Jump to content
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Rosin
 Share

Recommended Posts

Vi har tydeligvis fått oss en valp med mye lyd. Klokken 7 hver morgen begynner hun å pipe, og det eskalerer raskt til skriking/skarpe bjeff. Vi overser det alltid, og etter en halv evighet gir hun seg. Sånn ellers piper hun når hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet/er sliten/bare fordi hun har lyst til å pipe? Ikke vet jeg, men hun gjør det ihvertfall ofte. Ekstra masete er hun med gamlehunden; når hun vil leke med henne begynner hun veldig fort å bjeffe. Vi fjerner henne/holder henne rolig i halsbåndet når hun begynner å bjeffe i akkurat de tilfellene der, og sånn ellers ignorerer vi bare. Finnes det noen mer effektive måter? Det virker ikke spesielt effektivt, og jeg vet ikke om jeg orker bjeffing/piping 80% av døgnet i mange måneder... :P

Akkurat nå står hun og skriker som om noen skulle banket henne. Jeg måtte binde henne fast i et rolig hjørne i stua for hun fikk helt raptus og nærmest angrep gamlehunden mens hun skrek og bjeffa som en gærning :| Og dette er etter tur, trening og mat... trodde liksom de skulle være rolige da, jeg...?

Bør jeg rose når hun endelig holder kjeft? Eller risikerer jeg da at hun lærer seg piping først->så være stille = godbit?

Link to comment
Share on other sites

Hun kan være overtrøtt - da blir valper generelt ganske rabiate og tullinger.

Ellers er tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet de beste hjelpemidlene man har når man har valp i huset. Du har vel ikke hatt valpen så veldig lenge?

Link to comment
Share on other sites

Nei det stemmer det, vi har hatt henne ca 1,5 uke, så det er klart hun er fortsatt veldig liten. Jeg har nok veldig liten tålmodighet for bråkete bikkjer generelt (jeg skal ikke ha spisshund igjen, for å si det sånn :P), og jeg burde sikkert ikke blitt frustrert av dette riktig ennå men den bjeffingen skjærer i ørene så det nesten gjør fysisk vondt

Er bare litt redd for å gjøre noe feil i denne kritiske fasen slik at hunden vokser opp med masse bråkete uvaner.

Det er mulig det er overtrøtthet akkurat nå, vi var vel ute å gikk en 20-30 minutters tid og vi trente litt lydighet underveis (brukte klikker, og etter bare et par minutter skjønte hun visst at det lønner seg å gå pent ved siden av meg med kontakt, så hun gikk fot og glante på meg mer eller mindre hele turen, og jeg belønnet litt sånn her og der - kanskje ikke så lurt? :hmm: Hun virket ikke stressa, så jeg tenkte ikke så mye over det, ble bare overasket over hvor raskt hun skjønte poenget sammenligna med lundehunden :P ).

Men ja, sånn generelt synes jeg det er mye lyd i henne, mer enn det var i lundehunden da hun var valp. Denne nye bråker ikke fult så intenst som hund nr.1 når hun er alene men hun er ganske høylytt i den type situasjoner også, selv om vi har gjort et poeng av å lukke døra bak oss iblant når vi går inn i et annet rom/ut for å hente posten/dusje osv så hun blir vant til små økter alene.

Link to comment
Share on other sites

Hun er 9 uker. Og bare før noen misforstår her og det blir stor diskusjon: Jeg forventer på ingen måte en perfekt oppdratt valp allerede nå, ei heller at oppdragelsen skal gå knirkefritt. :) Vil bare unngå å gjøre noe helt feil og ende opp med en hund full av irriterende uvaner.

Merker det er veldig slitsomt for den eldste hunden min også, med en valp som nekter å la henne være og som bjeffer og bjeffer fordi hun vil leke med henne

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Jeg som gjerne får kjeft for å begynne å trene for tidlig og gå for lange turer. Trener max tre minutter av gangen i den alderen. Tar heller flere økter. Turer gjør vi men det går mest i oppdagelsesferder

Link to comment
Share on other sites

Ja, hun er veldig liten ennå, og jeg har vært litt i tvil til hvor mye aktivitet hun bør ha. Har lest mye blant annet her inne og folk sier jo totalt forskjellige ting. Vi får prøve å roe ned på treningen og gåturene litt, da. Grunnen til at jeg introduserte klikkeren var først og fremst for å venne henne til å kjøre bil, noe hun er veldig redd for/misliker.

Vi har prøvd ut dette med å binde henne fast inne i noen minutter når hun får disse sinnsyke raptusene hvor hun bare løper rundt og bjeffer, ja. Jeg fant flere som anbefalte dette bl.a. på forumet her. Har forsøkt å bare holde henne fast også, men da får hun jo en viss form for kontakt/oppmerksomhet noe jeg tenker fort kan bli en slags belønning for å mase. Men ja det er sikkert fælt og slemt å binde henne fast altså :P For gamlehundens del må vi imidlertid finne på noe, for hun holder på å bli gal av å aldri få beveget seg i huset uten å bli overfalt.

Bur bruker vi om natta, vil ikke at hun skal forbinde det med noe negativt så vi har foreløpig unngått å bruke det som middel til å roe henne ned.

