Gå til innhold
Hundesonen.no

Smittende nervøsitet, bur om natta og bjeffing?


Rosin
 Share

Recommended Posts

Skulle tro jeg aldri hadde hatt hund før, så mye jeg plutselig lurer på.. jaja, det er 8 år siden jeg sist hadde valp.... :|

1. Min eldste hund er generelt nervøs av seg, og om jeg har henne ute i hagen bjeffer hun hysterisk hver gang folk går forbi (og hver gang det ringer på døren). Det irriterer vettet av meg hver gang det skjer, selv etter så mange år, og jeg vil IKKE ha to hunder som oppfører seg slik, så jeg lurer på hvor mye smitter slik atferd? Bør jeg unngå å ha valpen ute i hagen sammen med henne? (Om noen har gode tips til å trene gamlehunden til å holde munn så er forøvrig også disse veldig velkomne...)

2. For øyeblikket sover valpen i en liten "innhegning" av kompostbingeelementer rett ved sengen vår, men samboeren min vil gjerne at hun skal lære seg å sove i buret han har kjøpt til henne. Dette buret står i en annen etasje enn soverommet. Hvordan, og når, bør overgangen fra soverom til bur skje? Hun er fremdeles pipete om natta (vi hentet henne på mandag) så foreløpig er det sikkert neppe lurt å plassere henne der?

3. Valpen bjeffer og maser mye, spesielt når den vil dra igang min eldste hund til lek. Sistnevnte er ikke så begeistret for å bli plaget så hun svarer med å vise tenner og nappe litt etter valpen, som da bare blir enda mer opptrekt. Til nå har jeg bare snudd ryggen til og ignorert alt av bjeffing og mas, og fokusert på å heller gi oppmerksomhet når den er stille og rolig, og jeg har latt gamlehunden ordne opp selv når valpen er plagsom; bør jeg fortsette slik? Synes egentlig valpen bare blir mer og mer høylytt, men så har vi jo kun hatt henne i noen få dager så dette er kanskje en naturlig del av "slå seg til ro på nytt sted"-utviklingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vår første hund hadde bur første leveåret. Det var før internett, og oppdretter var vår eneste kilde til hundeoppdragelse. Vi fikk beskjed om å la valpen sove i bur. Han klagde selvfølgelig litt i sta

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

Den eneste valpen jeg har hatt som holdt på å skade seg stygt var den som lå i bur og satte fast underkjeven i buret. Heldigvis var jeg hjemme. Jeg kommer ALDRI mer til å la en hund være i bur ute

Når det gjelder varsling på døra så ville jeg bare passet litt ekstra på valpen. Det er helt sikkert individuelt, men vi var så heldige at valpen overlot den jobben til han som allerede bjeffet på døra, og det tross vakthundrase.

Så vår sistemann bryr seg lite med døra, han siger ut av stolen/senga og lunter rolig mot døra for å se hvem som kommer, mens eldstemann står og varsler og hopper for harde livet. Det å trene det bort på gamlehunden (han her er også 9 år nå) er absolutt et gjørbart, men omfattende prosjekt. Jeg har valgt å la være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er snart 5 mnd og jeg har to voksne tisper i tillegg. Det maset med bjeffing kjenner jeg igjen. Jeg kaller det for frustrasjonsbjeffing. Det gir seg etterhvert når de forstår at det ikke nytter. Blir det ille fjerner jeg valpen fra situasjonen. Men det var mye verre da han var to mnd enn nå når han nesten er fem, så ikke bekymre deg for mye.

Det kan være smart å skille hundene en del fysisk slik at den eldste får fred innimellom. Godt voksne tisper syns ikke alltid at små valper er guds lykke.

Har ikke så mange råd når det gjelder natta. Min er løs på stua sammen med de andre voksne hundene. Det har gått problemfritt inntil nylig. Nå er han begynt å finne på ugagn så nå har jeg sperret av slik at han kun har stua tilgjengelig og passer på å legge vekk ting og tang. Jeg har ikke hjerte til å legge han i bur selv om buret (egentlig en sånn valpegrind) er 1,24 X 80 cm og mer enn stor nok. Han ligger en 3-4 timer hver dag innelåst der og det får være nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg er med ute og passer på hjelper nok ikke, gamlehunden bjeffer som en gærning enten jeg er der eller ei. Det hjelper ikke å ta fysisk i henne heller; hun enser ingenting annet enn den det bjeffes på. Så om det smitter får det bli separat utetid på dem. :)

Buret om natten er (slik jeg har forstått samboeren; det er hans hund og hans plan) vel delvis for å hindre at valpen ødelegger ting om natta (hun gjør sitt beste for å spise opp møbler, ledninger og alt annet vi ikke har klart å fysisk sperre av), og delvis fordi han vil hun skal forbinde buret med soving/holde seg i ro/"hjemme" og at det dermed kan brukes som et slags trygt "roe seg ned"-sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Ville hatt valpen hos dere på natten så lenge som mulig. Hunder er flokkdyr, og du kan raskt lage større problemer for deg selv ved å putte den i et bur på et annet rom. Spesielt valper kan raskt bli engstelige av det, og blir de først engstelige er det vanskelig å få bort. Om dere absolutt vil ha den i bur ville jeg flyttet buret ned på soverommet. Buret blir aldri noen "trygg sone" om hunden skal ligge der alene.

