Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Whippeter fra racinglinjer finnes det omtrent ingen av i norge, og personlig ville jeg styrt unna. De er som regel større, de kan ha dårlig pels (mister pels på hals, ører, bryst og mage) og det jeg har hørt og sett ellers har som regel vært lite positivt.

 

 

Jeg vil i alle fall ikke beskrive italienerne som at de henger i taket. Det er vel helst myndefolk sin beskrivelse av dem? Litt som at en del whippeteiere sier at whippetene kan være ekstremt aktive som valper... :P Jeg har hatt en av de "ekstremt aktive whippetvalpene" og hun var en meget enkel og grei valp sammenlignet med andre valper jeg har vært med å oppdra (dvergpinscher, BC, retrievere). Yngste whippeten min var helt utrolig enkel som valp, så kontrastene mellom valpetiden på mine to var jo stor, men likevel har begge vært i kategorien enkel.

Jeg vil gjerne kommentere beskrivelsen av whippetvalper.. Jeg har hatt et par av den svært aktive typen, særlig sammenlignet med mange andre.. Det som gjerne gir størst kontrast er hvor Mye hund en slik whippetvalp er i forhold til en voksen whippet. Jeg er fra før vant med brukshunder med mye motor og derav kreative valper, og jeg vil ikke si at whippetvalper er mindre krevende på en del områder. Men igjen, de er jo enklere hunder fordi de er mynder enn feks en rottis.. Men hvis man bare har opplevd rolige voksne mynder, så kan en slik ekstremkrabat være en stor kontrast..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler en mellompuddel. Praktisk størrelse som ikke blir for liten og puslete Sosiale, morsomme og smarte hunder! Pelsstellt er litt hva du gjør det til, men selvsagt krever det mer enn en h

Har nesten gitt opp å finne en liten hyggelig mascot *følger med her*

Papillon/Phalene. Pelsen er ikke vanskelig, men de kan trenge et dekken eller noe om vinteren Noen individer har jo veldig godt med pels da, og jeg ser stadig papillons uten klær om vinteren.. Men d

Posted Images

Skrevet

Jeg vil gjerne kommentere beskrivelsen av whippetvalper.. Jeg har hatt et par av den svært aktive typen, særlig sammenlignet med mange andre.. Det som gjerne gir størst kontrast er hvor Mye hund en slik whippetvalp er i forhold til en voksen whippet. Jeg er fra før vant med brukshunder med mye motor og derav kreative valper, og jeg vil ikke si at whippetvalper er mindre krevende på en del områder. Men igjen, de er jo enklere hunder fordi de er mynder enn feks en rottis.. Men hvis man bare har opplevd rolige voksne mynder, så kan en slik ekstremkrabat være en stor kontrast..

Definitivt. Kontrasten mellom min aktive whippet valp/voksen var mye større enn kontrasten mellom DP valp/voksen eller BC valp/voksen var.

Skrevet

 

Definitivt. Kontrasten mellom min aktive whippet valp/voksen var mye større enn kontrasten mellom DP valp/voksen eller BC valp/voksen var.

Jepps.. Jeg var helt i sjokktilstand jeg med min første whippet i hus som valp.. Bare opplevd voksne, og der kom det værste bøllefrøet inn i hus og var virkelig høyt og lavt i over 1 år :-|

Men de var jo forsåvidt enkle, for de måtte bare få svi av litt energi.. Eller ha leker til å styre med inne osv.. Men de var jo mye hund liksom :lol: de merkes godt inne som valper :P særlig mtp at voksne bare er der :lol: da hun var ca 1,5-2 år, var det som det ble slått av en knapp og valpen ble voksen.. Merkeligste jeg har opplevd :lol:

