Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi har tydeligvis fått oss en valp med mye lyd. Klokken 7 hver morgen begynner hun å pipe, og det eskalerer raskt til skriking/skarpe bjeff. Vi overser det alltid, og etter en halv evighet gir hun seg. Sånn ellers piper hun når hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet/er sliten/bare fordi hun har lyst til å pipe? Ikke vet jeg, men hun gjør det ihvertfall ofte. Ekstra masete er hun med gamlehunden; når hun vil leke med henne begynner hun veldig fort å bjeffe. Vi fjerner henne/holder henne rolig i halsbåndet når hun begynner å bjeffe i akkurat de tilfellene der, og sånn ellers ignorerer vi bare. Finnes det noen mer effektive måter? Det virker ikke spesielt effektivt, og jeg vet ikke om jeg orker bjeffing/piping 80% av døgnet i mange måneder... :P

Akkurat nå står hun og skriker som om noen skulle banket henne. Jeg måtte binde henne fast i et rolig hjørne i stua for hun fikk helt raptus og nærmest angrep gamlehunden mens hun skrek og bjeffa som en gærning :| Og dette er etter tur, trening og mat... trodde liksom de skulle være rolige da, jeg...?

Bør jeg rose når hun endelig holder kjeft? Eller risikerer jeg da at hun lærer seg piping først->så være stille = godbit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan være overtrøtt - da blir valper generelt ganske rabiate og tullinger.

Ellers er tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet de beste hjelpemidlene man har når man har valp i huset. Du har vel ikke hatt valpen så veldig lenge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det stemmer det, vi har hatt henne ca 1,5 uke, så det er klart hun er fortsatt veldig liten. Jeg har nok veldig liten tålmodighet for bråkete bikkjer generelt (jeg skal ikke ha spisshund igjen, for å si det sånn :P), og jeg burde sikkert ikke blitt frustrert av dette riktig ennå men den bjeffingen skjærer i ørene så det nesten gjør fysisk vondt

Er bare litt redd for å gjøre noe feil i denne kritiske fasen slik at hunden vokser opp med masse bråkete uvaner.

Det er mulig det er overtrøtthet akkurat nå, vi var vel ute å gikk en 20-30 minutters tid og vi trente litt lydighet underveis (brukte klikker, og etter bare et par minutter skjønte hun visst at det lønner seg å gå pent ved siden av meg med kontakt, så hun gikk fot og glante på meg mer eller mindre hele turen, og jeg belønnet litt sånn her og der - kanskje ikke så lurt? :hmm: Hun virket ikke stressa, så jeg tenkte ikke så mye over det, ble bare overasket over hvor raskt hun skjønte poenget sammenligna med lundehunden :P ).

Men ja, sånn generelt synes jeg det er mye lyd i henne, mer enn det var i lundehunden da hun var valp. Denne nye bråker ikke fult så intenst som hund nr.1 når hun er alene men hun er ganske høylytt i den type situasjoner også, selv om vi har gjort et poeng av å lukke døra bak oss iblant når vi går inn i et annet rom/ut for å hente posten/dusje osv så hun blir vant til små økter alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 9 uker. Og bare før noen misforstår her og det blir stor diskusjon: Jeg forventer på ingen måte en perfekt oppdratt valp allerede nå, ei heller at oppdragelsen skal gå knirkefritt. :) Vil bare unngå å gjøre noe helt feil og ende opp med en hund full av irriterende uvaner.

Merker det er veldig slitsomt for den eldste hunden min også, med en valp som nekter å la henne være og som bjeffer og bjeffer fordi hun vil leke med henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg som gjerne får kjeft for å begynne å trene for tidlig og gå for lange turer. Trener max tre minutter av gangen i den alderen. Tar heller flere økter. Turer gjør vi men det går mest i oppdagelsesferder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er veldig liten ennå, og jeg har vært litt i tvil til hvor mye aktivitet hun bør ha. Har lest mye blant annet her inne og folk sier jo totalt forskjellige ting. Vi får prøve å roe ned på treningen og gåturene litt, da. Grunnen til at jeg introduserte klikkeren var først og fremst for å venne henne til å kjøre bil, noe hun er veldig redd for/misliker.

Vi har prøvd ut dette med å binde henne fast inne i noen minutter når hun får disse sinnsyke raptusene hvor hun bare løper rundt og bjeffer, ja. Jeg fant flere som anbefalte dette bl.a. på forumet her. Har forsøkt å bare holde henne fast også, men da får hun jo en viss form for kontakt/oppmerksomhet noe jeg tenker fort kan bli en slags belønning for å mase. Men ja det er sikkert fælt og slemt å binde henne fast altså :P For gamlehundens del må vi imidlertid finne på noe, for hun holder på å bli gal av å aldri få beveget seg i huset uten å bli overfalt.

