Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kenzie har blitt 7 måneder, og innen nå hadde jeg håpet at den ekstreme bilsyken ville avta litt. Den gang ei. Vi trener mye på å kjøre bil i korte strekninger, og det har vi gjort siden vi fikk henne. Første bilturen var turen hjem fra oppdretter, det gikk kjempefint. Det gikk også fint den første stunden vi hadde henne, helt til hun plutselig en dag ikke taklet det lenger, rundt 3 mnd-alder.

Nå begynner hun å sikle bare hun sitter i bilburet, og om vi kjører 50m. Sitter hun framme med oss kan det gå greit en stund, men også da begynner siklingen rimelig kjapt. For å ta et eksempel satt hun på fanget mitt fra hotellet og bort til utstillingen vi var på i går, det tok 10 minutt og hun siklet da vi hadde kjørt 200m. Av og til virker det som om det kan gå bra, null sikling, men så - som lyn fra klar himmel - spyr hun :| Dette er utrolig kjedelig da hun i utgangspunktet er så lettvind å ha med seg overalt, men så begrenser dette en del. Hun blir kjempedårlig, og det er heller ikke så gøy å stadig måtte tørke sikkel og i verste fall spy bare av en liten biltur. Hvertfall ikke gøy de gangene vi må reise lenger for kurs og utstillinger, som hun egentlig liker veldig godt å være med på, men som gjør henne kjempedårlig.

Vi har prøvd det meste, vi trener på å kjøre i korte strekninger med stopp for lufting, men hun begynner som sagt siklinga allerede etter 50m. Jeg har kjøpt tabletter av veterinæren, de heter Cerenia, er dritdyre og hjelper ikke en dritt :sweat: Eller, det er en stund siden hun har spydd, og om det er en tilfeldighet eller tablettenes fortjeneste er jeg usikker på, men siklinga er likevel helt ille og hun blir altså fremdeles kvalm, mister matlyst og blir helt gåen.

Vi fikk tips om å bygge opp i buret med en dyne som gjør at hun synker litt nedi og dermed får et mer stabilt underlag, samt legge teppe over. Heller ikke dette har hjulpet. Noen har sagt at dette kan være en valpegreie som forsvinner like plutselig som det dukket opp - men jeg er litt fortvila nå, og veldig desperat.

Hva kan vi gjøre for å forhindre at hun blir bilsyk? Er det noen som har noen lure tips og triks? Alt av råd tas i mot med stor takk :heart:

Skrevet

Min gamle hund ble bilsyk fet første året eller noe. Men det ga seg av seg selv etterhvert, etter mange både korte og lengre kjøreturer.

Kjenner til ei sheltietispe som også sliter mye med bil... sikler og spyr av den minste tur. Hun stritter imot når hun ser bilen. På henne har det hjulpet å ha henne i baksetet, med sele. Også får hun bilsyketablett (samme som vi mennesker tar). Hun blir enda bilsyk, men jeg hat forstått det som at det hjelper godt på.

Skrevet

Kan det være at hun tidligere har blitt bilsyk, og derfor nå har dårlige assosiasjoner til bilturer? Tenker at kvalmen og siklingen hun nå har kan være stress og angst? Dersom det er balanseorganene som er underutviklet er det jo rart dersom kvalmedempende ikke fungerer, men kan jo såklart være at hun bare er riktig uheldig. Har du forsøkt å ha henne i tildekket bur? Hvordan planlegger du turene ift når hun spiser?

Skrevet

Det virker ikke som om hun har dårlige assosiasjoner til bilturer, for om vi åpner bildøra tar hun springfart og hopper inn, og er kjempeklar for tur! Sikkert fordi vi prøver å gjøre bilturene til positive opplevelser for henne, og hun veit at noe bra venter når vi er fremme. Hun virker ikke stressa i det hele tatt, roer seg fort og virker egentlig veldig komfortabel med hele bilturen, bortsett fra at hun alltid begynner å sikle. Hun får ikke mat på morgenen om vi skal kjøre bil, det resulterer alltid i spy. Og ja, vi har prøvd å ha buret tildekket, var det jeg mente med å ha teppe over men ser det ble litt uklart :)

Skrevet

Ett triks jeg har hørt en del folk forfekte: ha en bomullsbit i det ene øret hennes. Kjøp slike bomullspads til sminkefjerning, brett den to ganger (først i en halv, så i en kvart) og dytt dette så langt ned i øret som du kommer. La de sitte der til bilturen er over.