Rottisen var jo like krevende som valp på en måte, men de fortsettet jo slik til hun var så og si dausjuk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Om jeg hadde funnet trivlige, sosiale foreldre dyr tror jeg faktisk jeg kunne tenkt meg en kineser som åttåthund. Ei venninne har ei frøken jeg passer en del, veldig herlig maskothund, eneste (store) minuset er at hun er reservert og usikker til nye folk og hunder... Men hun er herlig i hverdagen, er gladelig med et par timer i skogen, er ivrig og kan gjerne trenes med. Men har du en slapp dag, eller tre- er det null stress med sofakos og tisseturer. Tar liten plass og er lett og ha med, hun veier 3kg liksom, så hun orker jeg ikke å ha eget bur til i bila, ligger i buret med Milla, gjerne mellom føttene hennes og varmer seg! Om natta kryper hun under dyna og er skikkelig kosebamse :D

Også merker jeg ikke så my ekstra jobb med henne når jeg har høyaktivitetshund fra før.

Skrevet

Dsg SKAL jo være sosiale dyr, som går overens med alt og alle på "gården". Nå er Odin også kjip med andre hunder, men han er glad i både folk og hunder som han kjenner. De skal være trygge på seg selv og andre, og mange jeg kjenner er det. Noen er det ikke, og jeg ville vært litt nøye på oppdretter og gemytt på foreldre, men jeg har inntrykk av at det er bedre nå enn for noen år siden.

De er vakt- og jakthunder, og ganske årvåkne, og spretter fort opp når det skjer noe. Jeg kjenner en del som har endt opp med flere når de først har skaffet seg en. De er lettlærte, og ganske typiske "sirkushunder", spretne og lekne. Agility er typisk noe de trives med, men veldig allsidig, og har for eksempel vært brukt på rådyrjakt og spor. Så "rolig" er ikke et ord jeg vil bruke for å beskrive dem, men de kan lære å slappe av.

Med tanke på gemytt og helse ville jeg ihvertfall valg dsg lenge før kineser.

Skrevet

Jeg har lenge lekt med tanken på en liten maskothund, men ikke greid å finne en rase som passer til alle kriteriene mine.

Maskoten skal være sosial, trygg og trivelig. Den ska være frisk, lage lite lyd og helst ha kort pels. Den skal kunne godkjennes som besøkshund og ellers være med på det vi gjør fra før av.

Det som hadde vært perfekt var å ha en liten hund med labradorgemytt, men hvilken rase er det? Jeg liker heelere, men der er det mye ymse. Cavalier har et tiltalende gemytt synes jeg, men utseendemessig liker jeg dem ikke og de har jo også et helseproblem. Phalene er kule hunder, men pelsen er ikke ideell. Jeg liker veldig godt gemyttet til fransk bulldog og synes de er skikkelig herlige hunder. Kunne virkelig tenkt meg en sånn en, men der er det jo helsa igjen, da. Vet det skal finnes friske fraller med god pust, så det er jo en mulighet. Jeg liker også staffer veldig godt, men der er samkjønnsagressjonen. Vet ikke hvordan den vil være i hverdagen. Jeg har også vurdert puddel. Det som taler i mot den er vel pelsen, men jeg innbiller meg puddelens pels er lettere å ha med og gjøre enn f.eks phalene, det er jo tross alt bare å barbere den relativt kort. Whippet står på lista, selv om de blir hakket for stor. Welsh terrier er også på lista, selv om jeg er skeptisk til terriere generelt pga jaktinstinktet. Det som taler for welsh`en er at de er så hardføre og tåler en trøkk, det samme for staffen forsåvidt, som besøkshund vil de nok være fine siden de ikke så lett lar seg vippe av pinnen.

Er det noen andre raser jeg ikke har tenkt på eller har dere noe å si om de rasene jeg har nevnt? Jeg vet det er et stort sprik i rasene jeg har nevnt, men i en sånn her sonderingsfase blir det jo gjerne sånn :)

Har du sett på Podengo? En liten enten stri eller glatthår? Om du tenker terrier tåler du litt lyd? Dødskule små hunder. Italieneren også men de er jo mere skjøre :) En bekjent av meg sa det så fint om italienere: Små poteavtrykk høyt oppe på mennesket indikerer italienereier. Jo høyere opp på kroppen potemerkene er dess sikrere at det er en italienereier :D Stemmer ganske bra

Skrevet

Hannene kan bli såpass store, ja! Da er de bra kompakte!

