Gå til innhold
Hundesonen.no

Å sette seg inn i en ny rase - kjennskap til linjer/helse/ mentalitet på cocker spaniel?


Recommended Posts

Skrevet

@

Pelsmengden varierer også innen dual.

Min har feks ikke mye mer pels enn hva irsk-setteren min har. Og det er IKKE en show-setter, men en ganske kortpelset jaktsetter. Jeg klipper og steller ørene på begge. Og potene og hasene. Og effilerer litt på bryst før utstilling ev.

Pelsstellsmengden kan jeg skrive under på at varierer. Jeg har vært veldig heldig og fått en hund som ikke floker nevneverdig. Det kan gå to måneder mellom hver gang hun børstes, og da tar jeg det ifbm klipp av ører og poter. Noen har hunder som ikke trenger å klippes mer enn to ganger hvert år. Noen har hunder som må børstes flere ganger pr uke. Det varierer veldig. Generelt har vel svart/hvite hunder hatt bedre pels enn de brune, men man finner hunder med god og dårlig pels i begge farger. Hannhunder har generelt mer, og gener har mye å si på den fronten, så det er fullt mulig å velge hunder som potensielt sett bør få en grei pels. Alternativt kan man alltids klippe den ned (sukk), hvis man da ikke ønsker å stille ut. Det tar ca 6 mnd før pelsen vokser ut igjen såpass at hunden kan stilles ut.

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet. Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttale

Synd at du tok beskrivelsen personlig, det var absolutt ikke meningen. TS var ute etter en egnet hund uten for mye pelsstell og det har jeg tipset om. Tråden skal IKKE handle om en hund spesielt og je

Skrevet

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Skrevet

Det jeg ikke taklet på show (det vi her kaller dual) er at en del av dem har for tungt hode og hengende øyne :-/ det liker ikke jeg... Men de som har fint hode de liker jeg :-) Og det er en del av dem.

Grove= tungt hode, beinstamme. Og som jeg skrev over; de som er grove har ofte mye løs hud. Skjønner godt du ikke likte dette, det gjør ikke jeg heller. :no:

Skrevet

Muligens noe OT iom at trådstarter har spurt etter erfaringer med show cocker, men her var det mange uttalelser om working spaniels på gang gitt :ahappy:

Min erfaring stemmer vel ikke helt med alle uttalelser her.. Har selv en jaktcocker tispe som nærmer seg to år, fortsatt ung men veldig lovende. Jeg konkurrerer i lp med henne, og trener jakt og søk i tillegg, og jeg kjenner meg ikke igjen i at de blir for "stressa og høyt flyvende" til å fungere i noe annet enn jakt. Klart individer er ulike, som hos alle andre raser, men jeg har til gode å treffe hunder som er så samla samtidig som de har det utrolige arbeidstrøkket de har, uansett hvilken arbeidsoppgave jeg har sett de i. Mye ligger nok også i treninga, med andre ord hva man har fokus på som trener, hvilke innfallsvinkler og metodevalg man gjør, hvor teknisk dyktig man selv er osv. Men enklere arbeidshunder enn dette skal man lete lenge etter. Som sagt en utrolig bra arbeidskapasitet, bra byttedrift som gjør det lett å finne gode forsterkere samt at de er sosiale og stødige hunder. Men, jeg vil helt klart presisere at working cockeren er en arbeidshund, som jeg definitivt ikke vil anbefale "bare som familiehund", man får veldig mye hund og veldig mye arbeidskapasitet i liten kropp og det er klart at denne kapasiteten må få utløp på en eller annen måte, så kan man velge da om man vil bruke det til noe konstruktivt eller om det dukker opp som stress og vims hos en understimulert hund (Noe som vil skje uansett rase med høy arbeidskapasitet). Jeg legger ned mange treningstimer i uka med variert trening, både fysisk og mental, og opplever da at jeg har en hund med en fantastisk av-og-på-knapp som ikke har noen problemer med å jobbe fokusert og samla, eller å slappe av innendørs.

Vedrørende helse så kan jeg bare snakke for cockeren, da det er disse linjene jeg har satt meg inn i. Og å påstå at hundene kun avles på egenskaper stemmer ikke, det har blitt mye vanligere med grundige helseundersøkelser, inkludert røntging og dna-tester, før hunder går i avl, nettopp fordi man vil at de skal kunne fungere i høy fysisk aktivitet over mange år.

