Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke engang cavalieren min har 100% innkalling. Og det er ikke fordi hun ikke er lydig, men fordi hun blokkerer fullstendig hvis hun får snusen i rype. Og da hører hun rett og slett ikke, bokstavelig talt.

Skrevet

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger,men føler AH blir litt feildømt avogtil!

Hvor mange snakker basert på egne erfaringer av et flertalls AH, og ikke bare ting som er lest/hørt liksom..

Vi har en husky fra før..Han kan fint springe løs i skogen på tur, verdens herligste med alt av andre hunder,katter, ++

Det kullet jeg vil ha valp fra blir onkelvalper av den vi har fra før.

Mao kjenner jeg til linjene bakover og har en viss aning om hva jeg KAN få.

Samboeren min har bred erfaring etter å ha jobber nært på de mest kjente store kjørerne. Hun har jobbet som handler og hatt mange kull/valper og unghunder.

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det blir vel man gjør det til tenker jeg.

Som med absolutt alle andre raser :)

Jeg liker å gjøre noe utenom det vanlige,så jeg får se hva tiden viser :)

Ingenting er umulig, men at det kan bli blodslit,frustrasjon,tårer og irritasjon.. Ja,det tror jeg nok :)

MEN.. Det kan det bli med en f.eks border collie,og :)

Jeg har jobbet på en stor ah kennel, kjenner til flere store kjørere, og vil påstå jeg begynner å få ganske god innblikk i både ah og polarhundraser i forhold til hva som bor i de.

Man må ha respekt for hva som bor i disse hundene av drifter og ikke være naiv. Men for all del, bare gå for ah om det er det dere vil ha. Bare ikke bli overrasket over jaktinstingt..

  • Like 4
Skrevet

En nabo, det var riktig nok SH, slapp huskyen sin til stadighet løs. Samtlige ganger, kom den ca 1 km bort til oss og forsøkte å drepe kaninene mine. Den klarte det én gang, og forsøkte seg på resten. De flyttet heldigvis, men den fikk "blod på tann", og hørte ikke på noen om de så stod med en steik i hånda :) sterke drifter på enkelte hunder, hadde aldri sluppet en husky løs.

Skrevet

Og et FÅtall var ikke 100% på innkalling.

Det er der er bare tull. Det heller omvendt, et fåtall ER 100% på innkalling, tenker jeg vi sier. En skal ikke undervurdere unntakene, men det er viktig å huske på at de er nettopp det. Det er ikke noe stress å ha ei bikkje løs om du har full oversikt over området, men så dukker det opp noe likevel, da, og vips! så har du ei bikkje som avslutter jakta i full fres og blodtåke. Helt greit å leve med om du er innstilt på at det er sånn det er, men det virker ikke som du er helt realitetsorientert om hva du høyst sannsynlig vil få. Og det er stor forskjell på en hund som aldri har opplevd "meninga med livet", dvs faktisk sett og tatt ut dyr, og de som har opplevd "gleden" ved å jage. De i siste gruppa står det hardt å tøyle instinktene på seinere. :P

Om du var så sikker på at det var null problem å få sikker innkalling på en ah, så hadde du aldri lagd denne tråden. Men du vil jo veldig gjerne ha en ah, så da må du jo bare kjøpe deg det, det er jo stort veldig ålreite hunder. :) Men ikke ha en romantisk drøm om at akkurat DIN ah skal bli annerledes enn alle andre.

  • Like 7
Skrevet

Må medgi at jeg blir svært overrasket at man i det hele tatt kan finne på å si at det er kun er et fåtall av huskier som IKKE har 100% innkalling. Svært få hundeeiere har 100% innkalling på hundene sine, og jeg vil tro at andelen husky-eiere som har det er rimelig lav.

Jeg har jobbet ekstremt mye med innkalling med min schäfer, men er langt unna 100% innkalling i alle situasjoner. Men i motsetning til f. eks en "gjennomsnittslig" husky så avbryter han jakta relativt raskt, og kommer tilbake til meg, i stedet for å løpe og løpe og løpe i flere timer. Jeg hadde ALDRI kjøpt en husky og forventet at jeg kom til å få noe i nærheten av en solid innkalling annet enn i kontrollerte situasjoner.

  • Like 1
Skrevet

100% innkalling får man sjeldent på noen hund.. Jeg tenker mer på 100% i normale tilfeller.

Jeg bryter LETT sheltien utav instingtet sitt om å jakte ender om hun er løs,og prøver seg.

100% innkalling i normal forstand..

Jeg sier ikke at hunden skal tverrsnu på sekundet..

Mastiffen har OK innkalling og får gå løs der det lar seg gjøre.

Sånne typer tilfeller jeg tenker på.

Jeg har ikke skrevet noen plass at jeg har bestemt meg.

Jeg vurderer enda..Men igjen..

Selvfølgelig er jeg redd for å få et egenrådig individ som KUN tenker jakt,og er vanskelig å bryte.