Vil det være lurest med tispe siden jeg har hanhund (kastrert) fra før av?

Trivelig du tenker de kan passe fint inn hos meg :)

Det tror jeg ikke har så mye å si egentlig. Men hvis du er opptatt av trenbarhet har jeg inntrykk av at tispene er hakket mer konsentrerte enn hannene :)

Skrevet

Som andre har nevnt kan dvergpuddel være en fin kandidat til maskot. :) Her er min på hyttetur passe rufsete i pelsen, men siden pelsen ikke er lenger blir det minimalt med gress og lyng som fester seg og gjennombørsting er gjort på null komma niks. Nå har jeg min hund som regel i en veldig stram T60 eller selvklipt sportsklipp, så det er sjelden mye pels å børste på. Og for min del er det flere fordeler enn ulemper med å ha en pelsstellrase, du slipper røyting og du får en hund som blir ekstremt godt vant til å bli håndtert fra en tidlig alder og du slipper røyting - (mulig jeg skrev det siste to ganger.. :P ) :)

Jeg kan skrive side opp og ned om (dverg)puddelens fortreffelighet altså :) , men det er virkelig en fantastisk rase i en hendig størrelse. Dvergpudler kan veie fra 3 til 7 kg, jeg har aldri møtte en dverg som veier over 6 riktignok. Min veier 4,5 og er nett og lett i kroppen. 10402616_10152403808515831_7731295887280

  • Like 1
Skrevet (endret)

Prøver igjen :)

Får ikke sett dem nå heller :hmm:

Har du sett på Podengo? En liten enten stri eller glatthår? Om du tenker terrier tåler du litt lyd? Dødskule små hunder. Italieneren også men de er jo mere skjøre :) En bekjent av meg sa det så fint om italienere: Små poteavtrykk høyt oppe på mennesket indikerer italienereier. Jo høyere opp på kroppen potemerkene er dess sikrere at det er en italienereier :D Stemmer ganske bra

Ja, jeg har tenkt på podengoen, men det virker som de har et veldig høyt jaktinstinkt?

Det tror jeg ikke har så mye å si egentlig. Men hvis du er opptatt av trenbarhet har jeg inntrykk av at tispene er hakket mer konsentrerte enn hannene :)

Ok, fint å vite :)

Som andre har nevnt kan dvergpuddel være en fin kandidat til maskot. :) Her er min på hyttetur passe rufsete i pelsen, men siden pelsen ikke er lenger blir det minimalt med gress og lyng som fester seg og gjennombørsting er gjort på null komma niks. Nå har jeg min hund som regel i en veldig stram T60 eller selvklipt sportsklipp, så det er sjelden mye pels å børste på. Og for min del er det flere fordeler enn ulemper med å ha en pelsstellrase, du slipper røyting og du får en hund som blir ekstremt godt vant til å bli håndtert fra en tidlig alder og du slipper røyting - (mulig jeg skrev det siste to ganger.. :P ) :)

Jeg kan skrive side opp og ned om (dverg)puddelens fortreffelighet altså :) , men det er virkelig en fantastisk rase i en hendig størrelse. Dvergpudler kan veie fra 3 til 7 kg, jeg har aldri møtte en dverg som veier over 6 riktignok. Min veier 4,5 og er nett og lett i kroppen. 10402616_10152403808515831_7731295887280

Å, så søt! Skikkelig fin farge! Vet du hvordan dverghannene bruker å være i forhold til løpetid og tisper?

EDIT: Glemte å svare på disse to.

