Jump to content
Hundesonen.no

Skeptisk hundekontrakt!


lackluster
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer skal få oss en hund om noen måneder! Vi gleder oss veldig da dette er noe vi har ønsket oss lenge, vi valgte å ta en 2 år gammel hund da vi begge er i full jobb og tenkte at det er greit å starte med en som kan litt.

Vi har hatt god kontakt med selger som vi skal kjøpe hunden av. Men det er noen ting vi er litt skeptiske til i forhold til kontrakten, da vi har hørt med andre om at den ser mer ut som en fôrvertavtale enn kjøpskontrakt.

Vi har aldri kjøpt hund selv før og er litt redd for å gå inn en "felle", så vi lurer da på om noen her kunne hjulpet oss med å si hva som er vanlig med en kjøpskontrakt?

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Og er valpepris normalt på en voksen hund?

Vi har ingen planer om å bruke hunden til noe annet en selskapshund.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 51
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene

ser at dette temaet interesserte mange:p Ville bare si at vi og selger som sagt har ett godt forhold så vi ordnet ett Møte satt oss ned og snakket om kontrakten. så nå har vi fått hund i hus:)

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdre

Valpepris er ikke normalt på voksen hund, men det kommer litt an på hunden (og rasen). Det er heller ikke uvanlig at selger/oppdretter vil ha beskjed dersom noe skjer med hunden.

Dere finner standard kjøpekontrakt på NKK sine nettsider.

Link to comment
Share on other sites

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Og er valpepris normalt på en voksen hund?

Vi har ingen planer om å bruke hunden til noe annet en selskapshund.

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene skal godkjennes av oppdretter?

2. Hunden er verdt det noen er villig til å betale for den. Om det er en voksen, frisk og godt oppdratt hund så er den etter min mening verdt like mye som en valp.

  • Like 7
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det høres rart ut med full valpepris på en 2 år gammel hund. Man "mister" jo 2 år av livet til hunden, og man mister også tiden det er enklest å trene hunden opp. Hvis det skal tas full pris for en voksen, så ville jeg i allefall ha krevd at den hadde fått og bestått relevante helsetester. I tillegg så er det ikke så lett å vite om hunden er "godt oppdratt" før man har hatt den i noen dager.

Men klart, dersom jeg fikk en 2 år gammel hund som kunne gå pent i bånd, hadde god innkalling, hadde godt gemytt, og var helsetestet, så ville jeg kunne vurdert det. Ellers hadde jeg faktisk blitt skeptisk.

Når det gjelder at tidligere eier ønsker beskjed om de tingene som nevnes, så synes jeg det er helt ok. Informasjon er bare informasjon, tidligere eier har likevel ingenting å si. Jeg synes det er positivt at de ønsker å bli holdt oppdatert.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Men om du ikke er komfortabel med kontrakten så finn en annen hund!

Begge parter skal være fornøyd med kontrakten. Personlig mener jeg dere heller bør komme til en enighet ang. kontrakt fremfor å finne en annen hund. Det er normalt å forhandle punkter i kontrakter.

Hunden er et levende vesen med personlighet og særpreg, og det er ikke bare å "ta en annen hund" :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg derimot, ser mange fordeler med en eldre hund og har selv betalt valpepris (og mer) for voksne hunder. Men da var det med tanke på utstilling og evnt avl, ikke bare en selskapshund. Med en valp har du ingen garantier, med en voksen vet du hva du får :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Begge parter skal være fornøyd med kontrakten. Personlig mener jeg dere heller bør komme til en enighet ang. kontrakt fremfor å finne en annen hund. Det er normalt å forhandle punkter i kontrakter.

