Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Første innlegg, men må innrømme årevis lese-erfaring av Hundesonen...?

Jeg trenger hjelp. Har hatt dalmatiner som vi dessverre måtte avlive 9 mnd gammel grunnet alvorlig furunkolose, deretter hatt flat som ble 7 år - døde i et grand mal epilepsianfall. Jeg har etterhvert opparbeidet en solid oversikt over linjer og oppdrettere i dalmatiner og flat-miljøet. Kanskje mest i etterkant. Med de erfaringene jeg sitter igjen med, kjenner jeg på et sterkt behov for å få innsikt i linjer, mentalitet, helse og motor FØR anskaffelse av hund. Foreløpig har jeg landet på cockeren. Hovedgrunn er ønske om god nok motor (trenger ikke være på høyde med flat-motoren, men ikke aktuelt med lunte-hunder), mer anvendelig størrelse, arbeidsradius til fører, pels som går greit mtp friluftsliv i ulike temperaturer.

Det jeg vet om cockeren er at det er / har vært utfordringer tilknyttet mental helse / aggressivitet. Videre sykdom. Jeg har trålet cockeroppdrettssider på nett i noen måneder nå, og må konkludere med at de fleste er lite informative eller rett og slett utdaterte. I tillegg er spanielklubbens side ikke verdens oase av informasjon.

Er det noen av dere som har oversikt, kjennskap, råd eller tips som kan hjelpe meg til å orientere meg mtp linjer eller cockermiljøet generelt?

PS: har vurdert jaktcocker seriøst, men foreløpig lagt den på vent.

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

  • Like 2
Skrevet

@Sjokospaniel kan sikkert komme med innspill :) Hun har en av hver sort.

Edit: Og veldig unyttig opplysning, jaktcockere er helt fantastiske og rå hunder. Ihvertfall de jeg har møtt, elsker dem. Er det en hund som kan kalles lykkepille så må det være dem. :D

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Skrevet

Du har jo også forskjellige cockervarianter. Inntrykket mitt, ut fra de relativt få jeg kjenner, er at de amerikanske kanskje har litt mer motor.

Skrevet

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til? Det kan ikke være andre, mer "naturlige" (i mangel av et bedre ord) raser som kan fungere like bra? Jeg kjenner ikke cockeren spesielt godt, men bare de ørene ... det er jo rene bakteriefeller. Og pelsen? Den kan nok tolerere ulike temperaturer, men hva med kram snø og strøsand? Jeg høres sikkert negativ ut, men det er godt ment. Med de erfaringene du har hatt så langt, unner jeg deg virkelig en sunn og funksjonell hund.

Jeg skjønner så absolutt spørsmålet ditt - og tar det ikke negativt☺️ Først og fremst er det som turvenn og familiehund. Med tur mener jeg joggeturer, hverdagsfjellturer og lengre fjellturer med telt.

Både ørene og snøball-samlepelsen er minus i min bok - men jeg har rett og slett ikke funnet noe bedre alternativ som matcher på de fleste ønskene. Mannen min ønsker aller mest siberian husky (og en malamute med livsstilen / gården som hører til ), mens jeg ikke er helt begeistret der.

Kom gjerne med sunne forslag på raser som kan matche opp mot motoren til flaten, men uten stresset og de alt for ofte overdrevne kjønnsdriftene.

Skrevet

Jeg skjønner så absolutt spørsmålet ditt - og tar det ikke negativt☺️ Først og fremst er det som turvenn og familiehund. Med tur mener jeg joggeturer, hverdagsfjellturer og lengre fjellturer med telt.

Jeg tenker kanskje en av de nordiske spisshundrasene: buhund, lapsk vallhund, finsk lapphund. Joda, de kan ha litt lyd, men det går absolutt an å forebygge mye. Og de er alle jevnt over gjennomtrivelige, sunne hunder. Hvis dere har noen som helst interesse for jaktrelaterte aktiviteter, kan det jo kanskje være verd å se på norrbottenspetsen også, en svært sunn og trivelig rase (som stort sett bare selges til jegere).

Skrevet

@Sjokospaniel kan sikkert komme med innspill :) Hun har en av hver sort.

Edit: Og veldig unyttig opplysning, jaktcockere er helt fantastiske og rå hunder. Ihvertfall de jeg har møtt, elsker dem. Er det en hund som kan kalles lykkepille så må det være dem. :D

Så kjekt med svar fra dere! Har akkurat prøvd meg på min første multisitering som forsvant i det blå, blir derfor foreløpige enkeltsvar

Jaktcockeren er en av mine forelskelser. Jeg har jakttrent tidligere med flaten, men ikke gått jaktprøver. Jeg har slått fra meg jaktcockeren foreløpig, da jeg har inntrykk av at den virkelig har behov for å bli brukt til sitt formål.

Skrevet

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Welshen var en ny tanke - skal se litt nærmere på den.

