Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker litt på å bruke klikkertrening på valpen (eller, "trene med klikker" kalte man det da jeg sist leste om slikt.. "klikkertrening" er visst en mer omfattende og egen filosofi? Uansett..) da jeg har god erfaring med dette fra hund nr.1 - som absolutt ikke er noen lydighetsstjerne, men det lille hun kan kan hun fordi jeg brukte klikker i den perioden. Det gjorde sterkt inntrykk på henne, det er mange år siden sist hun så en klikker, men fremdeles tilbyr hun masse fancy "triks" hvis det er osteskiver inærheten. :P

Men det er lenge siden jeg leste om slikt, og jeg husker ikke helt alle "reglene"; er det slik at man aldri bør gir godbiter i andre situasjoner enn der klikkeren brukes? Er det noen ulemper ved å bruke klikker?

(Forøvrig, er klikkertrening fremdeles populært? Jeg husker man knapt kunne finne en eneste tråd på et hundeforum hvor klikkertrening ikke ble diskutert/anbefalt, mens nå har jeg ikke sett det omtalt på en god stund?)

Også lurer vi litt på dette med tur.. hvor mye er for mye? Samboeren/vi går med henne ca 3 ganger om dagen og er ute 15-30 minutter av gangen. Da går hun i bånd (men sitter/surrer rundt/tygger på båndet mye, hun er ikke så flink til å gå pent ennå). Valpen er 8 uker. Selv synes jeg dette virker som mye tur for en så liten valp, men hun er veldig aktiv og løper og herjer rundt inne om hun ikke får ut energien på tur ute. Hva tenker dere?

Skrevet

Anbefaler deg å ta e-postkurset til Canis på klikkertrening. Det er en god og basic innføring, jeg har selv tatt det for å friske opp litt.

En valp på 8 uker trenger ikke så mye tur. Det å være ute en times tid tre ganger om dagen er helt fint, men da for å snuse og oppdage verden. Å trene på å gå i bånd langs veien har ikke så mye for seg enda.

  • Like 3
Skrevet

Kanskje du kan finne et valpekurs hvor de bruker klikker? :) Jeg tok det og fikk god veiledning på hvordan man skal og ikke skal bruke klikkeren.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker klikkeren på tur når jeg husker å ta den med, ellers bruker jeg et ord med samme funksjon. Det er jo alltid noe å belønne :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Anbefaler deg å ta e-postkurset til Canis på klikkertrening. Det er en god og basic innføring, jeg har selv tatt det for å friske opp litt.

En valp på 8 uker trenger ikke så mye tur. Det å være ute en times tid tre ganger om dagen er helt fint, men da for å snuse og oppdage verden. Å trene på å gå i bånd langs veien har ikke så mye for seg enda.

Dette er jo feil. Jo tidligere de lærer å gå i bånd jo enklere blir livet, og lyder, hindringer, lukter og inntrykk langs turruta er yppelig miljøtrening for en liten valp. Å utforske verden er gull.

Skrevet

Dette er jo feil. Jo tidligere de lærer å gå i bånd jo enklere blir livet, og lyder, hindringer, lukter og inntrykk langs turruta er yppelig miljøtrening for en liten valp. Å utforske verden er gull.

Joda, men 8 uker? Da følger de jo stort sett etter uansett. Utforsking er jo nettopp det jeg mener, ikke bare gå pent i bånd ved siden av eier. Det kan man begynner med om et par ukers tid, når valpen begynner å få en idé om hva som faktisk finnes der ute.

Guest lijenta
Skrevet

Man kan vel ha to tanker i hodet på en gang? Altså en tur med rein utforske i hage også videre en med band tur hvor en utforsker variasjon er viktig og at det ikke går for fort framover. Så er det skogen så er det byen så er det parken så er det utenfor køpesenteret. Valgene er faktisk store

Skrevet

Er det slik at man aldri bør gir godbiter i andre situasjoner enn der klikkeren brukes?

Neida, du kan gi godbiter når du vil. Det viktigste er at det kommer en belønning etter du har klikket sånn at klikkeren ikke "vannes ut". Om du ønsker kan du lære inn et verbalt signal som f.eks "Bra!" og gi si det de gangene du ikke har klikkeren med og vil gi godbiter eller annen belønning. Men som sagt kan du gi godbiter og belønning uten å klikke eller si bra først også. Det er jo mange små situasjoner i hverdagen hvor det faller naturlig.

Er det noen ulemper ved å bruke klikker?

Ulempen ved å bruke en klikker er at man noen ganger glemmer den hjemme eller ikke husker hvor man har lagt den og ikke finner den igjen ;) Nå er det jo ikke selve klikkerboksen som er "magisk", men måten å trene på, altså klikkertrene (filosofien du snakket om). Siden jeg er så "klikkerfantast" vil jeg jo si at det ikke er noen ulemper ved å klikkertrene, men det vet jeg det er mange som ikke er enige i (og den diskusjonen orker jeg ikke å ta nå) :) Man må finne den treningsmåten som passer seg selv og hunden og så lenge den er belønningsbasert, synes jeg det er greit i grunn.

(Forøvrig, er klikkertrening fremdeles populært? Jeg husker man knapt kunne finne en eneste tråd på et hundeforum hvor klikkertrening ikke ble diskutert/anbefalt, mens nå har jeg ikke sett det omtalt på en god stund?)

Jeg synes det virker som om klikkertrening er blitt mer vanlig nå, det er ikke like nytt og skaper ikke de store diskusjonene mer. Folk har vent seg til det, det er mange som trener på den måten og det er blitt en del av verktøykassen i å trene hund. I værtfall i de fleste hundemiljøer. Det er ikke like kontroversielt lengre, om man kan si det sånn.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...