Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Zappa
 Share

Recommended Posts

Hei!

Første innlegg, men må innrømme årevis lese-erfaring av Hundesonen...?

Jeg trenger hjelp. Har hatt dalmatiner som vi dessverre måtte avlive 9 mnd gammel grunnet alvorlig furunkolose, deretter hatt flat som ble 7 år - døde i et grand mal epilepsianfall. Jeg har etterhvert opparbeidet en solid oversikt over linjer og oppdrettere i dalmatiner og flat-miljøet. Kanskje mest i etterkant. Med de erfaringene jeg sitter igjen med, kjenner jeg på et sterkt behov for å få innsikt i linjer, mentalitet, helse og motor FØR anskaffelse av hund. Foreløpig har jeg landet på cockeren. Hovedgrunn er ønske om god nok motor (trenger ikke være på høyde med flat-motoren, men ikke aktuelt med lunte-hunder), mer anvendelig størrelse, arbeidsradius til fører, pels som går greit mtp friluftsliv i ulike temperaturer.

Det jeg vet om cockeren er at det er / har vært utfordringer tilknyttet mental helse / aggressivitet. Videre sykdom. Jeg har trålet cockeroppdrettssider på nett i noen måneder nå, og må konkludere med at de fleste er lite informative eller rett og slett utdaterte. I tillegg er spanielklubbens side ikke verdens oase av informasjon.

Er det noen av dere som har oversikt, kjennskap, råd eller tips som kan hjelpe meg til å orientere meg mtp linjer eller cockermiljøet generelt?

PS: har vurdert jaktcocker seriøst, men foreløpig lagt den på vent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

Jeg skjønner så absolutt spørsmålet ditt - og tar det ikke negativt☺️ Først og fremst er det som turvenn og familiehund. Med tur mener jeg joggeturer, hverdagsfjellturer og lengre fjellturer med telt.

Både ørene og snøball-samlepelsen er minus i min bok - men jeg har rett og slett ikke funnet noe bedre alternativ som matcher på de fleste ønskene. Mannen min ønsker aller mest siberian husky (og en malamute med livsstilen / gården som hører til ), mens jeg ikke er helt begeistret der.

Kom gjerne med sunne forslag på raser som kan matche opp mot motoren til flaten, men uten stresset og de alt for ofte overdrevne kjønnsdriftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så absolutt spørsmålet ditt - og tar det ikke negativt☺️ Først og fremst er det som turvenn og familiehund. Med tur mener jeg joggeturer, hverdagsfjellturer og lengre fjellturer med telt.

Jeg tenker kanskje en av de nordiske spisshundrasene: buhund, lapsk vallhund, finsk lapphund. Joda, de kan ha litt lyd, men det går absolutt an å forebygge mye. Og de er alle jevnt over gjennomtrivelige, sunne hunder. Hvis dere har noen som helst interesse for jaktrelaterte aktiviteter, kan det jo kanskje være verd å se på norrbottenspetsen også, en svært sunn og trivelig rase (som stort sett bare selges til jegere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sjokospaniel kan sikkert komme med innspill :) Hun har en av hver sort.

Edit: Og veldig unyttig opplysning, jaktcockere er helt fantastiske og rå hunder. Ihvertfall de jeg har møtt, elsker dem. Er det en hund som kan kalles lykkepille så må det være dem. :D

Så kjekt med svar fra dere! Har akkurat prøvd meg på min første multisitering som forsvant i det blå, blir derfor foreløpige enkeltsvar

Jaktcockeren er en av mine forelskelser. Jeg har jakttrent tidligere med flaten, men ikke gått jaktprøver. Jeg har slått fra meg jaktcockeren foreløpig, da jeg har inntrykk av at den virkelig har behov for å bli brukt til sitt formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Welshen var en ny tanke - skal se litt nærmere på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sondert rasemiljøet og deretter prøvd å finne noen som bruker hunden sin til det samme som du vil bruke din til og blitt bedre kjent.