Skrevet

Jeg ville sondert rasemiljøet og deretter prøvd å finne noen som bruker hunden sin til det samme som du vil bruke din til og blitt bedre kjent.

Følger deg der, prøver bare med dette å begynne på sonderingen Har en oppdretter bla i nærheten som jeg vurderer å ta kontakt med, ønsker bare først å få litt forhåndskunnskap fra Hundesonen

Du har jo også forskjellige cockervarianter. Inntrykket mitt, ut fra de relativt få jeg kjenner, er at de amerikanske kanskje har litt mer motor.

Jeg må innrømme at amerikaneren er uaktuell grunnet mitt inntrykk av utfordringer med mentalitet, samt rennende øyne og stopp. Mulig det kun er mine fordommer?
Skrevet

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Skrevet

Jeg må innrømme at amerikaneren er uaktuell grunnet mitt inntrykk av utfordringer med mentalitet, samt rennende øyne og stopp. Mulig det kun er mine fordommer?

Hvor i landet ca bor du? Noen utstillinger i området du kan bruke til å opprette kontakt og sondere?

Skrevet

Hvor i landet ca bor du? Noen utstillinger i området du kan bruke til å opprette kontakt og sondere?

Jeg bor i Bergen, så vi har tilgang til flere utstillinger. Jeg har stilt ut tidligere og blitt kjent med de ulike miljøene på den måten. Denne gangen søker jeg å på en litt mer effektiv måte få hentet ut kunnskap og kjennskap på forhånd slik at jeg lettere kan orientere meg i møte med entusiastiske og engasjerte (potensielt kennelblinde) oppdrettere.

  • Like 1
Skrevet

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Skrevet

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Skrevet

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten. :):wub:

Skrevet

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten. :):wub:

Takk igjen for nyttig informasjon. Jeg har lest her inne på Hundesonen i flere år (tilnærmet nerding), så jeg har fått med meg endel av de helseutfordringene du har hatt på hundene. Samtidig har jeg også gledelig notert meg at du/dere ser ut til å ha truffet blink på Lotta. Sett på bakgrunn av dette, setter jeg ekstra pris på din informasjon.

Skrevet

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund. :)

Skrevet

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund. :)

Det er god sannsynlighet for at jeg havner på spaniel. Jeg er, som jeg håper å ha evnet å formidle tidligere, fullstendig enig med deg angående viktigheten av å få oversikt over og få undersøkt linjene nøye. Det er nettopp det jeg prøver å få et initielt innblikk i her på Sonen, ved å etterspørre medlemmers spesialkjennskap. Siden jeg jo er mangeårig anonym nerdeleser av Hundesonen ( flere år enn jeg klarer å si uten å rødme), har jeg opparbeidet meg et bilde av hvilken kompetanse, kunnskap og erfaring mange av dere sitter inne med - en kompetanse jeg i stor grad har tillit til, eventuelt kan komplettere med min egen. Min vurdering er at jeg med denne samlede kunnskapen i større grad vil kunne forstå og tolke oppdretteres kommunisering av eget kennelmateriale.

Min erfaring med oppdrettere er positive. Jeg har en opplevelse av at de fleste søker det beste resultatet, men at enkelte er i større grad (ubevisst?) preget av kennelblindhet.

Herlighet - jeg har tydeligvis problemer med å fatte meg i korthet. Summa summarum er at jeg søker å snylte på Hundesonens allerede kjennskap til linjer og oppdrettere før jeg henvender meg til oppdrettere og rasemiljøet.

Ellers: så kjekt at dere nærmer dere Bergensområdet - jeg vil alltid være åpen for å møte individer og andre hundefolk

De jeg kjenner som har amerikansk holder de nedklipt mtp hundesport.

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?
Skrevet

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?

Aner ikke. De jeg kjenner er veldig trivelige både med folk og dyr. Jeg har ikke lagt merke til noe øyeproblem, men ikke snakket noe med eierne om det heller.

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å dra på besøk til oppdrettere, gjerne spørre om å få være med på tur eks så kan du se hvor aktive hundene er på tur og hvordan de er i ulike settinger :)

Min mor har hatt to cockere nå fra to ulike oppdrettere litt utenfor Bergen som samarbeider litt. Jeg vet hun ene ihvertfall har syklet litt med sine cockere, så jeg de vil nok passe fint til den aktiviteten du skisserer :) Det er utrolig mye pelsstell på rasen. Pelsen passer seg ikke spesielt godt til turer i skog, men det finnes jo alltid ting man kan gjøre for at det skal bli enklere. Jeg syns selv det er en herlig rase :ahappy:

Skrevet

Jeg har et veldig godt inntrykk av engelsk springer spaniel. Har retriever selv. Det eneste jeg synes er negativt med ESS'en er pelsen som er utrolig kronisk på å bli søkkvåt, skitten og full av sand (i forhold til labradoren min) og at ørene er alt for lange til å være fornuftig :lol:

Men energinivået er retriever ++, vanvittig hyggelig gemytt på ESS'ene og kjempehendig størrelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...