Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kenzie har blitt 7 måneder, og innen nå hadde jeg håpet at den ekstreme bilsyken ville avta litt. Den gang ei. Vi trener mye på å kjøre bil i korte strekninger, og det har vi gjort siden vi fikk henne. Første bilturen var turen hjem fra oppdretter, det gikk kjempefint. Det gikk også fint den første stunden vi hadde henne, helt til hun plutselig en dag ikke taklet det lenger, rundt 3 mnd-alder.

Nå begynner hun å sikle bare hun sitter i bilburet, og om vi kjører 50m. Sitter hun framme med oss kan det gå greit en stund, men også da begynner siklingen rimelig kjapt. For å ta et eksempel satt hun på fanget mitt fra hotellet og bort til utstillingen vi var på i går, det tok 10 minutt og hun siklet da vi hadde kjørt 200m. Av og til virker det som om det kan gå bra, null sikling, men så - som lyn fra klar himmel - spyr hun :| Dette er utrolig kjedelig da hun i utgangspunktet er så lettvind å ha med seg overalt, men så begrenser dette en del. Hun blir kjempedårlig, og det er heller ikke så gøy å stadig måtte tørke sikkel og i verste fall spy bare av en liten biltur. Hvertfall ikke gøy de gangene vi må reise lenger for kurs og utstillinger, som hun egentlig liker veldig godt å være med på, men som gjør henne kjempedårlig.

Vi har prøvd det meste, vi trener på å kjøre i korte strekninger med stopp for lufting, men hun begynner som sagt siklinga allerede etter 50m. Jeg har kjøpt tabletter av veterinæren, de heter Cerenia, er dritdyre og hjelper ikke en dritt :sweat: Eller, det er en stund siden hun har spydd, og om det er en tilfeldighet eller tablettenes fortjeneste er jeg usikker på, men siklinga er likevel helt ille og hun blir altså fremdeles kvalm, mister matlyst og blir helt gåen.

Vi fikk tips om å bygge opp i buret med en dyne som gjør at hun synker litt nedi og dermed får et mer stabilt underlag, samt legge teppe over. Heller ikke dette har hjulpet. Noen har sagt at dette kan være en valpegreie som forsvinner like plutselig som det dukket opp - men jeg er litt fortvila nå, og veldig desperat.

Hva kan vi gjøre for å forhindre at hun blir bilsyk? Er det noen som har noen lure tips og triks? Alt av råd tas i mot med stor takk :heart:

Skrevet

Min gamle hund ble bilsyk fet første året eller noe. Men det ga seg av seg selv etterhvert, etter mange både korte og lengre kjøreturer.

Kjenner til ei sheltietispe som også sliter mye med bil... sikler og spyr av den minste tur. Hun stritter imot når hun ser bilen. På henne har det hjulpet å ha henne i baksetet, med sele. Også får hun bilsyketablett (samme som vi mennesker tar). Hun blir enda bilsyk, men jeg hat forstått det som at det hjelper godt på.

Skrevet

Kan det være at hun tidligere har blitt bilsyk, og derfor nå har dårlige assosiasjoner til bilturer? Tenker at kvalmen og siklingen hun nå har kan være stress og angst? Dersom det er balanseorganene som er underutviklet er det jo rart dersom kvalmedempende ikke fungerer, men kan jo såklart være at hun bare er riktig uheldig. Har du forsøkt å ha henne i tildekket bur? Hvordan planlegger du turene ift når hun spiser?

Skrevet

Det virker ikke som om hun har dårlige assosiasjoner til bilturer, for om vi åpner bildøra tar hun springfart og hopper inn, og er kjempeklar for tur! Sikkert fordi vi prøver å gjøre bilturene til positive opplevelser for henne, og hun veit at noe bra venter når vi er fremme. Hun virker ikke stressa i det hele tatt, roer seg fort og virker egentlig veldig komfortabel med hele bilturen, bortsett fra at hun alltid begynner å sikle. Hun får ikke mat på morgenen om vi skal kjøre bil, det resulterer alltid i spy. Og ja, vi har prøvd å ha buret tildekket, var det jeg mente med å ha teppe over men ser det ble litt uklart :)

Skrevet

Ett triks jeg har hørt en del folk forfekte: ha en bomullsbit i det ene øret hennes. Kjøp slike bomullspads til sminkefjerning, brett den to ganger (først i en halv, så i en kvart) og dytt dette så langt ned i øret som du kommer. La de sitte der til bilturen er over.