Bur bruker vi om natta, vil ikke at hun skal forbinde det med noe negativt så vi har foreløpig unngått å bruke det som middel til å roe henne ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klokken 7 hadde jeg sett som morgen, og tatt ut valpen, ikke overhørt. Resten av dagen hadde jeg forsøkt avledning og hjernetrim.

Vi har prøvd dette, men hun trengte visst ikke å gjøre fra seg. Tror bare hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Det hender det er livat med småbarn :) Husk på at for bare en uke siden hadde den søsken å herje tulling med til den sluknet. De må nesten få lov til å gro seg til litt før de skjønner at det er noe som heter innestemme. For de fleste kommer det helt av seg selv. Du kan også legge på kommandoord når den blir trøtt og går og legger seg, så letter du innlæringen av "gå og legg deg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, livat var det nok allerede :P Men ang. gamlehunden, skal jeg bare la valpen holde på å plage henne også? Synes så synd på gamlemor der hun står med halen mellom beina å flekker tenner, tydelig veldig ukomfortabel, mens det lille monsteret hopper rundt henne og bjeffer høyere enn jeg ante en liten valp kunne... Om det er feil å binde fast, holde fast, putte i bur, og når avledning ikke fungerer mer enn et par sekunder (jeg kan jo ikke leke med henne hele tiden, dessuten er det visst mye morsommere å plage hunder enn å leke med tauleker og baller) - hva gjør man da?? Dette går jo veldig utover trivselen på min eldste hund, og samme hvor mye hun selv prøver å si ifra blir valpen bare mer og mer gæærn på henne.

Ikke at jeg setter pris på råd, for all del det er jo derfor jeg spør her :P men det virker jo nesten som enkelte mener jeg bare skal la bikkja oppdra seg selv og at man nærmest er "slem" samme hva man prøver å gjøre... :icon_confused: Med hund nr.1 tok jeg det mer på feelingen og det ble nok en del mer disiplin med den. Etter hva jeg husker var det ikke på langt nær så mye gnaging på ting og så mye bjeffing og mas, men om det var pga måten jeg håndterte det på eller rase/individbasert aner jeg ikke. Også har hun jo blitt en nervøs hund, så jeg vet ikke om det var så lurt å være så streng ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er veldig forskjellige i intensitet og hvor mye de skal ødelegge, og ikke minst hvor lenge de "henger seg opp" i en ting (eksempelvis SKAL gnage på den kurven og kan holde på i en time selv om de får avledning eller kjeft). Jeg har hatt rabiat valp, middels valp, og nå har jeg en englevalp *puhh*. Men selv med henne så har vi alltid hatt masse våpen fra dag en - forskjellige typer leker vi rullerer på (eller doruller, oh lord, det er jo rene skattene i hennes øyne!), varierer med tyggesaker som smaker og lukter spennende.

Jeg merker faktisk også med hun jeg har nå at jeg ikke har stasjonær pc.. dvs. at jeg sitter sjelden ved pulten, jeg er "med" i stua hele dagen og hun er sammen med oss hele tiden, det er sjelden hun klarer å irritere meg fordi jeg er opptatt med noe på pcen og ikke egentlig har så veldig lyst til å reise meg. Sånn var det med et par av de andre. :whistle:

Du høres ut som du har fått en aktiv valp med mye energi, og ja dessverre.. det kan hende dere må starte dagen kl 7 noen dager og så prøve å strekke det utover etterhvert.. :) Det er kjedelig å stå opp så tidlig når man ikke "må", men legg deg heller litt tidligere i en periode hvis hun vekker deg rundt den tiden hver dag allikevel?

Så vet jeg ikke hva du mener med 20-30 minutter med å gå tur, dere rusler sikkert bare rundt, men kanskje mer stasjonært er nok for henne foreløpig? Vær i en park (kjør bil selv om hun hater det, de venner seg til det, det er litt hyl og skrik i starten gjerne!), dra til forskjellige steder og bare vær der, type rolig miljøtrening.

1,5 uke er jo ikke så lenge, dere blir fremdeles kjent og det kommer til å bli bedre etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Ja jeg ser folk anbefaler å holde de adskilt, og det er jeg gjør mesteparten av dagen for jeg orker ikke å høre på den bjeffingen hele tiden, men det er altså den lille PCkroken vår som er det stedet vi har klart å sette opp et relativt stødig gjerde (får se hvor lenge valpen holdes ute med det..). Og det er ikke store plassen det er snakk om. Skal virkelig den eldste hunden min stå i denne kroken i flere måneder? :P Hun er jo vant til å ha hele huset å bevege seg på. Om det er "slemt" å binde fast en valp i noen minutter for å roe den ned så kvalifiserer vel PCkrok-fengsel som rene dyreplageriet for denne bikkja her... :P

Kanksje jeg bare skal sende gamlemor til foreldrene mine, der slipper hun å sperres inne/plages og bjeffes på? Eller er det uheldig med tanke på hvordan de skal lære seg å fungere sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Hva er det du reagerer på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hva er det du reagerer på?

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...