Hunden er et levende vesen med personlighet og særpreg, og det er ikke bare å "ta en annen hund" :)

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem, og så lenge man ikke er enige om kontrakten så bør man finne en annen. Selvfølgelig kan man prøve å forhandle om kontrakten, men det er ikke slik at man er forpliktet til å kjøpe en hund. Og jo, det er "bare å finne en annen hund". Ja, det kan selvfølgelig ta litt tid, men det er ikke her slik at man må oppgi en hund man har levd med og er glad i.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem, og så lenge man ikke er enige om kontrakten så bør man finne en annen. Selvfølgelig kan man prøve å forhandle om kontrakten, men det er ikke slik at man er forpliktet til å kjøpe en hund. Og jo, det er "bare å finne en annen hund". Ja, det kan selvfølgelig ta litt tid, men det er ikke her slik at man må oppgi en hund man har levd med og er glad i.

For så vidt helt enig med deg Line. Om man ikke kommer til enighet hva gjelder kontrakt, så bør man finne en annen hund. Poenget mitt er at det er verdt å diskutere kontrakten før man går videre. :)

Link to comment
Share on other sites

Vi har hatt hunden på prøving en del ganger og har virkelig falt for den! Så det blir litt vanskelig å bare finne en annen . Vi vil jo helst komme til enighet og kommer til å spørre om disse punktene som Vi er litt usikre på med eier Før vi signerer!

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Link to comment
Share on other sites

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Slik jeg forstår det du skrev i første post så er det ikke snakk om at de skal velge avlspartner, men at de skal rådspørres. Oppdretter sitter jo gjerne med mer kunnskap om både egne og andres linjer, og kan si om det er et godt eller dårlig valg. Dette er for meg helt logisk, fornuftig og også veldig lurt. Dette er ikke et uvanlig punkt i kontrakter, selv om det ikke er slik at det finnes i alle kontrakter.

Link to comment
Share on other sites

Føler man seg ubekvem med punkter i en kontrakt så si fra til selger. Jeg signerer aldri på noe jeg ikke er enig i, og jeg personlig ville ikke signert på en kontrakt som gav meg plikter ovenfor den jeg har kjøpt hunden av. (Det jeg derimot feks kan LOVE selger muntlig er å helseteste alle de tester som rasen er anbefalt å gjøre, og om selger vil ha kontraktsført at dette SKAL gjøres må selger også ev betale for undersøkelsene/testene)
Om selger da velger å ikke stole på meg og dermed ikke ønsker å selge, så er det greit. Har man innstillt seg på at man absolutt skal ha denne ene hunden stiller man jo litt svakere i ft til å være med på å sette premissene selv.

Der er mye grums i salg av hund, fordi en del oppdrettere både vil selge og samtidig beholde "kontrollen" over den "varen" de selger.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns det er fint at oppdretter vil følge med på hundene de selger. Seriøse oppdrettere avler på hunder som de mener vil gi friskt avkom (selv om det aldri er en garanti), og da må de jo få tilbakemelding på avkommet i form av røntgenresultater osv. (Hvem som skal betale dette, er en annen sak, men jeg hadde røntget hunden min uansett om det sto i kontrakten eller ikke). Det samme gjelder nok når oppdretter vil ha beskjed ift. avlspartner, jeg ville ha sett på det som positivt.

Prisen kan jo diskuteres, jeg trodde det var vanlig at den var litt lavere enn valpepris. Sjekk iallfall at alle papirer er i orden, helseattest, røntgen osv., og at hunden har vært sammenhengende forsikret hele livet (OBS! Viktig i forhold til evt. senere leddsykdommer).

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Jeg har aldri betalt fullpris for voksne hunder, jeg kjøpte en 2 år gammel hund rundt milleniumet og betalte vel 4000 den gangen. Hunden hadde da tatt alle helsetester og var oppdratt som en fullverdig familiehund og han hadde ikke vokst opp på kennel.

Jeg hadde aldri stusset på de vilkårene som er satt her, jeg synes det virker som om oppdretteren er seriøs? Oppdrettere skal jo i teorien ha mye mer kunnskap enn oss vanlige hundeeiere og man skal jo ikke bruke hunder i avl uten å kjenne til bakgrunnen. Så dette synes jeg virker seriøst. I tillegg er det veldig mange hunder som avlives fordi eiere finner dem krevende eller som steriliserer/kastrerer av samme årsaker, og da er det fint at oppdretter veileder hundeeieren.

