Gå til innhold
Hundesonen.no

Smittende nervøsitet, bur om natta og bjeffing?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Skulle tro jeg aldri hadde hatt hund før, så mye jeg plutselig lurer på.. jaja, det er 8 år siden jeg sist hadde valp.... :|

1. Min eldste hund er generelt nervøs av seg, og om jeg har henne ute i hagen bjeffer hun hysterisk hver gang folk går forbi (og hver gang det ringer på døren). Det irriterer vettet av meg hver gang det skjer, selv etter så mange år, og jeg vil IKKE ha to hunder som oppfører seg slik, så jeg lurer på hvor mye smitter slik atferd? Bør jeg unngå å ha valpen ute i hagen sammen med henne? (Om noen har gode tips til å trene gamlehunden til å holde munn så er forøvrig også disse veldig velkomne...)

2. For øyeblikket sover valpen i en liten "innhegning" av kompostbingeelementer rett ved sengen vår, men samboeren min vil gjerne at hun skal lære seg å sove i buret han har kjøpt til henne. Dette buret står i en annen etasje enn soverommet. Hvordan, og når, bør overgangen fra soverom til bur skje? Hun er fremdeles pipete om natta (vi hentet henne på mandag) så foreløpig er det sikkert neppe lurt å plassere henne der?

3. Valpen bjeffer og maser mye, spesielt når den vil dra igang min eldste hund til lek. Sistnevnte er ikke så begeistret for å bli plaget så hun svarer med å vise tenner og nappe litt etter valpen, som da bare blir enda mer opptrekt. Til nå har jeg bare snudd ryggen til og ignorert alt av bjeffing og mas, og fokusert på å heller gi oppmerksomhet når den er stille og rolig, og jeg har latt gamlehunden ordne opp selv når valpen er plagsom; bør jeg fortsette slik? Synes egentlig valpen bare blir mer og mer høylytt, men så har vi jo kun hatt henne i noen få dager så dette er kanskje en naturlig del av "slå seg til ro på nytt sted"-utviklingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vår første hund hadde bur første leveåret. Det var før internett, og oppdretter var vår eneste kilde til hundeoppdragelse. Vi fikk beskjed om å la valpen sove i bur. Han klagde selvfølgelig litt i sta

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

Den eneste valpen jeg har hatt som holdt på å skade seg stygt var den som lå i bur og satte fast underkjeven i buret. Heldigvis var jeg hjemme. Jeg kommer ALDRI mer til å la en hund være i bur ute

Når det gjelder varsling på døra så ville jeg bare passet litt ekstra på valpen. Det er helt sikkert individuelt, men vi var så heldige at valpen overlot den jobben til han som allerede bjeffet på døra, og det tross vakthundrase.

Så vår sistemann bryr seg lite med døra, han siger ut av stolen/senga og lunter rolig mot døra for å se hvem som kommer, mens eldstemann står og varsler og hopper for harde livet. Det å trene det bort på gamlehunden (han her er også 9 år nå) er absolutt et gjørbart, men omfattende prosjekt. Jeg har valgt å la være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er snart 5 mnd og jeg har to voksne tisper i tillegg. Det maset med bjeffing kjenner jeg igjen. Jeg kaller det for frustrasjonsbjeffing. Det gir seg etterhvert når de forstår at det ikke nytter. Blir det ille fjerner jeg valpen fra situasjonen. Men det var mye verre da han var to mnd enn nå når han nesten er fem, så ikke bekymre deg for mye.

Det kan være smart å skille hundene en del fysisk slik at den eldste får fred innimellom. Godt voksne tisper syns ikke alltid at små valper er guds lykke.

Har ikke så mange råd når det gjelder natta. Min er løs på stua sammen med de andre voksne hundene. Det har gått problemfritt inntil nylig. Nå er han begynt å finne på ugagn så nå har jeg sperret av slik at han kun har stua tilgjengelig og passer på å legge vekk ting og tang. Jeg har ikke hjerte til å legge han i bur selv om buret (egentlig en sånn valpegrind) er 1,24 X 80 cm og mer enn stor nok. Han ligger en 3-4 timer hver dag innelåst der og det får være nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg er med ute og passer på hjelper nok ikke, gamlehunden bjeffer som en gærning enten jeg er der eller ei. Det hjelper ikke å ta fysisk i henne heller; hun enser ingenting annet enn den det bjeffes på. Så om det smitter får det bli separat utetid på dem. :)

Buret om natten er (slik jeg har forstått samboeren; det er hans hund og hans plan) vel delvis for å hindre at valpen ødelegger ting om natta (hun gjør sitt beste for å spise opp møbler, ledninger og alt annet vi ikke har klart å fysisk sperre av), og delvis fordi han vil hun skal forbinde buret med soving/holde seg i ro/"hjemme" og at det dermed kan brukes som et slags trygt "roe seg ned"-sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Ville hatt valpen hos dere på natten så lenge som mulig. Hunder er flokkdyr, og du kan raskt lage større problemer for deg selv ved å putte den i et bur på et annet rom. Spesielt valper kan raskt bli engstelige av det, og blir de først engstelige er det vanskelig å få bort. Om dere absolutt vil ha den i bur ville jeg flyttet buret ned på soverommet. Buret blir aldri noen "trygg sone" om hunden skal ligge der alene.