Følger deg der, prøver bare med dette å begynne på sonderingen Har en oppdretter bla i nærheten som jeg vurderer å ta kontakt med, ønsker bare først å få litt forhåndskunnskap fra Hundesonen

Du har jo også forskjellige cockervarianter. Inntrykket mitt, ut fra de relativt få jeg kjenner, er at de amerikanske kanskje har litt mer motor.

Jeg må innrømme at amerikaneren er uaktuell grunnet mitt inntrykk av utfordringer med mentalitet, samt rennende øyne og stopp. Mulig det kun er mine fordommer?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet ca bor du? Noen utstillinger i området du kan bruke til å opprette kontakt og sondere?

Jeg bor i Bergen, så vi har tilgang til flere utstillinger. Jeg har stilt ut tidligere og blitt kjent med de ulike miljøene på den måten. Denne gangen søker jeg å på en litt mer effektiv måte få hentet ut kunnskap og kjennskap på forhånd slik at jeg lettere kan orientere meg i møte med entusiastiske og engasjerte (potensielt kennelblinde) oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten. :):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten. :):wub:

Takk igjen for nyttig informasjon. Jeg har lest her inne på Hundesonen i flere år (tilnærmet nerding), så jeg har fått med meg endel av de helseutfordringene du har hatt på hundene. Samtidig har jeg også gledelig notert meg at du/dere ser ut til å ha truffet blink på Lotta. Sett på bakgrunn av dette, setter jeg ekstra pris på din informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund. :)

Det er god sannsynlighet for at jeg havner på spaniel. Jeg er, som jeg håper å ha evnet å formidle tidligere, fullstendig enig med deg angående viktigheten av å få oversikt over og få undersøkt linjene nøye. Det er nettopp det jeg prøver å få et initielt innblikk i her på Sonen, ved å etterspørre medlemmers spesialkjennskap. Siden jeg jo er mangeårig anonym nerdeleser av Hundesonen ( flere år enn jeg klarer å si uten å rødme), har jeg opparbeidet meg et bilde av hvilken kompetanse, kunnskap og erfaring mange av dere sitter inne med - en kompetanse jeg i stor grad har tillit til, eventuelt kan komplettere med min egen. Min vurdering er at jeg med denne samlede kunnskapen i større grad vil kunne forstå og tolke oppdretteres kommunisering av eget kennelmateriale.

Min erfaring med oppdrettere er positive. Jeg har en opplevelse av at de fleste søker det beste resultatet, men at enkelte er i større grad (ubevisst?) preget av kennelblindhet.

Herlighet - jeg har tydeligvis problemer med å fatte meg i korthet. Summa summarum er at jeg søker å snylte på Hundesonens allerede kjennskap til linjer og oppdrettere før jeg henvender meg til oppdrettere og rasemiljøet.

Ellers: så kjekt at dere nærmer dere Bergensområdet - jeg vil alltid være åpen for å møte individer og andre hundefolk

De jeg kjenner som har amerikansk holder de nedklipt mtp hundesport.

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?

Aner ikke. De jeg kjenner er veldig trivelige både med folk og dyr. Jeg har ikke lagt merke til noe øyeproblem, men ikke snakket noe med eierne om det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å dra på besøk til oppdrettere, gjerne spørre om å få være med på tur eks så kan du se hvor aktive hundene er på tur og hvordan de er i ulike settinger :)

Min mor har hatt to cockere nå fra to ulike oppdrettere litt utenfor Bergen som samarbeider litt. Jeg vet hun ene ihvertfall har syklet litt med sine cockere, så jeg de vil nok passe fint til den aktiviteten du skisserer :) Det er utrolig mye pelsstell på rasen. Pelsen passer seg ikke spesielt godt til turer i skog, men det finnes jo alltid ting man kan gjøre for at det skal bli enklere. Jeg syns selv det er en herlig rase :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et veldig godt inntrykk av engelsk springer spaniel. Har retriever selv. Det eneste jeg synes er negativt med ESS'en er pelsen som er utrolig kronisk på å bli søkkvåt, skitten og full av sand (i forhold til labradoren min) og at ørene er alt for lange til å være fornuftig :lol:

Men energinivået er retriever ++, vanvittig hyggelig gemytt på ESS'ene og kjempehendig størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...