Kristiin, on 07 Jun 2015 - 01:47 AM, said:snapback.png

Om jeg hadde funnet trivlige, sosiale foreldre dyr tror jeg faktisk jeg kunne tenkt meg en kineser som åttåthund. Ei venninne har ei frøken jeg passer en del, veldig herlig maskothund, eneste (store) minuset er at hun er reservert og usikker til nye folk og hunder... Men hun er herlig i hverdagen, er gladelig med et par timer i skogen, er ivrig og kan gjerne trenes med. Men har du en slapp dag, eller tre- er det null stress med sofakos og tisseturer. Tar liten plass og er lett og ha med, hun veier 3kg liksom, så hun orker jeg ikke å ha eget bur til i bila, ligger i buret med Milla, gjerne mellom føttene hennes og varmer seg! Om natta kryper hun under dyna og er skikkelig kosebamse :D

Også merker jeg ikke så my ekstra jobb med henne når jeg har høyaktivitetshund fra før.

Har en kineser i klubben som er godkjent besøkshund. Hun er skikkelig populær! Først synes de eldre at hun ser ekkel ut, men når de får tatt på henne og kjent hvor varm hun er, er det greit. Hun krøller seg sammen i fanget deres og ligger bare der og nyyyter :)

Simira, on 07 Jun 2015 - 09:20 AM, said:snapback.png

Dsg SKAL jo være sosiale dyr, som går overens med alt og alle på "gården". Nå er Odin også kjip med andre hunder, men han er glad i både folk og hunder som han kjenner. De skal være trygge på seg selv og andre, og mange jeg kjenner er det. Noen er det ikke, og jeg ville vært litt nøye på oppdretter og gemytt på foreldre, men jeg har inntrykk av at det er bedre nå enn for noen år siden.

De er vakt- og jakthunder, og ganske årvåkne, og spretter fort opp når det skjer noe. Jeg kjenner en del som har endt opp med flere når de først har skaffet seg en. De er lettlærte, og ganske typiske "sirkushunder", spretne og lekne. Agility er typisk noe de trives med, men veldig allsidig, og har for eksempel vært brukt på rådyrjakt og spor. Så "rolig" er ikke et ord jeg vil bruke for å beskrive dem, men de kan lære å slappe av.

Med tanke på gemytt og helse ville jeg ihvertfall valg dsg lenge før kineser.

Synes de høres litt ut som heelere :) Tror kanskje de kan bli hakket for aktiv til å være maskot, men skal ikke avskrive dem helt.

Endret av Poter
Skrevet

..

Å, så søt! Skikkelig fin farge! Vet du hvordan dverghannene bruker å være i forhold til løpetid og tisper?

Takk :)

Dverg og toypudlene jeg kjenner er ikke hormontroll og min egen er ikke noe unntak. Han er er veldig grei og kan fint gå på tur (også løs) med tisper med løpetid uten å være en gris. I løpet av snart 8 år har han vært en kjønnsfrosk et fåtall ganger og da på helt spesifikke tisper. Dette er en myk rase med en sterkt inntoning på eieren sin - som de fleste selskapsraser, så sånn sett er det ikke den mest krevende rasen å oppdra. :)

Jeg tenker at om du vil bruke maskoten din som besøkshund så vil du få en del gratis om du velger klassiske selskapsraser. De er tross alt avlet frem for å ligge i fanget og nyte oppmerksomheten. Både puddel (mellom og dverg), bichon frisè/havanais, løvchen er gode kandidater sånn sett. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker totalt på en uke kanskje 5 min på pelsstell av min papillon :P Bader henne så og si aldri, men skyller av hvis hun har vært i søla. Full bad og føn gjør jeg kun ved spesielle anledninger. Pelsen er selvrensende. Klipper henne litt med effileringssaks bak ved behov for å unngå altfor lange fjoner. Min har jo gått det jeg vil påstå er en veldig god MH. Hun er ikke noe utypisk papillon. Dog litt rar siden hun er redd barn. Ellers er hun generelt tøff og veldig miljøsterk. :) Tror en papillon kunne passet deg bra, jeg :)

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels.