Dessuten behøver ikke hunder noen "trygge soner" hjemme, hele leiligheten/huset er jo en slik sone, hunden er jo trygg der den bor. Ville heller brukt tid på å lære hunden å gå å legge seg. Da får du en hund som faktisk klarer å roe seg uten å bli puttet i bur :)

På vår ene whippet brukte vi ganske mye tid inne på å lære gå å legg deg, og det er jeg glad for at hun kan nå. Veldig glad for at vi ikke bare tok snarveien med å stappe henne i et bur hver gang hun behøvde å roe seg ned. I ekstreme perioder syns jeg det heller er bedre å bruke time-out i bånd, da min erfaring er at dette er lettere å overføre til at hunden roer seg uten bånd.

3. Jeg ville tatt kontroll over valpen, og ikke latt den holde på til gamlehunen blir irritert. Nå har dere jo ikke hatt den mange dagene, så du kan jo se det an litt. Men sånn generelt så lar jeg veldig sjeldent valper plage voksne hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror han har bestemt seg mtp buret :) Hun lider nok ingen nød av det, hun har hittil kun brukt det som sovested med døra åpen, men i natt var første gang han puttet henne der med døra igjen (han flyttet det til ved siden av sengen), og hun var visst mindre pipete der enn i bingen han brukte først.

Til nå har vi sagt "buret" hver gang hun går inn der, enten det er på eget initiativ eller hun blir lokket inn med godbit/leke, så forhåpentligvis blir det noe tilsvarende "gå og legg deg", som kan brukes hvis (når :P) hun trengs å roes ned.

Han mener det er nyttig å ha en "safe spot" for hunden ved flytting og reising osv (vår eldste hund brukte ukesvis på å slå seg til ro forrige gang vi flyttet, og det blir sannsynligvis flytting igjen om et år).

Kanskje det er annerledes holdninger rundt burbruk i England, som er der samboeren min er fra? Ikke vet jeg, men for min del er jeg ikke spesielt verken for eller imot bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han mener det er nyttig å ha en "safe spot" for hunden ved flytting og reising osv (vår eldste hund brukte ukesvis på å slå seg til ro forrige gang vi flyttet, og det blir sannsynligvis flytting igjen om et år).

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Skal du seriøst ha hunden i bur både om natten og når den må være hjemme alene pga jobb/skole/butikktur/bytur, andre happenings?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke mye den blir alene på dagtid, vi jobber skift/studerer og er sjelden borte samtidig.

Nå var den forrige kommentaren rettet til Tuppen, men samboeren din planlegger jo (med ditt samtykke) å la hunden tilbringe 1/3 av livet sitt i bur han også - helt uten at den har gjort noe galt eller annet som tilsier at det er behov for det. Det er mye. Mattilsynets anbefalinger tilsier at en hund av den størrelsen bør ha minst 3 kvm gulvareal, og så store bur finnes ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha ok :) Vel, om natten sover jo hundene uansett og da ligger de stille, og må de ut og tisse sier de jo ifra, så bur om natten ser jeg ikke problemet med. Når det kommer til bur på dagtid, de gangene jobbskiftene våre krasjer slik at valpen må være noen timer alene, vet jeg ikke hva han har tenkt. Når valpen slutter å ødelegge ting kan det jo tenkes burdøra kan stå åpen.

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Hvordan gjør dere andre dette da, om dere ikke bruker bur på gnagesyke valper? Har dere et eget rom helt uten møbler som dere bruker til hund, eller ofrer dere sofaer og akvarier og TVer og det som er? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt min hund i bur, annet enn i bilen da. Jeg brukte rett og slett kompostgrinder til å bygge inne det som frøkna kunne tenkes å ville ødelegge da hun var valp (sofaen f.eks.). Ser ikke så pent ut men det gjør jammen ikke bur heller :P

Min hund ligger forøvrig ikke stille om natten heller, hun skifter liggested og stilling rett som det er, og noen ganger står hun opp for å drikke også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Stenger du den ikke inne i buret da? Og på langt mindre plass. Å ikke bruke bur betyr jo ikke at den må ha hele huset tilgjengelig når den er alene :)

