Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke engang cavalieren min har 100% innkalling. Og det er ikke fordi hun ikke er lydig, men fordi hun blokkerer fullstendig hvis hun får snusen i rype. Og da hører hun rett og slett ikke, bokstavelig talt.

Skrevet

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Jeg har jobbet på en stor ah kennel, kjenner til flere store kjørere, og vil påstå jeg begynner å få ganske god innblikk i både ah og polarhundraser i forhold til hva som bor i de.

Man må ha respekt for hva som bor i disse hundene av drifter og ikke være naiv. Men for all del, bare gå for ah om det er det dere vil ha. Bare ikke bli overrasket over jaktinstingt..

  • Like 4
Skrevet

En nabo, det var riktig nok SH, slapp huskyen sin til stadighet løs. Samtlige ganger, kom den ca 1 km bort til oss og forsøkte å drepe kaninene mine. Den klarte det én gang, og forsøkte seg på resten. De flyttet heldigvis, men den fikk "blod på tann", og hørte ikke på noen om de så stod med en steik i hånda :) sterke drifter på enkelte hunder, hadde aldri sluppet en husky løs.

Skrevet

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det er der er bare tull. Det heller omvendt, et fåtall ER 100% på innkalling, tenker jeg vi sier. En skal ikke undervurdere unntakene, men det er viktig å huske på at de er nettopp det. Det er ikke noe stress å ha ei bikkje løs om du har full oversikt over området, men så dukker det opp noe likevel, da, og vips! så har du ei bikkje som avslutter jakta i full fres og blodtåke. Helt greit å leve med om du er innstilt på at det er sånn det er, men det virker ikke som du er helt realitetsorientert om hva du høyst sannsynlig vil få. Og det er stor forskjell på en hund som aldri har opplevd "meninga med livet", dvs faktisk sett og tatt ut dyr, og de som har opplevd "gleden" ved å jage. De i siste gruppa står det hardt å tøyle instinktene på seinere. :P

Om du var så sikker på at det var null problem å få sikker innkalling på en ah, så hadde du aldri lagd denne tråden. Men du vil jo veldig gjerne ha en ah, så da må du jo bare kjøpe deg det, det er jo stort veldig ålreite hunder. :) Men ikke ha en romantisk drøm om at akkurat DIN ah skal bli annerledes enn alle andre.

  • Like 7
Skrevet

Må medgi at jeg blir svært overrasket at man i det hele tatt kan finne på å si at det er kun er et fåtall av huskier som IKKE har 100% innkalling. Svært få hundeeiere har 100% innkalling på hundene sine, og jeg vil tro at andelen husky-eiere som har det er rimelig lav.

Jeg har jobbet ekstremt mye med innkalling med min schäfer, men er langt unna 100% innkalling i alle situasjoner. Men i motsetning til f. eks en "gjennomsnittslig" husky så avbryter han jakta relativt raskt, og kommer tilbake til meg, i stedet for å løpe og løpe og løpe i flere timer. Jeg hadde ALDRI kjøpt en husky og forventet at jeg kom til å få noe i nærheten av en solid innkalling annet enn i kontrollerte situasjoner.

  • Like 1
Skrevet

100% innkalling får man sjeldent på noen hund.. Jeg tenker mer på 100% i normale tilfeller.

Jeg bryter LETT sheltien utav instingtet sitt om å jakte ender om hun er løs,og prøver seg.

100% innkalling i normal forstand..

Jeg sier ikke at hunden skal tverrsnu på sekundet..

Mastiffen har OK innkalling og får gå løs der det lar seg gjøre.

Sånne typer tilfeller jeg tenker på.

Jeg har ikke skrevet noen plass at jeg har bestemt meg.

Jeg vurderer enda..Men igjen..

Selvfølgelig er jeg redd for å få et egenrådig individ som KUN tenker jakt,og er vanskelig å bryte.

Derfor jeg vurderer, leser,sjekker og besøker folk :)

Skrevet

@, det er STOR forskjell på det å avbryte jakta på en liten, "puslete" sheltie og en "daff" mastiff ift en hund med MYE jaktinstinkt som i tillegg er avla fram for å være utholdende og ha stor fysisk arbeidskapasitet, altså. :D

  • Like 9
Skrevet

Jeg kunne fin avbryte jakten på min border collie, som jeg forøvrig hadde dårlig innkalling på. På han fikk jeg brutt jakt på hjort, rådyr, fugl osv. Alaskan husky tispa min kunne jeg bare drømme om å avbryte jakten på. Hun koblet ut med en gang hun var løs. Uavhengig om det var inngjerdet eller ikke. Fikk hun øye på en fugl eller noe annet som bevegde seg så var hun "på jakt" med en gang.