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :)

  • Like 1
Skrevet

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels. 

 

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :) 

Og jeg er enig med deg :)

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse" :)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke lest så nøye gjennom alt, men første posten og litt innimellom, og hvis jeg ikke ser feil så er du villig til å barbere ned hunden? Isåfall vil jeg tro en amerikansk cocker kan passe ganske bra, holder min kortklipt, men ikke helt barbert. Bruker 2 timer en gang i måneden på hans klipp(han er en kråke å klippe...), barbert han ned en gang og det tok ikke mer enn en time, da slapp vi å klippe på to måneder :) En vanlig cocker kan også være noe!

Hvis du lurer på noe så spør, vet ikke om de er aktuelle overhode.

Skrevet

Jeg synes jo whippet virker som den perfekte maskothund. Nå kan jeg jo ikke si sånn fryktelig mye om hvordan det er å ha whippet, jeg har bare hatt min i litt over en uke, men har hatt ca de samme kriteriene som deg. Min skal også forhåpentligvis bli godkjent terapihund :) Foreløbig virker det bra, hun er veldig sosial ovenfor folk, tøff lita jente. Og så er hun jo veldig søt da :)

Ang. valpetid og sånt, så synes jeg Blitz er en enklere valp enn det schäferen var som liten, men klart, man merker jo at det er valp i hus. Hun er skikkelig turbo når hun er våken, men sånn er det jo med valp generelt tenker jeg. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir som voksen :)

Man kan jo ikke unngå å bli litt forelska vel?

11392967_10206800796161010_4474686775807

  • Like 1
Skrevet

Takk :)

Dverg og toypudlene jeg kjenner er ikke hormontroll og min egen er ikke noe unntak. Han er er veldig grei og kan fint gå på tur (også løs) med tisper med løpetid uten å være en gris. I løpet av snart 8 år har han vært en kjønnsfrosk et fåtall ganger og da på helt spesifikke tisper. Dette er en myk rase med en sterkt inntoning på eieren sin - som de fleste selskapsraser, så sånn sett er det ikke den mest krevende rasen å oppdra. :)

Jeg tenker at om du vil bruke maskoten din som besøkshund så vil du få en del gratis om du velger klassiske selskapsraser. De er tross alt avlet frem for å ligge i fanget og nyte oppmerksomheten. Både puddel (mellom og dverg), bichon frisè/havanais, løvchen er gode kandidater sånn sett. :)

Høres jo bra ut! Er enig med deg i at det kan være lurt å velge en klassisk selskapsrase :) Jeg ønsker meg jo en liten "kosegris" :)

Signeres. Før Blondie ble kastrert var hun veldig enkel å holde. Litt småplukk av kvister, blir de gjørmete så må pelsen tørke før skitten faller av. Så de er selvrensende, det bare tar lengre tid enn med andre mer korthårete hunder som også har selvrensende pels.

Selv om mange papilloner blir brukt aktivt til lydighet eller agility og egner seg bra til dette, så brukes nok flertallet som tur og kosehund. Jeg syns ikke de krever noe egentlig, men er med på alt. Gemyttet er blitt ganske bra med tiden, så jeg tror ikke det blir vanskelig å finne en velegnet papillon til ditt bruk :)

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Og jeg er enig med deg :)

Det er en skikkelig trivelig rase. Aldri vært borte i en så enkel hund som Leja. Hun kan gå og gå og gå, men sitter gjerne på fanget i timesvis. Vanvittig trofast og snill hund å ha i hus. Hun er litt sånn "født lydig" også synes jeg. Leker masse med rotta og ballen sin og henger som ei fille etter leker når vi trener. Matvrak uten like (ikke såå vanlig har jeg skjønt), og veldig lett å belønne.