Dessuten behøver ikke hunder noen "trygge soner" hjemme, hele leiligheten/huset er jo en slik sone, hunden er jo trygg der den bor. Ville heller brukt tid på å lære hunden å gå å legge seg. Da får du en hund som faktisk klarer å roe seg uten å bli puttet i bur :)

På vår ene whippet brukte vi ganske mye tid inne på å lære gå å legg deg, og det er jeg glad for at hun kan nå. Veldig glad for at vi ikke bare tok snarveien med å stappe henne i et bur hver gang hun behøvde å roe seg ned. I ekstreme perioder syns jeg det heller er bedre å bruke time-out i bånd, da min erfaring er at dette er lettere å overføre til at hunden roer seg uten bånd.

3. Jeg ville tatt kontroll over valpen, og ikke latt den holde på til gamlehunen blir irritert. Nå har dere jo ikke hatt den mange dagene, så du kan jo se det an litt. Men sånn generelt så lar jeg veldig sjeldent valper plage voksne hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror han har bestemt seg mtp buret :) Hun lider nok ingen nød av det, hun har hittil kun brukt det som sovested med døra åpen, men i natt var første gang han puttet henne der med døra igjen (han flyttet det til ved siden av sengen), og hun var visst mindre pipete der enn i bingen han brukte først.

Til nå har vi sagt "buret" hver gang hun går inn der, enten det er på eget initiativ eller hun blir lokket inn med godbit/leke, så forhåpentligvis blir det noe tilsvarende "gå og legg deg", som kan brukes hvis (når :P) hun trengs å roes ned.

Han mener det er nyttig å ha en "safe spot" for hunden ved flytting og reising osv (vår eldste hund brukte ukesvis på å slå seg til ro forrige gang vi flyttet, og det blir sannsynligvis flytting igjen om et år).

Kanskje det er annerledes holdninger rundt burbruk i England, som er der samboeren min er fra? Ikke vet jeg, men for min del er jeg ikke spesielt verken for eller imot bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han mener det er nyttig å ha en "safe spot" for hunden ved flytting og reising osv (vår eldste hund brukte ukesvis på å slå seg til ro forrige gang vi flyttet, og det blir sannsynligvis flytting igjen om et år).

Dersom hunden har behov for en "safe spot" tenker jeg at det er noe som ikke stemmer mentalt. En trygg, normal hund klarer å slå seg til ro stort sett hvor som helst, er min erfaring.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Skal du seriøst ha hunden i bur både om natten og når den må være hjemme alene pga jobb/skole/butikktur/bytur, andre happenings?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke mye den blir alene på dagtid, vi jobber skift/studerer og er sjelden borte samtidig.

Nå var den forrige kommentaren rettet til Tuppen, men samboeren din planlegger jo (med ditt samtykke) å la hunden tilbringe 1/3 av livet sitt i bur han også - helt uten at den har gjort noe galt eller annet som tilsier at det er behov for det. Det er mye. Mattilsynets anbefalinger tilsier at en hund av den størrelsen bør ha minst 3 kvm gulvareal, og så store bur finnes ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha ok :) Vel, om natten sover jo hundene uansett og da ligger de stille, og må de ut og tisse sier de jo ifra, så bur om natten ser jeg ikke problemet med. Når det kommer til bur på dagtid, de gangene jobbskiftene våre krasjer slik at valpen må være noen timer alene, vet jeg ikke hva han har tenkt. Når valpen slutter å ødelegge ting kan det jo tenkes burdøra kan stå åpen.

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Hvordan gjør dere andre dette da, om dere ikke bruker bur på gnagesyke valper? Har dere et eget rom helt uten møbler som dere bruker til hund, eller ofrer dere sofaer og akvarier og TVer og det som er? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt min hund i bur, annet enn i bilen da. Jeg brukte rett og slett kompostgrinder til å bygge inne det som frøkna kunne tenkes å ville ødelegge da hun var valp (sofaen f.eks.). Ser ikke så pent ut men det gjør jammen ikke bur heller :P

Min hund ligger forøvrig ikke stille om natten heller, hun skifter liggested og stilling rett som det er, og noen ganger står hun opp for å drikke også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men frem til valpen har lært at den ikke skal tygge på ledninger og slikt er det jo direkte farlig å la den gå fritt rundt uten oppsyn? For ikke å snakke om hvordan møbler og alt annet den får tak i kommer til å se ut.. Vi har et bad i andre etasje hvor det ikke finnes noe spesielt farlig for den/ting som kan ødelegges, men å stenge den inne der virker nesten verre enn å putte den i bur synes jeg. Men ja, det er vel et alternativ, i den destruktive fasen.