For å nevne noen eksempler på gode arbeidscockere er far til min tispe A-godkjent redningshund i ettersøk, mange fikk vel med seg Mir som var en av ruinsøkshundene NORSAR hadde med seg til Nepal, bombehundgruppa i Oslo har en working cocker (og flere working springere) som søkshund (antar de fleste forstår hvor viktig det er at en bombehund fungerer i jobben sin :ahappy: ). Og så legger jeg ved link til et lite klipp av en cockervalp på ca 4 mnd som sporer, så kan dere dømme selv :innocent:

  • Like 8
Skrevet

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

  • Like 11
Skrevet

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Skrevet

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Egen tråd! ;)

Skrevet

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor :):)

Dette lover godt???

Skrevet

Egen tråd! ;)

Tror jeg kan love det, men akkurat for øyeblikket har jeg mer enn nok med å håndtere: "uæææh, det er 9 år siden vi sist hadde valp, og jeg husker ingenting"??????

  • Like 3
Skrevet

Siden vi egentlig ikke har show i Norge, så er det slik at man stort sett avler dual med dual. Og jakt med jakt.

Krysninger mellom dual og jakt ersom regel uhell. Og de får stell-krevende pels de også. Mia, som jeg kjenner, har mer pels enn Lotta på ryggen og hodet. Lotta har litt mer underull på hasene og litt lenger pels på ører og anelse lenger på bryst enn hva Mia har.

Overvinklede er de sjelden - da er det oppstillingsbilder du tolker det utfra. De sliter heller med det motsatte - at de blir undervinklede - spesielt i forbena. Grove er de heller ikke, syns jeg - noen har en mer solid benstamme enn andre, og der er forskjeller i hvordan hodet er "skåret" osv mellom INDIVIDENE, ikke typene.

jaktvarianten (working) er i seg selv lite homogen, det er bare å sette seg ned og se gjennom ørten bilder av dem så registrerer man hvor lite homogene de er. Og som jeg gjentar til det kjedsommelige nesten - så sliter working/jakt-varianten med dårlig bygning - fordi det tas lite hensyn til eksteriør ved avl - og med dermed økt risiko for slitasjeskader/betennelser osv under bruk. ESS-opdretterne som har dual (eller "vanlig ESS" i Norge), er klar over at rasen sliter med skuldre (og jakt mye mer enn dual), så de er obs på det ved avl og valg av avlsdyr.

Til din edit; det er det jeg prøver å si. Sjekk ut de nyeste postene i rasetråden for ESS ( http://hundesonen.no/forum/topic/17686-engelsk-springer-spaniel/page-2#entry1907741), så skjønner du at det er tre distinkte typer vi snakker om. Utstillingstypen har du nok sikkert aldri sett i Norge. Det som kalles dual-purpose er i varierende grad dual purpose, det kan vi derimot være enig om, og jeg tror det er i denne delen av rasen at du snakker om de ulike typene. Og det er innen denne delen av rasen jeg forsøkte i et tidligere innlegg å si at det finnes ulike grader av brukbarhet og skjønnhet, og at disse gradene blandes i ulik grad hos ulike oppdrettere, i et forsøk på å skape den "perfekte" springer for akkurat den oppdretteren. Så konklusjonen blir som i starten av tråden: skal man ha seg en springer, må man sette seg inn i hva man ønsker av hunden, og finne en oppdretter som har et syn sammenfallende med ditt.

Edit: Til din kommentar om overvinkling og grovhet: jo, det finnes overvinkla individer (spesielt i bakparten, sjelden i front), men disse kommer fra "de verste" utstillingslinjene innen dual, så da holder du deg jo borte derfra. Det er også blitt premiert tyngre og tyngre hunder de siste årene, noe som har ført til beinstammer en berner kan vær misunnelig på (hos noen, slett ikke alle). Dette er folk klar over, og oppdrettere ønsker selvsagt å unngå sånt, men noen avler jo naturlig nok på det, og derfor blir det slik. Grovheten har kommet de siste ti årene; da jeg fikk min tispe var hun en grov type, men nå er hun en spinkel type.. Hva sier det? Jeg synes også å se at mange grove hunder har mye løs hud, og man hører at huden "blafrer" når de rister seg. Det er et skikkelig dårlig tegn spør du meg. Skulle du hatt springer, kunne du diskutert dette med potensielle oppdrettere, du kunne møtt hundene, og du kunne vurdert ting selv. :) Du lærer mye av å høre hva folk vektlegger når de forteller om hundene sine. Og selv om mange liker å ha bilder av aktive hunder på hjemmesider, så vil en facebookside ofte avsløre hverdagen mest.

Det kommer tydeligvis an på øyet som ser, enkelte springerne synes jeg er på vei i samme retning som labrador og aussie. Grove/tunge hunder med mye pels og overdrevne bakbeinsvinkler. Tolket det da slik at de groveste hundene jeg har sett er av utstillingslinjer. :)

Etter litt googling ser jeg at dual linjer har et ganske stort spenn når det kommer til beinstamme, skallebredde, ørelengde, hengeøyner og ikke minst pelslengde. Så da er noe midt på treet å foretrekke for min del :)

Takk for svar begge to! :flowers:

Edit: utdypet litt.