Det jeg liker så godt med rasen er humøret. De er bare blide. Dog har min lille i alle fall masse personlighet og liker å bestemme selv. Hun er veldig klar når hun ikke liker ting - spesielt ovenfor andre hunder. Men hun slipper alle inn i huset her, har ikke ressursforsvar overhode.

Jeg synes så og si aldri jeg treffer dritale papillons lengre. De finnes helt klart, men mange er flinke til å avle på godt gemytt. De er jo opprinnelig nedavlet fra større spanielraser, og jeg synes de har litt av den samme spiriten.

Leja er veldig årvåken, på godt og vondt. Hun har lett for å ville varsle om litt mer enn det jeg synes er behagelig, men det har virkelig blitt så bra at det knapt er lyd annet enn når det ringer på døra. Konsekvent trening har løst den biten greit. Men det er i deres natur å varsle - det er det ikke noe å si på. Men det går an å "fikse" :)

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Nå har jeg ikke lest så nøye gjennom alt, men første posten og litt innimellom, og hvis jeg ikke ser feil så er du villig til å barbere ned hunden? Isåfall vil jeg tro en amerikansk cocker kan passe ganske bra, holder min kortklipt, men ikke helt barbert. Bruker 2 timer en gang i måneden på hans klipp(han er en kråke å klippe...), barbert han ned en gang og det tok ikke mer enn en time, da slapp vi å klippe på to måneder :) En vanlig cocker kan også være noe!

Hvis du lurer på noe så spør, vet ikke om de er aktuelle overhode.

Jo, jeg kan fire på pelskravet, særlig hvis det handler om å barbere ned som f.eks på en puddel. Hvordan ser nedbarberte cockere ut? Eller klipper man dem ned?

Hvordan står det til med cockrene nå? Synes jeg hørt at det kan være en del ymse gemytt ute og gå nå? Hvordan er helsa? Hvor mye aktivitet trenger de? Jeg har bare møtt jaktcockere de siste årene og de er jo bare så sjarmerende!

Jeg synes jo whippet virker som den perfekte maskothund. Nå kan jeg jo ikke si sånn fryktelig mye om hvordan det er å ha whippet, jeg har bare hatt min i litt over en uke, men har hatt ca de samme kriteriene som deg. Min skal også forhåpentligvis bli godkjent terapihund :) Foreløbig virker det bra, hun er veldig sosial ovenfor folk, tøff lita jente. Og så er hun jo veldig søt da :)

Ang. valpetid og sånt, så synes jeg Blitz er en enklere valp enn det schäferen var som liten, men klart, man merker jo at det er valp i hus. Hun er skikkelig turbo når hun er våken, men sånn er det jo med valp generelt tenker jeg. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg og blir som voksen :)

Man kan jo ikke unngå å bli litt forelska vel?

11392967_10206800796161010_4474686775807

Det er noe eget med whipser! De er forresten fasinerende myke å ta på. Det er mange ting som taler til fordel for en whippet. Helse, pels, gemytt. Det som taler i mot er størrelsen også er ikke mannen min så veldig begeistret for dem. Ikke at det sistnevnte har mye å si, men det er jo greit at vi begge er enige om rasevalg :) Mulig han bare trenger å møte flere.

Du har en fra Alzenas, har du ikke? Var du og hentet din på Sortland? Hører gjerne mer om hvordan hundene der var :D Kan godt ta det på PM om du vil. Jeg har hatt kontakt med henne i vinter ang valp derfra, så hun vet jeg spekulerer :)

Skrevet

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Vanskelig å si, jeg er ikke helt inni miljøet lengre. Men jeg kan sende deg et par på PM som jeg har holdt et lite øye med de siste årene :)

Skrevet

Vanskelig å si, jeg er ikke helt inni miljøet lengre. Men jeg kan sende deg et par på PM som jeg har holdt et lite øye med de siste årene :)

Ja, takk, gjerne :)

Husker jeg traff en phalene da jeg tok Canis sin instruktørutdannelse for litt over ti år siden. Han var så sjarmerende! Virkelig en herlig hund. Eieren hans har ei til tispe som lever enda, hun må vel nærme seg tjue år nå, tror jeg!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. :) Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

  • Like 1
Skrevet

Jo, jeg kan fire på pelskravet, særlig hvis det handler om å barbere ned som f.eks på en puddel. Hvordan ser nedbarberte cockere ut? Eller klipper man dem ned?