Oppdrettere får helt sikkert solgt voksne hunder til full valpepris, det er det markedet som bestemmer. Jeg ville krevd at alle helsetester for rasen har blitt utført og en bekreftelse på tidligere forsikring. Hvis ikke oppdretter kan vise til dette ville jeg maksimalt betalt halv valpepris, kanskje også mindre.

Link to comment
Share on other sites

Men er det normalt at selger skal ha rett til og velge avlspartner?

ikke at vi har planer om valper på hunden men.

Akkurat dette har jeg faktisk i min kontrakt. Ikke at oppdretter skal velge, men at jeg skal rådføre meg med oppdretter. Jeg har ikke tenkt å avle uansett, så det har ingenting å si for meg, og dersom jeg skulle ombestemme meg så ville jeg satt stor pris på den hjelpen. Jeg har ikke erfaring med avl selv, og oppdretter kjenner linjene sine og har lang erfaring. Jeg ville ikke kjøpt hund fra henne hvis jeg ikke stolte på hennes kunnskap på dette området.

Jeg ville som sagt ha stusset på prisen, men noen kjøper raser som koster 10.000, mens andre kjøper raser som koster 20.000. Hvis du synes hunden er verdt de pengene, så er det det som teller. Dere ønsker jo en voksen hund, dere har hatt den på prøve, og dere er glad i den allerede. Da ville jeg nok slått til selv, til tross for mine meninger om pris på voksne hunder.

Link to comment
Share on other sites

Guest Liquorice

Er det vanlig at selger skal ha beskjed ved avliving, sterilisering og valg av avlspartner?

Synes ikke det hørtes noe urimelig ut. Vi har bl.a. i kontrakten at hunden ikke skal selges videre eller avlives uten at oppdretter kontaktes. Tolker det bare som at oppdretter er seriøs, og oppriktig opptatt av hundens velbefinnende i sitt nye hjem.

Link to comment
Share on other sites

At en oppdretter ønsker å få beskjed ved avlivning eller sterilisering er sannsynligvis for å avdekke evt. helseproblemer eller gemyttproblemer på sine linjer. Må en hund avlives når den er 2 år, så er den jo sannsynligvis ikke frisk, enten det er fysisk eller psykisk. Må den kastreres, er det og greit å vite med tanke på helsestatistikk. Om valpekjøpere ønsker å fortsette å kjøpe friske hunder, er det lurt å bidra til å øke oppdretterenes kunnskap om egne linjer, og jeg ville ikke syns det var noe rart å kjøpe en hund som har det i kontrakten.

Det er heller ikke sånn at man gir blanke f... i hva man har avlet frem heller, bare fordi det er solgt og flytta ut av hjemmet. At en oppdretter ønsker å vite, ser jeg på som udelt positivt, rett og slett.

Link to comment
Share on other sites

Dette med pris er jo veldig individuelt, men da jeg solgte/omplasserte min hun føltes det rett å ta halv valpepris. Selv om hun var ferdig oppdratt og hadde de nødvendige utstillingsmerittene for videre avl. Den nye eieren gikk jo glipp av den kjekkeste tiden, så jeg syntes det var rett. (Pluss at pengene ikke betydde noe for meg)

I min kontrakt sto det også at jeg vil ha beskjed ved omplassering, helseutfordringer og evt avliving, fordi jeg bryr meg om hunden og vil vurdere å ta den tilbake dersom nødvendig!

Jeg synes du kan forhandle på de punktene du er uenig i, det er din fulle rett :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdretter, med mindre eier sjøl har satt seg voldsomt inn i linjene på bikkja si (som jeg jo, i min endeløse naivitet, håper at alle som vurderer avl gjør).

Jeg har heller aldri forstått hvorfor en hund blir mindre verdt bare fordi den er voksen. Med en voksen hund veit du hva du får. En valp er et mindre sikkert kort.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...