  • Like 2
Skrevet

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett..... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".
At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Skrevet

@ Jeg tror vel heller at det kan være fete hunder du har sett.... for noen syns tydeligvis at springere skal ha "masse".

At de går mot labrador er jeg ikke enig i. Da ser du noe helt annet enn meg :)

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Skrevet

Det er vel heller sjeldent at fett ligger seg på beinstamme og skalle. :lol:

Men men, hver sin smak :)

Jeg tror ikke du har forstått "smaken" til verken meg eller andre. Så slike kommentarer er ganske unødvendig.

Guest Bølla
Skrevet

Hvordan kan det ha seg at en hund som er utstillingschampion og sporchampion kalles dual champion? Det blir bare for dumt

Skrevet

Hvordan kan det ha seg at en hund som er utstillingschampion og sporchampion kalles dual champion? Det blir bare for dumt

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Guest Bølla
Skrevet

Det uttrykket har jeg ikke hørt brukt før....

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Skrevet

Stod i springertråden du linket til. Edit: det stod dual purpose. Men dual betyr jo at man tar vare på jaktfunksjonen til hundene og bruker dem i aktiv jakt. Jeg skulle likt å se hvor mange som gjør det blant dual-springerne.

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunne fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

Lagt til: at ikke alle brukes til begge deler sier seg selv. Det er ikke alle som mener jakt er det viktigste i livet, men har hund av andre grunner.

Guest Bølla
Skrevet

Dual puprose er som det har blitt forklar mange ganger, begrepet man bruker på denne typen springer. De er avlet med tanke på både å kunen fungere som jakthunder OG ha et godt eksteriør. Dual pupose. Bruk til begge deler.

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Skrevet

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

Guest Bølla
Skrevet

Jeg vet ikke hvor mange, men jeg kjenner flere. Som har feks både setter og springer som brukes under jakta. Vanlig springer. Ikke jaktvarianten.

Og det er altså ikke slik at jaktspringeren er alltid en god brukshund, med god helse osv. De begynner å slite med helsa, og spesielt muskel-skjelett-plager. Fordi de også avler på hunder med feilstillinger i skjelettet. Det er ikke bare halleluja å kun avle på bruksmeritter. Det begrenser genpooolen like mye som å kun avle på eksteriør.

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på jaktprøver, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Skrevet

:D Jeg vet hva dual purpose er altså. Men disse hundene som blir brukt til som eksempler og foregangsdyr er altså sporchampioner og ikke jaktchampioner? Hvor mange av disse hundene blir brukt til reell jakt? For meg fremstår det som om det er snakk om utstillingshunder som har gjort det nesten samtlige andre hunder klarer.

Det høres akkurat ut som eksteriøroppdretterene blandt dachsfolk :P De går faktisk rundt og innbilder seg selv at de tar vare på rasenes egenskaper ved å dille seg gjennom noen blodspor (med bikkjer som forøvrig er ubrukelige i jaktsammenheng) Mulig man ser det samme hos springerfolk?? Men i dachsverdenen er ikke det flotte uttrykket "dual purpose" tatt i bruk, da :P (enda...)

  • Like 2
Skrevet

De som jakter tenker ofte mer på begge deler enn de som bare går på utstilling eller bare går på en jaktprøve, det er nå min erfaring. Jeg vil likevel påstå at de hundene som vises frem her først og fremst er utstillingshunder og de lider under akkurat det samme som retrievere. Det blir veldig tungt, ørene og pelsen er helt upraktisk.

Og som tidligere forklart - spekteret er stort. Du får alle varianter inne dual-typen. Fra de som er altfor mye pelsa og "for tunge" til de lettere variantene. Som jeg feks har. Hun har omtrent samme mengde pels som irsk-setteren min.

Usunne individer finner du blandt alle raser uten at de nødvendigvis er beskrivende for rasen som helhet.

Men du ser hva du velger å se om utgangspunktet er at kun de som jakter har hunder som er ok.

@Pinglen - nå ser jeg litt av begge disse miljøene. Og der er en stor forskjell slik jeg opplever det: dachsfolka som ikke jakter har dachs som selskapshund og går tur langs kvartalet. ESS-folk som ikke jakter BRUKER likevel hundene aktivt i ulike sporter, som turhund, søk-og spor osv. Forde de er lett-dresserte og førerorienterte, så er de populære hunder blandt mange som liker et aktivt hundeliv, om enn ikke til jakt ev jakt alene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...