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd vanlige reseptfrie bilsyketabletter? De kan brukes til hund (postafen) og er ikke så dyre.

Jeg ville prøvd å funnet et medikament som fungerer, eventuelt kuttet ut bil en god stund. Kvalme er veldig selvforsterkende, så kvalmen i seg selv blir en betinget forsterker. Etterhvert kan hunden da gjerne bli kvalm av erfaring, fremfor egentlig bilsyke. Så jo flere ganger hunden erfarer å bli kvalm av å kjøre bil, jo verre kan det potensielt være å bli kvitt kvalmen.

Hjelper det å ha henne på fanget? Eller hjelper det å sitte slik at hun får sett ut forover? Det hjalp for vår hund som var kvalm i valpeperioden (hun var periodisk kvalm frem til 7-8 mnd alder, men ikke så ille som du beskriver). Hvis det ikke er noe som hjelper ville jeg kjørt bil minst mulig frem til hun ble eldre.

EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Skrevet
EDIT: Den selvforsterkende kvalmen er samme effekt som gjør at mange har problemer med å spise mat som de spiste når de hadde omgangssyken eller når de ble matforgiftet. Hjernen lager en kobling og forventer kvalme. "Behaviour Conditioning", den grunnleggende teorien fra Skinner. Med kvalme går det bare veldig raskt, fordi det er såpass ubehagelig å oppleve.

Oh yes... etter å ha blitt syk etter å ha spist hjemmelaget pesto med masse basilikum, så klarer jeg nesten ikke basilikum lengre, selv om jeg elsket det før. Blir kvalm av lukta! Samme skjedde med kokosboller da jeg var liten... det spiste jeg ikke igjen før jeg ble voksen. :o

Skrevet

Takk for alle tips! Jeg frykter at bilsyken ligger mest i psyken, at det rett og slett har blitt en slags forventning om at bil = kvalme. Men dersom det er tilfellet, hva skal jeg gjøre for å fikse det, når det er så selvforsterkende?

Kommer til å teste ut de reseptfrie tablettene. Bomullsbit i øret også, om jeg får henne til å la det være.

Skrevet

For å fikse det må du bryte vanen:

1. Medikamenter som hindrer kvalme, slik at hun ettervert mister forventningen om å kaste opp

2. Bytte situasjon fullstendig, fanget i passasjersetet om hun aldri har sittet der.

3. Vente til det har gått så lang tid at assosiasjonen er svekket.

Eventuelt kan du bare håpe at det gir seg av seg selv, for det gjør jo også det i mange tilfeller. :)

EDIT: Det Taz nevnte er lurt, positive assosiasjoner til bilen (som i ditt tilfelle vil si aktiviteter som ikke innebærer kvalme). Mat, inn i bilen og sitte der litt og så gå ut igjen, osv.

Skrevet

Det jeg har prøvd med min hjortehund er postafen, cerenia, DAP, iharmoni, thundershirt, rescue remedy etc.
Prøvde å kjøre daglig, og alltid til en gøyal plass, som skogen osv.

I begynnelsen ble hun også dårlig og stresset av å bare være i bilen, når den ikke var i bevegelse, men endelig har hun funnet roen. Så hun legger seg ned når bilen står stille.
Vi har enda ikke nådd målet med bilkjøring, men hun har sluttet å sikle ihvertfall. (hun var en EKSTREM sikler) Og blir ikke dårlig. Nå er problemet at hun blir litt panisk. Stresser og piper. Hvis jeg ikke har luftet henne grundig før bilkjøring og Minion har en dårlig dag i forhold til bilen så blir det avføring i bilen!
Så, noen blir bare aldri helt bra, selv med mye trening og hjelpemidler. Minion er en av de. Men hun har blitt bedre enn det hun var.

For kvalmen og siklingen, så fungerte postafen bedre enn cerenia. Det kan også være en fordel å gjøre bilen positiv, som å gi henne maten sin der (men ikke kjøre etterpå. :P ) eller andre gøyale ting.
Koios ble kvalm i starten også, men etter at jeg ga han maten sin inni bilen noen ganger så gikk det over.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...