Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd angående bilsyke?


Recommended Posts

Kenzie har blitt 7 måneder, og innen nå hadde jeg håpet at den ekstreme bilsyken ville avta litt. Den gang ei. Vi trener mye på å kjøre bil i korte strekninger, og det har vi gjort siden vi fikk henne. Første bilturen var turen hjem fra oppdretter, det gikk kjempefint. Det gikk også fint den første stunden vi hadde henne, helt til hun plutselig en dag ikke taklet det lenger, rundt 3 mnd-alder.

Nå begynner hun å sikle bare hun sitter i bilburet, og om vi kjører 50m. Sitter hun framme med oss kan det gå greit en stund, men også da begynner siklingen rimelig kjapt. For å ta et eksempel satt hun på fanget mitt fra hotellet og bort til utstillingen vi var på i går, det tok 10 minutt og hun siklet da vi hadde kjørt 200m. Av og til virker det som om det kan gå bra, null sikling, men så - som lyn fra klar himmel - spyr hun :| Dette er utrolig kjedelig da hun i utgangspunktet er så lettvind å ha med seg overalt, men så begrenser dette en del. Hun blir kjempedårlig, og det er heller ikke så gøy å stadig måtte tørke sikkel og i verste fall spy bare av en liten biltur. Hvertfall ikke gøy de gangene vi må reise lenger for kurs og utstillinger, som hun egentlig liker veldig godt å være med på, men som gjør henne kjempedårlig.

Vi har prøvd det meste, vi trener på å kjøre i korte strekninger med stopp for lufting, men hun begynner som sagt siklinga allerede etter 50m. Jeg har kjøpt tabletter av veterinæren, de heter Cerenia, er dritdyre og hjelper ikke en dritt :sweat: Eller, det er en stund siden hun har spydd, og om det er en tilfeldighet eller tablettenes fortjeneste er jeg usikker på, men siklinga er likevel helt ille og hun blir altså fremdeles kvalm, mister matlyst og blir helt gåen.

Vi fikk tips om å bygge opp i buret med en dyne som gjør at hun synker litt nedi og dermed får et mer stabilt underlag, samt legge teppe over. Heller ikke dette har hjulpet. Noen har sagt at dette kan være en valpegreie som forsvinner like plutselig som det dukket opp - men jeg er litt fortvila nå, og veldig desperat.

Hva kan vi gjøre for å forhindre at hun blir bilsyk? Er det noen som har noen lure tips og triks? Alt av råd tas i mot med stor takk :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund ble bilsyk fet første året eller noe. Men det ga seg av seg selv etterhvert, etter mange både korte og lengre kjøreturer.

Kjenner til ei sheltietispe som også sliter mye med bil... sikler og spyr av den minste tur. Hun stritter imot når hun ser bilen. På henne har det hjulpet å ha henne i baksetet, med sele. Også får hun bilsyketablett (samme som vi mennesker tar). Hun blir enda bilsyk, men jeg hat forstått det som at det hjelper godt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at hun tidligere har blitt bilsyk, og derfor nå har dårlige assosiasjoner til bilturer? Tenker at kvalmen og siklingen hun nå har kan være stress og angst? Dersom det er balanseorganene som er underutviklet er det jo rart dersom kvalmedempende ikke fungerer, men kan jo såklart være at hun bare er riktig uheldig. Har du forsøkt å ha henne i tildekket bur? Hvordan planlegger du turene ift når hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker ikke som om hun har dårlige assosiasjoner til bilturer, for om vi åpner bildøra tar hun springfart og hopper inn, og er kjempeklar for tur! Sikkert fordi vi prøver å gjøre bilturene til positive opplevelser for henne, og hun veit at noe bra venter når vi er fremme. Hun virker ikke stressa i det hele tatt, roer seg fort og virker egentlig veldig komfortabel med hele bilturen, bortsett fra at hun alltid begynner å sikle. Hun får ikke mat på morgenen om vi skal kjøre bil, det resulterer alltid i spy. Og ja, vi har prøvd å ha buret tildekket, var det jeg mente med å ha teppe over men ser det ble litt uklart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett triks jeg har hørt en del folk forfekte: ha en bomullsbit i det ene øret hennes. Kjøp slike bomullspads til sminkefjerning, brett den to ganger (først i en halv, så i en kvart) og dytt dette så langt ned i øret som du kommer. La de sitte der til bilturen er over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd vanlige reseptfrie bilsyketabletter? De kan brukes til hund (postafen) og er ikke så dyre.

