er det helt ok, men å omplassere en hund som har problemer ift andre som hunder og mennesker har ihvertfall jeg veldig dårlig erfaring med.

[Guest Belgerpia]

Jeg er enig med @Ida Jeg. Hvis du kan ha henne selv og ta ansvaret så er det helt ok, men å omplassere en hund som har problemer ift andre som hunder og mennesker har ihvertfall jeg veldig dårlig erfaring med.

Igjen - hun har ikke problemer med folk. Hun vokter husets mindre barn mit andre barn. Ergo skal hun aldri til noen med små barn. Til folk generelt er hun sosial og trivelig som hun alltid har vært.

Og siden hun ikke er ute etter å drepe alt på fire, men missliker nærgående hunder så stiller hun vel i samme kategori som ****** mye bikkjer jeg treffer rundt omkring. Klassisk bitchy.

Og nei, jeg skal og kan ikke ha den selv, men tenker det er verdt et forsøk. Brått dukker det opp en einstøing som ønsker seg selskap.

[Huldra]

Igjen - hun har ikke problemer med folk. Hun vokter husets mindre barn mit andre barn. Ergo skal hun aldri til noen med små barn. Til folk generelt er hun sosial og trivelig som hun alltid har vært.

Og siden hun ikke er ute etter å drepe alt på fire, men missliker nærgående hunder så stiller hun vel i samme kategori som ****** mye bikkjer jeg treffer rundt omkring. Klassisk bitchy.

Og nei, jeg skal og kan ikke ha den selv, men tenker det er verdt et forsøk. Brått dukker det opp en einstøing som ønsker seg selskap.

Jeg ser ikke noe i veien for å omplassere en slik hund, dersom ny eier får vite dette og er forberedt på det og har et liv hvor dette passer inn. Jeg kunne feks fint levd med en slik hund de siste 10-15 årene, men de neste 10-15 kanskje ikke.

[rosinbolle]

Jeg ser heller ikke problemet med å prøve å omplassere en slik hund, forutsatt at det stilles krav til kunnskap hos den som overtar.

[Pringlen]

Igjen - hun har ikke problemer med folk. Hun vokter husets mindre barn mit andre barn. Ergo skal hun aldri til noen med små barn. Til folk generelt er hun sosial og trivelig som hun alltid har vært.

Og siden hun ikke er ute etter å drepe alt på fire, men missliker nærgående hunder så stiller hun vel i samme kategori som ****** mye bikkjer jeg treffer rundt omkring. Klassisk bitchy.

Og nei, jeg skal og kan ikke ha den selv, men tenker det er verdt et forsøk. Brått dukker det opp en einstøing som ønsker seg selskap.

Hvorfor lager du en tråd og spør, om du alt har bestemt deg for at dette er egnet for omplassering?

For all del, jeg kjenner folk som har tilsvarende hund, og er strålende fornøyd. Om de hadde tatt på seg en slik voksen hund, er en annen sak. Men det er godt mulig det finnes en egnet eier. (Ja, det gjør det helt sikkert, det er helt utrolig hva folk lever med av bikkjedyr, dette høres ikke ille ut i forhold til mye annet)

Jeg hadde ikke styret med å finne det perfekte hjem til en slik hund, men det er min mening. Så lenge du vil prøve, så håper jeg den perfekte eier melder seg