Hvordan står det til med cockrene nå? Synes jeg hørt at det kan være en del ymse gemytt ute og gå nå? Hvordan er helsa? Hvor mye aktivitet trenger de? Jeg har bare møtt jaktcockere de siste årene og de er jo bare så sjarmerende!

En engelsk cocker klipper man med saks for å unngå faner, en amerikaner kan man fint barbere(får tykkere pels etterhvert, men hvis man kun skal stille et fåtall ganger/ikke skal stille så er det problemet ute av verdenen) :) I tråden vår kan du se bilder av Elvis nybarbert, vi velger å ikke barbere beina, de bruker vi saks på. På wikipedia fant jeg en som var helbarbert http://commons.wikimedia.org/wiki/File:American_Cocker_Spaniel_portrait..jpg

Nedbarbert engelsk cocker http://lyslilla.blogspot.no/2014/03/sofa-for-liten-og-sofa-for-stor.html

Amerikaneren har meg bekjent et bra gemytt, de kan være ganske sære og ha egne meninger, men som kosehund/maskot er ikke det noe problem. Engelskmannen har hatt litt problemer med gemyttet, spesielt de røde, men etter fokusert avl på å få vekk svakheter er det virkelig på bedringens vei! Den triveligste engelske cockeren jeg kjenner er forøvrig rød ;) Begge er stort sett sosiale og trivelige, men det finnes dessverre individer som er nervøse og veike... Amerikaneren har generelt god helse, det går vel igjen på de fleste av spanielene.

Amerikaner: Lite kjent HD og AD. Alle hunder som går i avl skal øyelyses, katarakt, glaukom og PRA er lite utbredt. Cherry eye er ikke uvanlig, men lar seg enkelt korrigere, og plager ikke hunden nevneverdig(kanskje eieren mer, som ikke liker øyegrums som renner). Elvis har kirurgisk korrigert cherry eye, øynene renner, men hovedsaklig pga tette tårekanaler. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også kjent, men et relativt lite problem. Aktivitet er igrunn det man gjør det til. Kjenner mennesker som går en times tur om dagen, hundene er fornøyde, min egen får to turer om dagen på en time. Han får også agility og lydighetstrening. Det er han vant til, så uten det blir han litt masete de første ukene, men så går det seg til. Sofakosing er noe av det beste som finnes!

Engelsk: Krav om kjent HD-status hos foreldre, lite med HD på de som er røntget. Cockere med langhårede ører er mer disponert for øreproblemer enn hunder med barberte ører. Igrunn kan jeg gjenta det meste fra amerikaneren, bortsett fra cherry eye :P

Skrevet

Blir spennende å se hva du ender opp med :ahappy: Løwchen står øverst på min liste når den tid kommer, men pudlene, spesielt en Sølvekopi, er ikke langt unna.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan tipse deg om noen jeg personlig liker. :) Men smaken er jo som baken da. Jeg liker den nette typen med silkelett pels, ikke den tyngre typen med tykkere pels og mer massiv kropp. 3-3,5 kg er liksom den størrelsen jeg foretrekker, mens andre liker dem nærmere 5 kg.

Ja, takk, det hadde vært kjekt!

Har forresten hørt med ei som har hatt phalene i mange år, hun mener at de kanskje ikke helt vil egne seg som besøkshunder da de ikke bestandig er like glad i håndtering. Hva er deres erfaring med det?