Jeg ville prøvd å funnet et medikament som fungerer, eventuelt kuttet ut bil en god stund. Kvalme er veldig selvforsterkende, så kvalmen i seg selv blir en betinget forsterker. Etterhvert kan hunden da gjerne bli kvalm av erfaring, fremfor egentlig bilsyke. Så jo flere ganger hunden erfarer å bli kvalm av å kjøre bil, jo verre kan det potensielt være å bli kvitt kvalmen.

Hjelper det å ha henne på fanget? Eller hjelper det å sitte slik at hun får sett ut forover? Det hjalp for vår hund som var kvalm i valpeperioden (hun var periodisk kvalm frem til 7-8 mnd alder, men ikke så ille som du beskriver). Hvis det ikke er noe som hjelper ville jeg kjørt bil minst mulig frem til hun ble eldre.

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Oh yes... etter å ha blitt syk etter å ha spist hjemmelaget pesto med masse basilikum, så klarer jeg nesten ikke basilikum lengre, selv om jeg elsket det før. Blir kvalm av lukta! Samme skjedde med kokosboller da jeg var liten... det spiste jeg ikke igjen før jeg ble voksen. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips! Jeg frykter at bilsyken ligger mest i psyken, at det rett og slett har blitt en slags forventning om at bil = kvalme. Men dersom det er tilfellet, hva skal jeg gjøre for å fikse det, når det er så selvforsterkende?

Kommer til å teste ut de reseptfrie tablettene. Bomullsbit i øret også, om jeg får henne til å la det være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fikse det må du bryte vanen:

1. Medikamenter som hindrer kvalme, slik at hun ettervert mister forventningen om å kaste opp

2. Bytte situasjon fullstendig, fanget i passasjersetet om hun aldri har sittet der.

3. Vente til det har gått så lang tid at assosiasjonen er svekket.

Eventuelt kan du bare håpe at det gir seg av seg selv, for det gjør jo også det i mange tilfeller. :)

EDIT: Det Taz nevnte er lurt, positive assosiasjoner til bilen (som i ditt tilfelle vil si aktiviteter som ikke innebærer kvalme). Mat, inn i bilen og sitte der litt og så gå ut igjen, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har prøvd med min hjortehund er postafen, cerenia, DAP, iharmoni, thundershirt, rescue remedy etc.
Prøvde å kjøre daglig, og alltid til en gøyal plass, som skogen osv.

I begynnelsen ble hun også dårlig og stresset av å bare være i bilen, når den ikke var i bevegelse, men endelig har hun funnet roen. Så hun legger seg ned når bilen står stille.
Vi har enda ikke nådd målet med bilkjøring, men hun har sluttet å sikle ihvertfall. (hun var en EKSTREM sikler) Og blir ikke dårlig. Nå er problemet at hun blir litt panisk. Stresser og piper. Hvis jeg ikke har luftet henne grundig før bilkjøring og Minion har en dårlig dag i forhold til bilen så blir det avføring i bilen!
Så, noen blir bare aldri helt bra, selv med mye trening og hjelpemidler. Minion er en av de. Men hun har blitt bedre enn det hun var.

For kvalmen og siklingen, så fungerte postafen bedre enn cerenia. Det kan også være en fordel å gjøre bilen positiv, som å gi henne maten sin der (men ikke kjøre etterpå. :P ) eller andre gøyale ting.
Koios ble kvalm i starten også, men etter at jeg ga han maten sin inni bilen noen ganger så gikk det over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...