Link to comment
Share on other sites

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Klokken 7 hadde jeg sett som morgen, og tatt ut valpen, ikke overhørt. Resten av dagen hadde jeg forsøkt avledning og hjernetrim.

Vi har prøvd dette, men hun trengte visst ikke å gjøre fra seg. Tror bare hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet?

Link to comment
Share on other sites

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Link to comment
Share on other sites

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Det hender det er livat med småbarn :) Husk på at for bare en uke siden hadde den søsken å herje tulling med til den sluknet. De må nesten få lov til å gro seg til litt før de skjønner at det er noe som heter innestemme. For de fleste kommer det helt av seg selv. Du kan også legge på kommandoord når den blir trøtt og går og legger seg, så letter du innlæringen av "gå og legg deg".

Link to comment
Share on other sites

Joda, livat var det nok allerede :P Men ang. gamlehunden, skal jeg bare la valpen holde på å plage henne også? Synes så synd på gamlemor der hun står med halen mellom beina å flekker tenner, tydelig veldig ukomfortabel, mens det lille monsteret hopper rundt henne og bjeffer høyere enn jeg ante en liten valp kunne... Om det er feil å binde fast, holde fast, putte i bur, og når avledning ikke fungerer mer enn et par sekunder (jeg kan jo ikke leke med henne hele tiden, dessuten er det visst mye morsommere å plage hunder enn å leke med tauleker og baller) - hva gjør man da?? Dette går jo veldig utover trivselen på min eldste hund, og samme hvor mye hun selv prøver å si ifra blir valpen bare mer og mer gæærn på henne.

Ikke at jeg setter pris på råd, for all del det er jo derfor jeg spør her :P men det virker jo nesten som enkelte mener jeg bare skal la bikkja oppdra seg selv og at man nærmest er "slem" samme hva man prøver å gjøre... :icon_confused: Med hund nr.1 tok jeg det mer på feelingen og det ble nok en del mer disiplin med den. Etter hva jeg husker var det ikke på langt nær så mye gnaging på ting og så mye bjeffing og mas, men om det var pga måten jeg håndterte det på eller rase/individbasert aner jeg ikke. Også har hun jo blitt en nervøs hund, så jeg vet ikke om det var så lurt å være så streng ..

Link to comment
Share on other sites

Guest Klematis

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Link to comment
Share on other sites

Valper er veldig forskjellige i intensitet og hvor mye de skal ødelegge, og ikke minst hvor lenge de "henger seg opp" i en ting (eksempelvis SKAL gnage på den kurven og kan holde på i en time selv om de får avledning eller kjeft). Jeg har hatt rabiat valp, middels valp, og nå har jeg en englevalp *puhh*. Men selv med henne så har vi alltid hatt masse våpen fra dag en - forskjellige typer leker vi rullerer på (eller doruller, oh lord, det er jo rene skattene i hennes øyne!), varierer med tyggesaker som smaker og lukter spennende.

Jeg merker faktisk også med hun jeg har nå at jeg ikke har stasjonær pc.. dvs. at jeg sitter sjelden ved pulten, jeg er "med" i stua hele dagen og hun er sammen med oss hele tiden, det er sjelden hun klarer å irritere meg fordi jeg er opptatt med noe på pcen og ikke egentlig har så veldig lyst til å reise meg. Sånn var det med et par av de andre. :whistle:

Du høres ut som du har fått en aktiv valp med mye energi, og ja dessverre.. det kan hende dere må starte dagen kl 7 noen dager og så prøve å strekke det utover etterhvert.. :) Det er kjedelig å stå opp så tidlig når man ikke "må", men legg deg heller litt tidligere i en periode hvis hun vekker deg rundt den tiden hver dag allikevel?

Så vet jeg ikke hva du mener med 20-30 minutter med å gå tur, dere rusler sikkert bare rundt, men kanskje mer stasjonært er nok for henne foreløpig? Vær i en park (kjør bil selv om hun hater det, de venner seg til det, det er litt hyl og skrik i starten gjerne!), dra til forskjellige steder og bare vær der, type rolig miljøtrening.

1,5 uke er jo ikke så lenge, dere blir fremdeles kjent og det kommer til å bli bedre etterhvert.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Ja jeg ser folk anbefaler å holde de adskilt, og det er jeg gjør mesteparten av dagen for jeg orker ikke å høre på den bjeffingen hele tiden, men det er altså den lille PCkroken vår som er det stedet vi har klart å sette opp et relativt stødig gjerde (får se hvor lenge valpen holdes ute med det..). Og det er ikke store plassen det er snakk om. Skal virkelig den eldste hunden min stå i denne kroken i flere måneder? :P Hun er jo vant til å ha hele huset å bevege seg på. Om det er "slemt" å binde fast en valp i noen minutter for å roe den ned så kvalifiserer vel PCkrok-fengsel som rene dyreplageriet for denne bikkja her... :P

Kanksje jeg bare skal sende gamlemor til foreldrene mine, der slipper hun å sperres inne/plages og bjeffes på? Eller er det uheldig med tanke på hvordan de skal lære seg å fungere sammen?

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Link to comment
Share on other sites

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Hva er det du reagerer på?

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Hva er det du reagerer på?

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...