Stenger du den ikke inne i buret da? Og på langt mindre plass. Å ikke bruke bur betyr jo ikke at den må ha hele huset tilgjengelig når den er alene :)

Og om hunden sover om natta likevel så trenger man vel ikke å stenge den inne? Hunder regulerer temperaturen ved å bytte underlag. Et bur fratar dem den muligheten. Bedre å rydde og begrense plassen enn å stenge dem inne i en liten kasse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stengt av en krok i stua med kompostbinger, der vi har senga og matskålene til hund nr.1 samt PCene våre, men om vi skal stenge av alt valpen gnager på må vi stenge av hvert eneste møbel i hele huset, og så mange kompostbinger tror jeg ikke vi har råd til :P Dessuten er det bare et spørsmål om tid før hun klarer å dytte vekk/klatre over/rive ned kompostbingene, så det spørs hvor lenge PCene våre overlever :shocked:

Å stenge hunden inne er ikke et selvsagt ikke et mål i seg selv, men å forhindre den i å bæsje ned hele huset, ødelegge møbler, rive ned akvarier og påføre seg selv elektrisk sjokk ved å spise ledninger er definitvit en god plan i mitt hode. Det er ikke alt som kan ryddes vekk, dessverre.

Når den slutter å tygge på ting og gjøre fra seg inne kan den for min del være hvor den vil :)

Ante ikke at dette med bur var så kontroversielt at det faktisk provoserte folk.. trodde det var standard prosedyre for å redde valp og hus fra ødeleggelse jeg, og at det var jeg som var unormal da jeg for 8 år siden lot min første hund vandre fritt rundt og spise opp alt jeg eide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En trygg valp sover om natta. Da ødelegger de ingenting... Den som sover, synder ikke :P Det er helt sant :)

Vi hentet vår på mandag og hun har fremdeles ikke sovet en hel natt uten å våkne. Så jeg antar at hun ikke er trygg ennå. Og det forstår jeg egentlig godt, siden hun er på et nytt sted med nye folk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet vår på mandag og hun har fremdeles ikke sovet en hel natt uten å våkne. Så jeg antar at hun ikke er trygg ennå. Og det forstår jeg egentlig godt, siden hun er på et nytt sted med nye folk. :)

Nei, det kan selvsagt variere fra valp til valp. Men de aller fleste sover natta i gjennom. Og våkner de, er det ut og tisse, og så sove igjen. Natta er liksom ikke da de raserer hus og heim :) Men det er klart; trygghet er stikkordet for å ikke våkne og bli urolig. Bur er ingen snarvei til det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at dette med bur var så kontroversielt at det faktisk provoserte folk.. trodde det var standard prosedyre for å redde valp og hus fra ødeleggelse jeg, og at det var jeg som var unormal da jeg for 8 år siden lot min første hund vandre fritt rundt og spise opp alt jeg eide :P

Jeg begrenser plassen en valp har tilgjengelig uten å stenge den inne i bur. Nå er jo mine valper litt mindre enn en labradorvalp, så man må naturlig nok finne litt andre løsninger om valpen er en destroyer. Bur er jo den enkleste løsningen, men etter min mening ikke den beste fordi den begrenser hunden så mye. Man må nesten tenke seg litt om når Mattilsynet har kommet med føringer, og bare over grensen så er det jo forbud, med bakgrunn i dyrevelferd. Kanskje bedre å snu litt på det og spørre om råd om hvordan du kan løse det uten at det går for mye ut over inventar :)

@Tuppen jeg ser du har sitert meg, men tror kanskje det har skjedd en feil siden det ikke er noe fra deg i den posten :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri bruk bur annet enn i bilen, og vi var heller ikke villige til å ofre alt av inventar eller la valpen elektrosjokke seg selv. Det er ikke enten eller (takk og pris!).
Vi gjerdet vekk sofaen, tvbenken, grønnplanter og slike ting som vi ikke ville ha ødelagt og ikke kunne rydde vekk. Tok jo endel kompostbinger men heller det enn å sperre valpen inne syns jeg. Han prøvde seg så på enkelte ledninger og listverk, og litt på veggen. Smurte på tabasco så gjorde han ikke det igjen :P

Om natta sov han i en kompostbinge ved siden av senga mi. Det ga begrenset plass men mye mer plass enn et bur.

Bur er ikke standard prosedyre nei. Det burde i hvert fall ikke være det. Desverre er det en del som tror at en må kjøpe bur til valpen på lik linje med halsbånd og matskål. Sånn er det heldigvis ikke :) Er mye en kan gjøre for å holde både valp og inventar trygge uten å bruke bur. Og litt svinn en periode må en bare regne med (hvis en ikke er ekstremt flink til å rydde da), sånn er det å dele husvære med et dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...