Derfor jeg vurderer, leser,sjekker og besøker folk :)

Skrevet

@, det er STOR forskjell på det å avbryte jakta på en liten, "puslete" sheltie og en "daff" mastiff ift en hund med MYE jaktinstinkt som i tillegg er avla fram for å være utholdende og ha stor fysisk arbeidskapasitet, altså. :D

  • Like 9
Skrevet

Jeg kunne fin avbryte jakten på min border collie, som jeg forøvrig hadde dårlig innkalling på. På han fikk jeg brutt jakt på hjort, rådyr, fugl osv. Alaskan husky tispa min kunne jeg bare drømme om å avbryte jakten på. Hun koblet ut med en gang hun var løs. Uavhengig om det var inngjerdet eller ikke. Fikk hun øye på en fugl eller noe annet som bevegde seg så var hun "på jakt" med en gang.

Jeg vil påstå at det er der den desidert største forskjellen ligger. Nettopp det at man i veldig mange (kanskje de fleste) tilfeller klarer å bryte jakten på "vanlige" hunder, men at det er fryktelig vanskelig med huskyer.

Vil bare legge til at jeg liker huskyer veldig godt, og hadde det ikke vært for jaktinstinktet så hadde jeg nok vurdert en ny en. Men pga jaktinstinktet så vil jeg ha et spann hvis jeg først skal ha husky igjen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg og @Ane er heldige som har noen unikum av et par eksemplarer AH. Tequila kan jeg avbryte på fuglejakt og grevlingjakt i alle fall (heldigvis har vi ikke stått oppe i flere situasjoner der jeg har fått se hvor jeg får stoppa henne), kattejakt noget mer usikkert. Men Tequila har jeg veldig god innkalling på, hun holder seg på stier og har liten radius. Jeg vil si jeg kan stole 96% på innkallingen hennes.

Totalt sett har vi hatt ruundt kanskje 60-ish hunder i eie/lån/for/etc i vår AHkennel, og jeg er mildt sagt godt kjent med "rasen" da jeg er aktiv i trekkhundklubben, arrangerer løp, kjenner mange hundekjørere og har rett og slett vært borti en stor andel AH. Slike som Tequila og Ida er veldig sjelden vare, også har vi en del slike som hovedandelen av vår kennel består av; hunder som er kontaktsøkende og har ganske god innkalling, men ikke snakk om at jeg stoler på dem på tur eller noe løst, da skal vi holde oss på åpne jorder eller på gårdsplassen.

Vi har to kjempeførermyke som har 80% god innkalling rett og slett fordi de smelter som smør av mennesker, og det KAN hende vi med sinte stemmer klarer å avbryte dem i jakt (heldigvis noe vi ikke har måtte oppleve, så jeg vet ikke - bare en antagelse utifra å ha levd med dem i 4 år), resten ligger under den ca-prosenten altså.. Jeg tror ikke jeg kan leve uten en AH i mitt liv, men jeg har sett og kjent såpass mange AH at jeg vet det er mye, mye større sjans for å få en hund med et potent jaktinstinkt som blokkerer, enn slike førermyke, førerorienterte og lettlærte hunder som f.eks. Tequila.

Vi har lagt ned mye arbeid i innkalling på våre, spesielt fordi det kommer sykt godt med om vi skulle miste sleden på tur f.eks., og de fleste kommer i dagligdagse situasjoner. I en så oppheisa situasjon som agility er vil jeg tro at hunden allerede blir så høy i knollen at om det skulle komme et fristende bytte så vil rullgardinene gå fort ned. Det er også sykt store variasjoner innad med type jaktinstinkt, man har de som bare jager og ikke avslutter, også har vi en stor andel som også avslutter jakten. AH består jo av bl.a. spisshunder/polarrasene, mynder og fuglehunder, det er en stor pakke med jakt, det. Som det blir nevnt her, så har man noen linjer som er mer kontaktopptatte og ikke har et grovt jaktinstinkt, men fordi AH er en stor pakke med forundringsgaver er det så store individuelle forskjeller innad i linjene, at det er å gamble selv om man kjenner linjene. Jeg hadde megaflaks forråsirresånn.

For all del, kjøp deg en AH, men det er absolutt regelen heller enn unntaket at en husky blir bånd-hund enn en hund som kan gå mye løs, det er et faktum man ikke kommer unna. Det virker som du alt har bestemt deg, så jeg vet ikke helt hva du ville frem til med tråden, men poenget mitt her er ikke å fortelle deg at du ikke må skaffe deg en AH altså. Men du spurte hvor mange som hadde svart er som har erfaring med AH og ikke bare kommer med antakelser. Vel, mange her har jo det, og jeg har levd tett på hundekjøringsmiljøet og alaska huskyer lenge, og jeg er enig med de fleste her.

Skjønner det kan være kult å være med i en sport med noe utenom det vanlige, men det er et stort ansvar mtp egenskapene til rasen, og det er en grunn for at de ikke ses ofte på LP- eller agilitybanen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...