En engelsk cocker klipper man med saks for å unngå faner, en amerikaner kan man fint barbere(får tykkere pels etterhvert, men hvis man kun skal stille et fåtall ganger/ikke skal stille så er det problemet ute av verdenen) :) I tråden vår kan du se bilder av Elvis nybarbert, vi velger å ikke barbere beina, de bruker vi saks på. På wikipedia fant jeg en som var helbarbert http://commons.wikimedia.org/wiki/File:American_Cocker_Spaniel_portrait..jpg

Nedbarbert engelsk cocker http://lyslilla.blogspot.no/2014/03/sofa-for-liten-og-sofa-for-stor.html

Amerikaneren har meg bekjent et bra gemytt, de kan være ganske sære og ha egne meninger, men som kosehund/maskot er ikke det noe problem. Engelskmannen har hatt litt problemer med gemyttet, spesielt de røde, men etter fokusert avl på å få vekk svakheter er det virkelig på bedringens vei! Den triveligste engelske cockeren jeg kjenner er forøvrig rød ;) Begge er stort sett sosiale og trivelige, men det finnes dessverre individer som er nervøse og veike... Amerikaneren har generelt god helse, det går vel igjen på de fleste av spanielene.

Amerikaner: Lite kjent HD og AD. Alle hunder som går i avl skal øyelyses, katarakt, glaukom og PRA er lite utbredt. Cherry eye er ikke uvanlig, men lar seg enkelt korrigere, og plager ikke hunden nevneverdig(kanskje eieren mer, som ikke liker øyegrums som renner). Elvis har kirurgisk korrigert cherry eye, øynene renner, men hovedsaklig pga tette tårekanaler. Patellaluksasjon og trange øreåpninger er også kjent, men et relativt lite problem. Aktivitet er igrunn det man gjør det til. Kjenner mennesker som går en times tur om dagen, hundene er fornøyde, min egen får to turer om dagen på en time. Han får også agility og lydighetstrening. Det er han vant til, så uten det blir han litt masete de første ukene, men så går det seg til. Sofakosing er noe av det beste som finnes!

Engelsk: Krav om kjent HD-status hos foreldre, lite med HD på de som er røntget. Cockere med langhårede ører er mer disponert for øreproblemer enn hunder med barberte ører. Igrunn kan jeg gjenta det meste fra amerikaneren, bortsett fra cherry eye :P

Takk for svar!

Blir spennende å se hva du ender opp med :ahappy: Løwchen står øverst på min liste når den tid kommer, men pudlene, spesielt en Sølvekopi, er ikke langt unna.

Ja, det blir spennende å se hva det blir til! En del er jo avhengig av hvordan det går med Eines skade. Hvis han blir helt frisk, vil det være plass til en maskot eller en trekkhund, men hvis han blir å være plaget, må det nok en ny jaktlabrador inn i huset. Så mye er avhengig av det. Håper vi kan få svar på det nå før sommerferien!

Ellers på maskotlista tror jeg det ser sånn ut, ikke i prioritert rekkefølge:

- fransk bulldog (det er det jeg ønsker meg mest, en frisk en, sådan)

- stafforshire bullterrier

- dverg puddel

- welsh terrier

- phalene/papillon

- cocker spaniel

- whippet

Også vil jeg sjekke kinesisk nakehund PP og løwchen nærmere, ja, og ikke minst bedlington!

Haha, det var vel omtrent de jeg startet ut med i tråden :P

  • Like 1
Skrevet

Hva med en kjekk liten omplasseringshund gjennom f.eks en raseklubb? Sånne som ikke er atferds-kasteball-FOD-greier, men som er litt dårlig kjemi eller bare uheldige tilfeldigheter. Så vet du hva du får ang bjeffing og sånt? Å alliere seg med noen oppdrettere er sikkert også en god ide, kanskje de har den rette hunden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...