Jeg vil påstå at det er der den desidert største forskjellen ligger. Nettopp det at man i veldig mange (kanskje de fleste) tilfeller klarer å bryte jakten på "vanlige" hunder, men at det er fryktelig vanskelig med huskyer.

Vil bare legge til at jeg liker huskyer veldig godt, og hadde det ikke vært for jaktinstinktet så hadde jeg nok vurdert en ny en. Men pga jaktinstinktet så vil jeg ha et spann hvis jeg først skal ha husky igjen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg og @Ane er heldige som har noen unikum av et par eksemplarer AH. Tequila kan jeg avbryte på fuglejakt og grevlingjakt i alle fall (heldigvis har vi ikke stått oppe i flere situasjoner der jeg har fått se hvor jeg får stoppa henne), kattejakt noget mer usikkert. Men Tequila har jeg veldig god innkalling på, hun holder seg på stier og har liten radius. Jeg vil si jeg kan stole 96% på innkallingen hennes.

Totalt sett har vi hatt ruundt kanskje 60-ish hunder i eie/lån/for/etc i vår AHkennel, og jeg er mildt sagt godt kjent med "rasen" da jeg er aktiv i trekkhundklubben, arrangerer løp, kjenner mange hundekjørere og har rett og slett vært borti en stor andel AH. Slike som Tequila og Ida er veldig sjelden vare, også har vi en del slike som hovedandelen av vår kennel består av; hunder som er kontaktsøkende og har ganske god innkalling, men ikke snakk om at jeg stoler på dem på tur eller noe løst, da skal vi holde oss på åpne jorder eller på gårdsplassen.

Vi har to kjempeførermyke som har 80% god innkalling rett og slett fordi de smelter som smør av mennesker, og det KAN hende vi med sinte stemmer klarer å avbryte dem i jakt (heldigvis noe vi ikke har måtte oppleve, så jeg vet ikke - bare en antagelse utifra å ha levd med dem i 4 år), resten ligger under den ca-prosenten altså.. Jeg tror ikke jeg kan leve uten en AH i mitt liv, men jeg har sett og kjent såpass mange AH at jeg vet det er mye, mye større sjans for å få en hund med et potent jaktinstinkt som blokkerer, enn slike førermyke, førerorienterte og lettlærte hunder som f.eks. Tequila.

Vi har lagt ned mye arbeid i innkalling på våre, spesielt fordi det kommer sykt godt med om vi skulle miste sleden på tur f.eks., og de fleste kommer i dagligdagse situasjoner. I en så oppheisa situasjon som agility er vil jeg tro at hunden allerede blir så høy i knollen at om det skulle komme et fristende bytte så vil rullgardinene gå fort ned. Det er også sykt store variasjoner innad med type jaktinstinkt, man har de som bare jager og ikke avslutter, også har vi en stor andel som også avslutter jakten. AH består jo av bl.a. spisshunder/polarrasene, mynder og fuglehunder, det er en stor pakke med jakt, det. Som det blir nevnt her, så har man noen linjer som er mer kontaktopptatte og ikke har et grovt jaktinstinkt, men fordi AH er en stor pakke med forundringsgaver er det så store individuelle forskjeller innad i linjene, at det er å gamble selv om man kjenner linjene. Jeg hadde megaflaks forråsirresånn.

For all del, kjøp deg en AH, men det er absolutt regelen heller enn unntaket at en husky blir bånd-hund enn en hund som kan gå mye løs, det er et faktum man ikke kommer unna. Det virker som du alt har bestemt deg, så jeg vet ikke helt hva du ville frem til med tråden, men poenget mitt her er ikke å fortelle deg at du ikke må skaffe deg en AH altså. Men du spurte hvor mange som hadde svart er som har erfaring med AH og ikke bare kommer med antakelser. Vel, mange her har jo det, og jeg har levd tett på hundekjøringsmiljøet og alaska huskyer lenge, og jeg er enig med de fleste her.

Skjønner det kan være kult å være med i en sport med noe utenom det vanlige, men det er et stort ansvar mtp egenskapene til rasen, og det er en grunn for at de ikke ses ofte på LP- eller agilitybanen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...