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd vanlige reseptfrie bilsyketabletter? De kan brukes til hund (postafen) og er ikke så dyre.

Jeg ville prøvd å funnet et medikament som fungerer, eventuelt kuttet ut bil en god stund. Kvalme er veldig selvforsterkende, så kvalmen i seg selv blir en betinget forsterker. Etterhvert kan hunden da gjerne bli kvalm av erfaring, fremfor egentlig bilsyke. Så jo flere ganger hunden erfarer å bli kvalm av å kjøre bil, jo verre kan det potensielt være å bli kvitt kvalmen.

Hjelper det å ha henne på fanget? Eller hjelper det å sitte slik at hun får sett ut forover? Det hjalp for vår hund som var kvalm i valpeperioden (hun var periodisk kvalm frem til 7-8 mnd alder, men ikke så ille som du beskriver). Hvis det ikke er noe som hjelper ville jeg kjørt bil minst mulig frem til hun ble eldre.

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Skrevet
EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Oh yes... etter å ha blitt syk etter å ha spist hjemmelaget pesto med masse basilikum, så klarer jeg nesten ikke basilikum lengre, selv om jeg elsket det før. Blir kvalm av lukta! Samme skjedde med kokosboller da jeg var liten... det spiste jeg ikke igjen før jeg ble voksen. :o

Skrevet

Takk for alle tips! Jeg frykter at bilsyken ligger mest i psyken, at det rett og slett har blitt en slags forventning om at bil = kvalme. Men dersom det er tilfellet, hva skal jeg gjøre for å fikse det, når det er så selvforsterkende?

Kommer til å teste ut de reseptfrie tablettene. Bomullsbit i øret også, om jeg får henne til å la det være.

Skrevet

For å fikse det må du bryte vanen:

1. Medikamenter som hindrer kvalme, slik at hun ettervert mister forventningen om å kaste opp

2. Bytte situasjon fullstendig, fanget i passasjersetet om hun aldri har sittet der.

3. Vente til det har gått så lang tid at assosiasjonen er svekket.

Eventuelt kan du bare håpe at det gir seg av seg selv, for det gjør jo også det i mange tilfeller. :)

EDIT: Det Taz nevnte er lurt, positive assosiasjoner til bilen (som i ditt tilfelle vil si aktiviteter som ikke innebærer kvalme). Mat, inn i bilen og sitte der litt og så gå ut igjen, osv.

Skrevet

Det jeg har prøvd med min hjortehund er postafen, cerenia, DAP, iharmoni, thundershirt, rescue remedy etc.
Prøvde å kjøre daglig, og alltid til en gøyal plass, som skogen osv.

I begynnelsen ble hun også dårlig og stresset av å bare være i bilen, når den ikke var i bevegelse, men endelig har hun funnet roen. Så hun legger seg ned når bilen står stille.
Vi har enda ikke nådd målet med bilkjøring, men hun har sluttet å sikle ihvertfall. (hun var en EKSTREM sikler) Og blir ikke dårlig. Nå er problemet at hun blir litt panisk. Stresser og piper. Hvis jeg ikke har luftet henne grundig før bilkjøring og Minion har en dårlig dag i forhold til bilen så blir det avføring i bilen!
Så, noen blir bare aldri helt bra, selv med mye trening og hjelpemidler. Minion er en av de. Men hun har blitt bedre enn det hun var.

For kvalmen og siklingen, så fungerte postafen bedre enn cerenia. Det kan også være en fordel å gjøre bilen positiv, som å gi henne maten sin der (men ikke kjøre etterpå. :P ) eller andre gøyale ting.
Koios ble kvalm i starten også, men etter at jeg ga han maten sin inni bilen noen ganger så gikk det over.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...