Og om hunden sover om natta likevel så trenger man vel ikke å stenge den inne? Hunder regulerer temperaturen ved å bytte underlag. Et bur fratar dem den muligheten. Bedre å rydde og begrense plassen enn å stenge dem inne i en liten kasse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stengt av en krok i stua med kompostbinger, der vi har senga og matskålene til hund nr.1 samt PCene våre, men om vi skal stenge av alt valpen gnager på må vi stenge av hvert eneste møbel i hele huset, og så mange kompostbinger tror jeg ikke vi har råd til :P Dessuten er det bare et spørsmål om tid før hun klarer å dytte vekk/klatre over/rive ned kompostbingene, så det spørs hvor lenge PCene våre overlever :shocked:

Å stenge hunden inne er ikke et selvsagt ikke et mål i seg selv, men å forhindre den i å bæsje ned hele huset, ødelegge møbler, rive ned akvarier og påføre seg selv elektrisk sjokk ved å spise ledninger er definitvit en god plan i mitt hode. Det er ikke alt som kan ryddes vekk, dessverre.

Når den slutter å tygge på ting og gjøre fra seg inne kan den for min del være hvor den vil :)

Ante ikke at dette med bur var så kontroversielt at det faktisk provoserte folk.. trodde det var standard prosedyre for å redde valp og hus fra ødeleggelse jeg, og at det var jeg som var unormal da jeg for 8 år siden lot min første hund vandre fritt rundt og spise opp alt jeg eide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En trygg valp sover om natta. Da ødelegger de ingenting... Den som sover, synder ikke :P Det er helt sant :)

Vi hentet vår på mandag og hun har fremdeles ikke sovet en hel natt uten å våkne. Så jeg antar at hun ikke er trygg ennå. Og det forstår jeg egentlig godt, siden hun er på et nytt sted med nye folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet vår på mandag og hun har fremdeles ikke sovet en hel natt uten å våkne. Så jeg antar at hun ikke er trygg ennå. Og det forstår jeg egentlig godt, siden hun er på et nytt sted med nye folk. :)

Nei, det kan selvsagt variere fra valp til valp. Men de aller fleste sover natta i gjennom. Og våkner de, er det ut og tisse, og så sove igjen. Natta er liksom ikke da de raserer hus og heim :) Men det er klart; trygghet er stikkordet for å ikke våkne og bli urolig. Bur er ingen snarvei til det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at dette med bur var så kontroversielt at det faktisk provoserte folk.. trodde det var standard prosedyre for å redde valp og hus fra ødeleggelse jeg, og at det var jeg som var unormal da jeg for 8 år siden lot min første hund vandre fritt rundt og spise opp alt jeg eide :P

Jeg begrenser plassen en valp har tilgjengelig uten å stenge den inne i bur. Nå er jo mine valper litt mindre enn en labradorvalp, så man må naturlig nok finne litt andre løsninger om valpen er en destroyer. Bur er jo den enkleste løsningen, men etter min mening ikke den beste fordi den begrenser hunden så mye. Man må nesten tenke seg litt om når Mattilsynet har kommet med føringer, og bare over grensen så er det jo forbud, med bakgrunn i dyrevelferd. Kanskje bedre å snu litt på det og spørre om råd om hvordan du kan løse det uten at det går for mye ut over inventar :)

@Tuppen jeg ser du har sitert meg, men tror kanskje det har skjedd en feil siden det ikke er noe fra deg i den posten :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri bruk bur annet enn i bilen, og vi var heller ikke villige til å ofre alt av inventar eller la valpen elektrosjokke seg selv. Det er ikke enten eller (takk og pris!).
Vi gjerdet vekk sofaen, tvbenken, grønnplanter og slike ting som vi ikke ville ha ødelagt og ikke kunne rydde vekk. Tok jo endel kompostbinger men heller det enn å sperre valpen inne syns jeg. Han prøvde seg så på enkelte ledninger og listverk, og litt på veggen. Smurte på tabasco så gjorde han ikke det igjen :P

Om natta sov han i en kompostbinge ved siden av senga mi. Det ga begrenset plass men mye mer plass enn et bur.

Bur er ikke standard prosedyre nei. Det burde i hvert fall ikke være det. Desverre er det en del som tror at en må kjøpe bur til valpen på lik linje med halsbånd og matskål. Sånn er det heldigvis ikke :) Er mye en kan gjøre for å holde både valp og inventar trygge uten å bruke bur. Og litt svinn en periode må en bare regne med (hvis en ikke er ekstremt flink til å rydde da), sånn er det å dele husvære med et dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...