Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstilling


Angelina
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er trivelig å titte rundt på hundeutstillinger når det er i nærheten. Jeg har dårlig råd siden jeg er ufør og jeg har kun råd til inngangsbillett til ca. 50 kroner. Jeg melder ikke på til utstilling fordi jeg synes 400 kroner er altfor mye. Er bare litt lei av alle som spør. "Hvorfor stiller ikke du ut? " "Du får melde deg på neste utstilling." Osv. Men jeg tør bare ikke å si at jeg ikke har råd. Da hadde jeg nok fått sånne spørsmål. "Da må du spare." OL. Jeg har kun tre tusen igjen å leve på etter at alle regningene er betalt ol. Hver eneste måned. Så da har jeg ikke råd til sånne "luksus" ting som penger til fritidsaktiviteter. Jeg har veldig lyst til å drive med agility eller rallylydighet eller lydighet men jeg har ikke råd til det bare. Er sårt å tenke på alt det jeg har lyst til som jeg ikke får til pga. Lite penger. Noen flere her som også har det sånn? Det er ikke noe trivelig å si at jeg aldri har råd når folk spør. Ønsker jeg også hadde penger til å finne på noe gøy med. Men heldigvis er det billigere å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å drive aktivt med hund kan være dyrt, grøsselig dyrt til tider!

Jeg har ikke så veldig god råd, så med det samme det er noe til overs, så hiver jeg kronene til sparing for hunden. Nå er jeg veldig heldig at hunden min er den eneste jeg er forsørger for, og føler at han kan jeg unne meg godt til da interessen er både hobby og 'profesjonelt', likevel må jeg prioritere og bruker minst mulig kroner på annet enn selve påmeldingen. Plukker og planlegger lokalt :)

Siden jeg har bruksrase har jeg ikke så mye interesse for utstilling, men trening til sport trenger ikke være så alldeles dyrt. Mange lokale hundeklubber har en årlig engangsum på et par hundrelapper for medlemskap. Så kan man delta på åpne treninger i både den ene og den andre grenen det året, bruke utstyr og møte felles interesserte. Kurs, instruktør og innendørstrening har dog som regel ekstra kostnad. Tilbudet varierer selvfølgelig fra klubb til klubb, men det er jo en mulighet for å åpne en dør for sportene som ikke er så alt for dyrt langsiktig. Samtidig kan man treffe andre som driver med det samme, kanskje møtes for privat trening og hygge ellers. Jeg foretrekker å trene alene, for der er vi verdensmestre :D Privat trening, da spesielt rally, trenger ikke ha utgifter. Finne seg en gress- eller grusplen i park, hage, skolegår på kveldstid osv, bruk hundens mat som godtbit og en liten leke, tren momenter og kjeder for en selv. Rally har OK påmeldingsavgifter, det varierer som regel fra 200-300kr, lydighet litt dyrere, agility vet jeg ikke. Mange har jo stevner i forbindelse med utstilling, er man påmeldt sport så har man også gratis inngang til utstillingen :)

Du er slett ikke alene med den følelsen! Men det finnes mye gratis hygge å høste sammen med hunden sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dyrt å drive med hund. Men det trenger ikke å være så dyrt å trene i klubb? Hos oss koster det rundt 300 kr i året tror jeg, og da kan du trene lydighet, agility, rally eller bruks. Det er såklart kurs og instruktørtreninger det koster mer å være med på også, men det er ikke et must.

Det går jo fint an å trene uten å konkurrere. Om du trenger litt starthjelp så lån noen nyere bøker på biblioteket om hundetrening, og så kan sannsynligvis noen på klubben hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

300-400 hundre synes jeg er dyrt for en start, uansett aktivitet. :) En start i agility synes jeg er grei, der standardprisen er 120,- for en start. :)

Men om du ikke har høye ambisjoner så kan du jo fint trene uten og bruke noe mye penger?

Lydighet krever jo ikke noe utstyr, eller spesifikk treningsplass- finn en gjeng å forhør deg om lydighetstrening? Går feks ann å høre her på hundesonen eller ei hunde-facebook side for sitt nærområdet. :)

Agility, bruks, rally; der krever det jo litt utstyr. Men betaler du et par hundre i året i medlemskontigent til en klubb får du fri tilgang til klubbens områder samt tilgang til å være med på fellestreninger.

Det som koster penger er kurs, kurs og konkurranser. Og der synes jeg det er helt legitimt og si nei, jeg har ikke råd- det er dyrt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det ER svært få av oss som har råd til alt man har lyst til. Og de fleste av oss tar bort andre aktiviteter som ferie i utlandet, shopping av dyre ting, ting er ikke siste nytt osv. Også vi som har ok lønn i mnd.

Selv drar jeg bare på ett, kanskje to kurs i året og da heller ikke de dyreste. Jeg har ikke råd til mange av de kursene som fins. Men jeg er heldig, ved å ha vært aktiv i hundeklubb, vært medhjelper på konkurranser så får man veldig mange kontakter og dermed også trenger man ikke alltid går kurs for å få råd og heller får gode treningsvenner. Så meld deg inn i en aktiv klubb (det er jo billigere) bli en del av miljøet (en måte å skli inn på er ved å melde seg frivillig til å hjelpe på konkurranser o.l. ) så trenger det ikke koste så mye å komme i gang. Ofte har de også treningskonkurranser og dermed trenger du ikke melde deg på ørten stevner for å vite hvor dere er, men bare det ene når dere er klar til å starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...